Originaltittel: Un dimanche à la pischine à Kigali
Oversatt: Bente Christensen
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 262
Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest om kriger og uroligheter fra Afrika! Denne boka handler om folkemordet i Rwanda, som skjedde i løpet av noen få måneder våren 1994.
Hutuene og tutsiene vender seg mot hverandre, og det bryter ut full borgerkrig i Rwanda. Hutuene har lenge følt seg undertrykket av tutsiene, og det tegnes et bilde tilbake til kolonitiden, hvor de hvite tegnet kunstige skiller mellom folk basert på deres utseende. I den forbindelse konkluderte kolonimakten med at tutsiene var en mer høytstående rase sammenlignet med hutuene. Dette finner hutuene seg ikke lenger i, og de starter en nedslakting hvor formålet er å utradere tutsiene som folkegruppe.
De mest bestialske hendelser skildres, uten at historien på noe tidspunkt blir sentimental. Tvert i mot kunne det gjort seg med en dæsj sentimentalitet oppi alt det groteske. Et vakkert kjærlighetsforhold mellom en hvit mann og en svart kvinne skildres, men selv ikke den hvite mannen kan redde tutsikvinnen fra det forferdelige som senere hender.
Dette var en bok som fikk meg til å gråte, og jeg kommer aldri til å glemme denne boka! Her blir det terningkast seks!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.