Monica Ali: "Blått som Alentejo" (2007)

Det er godt mulig at denne boka ville gjort seg bedre dersom jeg hadde lest den selv, i stedet for å kjøre gjennom lydbokutgaven. For meg tok boka aldri helt av, og jeg fikk litt følelsen av at det har gått litt inflasjon i bøker fra andre deler av verden.

Monica Ali: Brick Lane" (2008)

Utgitt i England: 2003
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: Brick Lane
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Oppleser: Laila Goody
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 17 t 22 min.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene til denne boka etter å ha lest "Blått som Alentejo" av samme forfatter. Stor var derfor min overraskelse da jeg ble revet med fra første side.

Nazneen reiser fra landsbygda i Bangladesh til London for å inngå et arrangert ekteskap med den mye eldre mannen Chanu. Hun kan ikke et ord engelsk og er helt prisgitt mannen sin. Det er ikke en dårlig mann faren hennes har valgt for henne, men kjærligheten mangler.

Nazneen savner liv mellom veggene i leiligheten i Brick Lane, men blir i stedet gående i årevis og høre på mannens enetaler om både det ene og det andre. Mannen hennes er opptatt av å få forfremmelse på jobben, men uansett hvor mange eksamener han tar på folkeuniversitetet, skjer det ingenting. Han takler den engelske hverdagsrasismen dårlig, og blir gradvis mer bitter og til slutt en temmelig patetisk mann.

Mens årene går og Nazneen blir mor, utvikler hun seg til å bli en sterk og selvstendig kvinne som er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. En dag møter hun den yngre og radikale Karim, og dette møtet blir skjebnesvangert.

Vi får også innblikk i brevvekslingen mellom Nazneen og hennes søster Hasina, som er utstøtt fra familien fordi hun valgte å gifte seg med en mann mot familiens vilje.

Det som bergtok meg i denne boka var det sterke og levende portrettet som blir tegnet av Nazneen. Boka er dessuten meget velskrevet, og Laila Goody leste den helt nydelig. Terningkast seks!

Boka er filmatisert.

Émile Ajar: "Med livet foran seg" (1980)

En utrolig sår bok om 14 år gammel arabisk gutt som vokser opp hos en polsk-jødisk kvinne (Madame Rosa) i Paris. Historien fortelles av gutten, som ser verden gjennom sine barneøyne.

Det verste som kan skje er at forsorgen skal komme på besøk, og da kvinnen etter hvert begynner å lide av demens, gjør han alt han kan for å skjule dette for omverdenen. Han fantaserer om moren, som for mange år siden forlot ham hos Madame Rosa ...

En skjønn liten bok som noen absolutt burde vurdere å gi ut igjen!

Romanen ble hdret med Franrkikes fornemste litteraturpris - "Goncourt-prisen" - i 1975. 

Forfatteren skrev romanen under pseudonym.

Utgitt i Frankrike: 1975

Originaltittel: La vie devant soi

Utgitt første gang i Norge av Gyldendal: 1976

Min utgave er utgitt av Bokklubben: 1980 

Oversatt: Anne Elligers

Antall sider: 175

Etterord av Haagen Ringnes

Victor Hugo: "De elendige" (Les Miserables)

Handlingen i boka har jeg kjent i mange år pga. musical-oppsettingen, og omsider fikk jeg "lest" den (som lydbok)! En fantastisk bok fra en tid (i Frankrike) med mye fattigdom og hvor én fatal hendelse kunne ødelegge et menneskes liv. Romanen er en klassiker og historien slutter i alle fall ikke å fascinere meg. Anbefales på det sterkeste!

Arnaldur Indridason: "Vinterbyen" (2005)

En ung thailandsk gutt blir funnet død utenfor en boligblokk i Islands hovedstad Reykjavik. Han er knivstukket og etterlatt i en blodpøl. Erlendur og teamet hans blir satt på saken, og under etterforskningen kommer det frem at en del islendinger ikke er fullt så vennligsinnet overfor innvandrere som de utad gjerne vil fremstå som. Spørsmålet Erlendur stiller seg er hvorvidt drapet er rasistisk motivert, eller en følge av uoverensstemmelser mellom elevene på skolen. En del gamle hemmeligheter dukker opp til overflaten underveis; en gammel sedelighetssak, en kvinne som har vært forsvunnet i lang tid, tidligere medlemskap i en rasistisk organisasjon etc.

