Karl Ove Knausgård: "Min kamp 1"

Utgitt: 2009
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 434

Jeg pleier sjelden å kaste meg over bøker som er hauset voldsomt opp i media, og som regel blir jeg skuffet når jeg lar meg friste likevel. All debatten rundt Knausgårds bøker gjorde meg imidlertid vanvittig nysgjerrig. Så pass at jeg tenkte at denne begivenheten MÅTTE jeg få med meg mens den fremdeles pågår.

Min kamp 1 er første bok av i alt seks planlagte bøker, og inngår i et selvbiografisk verk. Jeg tviler på at jeg er i stand til å si noe nytt som ikke er skrevet tidligere om denne første boka, men det har jeg heller ingen ambisjoner om. Sjelden har jeg begynt på en bok som har bergtatt meg så til de grader allerede fra første side! Som kjent er denne boka innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris, noe som ikke blir hvem som helst til del, og det fortjener den i aller høyeste grad! For dette er litteratur på et helt annet nivå enn det vi vanligvis får servert fra norske forfattere i dag. Jeg tror jeg har til gode å lese en så vanvittig godt skrevet roman på svært, svært lenge. Ikke bare bergtok boka meg – den gjorde meg i tillegg nesten helt hudløs mens jeg leste. For så grenseløst utleverende er forfatteren av seg selv at det gjorde vondt å lese den. Det er så jeg undres stort over det fokus enkelte beskrivelser av navngitte personer i boka har fått, gjerne kun i en bisetning. For hvor grusom er ikke forfatteren først og fremst i sin bedømmelse av seg selv ?

I all hovedsak handler denne første boka om forfatterens oppvekst i Kristiansand, og det er spesielt forholdet til faren som går som en rød tråd gjennom boka, inntil dette overtar hele boka i siste halvdel. Men da er faren død, og forfatteren og broren har reist til farmoren i Kristiansand, der faren bodde de siste årene. Synet som møter dem er sjokkerende!

Forfatterens forhold til faren har satt dype spor i ham. Faren hvis haukeblikk alltid var til stede, faren som så ”alt” og aldri unnlot å la en eneste anledning gå fra seg til å kritisere, faren som egentlig kun så det negative. Og som tross sitt nærvær likevel var så fjern og utilgjengelig ikke bare for forfatteren, men også for broren hans. Forholdet til faren, for ikke å si mangelen på et forhold, preger Knausgård i hele tyveårene, og gjør at hans studietid i Bergen fremstår som et eneste langt parentes i livet hans. Han får ikke til noen ting, og fremstår som en taper. Ikke har han draget på damer og ikke er han i stand til å skaffe seg en eneste venn. Men hvordan kan noen i det hele tatt like ham når han ikke liker seg selv? Han famler rundt og prøver å finne et ståsted i livet. Det skal tydeligvis gå noen år før han får dette til.

Dette er faktisk en av de beste bøkene jeg har lest! Bok nr. 2 er allerede innkjøpt og jeg kan nesten ikke vente med å komme i gang med den.

Andre bokbloggere som har omtalt boka:
- Knirk

"Iraq in fragments" (Regissør: James Longley)

Innspilt: 2006
Spilletid: 94 min. 


I denne unike dokumentarfilmen møter vi helt vanlige mennesker i det okkuperte Irak i perioden 2003 - 2005. James Longley har benyttet 300 timer med råfilm for å lage denne 1,5 timer lange dokumentaren.

Saddam Hussein er detronisert, og amerikanerne går i bresjen for å innføre demokrati i landet. Den vanlige iraker vet bedre. De har skjønt at det er oljen og kun den okkupantene er interessert i å beskytte. Saddams tyrrani er skiftet ut med anarkisme, utrygghet og varemangel. Barn som tidligere fikk gå på skole, må nå arbeide for å livnære seg selv og familiene sine.

11 åringen Mohammad har aldri lært å lese og skrive, og jobber i en garasje i Bagdad. Under normale omstendigheter skulle han ha gått på skole, men de viktigste og mest grunnleggende årene av hans liv ble frarøvet ham pga. krigen. Han hundses og latterliggjøres av arbeidsgiveren sin, som dels kritiserer ham for å jobbe for lite når han faktisk forsøker å få med seg litt undervisning på den lokale skolen, og dels fordi han ikke har lært seg å lese og skrive.

Sadr følger sjia-muslimenes valgkamp i det sydlige Irak. Vi får bl.a. innblikk i hva som har gjort at sjia-muslimer og sunni-muslimer ikke klarer å enes om noe. Saddam Hussein sørget nemlig for å sette disse gruppene opp mot hverandre under sitt 35 år lange diktaturvelde.

Helt til slutt følger vi noen kurdere som faktisk er glad for amerikanernes invasjon. De er et hardt prøvet folk som ble undertrykket på det mest grusomme under Saddams regime. Det var spennende å følge de eldres indoktrinering i de unge om viktigheten av å få seg en utdannelse. Dette gjelder både kvinner og menn.

Denne filmen har fått en rekke priser og er blitt genierklært. Antakelig skyldes dette at stoffet som presenteres er svært autentisk og gir et sant og ekte innblikk i livet i Irak etter amerikanernes invasjon. Dette er ikke en historie fortalt av seierherrene, men av det lidende folket i Irak. Et folk som faktisk var vant til en infrastruktur på et temmelig høyt nivå, og som nå er satt mange tiår tilbake i utviklingen. Filmen er sånn sett veldig interessant og lærerik. Dens styrke ligger i at den ikke tar stilling til noen av sidene i konflikten og sånn sett overlater til seeren å trekke sine egne konklusjoner.

