Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (4) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (3) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (3) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (6) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (2) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Olsson Linda (3) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

søndag 7. oktober 2012

Om lesing av Joseph Hellers "Catch 22"

Morsomste bok ever?

For all ettertid kommer jeg aldri til å være i den minste tvil om hva - for ikke å si hvem - som gjorde at jeg snublet over "Catch 22" og kom til å lese den. For jeg tror med hånden på hjertet at jeg aldri - ikke under noen omstendighet - hadde kommet til å lese denne boka helt av meg selv. Derfor en stor takk til Ingalill, den mystiske kvinnen bak bloggen Moshonista, som sto frem i all sin prakt under årets bokbloggertreff den 15. september i Gyldendalhuset, og som med mildt press påla meg og en liten håndfull andre bloggere å lese nettopp "Catch 22". Og belønningen i den andre enden? Å komme inn i varmen hos henne rett og slett. Bak alt spillfekteriet lå nemlig en forventning om at vi i tillegg skulle, om ikke elske boka like høyt som henne, så i alle fall like den!

Noen få dager etter bokbloggertreffet bestilte jeg boka fra Bokklubben, og jeg ble ganske svett da jeg mottok en monstrøs pocketbok med den minste lille skriften man kan tenke seg. Uæh ... Hva hadde jeg egentlig begitt meg ut på? Øynene mine fikser ikke så liten skrift. Så enkelt er det! Om det har med alderen å gjøre? Ja, hva vet jeg? Men kanskje har det med langtkommen misbruk av nettopp dette av kroppens organer gjennom årtier å gjøre? Helt fra jeg som ung pike lå og smugleste alskens pike- og guttebøker (mest av det siste, faktisk) under dyna, med lommelykt for at det skulle være fort gjort å late som man sov - i tilfelle man fikk foreldre på inspeksjon utover kvelden og natta ... Og de gangene man ble fersket, så var det alltid med trusselen om dårlig syn pga. dette misbruket ... (Jeg er nemlig blant dem som tilhører tenk-på-alle-de-sultne-barna-i-Afrika-generasjonen ... At man i det hele tatt kom ut av oppveksten med det meste intakt, er mer enn et mirakel, sier nå jeg.) Jaja, så kan man i grunnen bare ha det så godt!

Da det forut for lesingen kom kommentarer fra Ingali
ll alias Moshonista om at "denne boken krever sin kvinne" og at "ikke alle har stått løpet ut", begynte det for alvor å gå opp for meg at dette kanskje ikke var den smarteste dealen jeg hadde begitt meg inn på. Kom jeg til å være blant dem som sto løpet ut, eller ville jeg bli en av dem som måtte tilkjennegi at "dette fikset jeg ikke, gitt!"?

Så bestemte bloggere
n Solgunn alias Solgunn sitt og jeg oss for å samlese denne boka, og i mellomtiden dukket altså filmatiseringen av boka opp hos Platekompaniet. Kun to eksemplarer var å finne i butikken, og jeg kjøpte dem begge. Et eks. til meg - et eks. til Solgunn. Samlesing er nemlig seriøse greier, og her gjaldt det å være beredt på alle eventualiteter som kunne oppstå underveis!

Startskuddet gikk i høstferien! Dvs. jeg hadde høstferie, mens Solgunn åpenbart måtte jobbe. Dette fikk helt avgjørende betydning for hvem av oss som kom i mål først, men her jobbes det iherdig med saken fra Solgunns side, bare for å ha sagt dét!

Selve åpningsreplikken i
boka er "Det var kjærlighet ved første blikk." Og det ble det! Møtet med Yossarian, som gjør alt han kan for å bli dimmitert, var ganske enkelt helt vanvittig. Glemt var de små bokstavene, og jeg ble raskt sugd inn i en verden som til forveksling kan minne om såpekomedien MASH som gikk på svensk TV en gang på 1980-tallet (eller var det 1970-tallet?). Uten å gå nærmere inn på hendelsene i boka - dem kommer jeg nemlig nærmere tilbake til i min bokomtale/bokanmeldelse av den - så kan jeg i alle fall allerede nå røpe at jeg sjelden har ledd så mye og så ofte og så høyt - om noen gang, egentlig - som da jeg leste "Catch 22"! Og med et påtrengende behov for høytlesning av de morsomste episodene, sitatene, dialogene og you name it! Hva som er stikkordet for humoren i boka? Galskap, galskap, galskap! Her er det bare å fråtse i helskrudde dialoger! De kommer nemlig i fleng!

