Anekdote
En snekker og nok en snekker
satt på stillaset og spaset.
Da er det en planke knekker
og vipper dem vekk fra stillaset.
Og A hugg seg fast med sin hammer,
men B la beslag på hans legge,
og en vill og evindelig jammer
steg opp mot det blå fra dem begge.
Og hvinet ble verre og verre,
og folk fulgte med dem i jammer’n.
Slipp, hylte hammerens herre,
slipp, ellers slår jeg med hammer’n.
De hang der, gud bedre, og spaset
for mengdens beundrende blikke.
Men så ble det stilt på stillaset,
og plutselig hang de der ikke.
Men om det var ham som hang fast,
som skal legges til last,
eller ham som sa slipp, som slapp,
det blir hipp som happ.
Og dette vil ergre de store,
men enkelte små vil det more.
Herman Wildenvey
Min fars studiekamerat, Wilhelm Welding, var lege i Stavern. Når vi var på besök var jeg av og til med ”Onkel Wilhelm” på sykebesök runt i bygden. Da citerte han mange av Wildenweys dikter. ”Anekdote” er den jeg husker best, og kan enn i dagsmåle av.
SvarSlettJeg har tre signerte bøker som min far fick Wildenwey som har en speciell plass i bokhyllen.
Beste hilsen
Erling M. Fjeldstad
Göteborg
Så fin historie og så moro med signerte bøker av dikteren!
SlettJeg husker dette diktet fra gymnastiden. Det var nok mitt første møte med et humoristisk dikt. Husker at jeg lo da jeg leste diktet!