Haruki Murakami: "Elskede Sputnik"

Utgitt på norsk: 2010 

Utgitt i Japan: 1999

Forlag: Pax Forlag A/S

Oversetter: Magne Tørring

Antall sider: 249

Jeg-personen K er ikke bare fascinert av 22 år gamle Sumire. Han elsker henne inderlig. Sumire på sin side gjengjelder ikke hans kjærlighet, og K må derfor nøye seg med å være hennes fortrolige venn. Til gjengjeld er han Sumires eneste venn. Begge er svært, svært ensomme og lever alene i sine univers, fremmedgjort som de også er overfor sine respektive familier.

Sumire har lenge forsøkt å bli forfatter og har derfor kuttet ut sine universitetsstudier. Så langt har hun ikke lykkes i å produsere tekster som kan bli til noe mer enn skrivebordskuffefyll.

Den dagen Sumire stormforelsker seg i den nesten dobbelt så gamle kvinnen Miu, er det vennen K hun betror seg til. Selv ante ikke Sumire at hun var lesbisk før hun altså tilfeldigvis forelsket seg i en kvinne.

Miu er alt Sumire ikke er; elegant, vakker, glamorøs og suksessrik. Miu føler ingen erotisk tiltrekning overfor Sumire, og aner heller ikke at Sumire er så betatt av henne. Hun ønsker imidlertid å knytte Sumire til seg, og tilbyr henne jobb. For Mius skyld legger Sumire skrivingen på hylla og ofrer seg fullt og helt for rollen som hennes sekretær. Ikke bare slutter hun å røyke, men hun må innfinne seg med et normalt liv som innebærer å stå opp om morgenen og ikke la livet først og fremst leves nattestid.

Den første delen av boka handler mest om samtalene mellom K og Sumire, mens den andre delen handler om Miu og Sumire. Sumire henvender seg til K for å diskutere litteraturens betydning, kjærligheten til Miu, skrivingen sin og en hel masse andre ting som hun til enhver tid stiller spørsmål ved. K stiller opp for Sumire hver gang. Selv når hun desperat ringer midt på natten, er han der for henne. Hans kjærlighet til Sumire gjør ham på mange måter ute av stand til å sette grenser for henne.

Så drar Sumire og Miu på en lengre reise i Europa, hvor Miu skal inngå avtaler med en rekke vinprodusenter både i Frankrike og Italia. Reisen avsluttes med en ferie på en liten gresk øy.  En dag ringer Miu K. Sumire er forsvunnet og hun ber ham innstendig om å komme fordi hun trenger hans hjelp.  Hva har skjedd med henne? Og klarer K og Miu å nøste i trådene som Sumire har etterlatt seg?

Mens jeg leste denne boka tenkte jeg at dette er noe av det beste jeg har lest av Murakami. Historien er svært enkel og nokså ukomplisert. Så hva er det som egentlig fascinerer meg så sterkt? I første rekke er det nok språket, som er inntagende nydelig. Murakami strør om seg med metaforer uten at jeg noen gang fikk følelsen av at det ble for mye.  Jeg tror også at persongalleriet han opererer med har stor betydning.  Sumire har rollen som den unge kvinnen som ikke riktig passer inn noe sted, og som i all sin følsomhet nesten er gjennomsiktig. Jeg-personen K står sånn sett mer stødig i livet. Kjærligheten til Sumire har imidlertid gjort ham ensom, fordi han er ute av stand til å forplikte seg overfor noen andre. Innerst inne håper han nemlig at Sumire skal bli hans, og da gjelder det å være klar. Murakami er grenseoverskridende der han tidvis veksler mellom realisme og en nesten drømmeaktig måte å beskrive sentrale hendelser i boka på. Derfor er ikke dette en bok man rusher gjennom. Tvert i mot leste jeg den med varsomhet. Det eneste negative jeg kommer på å si om denne boka, er at den er for tynn. For øvrig er det en perfekt roman som fortjener toppkarakter!

Andre omtaler av boka:
- ebokhyllami - 13. april 2012

Richard Yates: "Revolutionary Road"

Utgitt på norsk: 2009
Utgitt opprinnelig (USA): 1961
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 336



Vi befinner oss på midten av 50-tallet i en liten forstad utenfor Connecticut. Frank og April har vært gift i noen år og har to små barn. Det er en nokså trøstesløs og forutsigbar tilværelse de har glidd inn i. En endeløs dans hvor vennene de har veksler på å invitere hverandre, men uten at noen er villige til å slippe hverandre bak sine fasader ...

Frank har en intetsigende jobb i samme firma som faren i sin tid jobbet i, mens hans vakre kone April går hjemme. Hun drømte i sin tid om å bli skuespillerinne.

I åpningsscenen i boka har April debutert i et amatørteater, og stykket er en fullstendig fiasko. Ekteparet gjennomgår sin til nå mest alvorlige krangel - en av det mer nedrige slaget. Ekteskapet har skrantet en stund uten at noen av dem har vært villige til å innrømme dette - selv ikke overfor seg selv. Gamle drømmer om et annet liv druknet etter hvert som barna kom (i veien).

En dag får imidlertid April den glitrende ideen at de kan flykte fra Tomheten av det livet de lever, og reise til Europa for godt. Med ett går ekteskapet inn i en ny vår, for nå har de et felles prosjekt. Reaksjonene fra omgivelsene er fornøyelig beskrevet; hele spekteret fra vantro til beundring møter dem. Men mens de planlegger salg av huset, oppbrudd m.m., går ikke ting helt slik som forventet ...

Denne boka koste jeg meg veldig med! Personskildringene er humoristiske samtidig som alvoret ligger rett bak.  Skildringen av et konformt forstadsliv der alle på død og liv må gjøre det "riktige" hele tiden og samtidig fjerner livsgnisten i sitt eget liv fordi det ikke er rom for spontanitet, er mesterlig! Dette er en bok jeg vil tro MANGE kommer til å falle for!

