Yasmina Khadra: "Etter attentatet" (2005)

Om Israel-Palestina-konflikten

Amin er en svært vellykket integrert palestiner i Israel. Gjennom nitidig og iherdig innsats har han overvunnet fordommer og rasisme, og er en dyktig kirurg på et sykehus i Tel Aviv. Han er lykkelig gift med Sihem og de bor i rikmannsstrøket i byen.

Etter en lang dag ved operasjonsbordet for å redde overlevende etter et selvmordsbombe-attentat, blir han tilkalt til politistasjonen for å identifisere liket av sin kone. Det tar tid før Amin klarer å ta inn over seg at det er kona som står bak selvmords-attentatet. Dermed raser hans verden fullstendig sammen, og han blir besatt på å finne ut hva som førte til at Sihem valgte å ta livet ikke bare av seg selv, men også en hel skoleklasse med uskyldige barn.

Khadra drar oss med inn i konflikten mellom Israel og Palestina, og uten å gi noe svar forsøker han likevel å tegne et bilde av hva som gjør at noen kan velge en så dramatisk skjebne som det å bli selvmordsbomber. Historien er intens og besettende, fortvilet og på mange måter håpløs. Khadra beskriver en voldsspiral som ingen ende vil ta. Finnes det i det hele tatt håp i denne konflikten? Her blir det terningkast fem!

Utgitt: 2008
Originaltittel: L´attentat
Utgitt på norsk: 2008
Oversatt: Ellen Huse Foucher
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 221

Yasmina Khadra: "Svalene i Kabul" (2002)

Dette er en nydelig, men også utrolig trist roman om hva råskapen i det afghanske samfunnet under Talibans styre gjør med mennesker, som under andre omstendigheter har vært meget kultiverte. Hva får f.eks en i utgangspunktet meget oppegående mann - Mohsen - til å bli med på å steine en prostituert kvinne til døde?

Mohsen og hans kone var tidligere velstående og levde et godt liv sammen i Kabul. Etter at Taliban tok makten i landet, mistet de alt de eide og har nå kun hverandre. Kona, som tidligere var lærer, kan ikke lenger gå ut på gata uten å være i følge med sin mann, og da kledt i burka. Dette føler hun meget nedverdigende, som om hun er redusert til et ansiktsløst ingenting. En gang var de lykkelige, men regimet og begrensningene dette medfører i livet deres, får etter hvert fatale konsekvenser.

Fengselsbetjenten Atiq lever sammen med sin dødssyke kone, som han en gang giftet seg med i takknemlighet og ikke først og fremst pga kjærlighet.

Ekteparenes veier krysses, og dette blir skjebnesvangert for dem. Ingen bør, etter å ha lest denne boka, være i tvil om hva virkelig kjærlighet er.

Kader Abdolah: "Huset ved moskeen" (2007)

Om den iranske revolusjonen

Det tok litt tid før denne boka "tok av", men det er vel verdt å lese videre! Etter hvert presenteres vi for mange spennende og fascinerende menneskesjebner, som flettes inn i hverandre - alt sentrert rundt huset ved moskeen og hovedpersonen Aga Djan.

Et samfunn i dramatisk endring utgjør rammen for romanen. Vi får innblikk i Irans nyere historie, som starter med sjah-veldet og ender med fremveksten av et fundamentalistisk samfunn styrt av ayatollaer. Under sjahen var ingen i tvil om hvem som betydde noe i samfunnet og hvem som hadde makt. Etter at Khomeni overtok makten, spredte frykten og angiveriet seg, og folk ble fengslet og drept uten lov og dom. Man kunne ikke stole på noen - selv ikke medlemmer av nærmeste familie. Alt ondt kom fra Vesten og Amerika i særdeleshet ... Aga Djan må innse at hans posisjon som en betydningsfull mann tilhører en tilbakelagt epoke.

Det som gjorde boka spennende for meg var at jeg fikk innblikk i en historie jeg fra før av bare kjente fra utsiden. Slike bøker bidrar også til å tegne et mangfoldig og nyansert bilde av et folk som man grunnet manglende kunnskaper gjerne har veldig stereotype oppfatninger om.

