Da jeg startet på denne boka, tenkte jeg "hva i all verden er dette?" I åpningsscenen møter vi nemlig Kim på et hotellrom i Nord-Norge, og hvor han er rammet av hukommelsestap. Han nærmer seg nå 50 år. Scenen er temmelig surrealistisk og skrivestilen er nokså ulik den Saabye Christensen pleier å bruke. Men så tar boka seg heldigvis opp igjen når møtet mellom Kim og hans foreldre beskrives. Faren er fremdeles fordypet i kryssord, og har aldri gitt opp tanken på at undulaten Pym mirakuløst skal vende hjem igjen. Faren har dessuten blitt en skikkelig grinebiter på sine eldre dager. Han bebreider Kim for det meste, så det er ikke til å undres over at de knapt har sett Kim etter at han forlot foreldreheimen.
Så dør Kim helt plutselig, og dermed introduseres vi for de tre andre guttene fra Beatles-gjengen. Telefonen de får med beskjed om at Kim er død, blir et vendepunkt i livet for alle tre. Her er Saabye Christensen igjen på høyden! Like fullt opplevde jeg denne boka som den svakeste i trilogien. Dette går ikke på at boka er dårlig skrevet, for det er den ikke. Derimot opplevde jeg at fortellerstemmen var veldig annerledes fra de to foregående bøkene, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble skuffet.
Hei
SvarSlettFørst og fremst, takk for en fantastisk side. Selv om du gir ord og omtale både til filmer, musikk såvel som bøker, så er det nok litteraturen som står mitt hjerte nærmest - selv om nevnte kunstarter også er berikende. Lars S. Christensen har blitt en av mine aller største favoritter, og jeg liker hans mørke historier, noen ganger med en "burlesk" form for humor. Ennå er det ikke noe som har overgått Halvbroren, men jeg synes Bisettelsen var en spennende historie, som man ikke helt fikk tak i til å begynne med. Helt enig i at fortellerstemmen skiller seg noe ut, noe som jeg opplevde som spennende.
Siden din har vært utrolig berikende for meg, og jeg er "stadig" inne og kikker på anmeldelsene dine.
Ha en fortreffelig dag
med hilsen Asle Lien
Takk for svært hyggelig tilbakemelding!
SvarSlettInnlegget ditt får meg til å tenke på at jeg burde laget en slags "boks" for tips fra mine blogglesere. ;-)