Boka er filmatisert. 

"Inju - the Geisha killer" (Regissør: Barbet Schroeder)

Innspilt: 2008
Spilletid: 100 min.

Alex Fayard er en suksessfull forfatter innen krimgenren, som har latt seg inspirere av en berømt japansk krimforfatter som skriver de mest bestialske bøker. Ingen har noen sinne lykkes i at møte den japanske forfatteren, og han er omspunnet med mystikk.

Da Alex ankommer Tokyo på en boksigneringsturné, blir han truet på livet av den japanske forfatteren. Etter et besøk i et japansk tehus kontakter geishaen som var til stede på tehuset ham. Hun er overbevist om at en tidligere beiler er den japanske forfatteren. Han har nemlig truet henne på livet og hun trygler Alex om hjelp.

Nokså snart befinner Alex seg som en brikke i et livsfarlig spill, hvor han ikke kan være sikker på hva som er fiksjon og hva som er virkelighet. Hvem er den japanske forfatteren og hva vil han med Alex?

Jeg opplevde denne filmen som nokså spekulativog egentlig lite engasjerende. Hvorvidt det skyldes at filmen som sådan er dårlig eller at jeg ikke helt har sansen for denne filmgenren, skal være usagt.

"De andres smak" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2000

Skuespiller: Agnés Jaoui

Spilletid: 106 min.

Regissøren Agnés Jaoui spiller selv hovedrollen i denne filmen. Hun er en enslig kvinne med stor appetitt på menn, og jobber i en bar.

Parallelt følger vi to menn som er hyret inn som livvakt for en desillusjonert mann som lever i et temmelig tomt ekteskap, hvor fruen kun er opptatt av sin egen gode smak og andres håpløst dårlige smak. Da han tar timer i engelsk hos en skuespillerinne, begynner livet hans å ta en mer interessant vending.

Etter hvert viser det seg at begge livvaktene - den ene en mann som tar for seg og velger, den andre en som tar det han tilfeldigvis blir til del - har forhold til en og samme kvinne, selvsagt uten at de vet om hverandre.

Filmen er karakterisert som komedie og er profilert som "Årets beste film" (riktignok i 2000), men ikke en gang dro jeg på smilebåndet da jeg så på denne filmen. Denne filmen var ikke morsom. Den var egentlig ikke engang interessant. Jeg ser at skuespillerkarakterene tidvis kunne være noe krevende, og derfor havner den ikke helt i bunnsjiktet. Men totalt sett ikke en film som kommer til å sette noen varige spor hos meg.

"Madame Bovary" (Regissør: Tim Fywell) - 2000

Innspilt: 2000
Originaltittel: Madame Bovary
Nasjonalitet: England, USA
Genre: Drama
Skuespillere: Frances O'Connor, Claire Hackett, Jessica Oyelowo, Hugh Bonneville, Jenny Howe, Trevor Peacock, Keith Barron, Mary Macleod, David Troughton, Hugh Dancy, Phillip Manikum, Greg Wise, Adam Cooper, Roy Macready, Thomas Wheatley, Desmond Barrit, Stanley Lebor, Willie Ross, Eileen Atkins, Barbara Jefford, Joe Roberts, Marian Diamond, Joe McGann
Spilletid: 2 t 32 min.
Filmen er basert på Gustave Flauberts roman med samme navn.

Emma gifter seg med enkemannen Bovary. Med seg har hun mange romantiske forventninger til hva ekteskapet skal innebære, inspirert som hun er av de utallige romanene hun har lest om kjærlighet, lidenskap og romantikk. Men landsbylegen Bovary er en enkel mann. Han forguder sin kone, men noe romantisk sinnelag er han ikke i besittelse av.

I løpet av deres ekteskap kommer det derfor til å bli alle andre enn ektemannen som får gleden av Madame Bovarys kvinnelige varme. Etter hvert pådrar hun også familien en uoverkommelig gjeld, og til slutt går ikke bare hun, men hele familien til grunne på grunn av dette.

Filmen er ikke tro mot boka, og fordi jeg nettopp hadde lest boka, irriterte dette meg. Skuespillerprestasjonene er imidlertid meget gode. Da jeg så filmversjonen ble jeg også mer i stand til å forstå Madame Bovary. Mens jeg leste boka, fikk jeg nemlig et inntrykk av henne som en grisk og egoistisk kvinne, som ikke var lett å tilfredsstille på noen måte. Jeg ender opp med terningkast fem.

Helene Uri: "Den rettferdige"

Utgitt: 2009
Spilletid: 10 t, 26 min.
Oppleser: Jan Grønli
Forlag: Lydbokforlaget

I boka ”Den rettferdige” får vi høre om Karsten og Marianne, som lever i et helt vanlig ekteskap og som har døtrene Henriette og Elisabeth. Marianne er riktignok misfornøyd med at Karsten aldri ”ser henne”, og en kveld provoserer hun frem en innrømmelse fra hans side om utroskap. Karsten kastes på dør, og nokså molefunken tar han inn hos sin elskerinne Barbro. Lite aner han om hva han har i vente …

Marianne er rasende på Karsten. Ønsket om hevn og ødeleggelse styrer mye av handlingene hennes i den første tiden etter separasjonen. En mistanke om at Karsten kanskje kan ha gjort noe mot døtrene deres, begynner først som en vag tanke. Hun oppsøker den pensjonerte dommeren Edvard Frisbakke som nettopp er kjent for å ha fått dømt mange fraskilte menn i overgrepssaker. Og når saken først begynner å rulle, ruller den fort …

Karsten tar det hele med knusende ro. Lever han kanskje ikke i en rettsstat, hvor rettferdigheten skjer fyllest? Men da de medisinsk sakkyndige fastslår at jentenes underliv bærer sterkt preg av seksuelle overgrep, og spesielt Elisabeth påstår at hun har opplevd skremmende ting med sin far, skjønner selv Karsten at han kanskje ikke har en god sak likevel. Selv om han er uskyldig! Barbro støtter han under hele prosessen som nesten ikke er til å holde ut. Karsten elsker sine barn, men mister dem som en nokså direkte følge av sin utroskap …

Karsten må i fengsel, men slutter aldri å tro på at han en gang skal bli renvasket. Etter endt soning dukker det opp nye teorier rundt tidligere påståtte fysiske bevis på seksuelle overgrep. Det viser seg at det antakelig er mange – svært mange – som er dømt på bakgrunn av feilvurdering av såkalte bevis. Og når ingen ringere enn Edvard Frisbakke tar sjeen i egne hender og forsøker å hjelpe ofrene han i sin tid dømte, er det kanskje håp også for Karsten?