Dette er ikke en krim full av action, men mer en sosialrealistisk krim. Boka er velskrevet, og Ivar Nørve har igjen gjort en strålende innsats som oppleser. Jeg anbefaler boka!

Arnaldur Indridason: "Myren" (2002)

I en kjellerleilighet i Islands hovedstad blir en eldre mann funnet drept. Hvem var han og hvorfor har noen villet ta ham av dage? Mens Erlendur og teamet hans etterforsker saken, dukker det opp mange gamle familietragedier og forbrytelser, og nettet snøres sammen rundt morderen.

Som alltid i Indriasons bøker følger vi flere parallelle historier. En brud forsvinner fra bryllupet sitt og Erlendurs forhold til sin narkomane datter utvikler seg i en mer positiv retning.

Mest av alt minner ikke denne boken om en krim av den tradisjonelle typen. Det er ikke først og fremst spenningen etter å finne morderen som driver historien fremover, men mer beskrivelsen av det islandske samfunnet i alle sine avskygninger.

Ivar Nørve er for øvrig en oppleser av et stort format!


Boka er filmatisert. 

Arnaldur Indridason: "Gravstille"

Utgitt: 2001
Innspilt: 2008
Original tittel: Grafardögn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 8 t 54 min.

I et barneselskap sitter det ei lita jente og tygger på noe som viser seg å være en knokkel fra et menneske. Erlendur blir satt på saken, og nokså tidlig i etterforskningen leder dette etterforskningsteamet frem til at knokkelen stammer fra et byggefelt rett i nærheten. 
Graving settes i gang, og det dukker opp et skjelett som har ligget der i rundt femti år. Dvs. er det bare ett skjelett? Problemet er imidlertid at alle som kunne ha fortalt noe om hva som skjedde den gangen, er døde. Erlendur er ikke den som gir seg, uansett hvor umulig en sak synes å være, og ingen bør derfor være i tvil om at han klarer å løse saken ...

Dette er den fjerde boka jeg har lest av Indridason, og jeg merker at jeg nå begynner å få en tilstrekkelig dose med Indridason. Men i rettferdighetens navn: denne boka står ikke tilbake for de øvrige.

Knut Hamsun: "Mysterier"

Når mystikken overgår det virkelige liv ...

Johan Nilsen Nagel ankommer en dag en liten kystby i Norge, ikledd en oppsiktsvekkende gul jakke. Med sin besnærende væremåte omgir han seg med mystikk, godt nøret opp av egne påfunn og spillfekterier for å gjøre seg interessant. Lokalbefolkningen stiller seg naturlig nok spørsmål om hvem denne mannen egentlig er.

Vi følger Nagel i en periode hvor han gjør kur overfor to kvinner. Han skaper også en allianse med den noe tafatte Minutten. Med en væremåte som tidvis er manisk, begynner spekulasjonene å gå på om han er gal. Ikke bare er han fullstendig uforutsigbar, med store sinnsbevegelser og svingende humør, men han bryter også med vedtatte konvensjoner for hvordan en skikkelig herre skal oppføre seg. Vi får innblikk i hans innerste psyke og dras inn i hans galskap.

Nagel føler seg sveket av Minutten, som gjør alt han kan for å være alle til lags. Der andre ser godhet og kanskje naivitet, ser Nagel med mistenksomhet etter skjulte motiver. Til slutt har Nagel drevet spillet sitt så langt at det ikke er noen vei tilbake fra katastrofen.

Dette er en besnærende psykologisk roman som det er et "must" å få med seg. Nils Johnson leser med stor innlevelse, og var ganske enkelt fantastisk! 

For øvrig kan jeg legge til at etter å ha lest Karl Ove Knausgårds essay "Sjelens Amerika" (juli 2014), hvor han blant annet analyserer "Mysterier", kommer det ikke til å bli det samme å lese denne romanen igjen ... 

Opprinnelig utgitt: 1892
Lydbok innspilt: 2004Opplest av: Nils Johnson

Forlag: Lydbokforlaget

Spilletid: 12 t 6 min.

Knut Hamsun: "Børn av tiden" (1913)

Opprinnelig utgitt: 1913
Lydbok innspilt: 2008
Opplest av: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 8 t 56 min.

Vi befinner oss i den nordnorske bygda Segelfoss på slutten av 1800-tallet. Herren på Segelfoss, Willats Holmsen, er ulykkelig gift og de to ektefellene står meget langt fra hverandre. Holmsen har lenge vært bygdas rikeste mann, men samfunnet er i endring fra jordbruk til industri. Husmenn begynner så smått å bli jordeiere, og føydalherrens posisjon er ikke lenger like selvsagt.

