"Og bakom synger skogene" er den første av i alt tre bøker i Bjørndalstriologien. De to neste heter "Det blåser i Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom". På Wikipedia betegnes den som en av norsk litteraturs største suksesser, mens det av Store norske leksikon fremgår at det var en og annen kritiker som valgte å innta en negativ holdning til "denne bemerkelsesverdige debuten" ...
Det er gitt et utmerket og svært detaljert handlingsresymé i Wikipedias omtale av denne første boka. Jeg skal derfor for en gangs skyld avstå fra å begi meg ut på noe resymé, fordi dette nødvendigvis vil bli en blek kopi av denne. Det jeg imidlertid synes er nødvendig å si er at handlingen er lagt til 1700-tallets bygde-Norge, nærmere bestemt rundt Bjørndalsbygda. I innledningen av boka følger vi en spennende bjørnejakt på nært hold, og som ender med at Torgeir Bjørndal, far til Tore og Dag som boka i det alt vesentlige handler om, dør etter å ha tatt livet av bjørnen. I årene som følger blir vi vitne til kivingen mellom bygdene, skepsisen til alt fremmed og særlig det som kommer fra nord, misunnelse og sjalusi, kjærlighet, vakre kvinner og staute menn, dragningen mellom den smale og brede vei i livet og kirkens posisjon i samfunnet. Bare for å ha nevnt noe ...
Denne triologien er blitt fremhevet som noe av det beste mange har lest, og jeg ble derfor nokså forundret over at den ikke grep meg i noen særlig grad overhode ... Jeg opplevde spesielt språket som noe oppstyltet, selv om jeg også ser at forfatteren har bestrebet seg på å fortelle historien slik den antakelig ville ha blitt fortalt for sånn ca. tre hundre år siden. Like fullt - for meg fungerte dette ikke, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg har de to neste bøkene liggende på vent, men har ikke helt bestemt meg for om jeg skal lese videre ... Det er sikkert ikke riktig av meg å gi terningkast til en bok som "alle" andre mener er en stor klassiker, men jeg forsøker meg likevel - og da må det bli en firer.
Jeg hører svært gjerne synspunkter fra andre som har en helt annen oppfatning av denne boka enn meg!
Utgitt første gang: 1933
Innspilt som lydbok: 2004
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Bjørn Fougner
Spilletid: 11 t 33 min.
Trygve Gulbranssen
Veldign fint og interessant å lese en anmeldelse som er mer lunken til denne boken. Har også hørt veldig mye flott om denne, og vet at mange forfattere som skriver historiske romaner holder denne som en stor inspirasjonskilde. Jeg skal nok lese trilogien selv etter hvert også, men har ikke hastverk.
SvarSlettJeg leser med stor interesse dine anmeldelser Rose-Marie, og jeg må bare hive meg på her, siden du inviterer så åpent til kommentar. Jeg leste denne triologien for ca. 30 år siden, og den lever i meg ennå. Jeg husker den som vakker, medrivende og intenst romantisk, i ordets beste forstand (altså ikke klissete). Vil ta høyde for at det er lenge siden, men dette er en av de opplevelsene som fortsatt skinner på min litterære stjernehimmel, noen av episodene og menneskeskjebnene sitter som spikret. Det er mulig at språket er utdatert i dag, men jeg vil nesten påstå at vi i dagens moderne samfunn vil ha godt av å kjenne litt nærmere på det verdigrunnlaget og menneskesynet forfatteren ønsker å formidle.
SvarSlettJeg elsket trilogien - anbefaler dem til alle lånere på biblioteket (eller i hvert fall de litt eldre)
SvarSlettDu har forresten disse irriterende kommentargreiene....skrev lange innlegg på denne på søndag, men kom ikke igjennom (en av grunnene til at jeg skrev mitt innlegg, der jeg oppdaget at jeg hadde akkurat slike kommentarbekreftelser som du har)