Gjennom denne boka forteller Helene Uri om en manns skjebne blant mange. I hysteriet etter Bjugn-saken skjedde det dessverre en rekke justismord, som ødela ikke helt få familier. Et forhold var mennene som ble feilaktig dømt. Et annet var barna som feilaktig ble definert som incestofre.

Jeg opplevde denne romanen som meget god. Helene Uri kryper virkelig inn under huden på Karsten og forsøker å skildre historien sett fra hans synsvinkel, samtidig som hun også forsøker å få frem døtrenes følelser, ekskonas følelser, Karstens nye kjærestes følelser … Alt i alt en meget vellykket bok, synes jeg!

Ayse Onal: "Æresdrap - menn som drep kvinner"

Utgitt: 2008
Forlag: Det Norske Samlaget
Antall sider: 236


Jeg kom over boka ”Æresdrap” av den tyrkiske journalisten Ayse Onal ved en tilfeldighet i forbindelse med vårens Mammut-salg. I første rekke tenkte jeg at det ville være interessant å lese litt sporadisk i boka, men der tok jeg feil. Jeg endte nemlig med å sluke hele boka. Historiene grep tak i meg og gjorde det umulig ikke å lese videre.

Ayse Onal laget rundt årtusenskiftet en TV-serie om menn som hadde begått æresdrap. Hun ønsket å finne ut hva som er bakgrunnen for disse tragiske drapene gjennom å intervjue menn som hadde drept mødre, søstre og døtre. Boka er basert på denne TV-serien.

Vi blir kjent med ni drapsmenn som forteller sine respektive historier. Dette er historier om små samfunn hvor sladderen florerer, og hvor det skal svært, svært lite til før en jentes rykte ødelegges. Når skaden først har skjedd, er veien til æresdrap heller kort. Historiene som fortelles er rystende. En ung jente ble drept bare fordi hun så på en gutt på markedet. En annen fordi hennes bror antok at hun var prostituert, idet det var dette ryktene antydet. Obduksjonen av henne viste imidlertid at hun fremdeles var jomfru. Andre ungjenters fatale feiltrinn besto i å bli forelsket, noen ganger i feil menn, av og til med graviditet som følge. Og hvordan skal en kvinne hvis egne behov og ønsker ikke teller, være i stand til å sette grenser når en situasjonen krever dette? Når jenta aldri har lært å si nei?

Det mest interessante ved denne boka er å høre hvilke tanker disse mennene gjør seg når de sitter i fengsel og skal sone sin straff. De fleste angrer dypt, men slett ikke alle. For hadde de egentlig noe valg? På mange måter er de like mye offer for situasjonen som den de drepte. Inni mellom traff imidlertid journalisten  på menn som sa at ”jeg kunne jo bare ha flyttet …”

I et fåtall av tilfeller ble drapsmennene hyllet som helter etter drapet. I de fleste tilfeller opplevde de imidlertid at hele slekta tok avstand fra dem. Ingen besøkte dem i fengselet, hvor de var etterlatt til seg selv og sine egne tanker. Og hvis de trodde at drapet de begikk skulle få slutt på sladderen, tok de feil. Paradoksalt førte dette bare til at sladderen tok helt av. Og æren sin kunne de se langt etter …

Tyrkia har innført strenge straffer mot æresdrap, uten at dette har hjulpet enkelte steder på landsbygda. Æresdrap begås i første rekke blant de fattigste og mest uvitende, i samfunn hvor æren i grunnen er det eneste av verdi som familiene har.

Denne boka er svært interessant og jeg anbefaler virkelig flere å lese den!

"Cinema Paradiso" (Regissør: Guiseppe Tornatore) - 1988

I denne skjønne filmen, som i 1989 fikk Oscar for beste utenlandske film, får den fremgangsrike regissøren Salvatore Di Vita høre at barndomsvennen Alfonso er død. Dette får ham til å tenke tilbake på opplevelser han ikke har tenkt på på flere år.

Alfonso drev kinoen Paradiso, og filmene samlet som regel hele landsbyen. Kyssescener fra Hollywood-filmer ble behørig klippet bort, til stor ergrelse både for dem hvis ekteskap for lengst hadde stivnet og for de svermeriske ungdommene på stedet.

De gamle filmene ble etter hvert en ren brannfelle, og en dag brant kinoen ned. Gamle Alfonso ble blind som følge av brannen, og Salvatore overtok deretter oppgavene hans. Et dypt vennskap oppsto mellom dem.

Senere lovet Salvatore seg selv at han aldri skulle vende tilbake til barndomshjemmet, men bryter dette løftet for å delta i Alfonsos begravelse.

Dette er en film som tåler å bli sett mange ganger!

"Dresden" (Regissør: Roland Suso Richter) - 2006

Umulig kjærlighet


Dredsen var en av byene i Tyskland som ble verst skadet under andre verdenskrig. Denne filmen handler om umulig kjærlighet som blomstrer, mens bombene hagler over byen.