Når jeg likevel ikke vil rangere denne boka høyere enn terningkast fire, er det fordi jeg synes det glipper litt på slutten i romanen.

Utgitt: 2005
Originaltittel: Het huis van de moskee
Utgitt på norsk: 2008
Oversatt: Guro Dimmen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 367

Kader Abdolah

Torgrim Eggen: "Hermanas" (2008)

Raul Escalera vokser opp i Fidel Castros Cuba i den tro at hans far var en helt som fant under slaget i Grisebukta. Selv drømmer han om å bli poet, og han er svært stolt av å være cubaner.

Den kvelden han deltar på sin første poesikonkurranse, faller han bokstavlig talt pladask for Juana, den ene av tvillingsøstrene Herrera. Nokså raskt innlemmes han i familien, og Juanas søster Miranda befinner seg i begynnelsen i periferien. Etter hvert skal det vise seg at Raul og Miranda er som skapt for hverandre ...

Bakteppet i romanen er diktatur-regimet på Cuba. Raul kan ikke skrive hva han vil i diktene sine, noe som dessverre går opp for ham for sent. Angiveri er dagligdags og man kan ikke stole på noen. Hvem i bohemgjengen Raul frekventerer er angiver? Etter hvert går det opp for kunstnerne at det regimet de et helt liv har stolt blindt på, er noe helt annet enn de hadde trodd. Selvstendige tanker er farlige, og det er ikke den ting som ikke tolkes som indirekte kritikk av regimet.

Jeg er imponert over at Eggen, en nordmann, har skrevet en så levende roman om forholdene i et land som inntil helt nylig har vært svært lukket for omverdenen. Dette er en fortvilet roman om kjærlighet og lidenskap, håp og svik. Og om vestens likegyldighet til det som foregår i slike totalitære regimer. For hvem er Raul egentlig utenfor Cuba? Og hva betyr han for vesten når det kommer til stykket?

Isabel Allende: "De ville guders by" (2004)

15-åringene Alex og Nadja begir seg ut på en ekspedisjon inn i Amazonas´ jungel for å finne et jungeluhyre. Dette er første boka i en triologi.

Jeg har alltid likt Isabel Allendes bøker, selv om jeg synes hennes bøker har vært på hell en stund. Det er derfor en del år siden sist jeg leste noen av hennes bøker. Denne boka ble jeg veldig skuffet over, kanskje fordi jeg etter hvert skjønte at dette er en barnebok - en nokså banal barnebok. Jeg syntes ikke den var spennende, og etter hvert irriterte jeg meg også over språket. En stemning blir ikke mer magisk selv om forfatteren strør om seg med ordet magisk - i tillegg til vidunderlig, vakkert etc. Følelsen av at forfatteren forsøker å konkurrere ut Indiana Jones eller noe i den gaten, ble etter hvert påtrengende. Men hun klarte heller ikke det ... Personene i boka fremsto som endimmensjonale stereotyper, veldig forutsigbare og lite levende.

Det er mulig det blir urettferdig for forfatteren at jeg ender opp med å gi en veldig dårlig karakter, i og med at jeg ikke liker fantacy-genren eller eventyr-genren, men jeg gjør det likevel. En treer på terningen fra meg for denne.

Isabel Allende: "Inés, jeg elsker deg!" (2006)

Vi følger Ines Suarez, som i 1953 forlater Spania og drar til Peru for å lete etter sin forsvunne ektemann. Mens mennene som reiser av gårde er besatt av tanken på gull og rikdommer, oppnår Ines å komme bort fra et svært begrensende kvinneliv i Exstremadura, et liv som så langt stort sett har bestått av å vente.

Og Ines´ liv skal bli mer spennende enn hva hun kunne ha drømt om på forhånd. Dramatiske møter med indianere, menn det ikke er trygt å være alene med som kvinne, nye elskere ... Senere blir hun også en sentral skikkelse når Chile og hovedstaden Santiago grunnlegges. Lenge er hun barnløs og dette gir henne større frihet enn det som selv i den nye verden ble kvinnene til del.