Da Holmengrå, den rike oppkomplingen, kommer tilbake fra Mexico og setter i gang en rekke virksomheter, forsterkes utviklingen i bygda og rokker ytterligere ved vedtatte normer om hvem som betyr noe.

Hamsun er bitende sarkastisk i sin beskrivelse av Holmsen, som krampaktig gjør det han kan for å skjule at økonomien er heller anstrengt, og hans frykt for å miste sin posisjon i lokalsamfunnet. Innimellom dukker det opp en del bipersoner, og morsomt er beskrivelsen av jomfruen som arbeider hos Holmsen, og hennes skarpe tunge.

Selv om dette ikke er blant de mest sentrale av Hamsuns verker, mener jeg boka fortjener en 5´er på terningen. Oppleseren Nils Johnson er på sitt mest glitrende i denne romanen!

Jens Bjørneboe: "Stillheten" - bind 3 i Bestialitetens historie

I den tredje boka befinner rettstjeneren seg i Vest-Afrika, hvor han fører lange samtaler med araberen Ali. Temaet er alle grusomheten som den hvite mann har begått i den tredje verden.

Gjennom anekdoter og selvopplevde episoder belyser rettstjeneren det ondes problem, med kolonialiseringen fra Europas side i fokus. Rettstjeneren sliter med å bære den kunnskap og innsikt han har fått om all ondskapen i verden. Gjennom samtalene med Ali belyses Europas ondskap sett fra den såkalte tredje verdens ståsted. Europeisk tenkning og holdninger beskrives i seg selv som forbryterske og onde.

Selv om det spås at den tredje verden en gang kommer til å ta en grusom hevn på kolonistene, åpner Bjørneboe på slutten opp for at det er håp for det gode.

Jeg elsket denne boka i triologien, og gir den toppkarakter. Nils Ole Oftebro gjorde denne boken - og de to foregående - til stor litteratur og kunst for meg.

Jens Bjørneboe: "Kruttårnet" - bind 2 i Bestialitetens historie

Vi følger den samme rettstjeneren som i "Frihetens øyebilikk". Nå er han en meget priviligert pasient ved et fasjonabelt mentalsykehus i Frankrike, hvor han nyter stor frihet og til og med holder seg med en elskerinne.

Boka er skrevet nærmest som kåseri, og det er fremdeles det ondes problem som står sentralt i rettstjenerens funderinger. Han tar for seg kirkens mange overgrep, og vier stor plass til hekseprosessene. Verken de geistelige eller juristene levnes særlig ære. Videre analyserer han bøddelens rolle i forbindelse med dødsstraffer opp gjennom historien. Bødlene gjøres til helter, mens massene som bivåner henginger, halshugginger etc. og som skriker etter mer blod til egen forlystelse, fremstilles som de egentlige bødlene.

Boka inneholder sjokkerende beskrivelser av henrettelser av dødsdømte. Ulike avrettingsmetoder beskrives i detalj, og med umenneskelige lidelser for dødsofrene som ikke alltid dør med en gang.

Dette er en sterk bok om virkelige hendelser i historien, og må ikke oppfattes som dyrking av bestialske handlinger. Tvert i mot bidrar boka til å advare mot bl.a. dødsstraff. Den som er for dødsstraff etter å ha lest denne boka, tror jeg man skal lete lenge etter.

Jens Bjørneboe: "Frihetens øyeblikk" - bind 1 i Bestialitetens historie

Bokas jeg-person er rettstjener i et lite fyrstedømme i Alpene. Han ser tilbake på sitt omflakkende liv og tar det opp til nærmere analyse. Boka er på mange måter både en indre og ytre reise i hhv. rettstjenerens sinn og i konkrete hendelser på hans reiser i Europa.

Rettstjeneren forsøker å forstå det ondes problem. De mest grusomme og bestialske detaljer om overgrep og maktmisbruk, hvor løgnen står sentralt, beskrives. På sine reiser gjennom Europas byer består livet hans mye godt av drikk og hor. Som protokollfører anser han det som sin livoppgave å opptre på sannhetens vegne. Han registrerer ondskapen som har fulgt menneskeheten helt inn i nyere tid. Dette er mao. ingen lystig lesning.

