Vigdis Hjorth: "Hjulskift" (2007)

Om et vanskelig kjærlighetsforhold

Vigdis Hjorth (f. 1959) er kjent for å skildre mellommenneskelige relasjoner med en rå ærlighet som både utfordrer og engasjerer. Hun skriver ofte om kjærlighet, familiebånd, maktspill og de små hverdagslige detaljene som rommer eksistensielle spørsmål. Med en nøktern, men skarp stil setter hun ord på dilemmaer mange kan kjenne seg igjen i, men som ikke alltid sies høyt.

I «Hjulskift» tar Hjorth for seg dynamikken i et gryende forhold mellom en akademikerkvinne og en uskolert mann. Kontrasten mellom dem er åpenbar: hun er litteraturprofessor, han har aldri lest en bok. Spørsmålet som driver romanen, er om slike ulikheter kan oversettes til et felles ståsted for et varig samliv. Har han noe å tilby som menn med hennes egen bakgrunn ikke har, eller blir han i bunn og grunn et kortvarig, nesten “eksotisk” mellomspill før hun vender tilbake til sitt eget miljø?

Fortellingen formidles gjennom kvinnens perspektiv, og tankene hun deler er ofte brutalt ærlige. De kan virke provoserende, men nettopp derfor oppleves de også så treffende. Som leser med liknende bakgrunn kjente jeg meg sterkt igjen i hennes refleksjoner. Hjorth treffer spikeren på hodet i beskrivelsen av hvordan klassereiser, dannelse og forventninger påvirker nære relasjoner.

Slutten er åpen og lar leseren selv trekke konklusjoner. For min del tror jeg ikke forholdet vil vare. Men styrken i boka ligger nettopp i at Hjorth ikke gir oss et klart svar – hun lar oss sitte igjen med spørsmålene og uroen, og det er dette som gir romanen kraft.

Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 4 t 56 min.