Utgitt første gang: 2010
Lydboka er innspilt: 2010
Opplest: Cathrin Gram
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 7 t 33 min.
Bibliotekaren Ingeborg nærmer seg 50, og selv om hun har en sønn og har vært gift (men er enke), aner vi at hun aldri egentlig har levd livet eller slått seg ordentlig løs noen gang. Hun er en temmelig anonym og grå eminense i en liten småby på Østlandet, en ingen egentlig merker seg særlig ved. Forholdet til sønnen har gått i stå, uten at jeg egentlig fikk helt tak i akkurat hva som hadde gått galt mellom dem. Særlig fordi hun heller ikke virket som en som blandet seg utidig inn i sønnens liv ...
Så bestemmer Ingeborg seg for å reise til Cuba. I likhet med de fleste som drømmer om å reise til Cuba, ønsker hun å oppleve Cuba "før Fidel Castro dør" og landet blir "for" vestlig. De første dagene inntar hun alle måltider i ensom majestet - litt brydd til å begynne med, men dette går forbausende fort over. Cubaneren Enrique spiller i bandet som opptrer i hotellets bakhage, og nokså tidlig ser han seg ut Ingeborg. I førstningen blir hun brydd og ubekvem av oppmerksomheten. Enrique er farget, og hun er rett og slett ikke vant til å stikke seg ut, bli lagt merke til. Og bare tanken på seg selv og en farget mann får henne til å skjelve av frykt for hva folk vil si.
Enrique er opptatt av hvilke bøker hun leser, og nokså raskt kommer det frem at han er jurist med internasjonal rett som spesialområde. På Cuba er det imidlertid ikke penger i juss. Derimot er det mye penger i næringer som bringer cubanere i kontakt med turister. Som det å spille i et band som opptrer på hoteller ...
Mot alle odds innleder Ingeborg et forhold med cubaneren Enrique. Hun vet ikke helt hva hun vil med ham, men for første gang på lenge føler hun seg litt mer levende. Nærheten til et annet menneske gjør at hun kommer nærmere seg selv også. Og endelig betyr hun noe for noen - ja, er helt avgjørende for noen. Da hun reiser hjem til Norge, er det med et mål for øye: å få Enrique til Norge på besøksvisum. Ikke fordi hun akter å gifte seg med ham, men fordi hun ønsker å bli bedre kjent med ham. Mens hun kjemper mot UDI og innvandringsmyndighetene, sender hun dyre gaver og penger til Enrique og hans familie. Og hun gjennomgår det ene ydmykende intervjuet etter det andre i UDI, som åpenbart er oppsatt på å finne ut om det dreier seg om et arrangement for å skaffe en cubaner opphold i Norge, og ikke kjærlighet. For hvem kan elske en så grå middelaldrende kvinne som Ingeborg? Det skal vise seg at det ikke er enkelt å få Enrique over til Norge. Og uten at det faktisk var meningen fra Ingeborgs side, tvinges hun til å gifte seg med ham for at han i det hele tatt skal få sette føttene sine på norsk jord. Så inkonsekvent har regelverket virket på henne ...
Denne boka fengslet meg fra første stund. Ikke først og fremst fordi det handler om stor litteratur, for det synes jeg ikke at det er. Til det er fortellerstilen litt for stakkato, med ufullstendige setninger i en nesten oppramsende stil. Fortellerteknikken passet imidlertid svært godt til den historien Vigdis Hjorth forteller, hvor jeg-personen er en middelaldrende kvinne som nesten får pustebesvær av alle de nye og fremmede tingene hun skrekkslagen innlater seg på. Underveis var det betimelig å stille spørsmål ved hvem som egentlig lurte hvem. Det var i alle fall ikke opplagt hvem som var offer i denne kjærlighetshistorien, som kanskje minst av alt handlet om kjærlighet når det kom til stykket. Kvinnen fikk litt lykke, cubaneren opphold i en vestlig land ... Ingen tapere, ingen vinnere. I det hele tatt er dette en tankevekkende bok. Styrken i boka er at den ikke gjør noe forsøk på å moralisere eller tegne enkle svart-hvitt-bilder. Her blir det terningkast fem. For øvrig må jeg si at jeg liker svært godt den vendingen Vigdis Hjorths forfatterskap har tatt! Hun er blitt en forfatter hvis bøker jeg bare MÅ få med meg!
Andre bøker av Vigdis Hjorth, som jeg har omtalt i bloggen:
- Hjorth, Vigdis: Fordeler og ulemper ved å være til (2005)
- Hjorth, Vigdis: Hjulskift (2007)
- Hjorth, Vigdis: Tredje person entall (2008)
Jeg likte også denne romanen velig godt - det var sørgelig å se hvordan hovedpersonen strevde for å få forholdet til sønnen til å fungere. Hennes Cuba-affære så jeg som en slags erstatning for den mor-sønn relasjonen som ikke fungerte, men det andre fungerte jo heller ikke - så Ingeborg ble vel klar over sin egen utilstrekkelighet...
SvarSlettJeg har veldig lyst til å lese Vigdis Hjort, og det har jeg hatt lenge. Har bare lest en bok av henne. Hjul....ett eller annet.... Kanskje jeg skal fortsette med denne?
SvarSlettRandi: Jeg tenkte på slutten at kanskje kom Ingeborg beriket ut av det hele, tross alt. At hun turte å føle mer og kanskje elske et annet menneske - ved neste korsvei?
SvarSlettKnirk: Du har sikkert lest "Hjulskift" tidligere. Jeg har i alle fall fått mer og mer sansen for Vigdis Hjorth sitt forfatterskap etter hvert. For noen år siden skrev hun litt for sært til at det var noe for meg, men både "Hjulskift", "Tredjeperson entall" og "Snakk til meg" er lesverdige og interessante bøker!
Ja, jeg tror nok det skjedde en utvikling hos hovedpersonen gjennom denne affæren..godt og engasjerende skrevet var romanen i hvert fall. Og jeg gleder meg til å lese Vigdis Hjort sin siste roman - Tredve dager i Sandefjord. Fikk noen positive innslag med denne på Litteraturfestivalen i Stavanger.
SvarSlettOg Knirk: "Snakk til meg" kan virkelig anbefales, velskrevet og tankevekkende.
SvarSlettJeg vil også anbefale hennes siste: Tredve dager i Sandefjord.