Underveis stiller rettstjeneren spørsmål om hva friheten egentlig er. Frihet til å gjøre onde handlinger? "Tar vi løgnen bort, da står vi der vi står. .... Bare sannheten skal frigjøre eder!" hevder han. Egentlig er vi her ved kjernen av Bjørneboes filosofi, som går som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap; Bjørneboe har aldri godtatt verken maktmisbruk eller løgn, men har villet dette til livs.

Jeg har tidligere kviet meg for å ta fatt på "Bestialitetens historie" fordi jeg har forventet meg et tungt og svært dystert bokverk. Etter å ha lest første bind i triologien har jeg revurdert min oppfatning. Dette er en fantastisk bok som man sikkert vil ha mye igjen for å lese flere ganger gjennom livet. Med Nils Ole Oftebro som en helt fantastisk oppleser, er trilogien nå gjort tilgjengelig for flere fordi det er lettere å "lese" bøkene i lydbokutgave. Jeg gir toppkarakter!

Anne B. Ragde: "Ligge i grønne enger" (2007)

Tor har tatt livet av seg, og det er Torunn som finner ham i grisebingen. Lammet av sorg og skyldfølelse blir Torunn på gården, uten egentlig å ta noe standpunkt til om det er dette hun vil. Hun gjør det som gården krever, men uten entusiasme. Etter hvert glir hun mer og mer inn i ørkesløsheten og sliter seg ut på noe hun ikke brenner for.

Samtidig opplever Torunn at alle rundt henne ikke bare regner med, men også stoler på at hun som odelsjente skal bli på gården. Bestefaren som er helt avhengig av at noen steller for ham, Margido som ønsker å lage et kistelager på gården, Erlend og Krumme som vil bygge om den gamle siloen til feriebolig, avløseren som er veldig tiltrukket av henne ... Men tenker noen av dem på hva Torunn egentlig vil?

Dette var den første Ragde-boka jeg leste, og jeg ble veldig positivt overrasket. Mens jeg leste boka hadde jeg hele tiden TV-seriens personer med meg, og jeg var veldig spent på hvordan det gikk med dem. Jeg koste meg med Erlends snobberi og noe overdrevne følsomhet, Margidos første, prøvende skritt mot en ny og mer moderne stil både yrkesmessig og privat, Erlend og Krummes spenning i forhold til å skulle bli fedre, bestefarens såre lukkethet osv. Men det må vel komme en bok til?

Anne B. Ragde: "Fosterstilling" (2003)

Denne novellesamlingen handler om mennesker som beveger seg på en knivsegg i livene sine. Som kvinnen som gjennomgår kunstig befruktning for å få sitt tredje barn, uvitende om at mannen hennes ikke lenger elsker henne. Som kvinnen som møter en fremmed i en bar og betror seg om at hun en døende av kreft, mens hun akter å holde dette skjult for den nærmeste familie.

Jeg er en relativt fersk Ragde-leser, men vet at Ragde kan være noe ujevn. Denne novellesamlingen var tankevekkende, og jeg får absolutt lyst til å lese mer av henne.

Anne B. Ragde og Unni Lindell: "To fruer i én smekk - rir igjen!"

En lattervekkende bok med morsomme sitater og betraktninger om kvinner og kvinneliv - for ikke å snakke om menn! Morsomt å høre dette opplest av to disse to forfatterne, som fniser og ler seg gjennom boka.

Anne B. Ragde: "Blodsporet" (1994)

Denne barneboka hørte hele familien på sammen. I det ytre er dette historien om søskenparet Lilli og Johannes, bokseren Felix og Sverre Seksti som selger hjemmebrent til ungdomskoleelever.

Men boka handler også om Johannes som etter en vanskelig oppvekst i Oslo, har flyttet til Trondheim. Hans største ønske er å få en hund som bare er hans. Drømmen virker imidlertid uoppnåelig fordi han ikke har 6000 kroner, som det koster for å kjøpe en valp. Men så dukker det opp en hvit bokservalp ... Disse valpene pleier vanligvis å bli avlivet, selv om det ikke er noe annet galt med dem enn at de ikke kan brukes på utstillinger. Faren til Johannes får den derfor billig, og endelig får Johannes oppfylt drømmen sin om en egen hund.

Johannes er overlykkelig! Han kaller valpen Ajax - fordi den er hvit som en tornado. Og det skal vise seg at Ajax får en sentral rolle i avsløringen av hvor Sverre Seksti gjemmer spritlageret sitt. Men så skjer det tragiske at valpen blir syk ...

Vi koste oss med denne boka, særlig mht. beskrivelsen av valpestadiet siden vi selv snart skulle få en liten valp. Vi lo mye og hadde det rett og slett fornøyelig, store som små!

