Drømmen om en rød Stratocaste r
Lars Saabye Christensen har skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med romaner som «Beatles«, «Halvbroren» og «Maskeblomstfamilien«, men han har også en egen evne til å skrive det lille fram i det store. «Saabyes Cirkus» fra 2006 er ikke en roman i tradisjonell forstand, men en lavmælt, personlig og poetisk fortelling om tilblivelse: om å finne sin stemme, sitt uttrykk og sitt «jeg». Det er en type bok bare en erfaren forfatter kan skrive, der han ser bakover uten å bli nostalgisk, men heller undrende.
I boka følger vi tankene og refleksjonene til en mann som i høyeste grad minner om forfatteren selv. Han ser tilbake på barndommen sin, og særlig høsten på 1960-tallet da han fylte 13 år. Vi møter en gutt som ikke kan si bokstaven r, som er ordknapp, tilbakeholden og litt på siden av det sosiale livet rundt seg. En som observerer mer enn han deltar, og som bærer på en indre verden han ennå ikke helt har funnet språket for.
Den store drømmen hans er å kjøpe en rød Stratocaster. Ikke bare en gitar, men selve symbolet på alt han lengter etter: tilhørighet, identitet og muligheten til å bli sett. For å tjene penger til denne gitaren begynner han å jobbe som blomsterbud hos Finsens Flora. Der sykler han rundt i Oslo med buketter og kondolanser, inn i stuer, soverom og begravelser. Her får han små gløtt inn i de voksnes liv, som både er fylt av liv og død. Samtidig møter han en far som mener pengene burde brukes på noe mer fornuftig, som et leksikon. Kanskje er det nettopp her, i ønsket om gitaren, at det første virkelige opprøret finner sted. Ikke et høyrøstet opprør, men et stillferdig, indre brudd med fars generasjon og deres verdier.
Det som gjør boka så sterk, er ikke først og fremst handlingen, men stemningen. Saabye Christensen skriver med et blikk som både er voksent og barnlig på én gang. Han dømmer ikke barnet han var, han forsøker å forstå ham. Og han gjør det med en varme og varsomhet som smitter over på leseren.
Jeg ble raskt fascinert av denne boka, spesielt som lydbok. Det føltes helt riktig at det var forfatteren selv som leste. Stemmen hans gir teksten en ekstra dimensjon. Det blir nesten som å sitte på motsatt side av et bord og høre et menneske fortelle om sitt eget liv, uten å tvære det unødvendig ut. Det finnes en egen sårbarhet i opplesningen, som forsterker følelsen av nærhet.
Samtidig er «Saabyes Cirkus» også en bok om kunstnerisk dannelse: om hvordan et menneske formes gjennom små nederlag, stille drømmer, tilfeldige møter og indre kamp. Drømmen om den røde Stratocasteren blir et bilde på alle drømmer vi bærer i oss som unge, og som enten går i oppfyllelse eller blir borte på veien, men som likevel former oss.
Jeg er fortsatt en relativt fersk Saabye Christensen-leser, og nettopp derfor gjør denne boka ekstra sterkt inntrykk. Den ga meg en følelse av å komme tett på forfatterens indre verksted, ikke bare på historiene hans, men på mennesket bak dem.
Terningkast fem.
Utgitt første gang: 2006
Lydboka er innspilt: 2006
Oppleser: Lars Saabye Christensen
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 5 t