Noe av det morsomme er at jeg underveis i lesingen la ut flere sitater fra boka på nettstedet Bokelskere, noe som førte til et jevnt dryss av stjerner, som enda ikke synes å ha avtatt. Dessuten har jeg lagt ut en liten teaser på et av Facebooks mange lukkede rom ("Hva leser du nå?") - men som ikke er mer lukket enn at hvem som helst kan bli med, om man bare har interesse for bøker. Kanskje våkner boka opp fra sin dvale ved å bli revitalisert av en håndfull bloggere? Så får de kanskje rett, de som påstår at vi bloggere har så mye makt? I så fall en herlig selvoppfyllende profeti!

Dette er alt jeg vil si
i denne omgang. Avslutningsvis kan jeg jo legge til at jeg ser frem til en varm velkomst inn i varmen hos Ingalill alias Moshonista! ;-) Og for alle dere som sitter og lurer på om denne boka er noe for dere: løp og kjøp sier jeg - uhildet, ubetalt og ubestikkelig som jeg faktisk er, uansett hva NRK og andre medier måtte mene om oss bokbloggere! 



"It says here I must be crazy to fly with you."
"But Mr. Yossarian, everyone knows there ain´t no sanity clause."

Om Catch 22 - eller paragraf 22:

"Det fantes bare
en paragraf, og det var paragraf 22, som sa at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte."

15 kommentarer:

  1. Herligh herlight - og nå er jeg også ferdiglest! Og prøver å knote ned noe fornuftig om galskapen!

    SvarSlett
  2. ;-) Jeg tar sikte på å skrive min bokomtale i løpet av kvelden. Men først ut og nye en av de siste høstdagene mens bladene fremdeles henger på trærne og gjør seg godt for mitt speilreflekskamera! Gleder meg til å lese din omtale!

    SvarSlett
  3. Her regner det i store mengder - innedag! God tur i høstværet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker! ;-) Kos deg du også! (Jeg mente å skrive "å nyte" ikke "å nye" ...)

      Slett
  4. "... som til forveksling kan ligne på såpekomedien MASH" var egentlig alt jeg trengte for å bestemme meg for å lese boken. Britisk humor slår best an hos meg, men MASH er unntaket som bekrefter regelen. Jeg har alle elleve sesongene på DVD og har sett hver eneste episode utallige ganger.

    At anbefaling kommer fra Ingalill er også et pluss. Det kan faktisk være at jeg eier boken (med mindre jeg har gitt den vekk), for jeg kjøpte den en gang i tenårene. Den har likevel aldri blitt lest. Jeg har hatt lesetørke i noen uker nå, men jeg tror faktisk at denne boken kan få meg ut av lesetørken. Kanskje. Takk til deg og Ingalill for tips =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne MÅ du ganske enkelt lese, Labben! Med ditt vidd og din humor - du kommer til å elske den!!!!

      Slett
  5. Først må jeg jo si at jeg blir litt skeptisk hvis det fins bokblogger man må "komme inn i varmen" hos. Aner en viss eksklusivitet som jeg ikke helt har sansen for, men noen liker visst den type ting.
    Selve boka tvang jeg meg til å lese i sommer fordi en kamerat sa det var den beste boka han hadde lest. Jeg falt for første setningen, og trodde dette skulle bli en innertier, men kjørte meg fast ganske tidlig da jeg mista oversikten over hvem som var hvem hvor og når og hvorfor, men plutselig falt bitene sammen, og etter den berømmelige side hundre, vendepunktsiden, vendte både boka jeg meg (seg), og det var umulig å slutte. Jeg ler enda når jeg tenker på Yossarian og gjengen, og tror jeg kommer til å gjøre det til jeg finner ut hva som egentlig skjedde med ham.

    SvarSlett
    Svar
    1. Geir: dette var ment humoristisk! I den grad man kan si at jeg opptrådte ekskluderende, så var det ved å operere med vel intern humor. ;-)

      For øvrig interessant det du sier om å komme forbi side 100, og at det var først da det virkelig løsnet.