"Farlige forbindelser" (Regissør: Charles Shyer) - 2001

Filmen er basert på en sann historie som visstnok skal ha vært medvirkende til at den franske revolusjon ble utløst.

Jeanne Valois har mistet begge sine foreldre og deres eiendom som følge av en dom fra kong Ludvig XVI. Jeanne ønsker å renvaske familienavnet sitt og få eiendommene tilbake, men opplever å bli brutalt avvist. Da gjenstår kun en mulighet: hevn!

Jeanne spiller et høyt spill ved å sette i verk intriger ved hjelp av løgner og kvinnelist, og dette skaper rystelser inn i det franske hoff. Viktige brikker i Jeannes spill er bl.a. Marie Antoinette og et verdifullt diamantkjede. Som en følge av dette våkner det franske folks vrede over det sløseri som finner sted ved Versailles i en tid der de selv ikke engang har til det daglige brød. Og når uroen først er i gang, er det ingen vei tilbake ...

Kulissene i filmen er selveste Versailles, og flotte skuespillerprestasjoner gjør dette til en toppfilm!

"Gymnaslærer Pedersen" (Regissør: Hans Petter Moland) - 2006

Stjernespekket film basert på Dag Solstads roman av samme navn. Gode skuespillerprestasjoner!

"Lilja 4-ever" (Regissør: Lukas Moodysson) - 2002

Om trafficking og helt rå utnyttelse av en ung jentes drømmer om å komme til Vesten. I stedet havner hun som slave i sexindustrien. En av de sterkeste filmene jeg noen gang har sett!

"The Phantom of the Opera" (Regissør: Dario Argento) - 2000

Filmatisering av klassikeren "Operafantomet" - en slags surrealistisk variant av eventyret om udyret og skjønnheten. Denne filmversjonen er nydelig!

"Når nettene blir lange" (Regissør: Mona J. Hoel) - 2000

En helt rå film om en families hemmeligheter. Alle er samlet til julefeiring på hytta under mottoet "nå skal vi ha det hyggelig dere!" Men hva hjelper det når en drikker, en slår, en er hysterisk/overnervøs osv. og det er så mye man ikke kan snakke om ...

"The proposition" (Regissør: Lesli Linka Glatter) - 1998

Et barnløst ektepar bestemmer seg for å betale en ung student for å befrukte kona. De tar imidlertid ikke høyde for hva som bor i denne studenten ...

"Rembrandt-kuppet" (Regissør: Jannik Johansen) - 2003

En herlig film om en nokså naiv gjeng med kriminelle som i vanvare kommer til å stjele et meget verdifullt og berømt bilde av Rembrandt, og dermed får hele landets politistyrker etter seg. Ikke akkurat det de hadde tenkt ....

"Praha" (Regissør: Ole Christian Madsen) - 2006

Et ektepar reiser til Praha - blant annet i håp om å finne tilbake til det de en gang hadde sammen. Spørsmålet er imidlertid om det er for sent å redde det haltende ekteskapet ... Nydelige skuespillerprestasjoner av Mads Mikkelsen og Stine Stengade!

"The road to Guantanamo" (Regissør: Michael Winterbottom) - 2006

En film som vekker harme og forbannelse! Om USAs dobbeltmoral hva gjelder menneskerettigheter.

"Lady Chatterley" (Regissør: Pascale Ferran) - 2006

Den unge Lady Chatterly er gift med en krigsinvalid, og forholdet mellom dem er preget av høflighet og avstand. Hun vansmektes av lengsel og smerte etter kjærlighet, da hun på sine turer på eiendommen møter skogvokteren.

Sakte, men sikkert nærmer Lady Chatterly og skogvokteren seg hverandre. Og så skjer det uunngåelige og de innleder et nydelig, lidenskapelig forhold. Lady Chatterly våkner opp som kvinne, og endelig har livet hennes fått en mening.

Da boken som denne filmen er basert på, utkom, var den svært kontroversiell. At man i det hele tatt skulle kunne tenke seg et kjærlighetsforhold på tvers av sosiale klasser, var uhørt og skandaløst.

Like fullt er dette noe av det vakreste som noen sinne er skrevet om kjærligheten og lidenskapen mellom mann og kvinne. Filmen lever på alle måter opp til forventningene, og er utrolig nydelig!

Boka er basert på D. H. Lawrence´ bok med samme navn.

"Slipp Jimmy fri" (Regissør: Christopher Nilsen) - 2006

En herlig og imponerende animasjonsfilm, som faktisk er norskprodusert! Satirisk om dobbeltmoralen og naiviteten innenfor miljøvern.

"Mannen som elsket Yngve" (Regissør: Stian Kristiansen) - 2008

Innspilt: 2008
Originaltittel: Mannen som elsket Yngve
Nasjonalitet: Norge
Genre: Drama
Manus: Tore Renberg
Skuespillere: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christoffer Ertvaag
Spilletid: 99 min.


Sjarmerende film basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Her har regissøren virkelig fått det til! Når det gjelder hendelsesforløpet, viser jeg til linken til boka som filmen er basert på. I tillegg byr filmen på masse flott musikk fra 1980-tallet!


Her blir det terningkast fem!

 

"Sammen er vi mindre alene" (Regissør: Claude Berri) - 2007

En søt film basert på Anna Gevaldas nydelige bok "Saman er vi mindre aleine". Jeg storkoste meg med denne filmen!

"Valmont" (Regissør: Milos Forman) - 1989

Denne perlen av en film er basert på Jean-Claude Carriéres roman "Les liaisons dangereuses", som ble utgitt i 1782. Boka ble ansett som skandaløs fordi den franske overklassen fremstilles lite flatterende.

