"The Way" handler i korte trekk om en amerikansk lege (Thomas Avery) som - mens han er på golfbanen - får beskjed om at sønnen hans er død, idet han var i ferd med å forsere fjellkjeden Pyrineene på sin pilgrimsferd mot Santiago de Compostela. Helt ute av seg forlater Thomas kameratene på golfbanen uten å fortelle hva som har skjedd, og så reiser han til Spania. I første rekke for å ta seg av sønnens etterlatenskaper og kiste ... Så bestemmer han seg for at sønnen skal kremeres og at asken skal spres ved målet for sønnens reise - nemlig i Santiago de Compostela ...
Uten at det egentlig var meningen er Thomas i gang med å gå pilgrimsruten selv. Underveis treffer han den overvektige nederlenderen Joost som har blitt kastet ut av kona fordi han er så fet. Hans mål med turen er utelukkende en ting: å gå ned i vekt. Thomas treffer også kanadiske Sarah som har flyktet fra sin voldelige ektemann og som ønsker å slutte å røyke, og dessuten skotske Jack, en forfatter som lider av skrivesperre og som ønsker å bli i stand til å skrive igjen.
Underveis treffer dette følget av de fire ovennevnte personene mange andre, og vi får se storslagne bilder både av byene som ligger langs pilgrimsruten samt av naturen underveis. Da de for alvor nærmer seg målet for reisen, blir et forsøk på tyveri av Thomas´ryggsekk plutselig til en invitasjon til en ekte sigøynerfest. En fest som får som konsekvens at deres endelige mål endres - nemlig til en by helt ute ved kysten (som jeg i farten har glemt navnet på).
Dette er en film jeg har blitt overtalt til å se, fordi jeg angivelig ville komme til å like den "så godt" ... I stedet fremsto filmen som nærmest kalkunaktig for meg. Det har vært skrevet og laget et utall av bøker og filmer om pilgrimsreisen til Santiago de Compostela, og etter min oppfatning skal det svært lite til før slike prosjekter vipper over i det reneste sentimentale vås. Kanskje ville jeg hatt mer respekt for det hele om det i det minste hadde vært en religiøs mening bak? Den eneste i følget som faktisk hadde satt seg inn i hva pilgrimsreisen gikk ut på, var skotske Jack, og han endte opp med å bli fullstendig latterliggjort "fordi han trodde han var noe fordi han hadde lest en bok mer enn de andre". Uff og uff! Denne gangen skal jeg ikke si at filmen ble for amerikanisert etter min smak. I stedet skal jeg si at den ble helt innholdsløs og totalt uten mening for meg. At filmen er krydret med nydelig musikk og nydelige scener fra vakre spanske byer og landskap, hjalp ikke det minste - men gjorde at jeg i alle fall gadd å se den ferdig. Det var nemlig så vidt! Her blir det terningkast to.
Innspilt: 2010
Originaltittel: The Way
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Martin Sheen (Thomas Avery), Deborah Kara Unger (Sarah), James Nesbitt (Jack), Yorick van Wageningen (Joost), Emilio Estevez (Daniel Avery)
Spilletid: 123 min.
 |
| En innbitt Thomas legger ut på pilgrimsreise mot Santiago de Compostela |
 |
| Reisefølget som består av en amerikaner, en skotte, en canadier og en nederlender |
 |
| Reiseruten har krevd liv |
 |
| Spansk landskap langs pilgrimsruten |
Hm, ja. Hva skal en si. Jeg er enig i at denne pilegrimsruta er rimelig oppbrukt. Har ikke sett denne filmen men nå fikk jeg nesten lyst. Interessant det du sier om at han som gikk ruta av religiøse grunner ble latterliggjort. Da jeg gikk pilgrimsveien til Trondheim i fjor overnattet vi på Ryphusan i Vinstradalen sammen med en hel gjeng andre pilegrimer. Deriblant ei dame fra Nederland som gikk langvandringa fra Oslo alene. Det var ikke måte på til innsats de andre la inn for å gi henne skyss med bil en del av veien! Og latterliggjorde hennes forsett om å gå hver meter til fots. Trist.
SvarSlettEn liten korrigering: Skotten i filmen gikk ikke ruten av religiøse grunner, men han hadde i motsetning til de andre lest om pilgrimsreisen. Han var vel også den eneste som jaktet på sitt opprinnelige jeg, for å hente frem kilden til det som frem til da hadde gitt hans liv mening. Latterliggjøringen av ham reagerte jeg sterkt på. Det fikk de øvrige i følget til å fremstå som de reneste fjols. Dypest sett handler dette om manglende respekt for andres verdier, og det synes jeg ikke er noe å le av. Det blir som nederlenderen du forteller om og hennes forsett om å gå til fots - og så bli latterliggjort på dette.
SlettSe gjerne filmen! Jeg er spent på hva du vil synes!