Markus Zusak: "Boktyven" (2007)

Med døden som forteller

Markus Zusak (f. 1975) er en australsk forfatter med tysk-østerriksk bakgrunn. Han debuterte på slutten av 1990-tallet, men det var med «Boktyven» at han for alvor slo gjennom internasjonalt. Romanen har blitt oversatt til mer enn 40 språk og solgt i millioner av eksemplarer, og Zusak ble hyllet for sitt originale grep med å la Døden selv være forteller.

I «Boktyven» er det altså Døden som er fortelleren, noe som gir en særegen ramme for historien, som foregår i Nazi-Tyskland. Døden har en kjølig, men samtidig nesten poetisk stemme, og kommenterer hendelser på en måte som minner oss om at ingen slipper unna hans nærvær.

Vi følger Liesel, ei lita jente på ni år som ikke har hatt noen lett start på livet. Foreldrene er sendt i konsentrasjonsleir, og broren dør mens de er på vei til fosterforeldrene. Hos den bryske, men hjertevarme Rosa og den kjærlige Hans Hubermann finner hun et nytt hjem. Fosterfaren hjelper henne gjennom netter fylt av mareritt, og det er i slike stunder – om natten – han lærer henne å lese. Gjennom bøkenes verden finner Liesel en vei ut av frykten og sorgen. Hun begynner å stjele bøker, både for å stille sin egen tørst etter historier og for å dele ordene med andre.

Til tross for alt det mørke som omgir henne – jødeforfølgelsen, et land styrt av en despot, stadig mer intense bombeangrep – finner Liesel og vennen Rudy små glimt av håp og glede. Rudy drømmer mest av alt om et kyss fra Liesel, mens jøden Max lever skjult i fosterfamiliens kjeller. Oppholdene i bomberommet, der Liesel leser høyt for naboene, blir til øyeblikk av fellesskap, styrke og menneskelighet midt i ødeleggelsene.

Det som gjør romanen så uforglemmelig, er Zusaks evne til å kombinere brutal realisme med poetisk skjønnhet. Han viser oss krigens redsler gjennom barneøyne, men også hvordan språk og fortellinger kan være livsviktige for å holde håpet levende. Dødens fortellerstemme skaper distanse, men gir samtidig en dypere innsikt i menneskenes sårbarhet.

«Boktyven» er en nydelig roman om litteraturens og språkets kraft i møte med undertrykkelse og lidelse. Den minner oss om at selv i de mørkeste tider kan ord og historier gi trøst, styrke og mening.

Romanen ble senere filmatisert (2013), noe som ytterligere bidro til å gjøre den kjent for et bredt publikum, men som vanlig er det boken som gir den sterkeste opplevelsen.

Utgitt: 2005
Originaltittel: The Book Thief
Utgitt i Norge: 2009
Forlag: Cappelen Damm (papirutgaven) / Lydbokforlaget (lydbokutgaven)
Oversatt: Henning Hagerup
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 13 t 48 min. (antall sider: 539)

Markus Zusah