      Slett
    2. Der ser du! Sånn går det når en buser rett inn i stua uten å hilse på - slenger seg på sofaen med beina på bordet og tror at det er sånn det er:). Men du får ha meg unnskyldt, jeg er (den eneste?) mann på bloggen, og da skjer sånt.

      Side 100? Ja, det er et syndrom. ER jeg ikke med etter side 100 gir jeg opp. Før var det etter 50 sider, men så sleit jeg meg til side 100 på Vinter i Madrid og syns det var ei møkkabok. På side 100 løsnet det og var en av vinterens store leseropplevelser akkurat den sommern jeg leste den :)

      Slett
    3. Du er unnskyldt og vel så det, Geir! ;-) Ikke godt å forstå disse damegreiene! He-he ...

      Jeg er enig med deg angående 100 siders-grensen. Dvs. jeg differensierer mellom bøker som "går for å være gode" (les: klassikere - både moderne og ikke moderne klassikere) og annen litteratur. Klassikere er jeg villig til å gi en real sjanse, mens jeg er rask til å slenge fra meg en såkalt bestselger om den ikke behager meg. Mange av mine aller beste leseropplevelser har det i seg at jeg har slitt litt for å komme i gang - og så! har det løsnet! Vinter i Madrid er en bok jeg begynte på en gang, men ikke kom veldig langt ut i før jeg la den fra meg. Men jeg har skjønt at jeg burde gi den en ny sjanse fordi det er så mange som lovpriser den.

      Slett
    4. Ikke sant? :). For meg var Vinter i Madrid en skikkelig jabbete møkkabok de første hundre sidene, men som med Catch-22 fikk jeg plutselig oversikt over persongalleriet og historiene, og da ble det så nært en innertier som jeg kunne håpe på. Tror kanskjed et er felles for mange av de store bøkene, det tar tid å få oversikten, og oversikt er noe man må ha for å kunne henge med.

      Slett
    5. Du har rett i det! De fleste betydelige bokverk er komplekse, og da må leseren nødvendigvis finne seg i at man må nedlegge litt lesejobb før alt kommer i gang for alvor.

      Slett
  6. Her er det både varme i peis og hjerte.
    Tenk at du både leste og skrev ikke ett men hele to innlegg som spredte det glade humoristiske budskap og sorgens meningsløse kapittel. Og det på en så overbevisende, personlig og vinnende måte at flere allerede har kastet seg over bestillingsknappen.

    Du skal se det blir Catch22 år i år.
    Verdenskrig blir aldri det samme.

    Joseph Heller har også skrevet en annen bok jeg likte godt. God som Gull (tror det var den het) - hvis du snakker til veggen får du svar - er det eneste sitatet jeg husker. Leste den rett etter Catch så forventningene var skyhøye og uinnfridde, det sammme kan jeg egentlig ski om oppfølgeren til Catch som jeg aldri fikk helt taket på.

    (du skjønner vel nå at du også må lese Paringslek?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her har det vært mye lys og mye varme under lesingen, ja! Det ga seg selv at det måtte bli to innlegg fordi jeg måtte ha med ett om selve prosessen og ett med mer stram regi (fordi jeg publiserer flere steder og trengte en omtale som kunne stå på egne bein). Uansett - her håper jeg at reklameeffekten slår til!

      Verdenskrig kan faktisk være morsomt - selv om krig i grunnen er og blir trist. Humoren i denne boka synes jeg imidlertid ble godt ivaretatt ved at skildringen var så satirisk. Noe jeg ikke nevnte i min omtale er den økende meningsløsheten etter hvert som befalet fremsto mer og mer udugelig. Bare rekrutteringen av major Major ... Og forbudet mot å komme inn til ham når han var der, mens det var greit at man kom når han var borte ... Her pirker Heller borti en helt universell følelse mange har i forhold til myndighetspersoner.

      Tror jeg skal lese med av Joseph Heller - men først om en stund, for å skape avstand til de forventninger "Catch 22" nødvendigvis skaper.

      Parringslek skal bli! Det er bare å ekspedere den over! ;-)

      Slett
    2. ahh, major major major major og løsbarten, et av mine favorittkapitler. Det er den som gjør den så god, bak all språklek og absurditeter ligger det sannhet og alvor.

      (psstt, Solgunn har et ekstraeksemplar som jeg tror er tiltenkt deg!)

      Slett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.