Lars Saabye Christensen: "Beatles"

Fantastisk om ungdomsopprør

Lars Saabye Christensen er for mange først og fremst forfatteren av «Beatles«, romanen som på mange måter definerte en hel generasjons opplevelse av oppvekst i etterkrigstidens Oslo. Men han er også langt mer enn det: en forfatter med et omfattende og variert forfatterskap, preget av både melankoli og humor, utenforskap, sårbar maskulinitet og en dyp interesse for hvordan mennesker formes av tid, sted og relasjoner. «Beatles» regnes som hans store gjennombrudd og er første bind i en trilogi, etterfulgt av «Bly» (1990) og «Bisettelsen» (2008), hvor vi følger noen av de samme karakterene videre inn i voksenlivet.

I «Beatles» møter vi Kim Karlsen, Gunnar, Seb og Ola; fire gutter i Oslo på 1960-tallet, som går fra ungdomsskole til ung voksen alder. De deler ikke bare vennskap, men også en nesten religiøs hengivenhet til The Beatles. For dem er musikken mer enn underholdning. Den er et språk, en identitet og en måte å forstå verden på. De deler navnene til bandmedlemmene mellom seg: Kim er Paul, Gunnar er John, Seb er George og Ola er Ringo. I dette ligger både en lek og et alvor, en følelse av å høre til noe større, noe moderne og noe som bryter med foreldregenerasjonen.

Gjennom Kim følger vi utviklingen fra en tilsynelatende trygg og ganske vanlig oppvekst, til et mer oppløst og sårbart ungdomsliv. Faren jobber i bank, helt til han en dag blir utsatt for et ran på jobben. Etter dette mister han grepet om tilværelsen, trekker seg tilbake i seg selv, og blir nærmest en skygge i hjemmet, mest opptatt av undulaten og kryssord. Moren reagerer mer høylytt, med en nesten hysterisk redsel for rus og for at sønnen skal havne på skråplanet. Kim på sin side lyver dem huden full, eksperimenterer både med alkohol og dop, og beveger seg stadig lenger bort fra foreldrenes kontroll og forståelsesverden.

Romanen skildrer ikke bare vennskapet mellom guttene, men også klassereiser, ambisjoner, skam, seksuell oppvåkning, politiske strømninger og ikke minst den gryende ungdomskulturen i Oslo. Saabye Christensen er detaljrik i miljøskildringene. Vi får lukten av klasserom, smaken av billig øl, lyden av vinylplater, følelsen av å sykle gjennom byen med verden foran seg. Det er en roman full av liv, energi og rastløshet, men også av tap, svik og skjørhet. Etter hvert som guttene blir eldre, slår også virkeligheten sprekker i vennskapet. De glir fra hverandre, ikke nødvendigvis fordi de vil, men fordi livet og valgene trekker dem i ulike retninger.

For meg ble dette en bok som tok meg fullstendig med storm. Jeg ble både rørt, underholdt og melankolsk underveis. Jeg kjente igjen mye av den ungdommelige følelsen av uovervinnelighet, og samtidig den snikende opplevelsen av at noe uunngåelig går tapt på veien mot voksenlivet.

Som lydbok fungerer «Beatles» svært godt. Svein Tindberg leser med varme, tempo og presisjon, og gir guttestemmene forskjeller uten å gjøre dem til karikaturer. Han klarer å formidle både humoren, sårheten og det rastløse drivet i teksten på en måte som gjør at man nesten føler at man sitter i samme rom som karakterene.

Når jeg ser tilbake på leseopplevelsen, slår det meg at «Beatles» ikke bare er en roman om fire gutter og et band. Den er også en roman om tid. Om hvordan et tiår, et miljø og en generasjon former menneskene som vokser opp i det. Det er en fortelling om det alle ungdommer bærer på: drømmen om at vennskapet og idealene skal vare evig, samtidig som verden uunngåelig drar i dem fra alle kanter.

For meg er dette en av de romanene som fortsetter å leve etter at siste side er lest. Ikke fordi alt i den er perfekt, men fordi den rommer noe sant om ungdom, tilhørighet og tap.

Utgitt: 1984
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 21 t 30 min.