Kvinnebedåreren Valmont og den vakre Marquise de Merteuil inngår et virkelig ondskapsfullt veddemål: Oppgaven Valmont får er å forføre en 15 år gammel troskyldig jomfru og en gift kvinne. Marquisens mål er at disse kvinnene skal forderves, slik at hun får hevn. Hun lover å gå til sengs med Valmont dersom han oppfyller hennes ønske.

Men dermed setter Valmont og Marquisen i gang et spill de til slutt mister herredømmet over, og det ligger an til et stygt oppgjør. Prisen de begge betaler, er meget høy ...

Forføreren Valmont spilles av Colin Firth, mens Annette Bening bekler rollen som Marquisen. Dette er en storslått film fra perioden før den franske revolusjonen.

"The unbearable lightness of being" (Regissør: Philip Kaufman) - 1988

Denne filmen bygger på Milan Kunderas fantastiske bok med samme navn ("Tilværelsens uutholdelig letthet").

Utgangspunktet er Praha i 1968. Mens de fleste innbyggerne i byen bekymrer seg for den politiske situasjonen, har kirurgen Thomas kun en ting for øye: å finne den neste kvinnen han kan nedlegge. Mens han jakter på sex, snubler Theresa inn i livet hans. Det siste Thomas tenker på er forpliktelser, men denne kvinnen trenger ham. I begynnelsen dras han motvillig mot henne, helt til han innser at han faktisk er hodestups forelsket.

Thomas ønsker imidlertid ikke å gi slipp på sin elskerinne, som han har et uforpliktende og frilynt forhold til. Dermed ligger det an til et trekantdrama med mye sjalusi og smerte - særlig for Theresa.

I denne uforglemmelige filmen, som jeg har sett flere ganger, gjør skuespillerne Daniel Day-Lewis, Juliette Binoche og Lena Olin en strålende innsats for å gjøre Milan Kunderas roman til en fantastisk opplevelse. Selvfølgelig er boka best, men denne filmen følger hakk i hel.

"Lønsj" (Regissør: Eva Sørhaug) - 2007

I filmen følger vi tre ulike personer og deres skjebner ... Leni som lever sammen med faren sin og som ikke har vært ute av leiligheten siden hun var barn. Plutselig dør faren, og Leni må ut av leiligheten. Christer som ikke får til noe som helst og som kommer på kant med de fleste, fordi han forsøker å ansvarliggjøre dem for konsekvensen av sine egne handlinger. Heidi, som er nybakt mor, og som lever sammen med en mann som ikke evner å sette seg inn i andre enn sine egne behov. Felles for alle tre er deres desperate behov for å rettferdiggjøre sine egne valg, mens de så godt det lar seg gjøre forsøker å gi inntrykk av normalitet og kontroll.

Denne filmen er noe av det bedre jeg har sett innen norsk film på lenge! Det er selvfølgelig et pluss at den er stjernespekket! I tillegg var det morsomt å oppleve mange av skuespillerne i roller veldig forskjellig fra dem de har spilt i andre filmer.

"Pingvinenes marsj" (Regissør: Luc Jacquet) - 2006

I denne svært fengslende filmen om de vakre keiserpingvinene følger vi deres marsj fra havet til parringsstedet deres.

Etter flere måneder uten mat, legger hunnen omsider et egg. Da er hun så utmattet at det er om å gjøre for henne å få gitt egget over til hannen, slik at hun kan komme seg av gårde til havet. Mange egg blir ødelagt under overleveringen fra hunnen til hannen. Noen få sekunder for mye på isen, og egget er ikke lenger levedyktig ...

Men når overleveringen lykkes, drar hunnene til havet. I mens passer hannene eggene frem til klekking. De utsettes for all verdens prøvelser; svært lave temperaturer, ekstreme værforhold ... Desto mer rørende å være vitne til det utrolige samarbeidet hannene i mellom. De flokker seg for å holde varmen, og skiftes om å stå ytterst.

Når hunnene har fetet seg opp, returnerer de til hekkeplassen. De av hunnene som ikke rekker frem i tide, risikerer at hannen må ofre ungenes liv fordi de selv er så utarmet at de må komme seg til kysten for å få føde. Men selv der hvor alt går som det skal, forlates mange unger før de er i stand til å ta vare på seg selv. Og dermed blir de et lett bytte for albatrossene som jakter på mat i ungeflokken ...

Historien om keiserpingvinene er så nydelig filmet at det ikke er til å undres over at filmen har gått sin seiersgang verden over. Dette er en historie om samhold, kjærlighet og lidelse med det ene målet for øye: å føre slekten videre.

"Stor oppstandelse" (Regissør: Frank Oz" - 2006

I denne engelske komedien har en far gått bort, og hele familien skal samles på enkens og avdødes prektige landsted.

Mens vi følger de ulike familiemedlemmenes forberedelser til begravelsen, er spenningen til å ta og føle på. Sønnen Daniel har ansvaret for minnetalen, men kommer egentlig ikke over at hans berømte og svært veltalende bror, forfatteren, ikke kan holde denne talen. Kusinen Martha skal introdusere sin svært nervøse kjæreste for sin snobbete far, og i sin iver etter å få ham til å slappe av, gir hun ham det hun tror er valium. Mens det altså viser seg å være et narkotisk stoff av den halusinerende typen ... Og i stedet for å gjøre et uutslettelig inntrykk på faren og slekten for øvrig, bygger det opp til en skandale uten sidestykke da kjæresten påstår at det er liv i kisten ... Og som om det ikke var nok, dukker det opp en mann som påstår at han var avdødes homofile venn. Han vil ha sin del av arven for å holde kjeft. Daniel plages av bekymringene rundt hvordan han skal klare begravelsesutgiftene - særlig når det viser seg at broren ikke er så rik som alle trodde. Og med utpressingen på toppen av alt, er gode råd dyre ...