Anne B. Ragde: "Dr. Zellwegers gave" (2006)

Lyder Madsen har levd et svært forutsigbart liv med lite rom for spontanitet og følelser. Stort sett har han hatt kontroll over det meste. Så viser det seg at han har en svulst bak det ene øyet, og han må derfor fjerne øyet. Med ett er alt utenfor hans kontroll, og angsten for også å miste synet på det andre øyet blir nesten lammende.

Lyder Madsen går inn i en personlig krise. Forknytt var han fra før av, men nå nærmest låser alt seg. Det er her den tyske legen Zellweger kommer inn i bildet. Dr. Zellweger skal lage Lyder Madsens nye glassøye, med mener at han først må fortjene dette.

Gjennom tilbakeblikk til barndommen og spesielt på hans far-sønn-forhold, hjelper dr. Zellweger ham til å se ting han ikke har sett tidligere. Legen opptrer til forveksling som en psykolog gjennom samtaler og delt visdom.

Dette er en svært lettlest bok som er nydelig lest av Nils Ole Oftebro. I dette tilfellet vil jeg faktisk påstå at nettopp Oftebro løftet boken til å bli noe mer enn bare en tynn lettlest bok om et i og for seg greit nok tema.

Anne B. Ragde: "Arsenikktårnet" (2006)

I bokas åpningsscene befinner vi oss i begravelsen til Malie Thalia, Thereses mormor. Therese blir vitne til at ingen synes å sørge over mormorens død, og hun reagerer på moren Rubys respektløse behandling av mormorens etterlatenskaper når boet skal fordeles. Hvorfor er det slik?

Gradvis avdekkes mormorens historie, og det blir etter hvert enklere å forstå hvorfor forholdet mellom Mailie Thalia og Ruby ikke var noe varmt mor-datter-forhold, og ikke minst hvorfor Malie Thalia ble slik hun ble. Hun skjuler nemlig en grusom hemmelighet fra fortiden.

Mormoren forlot barndomshjemmet i ung alder, og sluttet seg til teatermiljøet i København. Karrieren betydde alt for henne. Da hun oppdaget at hun var gravid, var karrieren på mange måter over. Ruby vokste opp med en mor som bebreidet henne for å ha frarøvet henne ungdommen og friheten, og hun søkte trøst hos faren. Men selv dette tålte ikke moren og en dag slynget hun ut til datteren at ektemannen Mogens ikke var faren hennes. Dermed river hun tryggheten bort fra Rubys liv, og dette får store konsekvenser for de valgene hun senere gjør, valg som i neste omgang påvirker Thereses liv.

Denne boka berørte meg, og jeg synes den er glitrende godt skrevet. Kirsti Grundvigs opplesning forsterket den beske, bitre fortellerstemmen i boka.

Ragnar Hovland: "Fredlaus" (2007)

I åpningsscenen i boka får Anders vite at foreldrene skal skilles. Han bestemmer seg for at han aldri mer vil ha noe med foreldrene å gjøre, og flytter ut i villmarken, nærmere bestemt inn i huset til Dobbel-Aksel som tok livet av seg for noen år siden.

Etter hvert trenger omverdenen seg likevel på Anders. Det lurer også farer der ute i skogen. Som en natt da han våkner av at noen ungdommer vandaliserer huset og knuser ruter. Anders skyter et skudd ut i lufta, og ungdommene flykter - overbevist om at det er Dobbel-Aksel som går igjen.

Månedene går, og etter hvert skranter pengebeholdningen og matvare- og vedlagret. Hvordan skal han klare seg der ute i ødemarken?

Boka er svært godt skrevet. Like fullt ble den litt søkt for meg. Da det gikk opp for meg at den egentlig er skrevet for ungdom, falt imidlertid noen brikker på plass. Boka har noen paralleller til Erlend Loes "Doppler", som handler om en mann som melder seg ut av sitt konvensjonelle liv og flytter ut i skogen, men der stopper også likheten. Som leser får vi ikke vite hvor gammel Aksel er eller hvorfor ingen forsøker å hente ham tilbake - om ikke annet til skoleplikten. Jeg ble sittende igjen med mange spørsmål, og uten å skjønne hva forfatteren ønsker å formidle.

Erlend Loe: "Volvo Lastvagnar"

Utgitt: 2005
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 4 t 16 min.


Oppfølgeren til "Doppler". Morsom denne også, men den kommer ikke helt opp mot "Doppler".