Denne filmen er intet mindre enn mesterlig! Absolutt alt klaffet! Skuespillerne og typene som var valgt til de ulike rollene, små og store lattervekkende scener, omstendighetene, regien ... alt! Dette er en film jeg garantert kommer til å se igjen!

"Vann" (Regissør: Deepa Mehta) - 2005

Denne filmen bør virkelig ALLE se! Temaet i filmen er skjebnen til Indias mange enker, som blir utstøtt av samfunnet og lever i enkekollektiver. Handlingen er lagt til slutten av 1930-årene, men selv i dag bor det over 30 millioner enker i India. I henhold til gamle skikker har enker tre valg; enten kan de la seg brenne sammen med sin avdøde mann, de kan flytte ut til enkekollektiver eller de kan gifte seg med sin avdøde manns yngre bror - hvis han har noen som er villig. Forbudet mot å gifte seg igjen er forsøkt fjernet ved lov, men skikkene lever likevel videre. I bunn og grunn handler det om å få en munn mindre å mette ...

Denne filmen bergtok meg fullstendig! Den gjorde et så sterkt inntrykk at jeg neppe kommer til å glemme den. I tillegg er den filmatisk nydelig!

Filmen er for øvrig en del av en triologi - de såkalte elementfilmene til regisjøren Deepa Mehta; Fire, Earth og Water.

"Goyas gjenferd" (Regissør: Milos Forman) - 2005

En fantastisk film med utgangspunkt i Goyas liv i Madrid på slutten av 1700-tallet. Vi følger dessuten en ung kvinne som blir offer for den spanske inkvisisjonen. Vanvittig gode skuespillerprestasjoner!

"Postmannen" (Regissør: Michael Radford) - 1994

I denne sjarmerende filmen møter vi Mario Ruoppolo, en nokså enkel sjel som bor sammen med faren sin på en vakker middelhavsøy utenfor fastlands-Italia. Han har andre drømmer enn å bli fisker, som omtrent samtlige andre menn på øya er.

Da poeten Pablo Neruda og hans kone ankommer øya, landsforvist fra sitt elskede Chile, får Mario jobben som postbud. Jobben består i å bringe post til Neruda, som bor et stykke fra landsbyen.

Sakte vokser det frem et rørende vennskap mellom Neruda og Mario. Den dagen Mario forelsker seg i vakre Beatrice, trenger han hjelp fra Neruda for å kapre henne. Selv mangler han nemlig en god del på det som skal til for å beherske forførelsens kunst. Neruda lærer ham metaforenes kunst, og dermed får Mario det virkemiddelet han trenger for å fange Beatrices oppmerksomhet og senere også hennes kjærlighet . Og det i et samfunn der mennene stort sett kjenner den mer vulgære "forførelseskunsten" som består i å tafse på kvinnene og sette dem i forlegenhet. Noen stor poet blir Mario aldri, men så mye forventer heller ikke Beatrice av ham.

Filmen er meget rørende og vakker! Skuespilleren Massimo Troisi spiller den noe enfoldige Mario, som likevel ikke er helt tapt bak en vogn. Philippe Noiret spiller den noble Pablo Neruda, ordets og poesiens mester. Jeg har sett filmen noen ganger opp gjennom årene, og jeg blir like betatt hver gang!

Filmen er basert på Antonio Skármeta sin bok "Postmannen og Pablo Neruda".

"Oldboy" (Regissør: Chan-Wook Park) - 2003

I åpningsscenen i filmen blir Oh Dae-su kidnappet. Deretter blir han holdt innesperret i 15 år, uten at han aner hvem som har gjort dette mot ham. Da han blir sluppet løs, får han vite at han er mistenkt for drap av sin kone. Uten å vite hvem som er hans fiende, sverger han hevn.

Historien som sådan er grei nok. Filmen har også høstet voldsomme ovasjoner, og regissøren sammenlignes med Tarantino. For meg ble filmen likevel en nedtur, og jeg orket ikke en gang å se den ferdig. Det var noe med uttrykket i filmen som ikke tiltalte meg, og midtveis tenkte jeg at jeg ikke brydde meg om hvordan det gikk ... Filmen ga meg ingenting.

"Foreign Correspondent" (Regissør: Alfred Hitchcock) - 1940

I denne Hitchcock-filmen fra 1940 blir en journalist sendt fra USA til Europa under falsk identitet rett før utbruddet av andre verdenskrig.

Umiddelbart etter ankomsten blir utenrikskorrespondenten vitne til et mord på en nederlandsk diplomat. Og dermed trekkes han inn i førkrigstidens største spionsak.

Det er sagt om filmen at den skal ha vært medvirkende til at USA ble med i krigen.

Det er alltid fornøyelig å se slike gamle filmer! Biljaktene i denne filmen er bleke skygger av biljaktene i dagens moderne filmer, og skurkene er enda mer skurkaktige, på grensen til det karikerte. Som de fleste storfilmer - også fra 40-årene - inneholder filmen selvsagt en søt kjærlighetshistorie. Dette er et stykke filmhistorie av den nostalgiske sorten!

"Ship of fools" (Regissør: Stanley Kramer) - 1965

Filmen "Ship of fools" er basert på Katherine Anne Porters fantastiske roman med samme navn ("Narrenes skip" på norsk). Vi møter passasjerene om bord på et luksusskip på vei fra Mexico til Tyskland.

Blant de reisende er en desillusjonert og bitter kvinne, spilt av Vivien Leigh. Hun sliter med å akseptere retningen livet hennes har tatt etter at hun giftet seg med feil mann, og takler ikke alderens ubønnhørlige tegn. Om bord er også en spansk adelsdame under deportasjon til Lanzarote som politisk fange. Pille- og alkoholmisbruk har imidlertid ikke skrinlagt drømmene hennes om kjærlighet, og det oppstår søt musikk mellom henne og skipslegen hvis liv er et eneste langt gjesp av forpliktelser uten livsnerve. En forfyllet forhenværende baseballspiller har for lengst blitt en parodi av et menneske.

Året er 1933 og jødehatet har begynt å gripe om seg i Europa. Dette gjør seg også gjeldende om bord, der alle som kan mistenkes for å være jøder blir stuet sammen på samme bord, atskilt fra resten av det probre selskapet av tyskere.

Under overfarten til Tyskland får vi innblikk i de enkelte reisendes skjebner og drømmer, samtidig som det befinner seg om lag 600 passasjerer uten åpen himmel på laveste dekk. Da en av disse 600 ofrer sitt eget liv for å redde et tysk ektepars høyt elskede bokser, avstedkommer det ikke en eneste beklagelse hos eierne, som kun er opptatt av at bokseren er i live ... Bokseren som under overfarten sitter ved bordet deres i spisesalen under måltidene, som en hvilken som helst annen gjest ...

Filmen, som ble innspilt i 1965 og derfor er i svart/hvitt, er virkelig verdt å få med seg! Men aller mest vil jeg anbefale romanen som filmen er basert på.

"Min venstre fot" (Regissør: Jim Sheridan) - 1989

En sterk film om CP-rammede Christy Brown, som i barneårene ble tatt for å være en idiot uten et indre sjelsliv av betydning. Etter hvert går det opp for hans fattige familie at han ikke bare er mentalt adekvat, men meget begavet. Etter dette får han stimuli og opplæring, og han ender opp som en meget talentfull maler og forfatter. Malingen og skrivingen gjøres med hans venstre fot. Men Christy vil ha mer ut av livet - han vil også ha kjærlighet, ikke bare platonisk kjærlighet ...

"Amistad" (Regissør: Steven Spielberg)

I filmen fortelles den sanne historien om en gruppe afrikanske slaver som i 1839 gjorde mytteri på et spansk skip. Deres ønske var å vende tilbake til hjemmene sine, men de to overlevende spanjolene som ble satt til å manøvrere skipet lurte dem, og de ankom i stedet Amerika. Der ble slavene umiddelbart satt bak lås og slå, anklaget for mord og mytteri.

Amerika drev fremdeles med slavedrift på den tiden, men verdensopinionen var sterkt i mot slavedrift. Det var inngått en rekke traktater, som forbød å hente nye slaver blant annet fra det afrikanske kontinent. Da den spanske dronningen, som fremdeles var et barn, forlangte å få slavene utlevert, og det samtidig var en gruppe mennesker i Amerika som engasjerte seg i slavenes kamp, var det duket for rettsak. Men hvordan tale slavenes sak når ingen forsto dem og vise versa? Og hvilken virkning ville en dom i den ene eller andre retningen mest sannsynlig få for et Amerika, som lenge hadde vært på randen av borgerkrig?

En afrikaner som i sin tid ble reddet fra et illegalt slaveskip og som senere bosatte seg i Amerika, viste seg å bli slavenes redning. Han kunne nemlig slavenes språk. Dermed kom det også frem at slavene var fra Sierra Leone, og ikke fra en plantasje på Cuba, slik den spanske dronning og de gjenlevende av besetningen på Amistad hevdet. Slavenes advokat øynet dermed et håp om at hele transporten av slavene skulle bli ansett ulovlig og at deres kamp for å komme hjem til Afrika, om så ved hjelp av mord og mytteri, skulle bli ansett som et hvilket som helst fritt menneskes rett.

Denne filmen gjorde sterkt inntrykk på meg, særlig fordi den er basert på en sann historie. Dessuten er skuespillerprestasjonene glitrende! Jeg vil spesielt fremheve Anthony Hopkins sin innsats som advokat. Hans prosedyre overfor Høyesterett/Suprime Court er noe av det beste jeg har sett! Selv om filmens tema er svært alvorlig, er det også en del humor forbundet med språklige misforståelser mellom afrikanerne og amerikanerne. Og fremstillingen av den spanske barnedronningen er ubetalelig! Jeg gir denne filmen toppkarakter!

"Jar City" (Regissør: Baltasar Kormákur) - 2006

En eldre mann blir funnet drept i en ussel, stinkende kjellerleilighet i Reykjavik. Politiinspektør Erlendur og teamet hans blir satt på saken. Under etterforskningen dukker det opp et bilde av en barnegrav, og spørsmålet er hvilken forbindelse det er mellom avdøde og den lille jenta i barnegraven. Det skal vise seg at svaret på denne gåten ligger en mannsalder tilbake. Den gang avdøde var innblandet i noen forferdelige forbrytelser som en politimann øyensynlig ikke var særlig interessert i å etterforske. Dermed slapp avdøde og kompisene antakelig billig unna. Men det er ikke bare de som har hatt interesse av å holde forhold fra fortiden skjult …

Parallelt med drapsetterforskningen kommer det frem at avdøde og en håndfull andre mennesker lider av den samme, meget sjeldne hjernesykdommen. Island er ikke et stort land, og et sted sitter det en forsker som nøster opp i den genetiske blodlinjen på hele Island – noe som tilfeldigvis også er egnet til å avsløre avdødes antatte forbrytelser … Er det fortiden som omsider har innhentet ham?

Filmen er basert på Arnaldur Indridasons kriminalroman ” Myren”. Indridason har så langt skrevet seks bøker om politiinspektør Erlendur, og disse kriminalromanene er nokså annerledes annen kriminallitteratur. Blant annet spiller Erlendurs narkomane datter Eva en nokså stor rolle i bøkene, og miljøskildringene i bøkene er vel så viktige som plottene. Selv om filmen er svært dyster og filmutgaven av Erlendur overhode ikke stemte med mitt bilde av politiinspektøren, likte jeg filmen svært godt.