Ines, bokas jeg-person, forteller sin historie til datteren Isabel. Selv om Allende har tatt seg visse kunsteriske friheter i boka, er det besnærende å tenke på at Ines er en kvinne som faktisk har levd. Dette er en roman av det slaget vi forventer av Allende, og denne gangen leverer hun! Gisken Armand som oppleser fungerte svært godt!

Selma Lønning Aarø: "En rekke avbrutte forsøk" (2007)

I denne herlige boka forsøker forfatteren å skrive om minnene fra sin barndom. Hele tiden blir hun avbrutt av sin mor, som enten er fullstendig sjokkert over det hun skriver eller hardnakket forsøker å få henne til å pynte på sannheten. Skjønt hva er objektiv sannhet når det kommer til stykket? Finnes den egentlig? Jeg ble selv i tvil. Samtidig minnet hennes "krangler" med moren meg sterkt om egne erfaringer på dette punktet. Kranglene er for øvrig fylt med mye humor og er svært lattervekkende.

Etter hvert er det avbrytelsen og ikke historiene forfatteren forsøker å fortelle som utgjør det vesentligste av boka. Små og store skjellsettende opplevelser fra barndommen blir gjennomgått, parallelt med morens utbrudd. Skjønt er det egentlig forfatteren selv dette handler om, eller heter bokas jeg-person bare tilfeldigvis det samme som forfatteren? For akkurat der tror jeg at jeg deler morens synspunkter: hvem vil fremstille seg selv så ufordelaktig i en bok?

Selma Lønning Aarø: "Vill ni åka mera?" (2004)

David er blind og har innledet et kjærlighetsforhold til Bergljot. Hun befinner seg bak en låst baderomsdør, og David forteller historien om henne og hennes liv samt om deres forhold gjennom nøkkelhullet. Vi får aldri vite hvorfor Bergljot har låst seg inne på badet.

David beskriver Bergljot som en kvinne som har flyktet inn i forholdet til ham - en blind mann - fordi hun ikke orker å se seg selv. På tross av Davids blindhet "ser" han imidlertid henne svært klart.

Jeg falt pladask for denne lille boka, som inneholder en nydelig kjærlighetshistorie fylt av sårhet og begjær. Ove Christian Owe tilførte boka en rørende følsomhet gjennom sin opplesning. Noen ganger fikk jeg rett og slett gåsehud og ble revet med. Denne forfatteren skal jeg lese mer av!

Selma Lønning Aarø: "Venstre hånd over høyre skulder" (2008)

I bokens åpningsscene står en kvinne og en mann i veikanten og kysser hverandre. Plutselig stormer mannen ut i veien og blir overkjørt av en bil. Mens menneskene på åstedet flokker seg rundt den forulykkede, forsvinner kvinnen. Mannen - Simon - blir hardt skadet og innlagt på sykehus, hvor han blir liggende i koma.

I det videre forløpet får vi vite at kvinnen var Simons elskerinne Helen. Hun er gravid, men rakk aldri å fortelle dette til Simon. Vi får innblikk i hennes absurde forhold til Simon, og som leser undres jeg over hvordan hun noen sinne kunne gjøre seg håp om å få Simon. Dette er historien om utroskap i all dens nedrighet. Elsket Simon henne, eller var forholdet bare en flukt for ham?

Simons kone Alma var en gang en gudsbenådet vakker kvinne som noen år tilbake fikk halve ansiktet vansiret i en brann da hun reddet datteren Elvira var flammene. Hva var det som skjedde mellom henne og Simon, mannen som en gang elsket henne så vanvittig høyt?

Datteren Elvira har lenge skjønt at faren har hatt en annen kvinne. Alle telefonoppringningene hvor den som ringte bare la på .... Dessuten føler hun skyld fordi faren ble skadet.

Boka er svært godt skrevet. Forfatteren tar også noen spennende grep i historien ved noen ganger å føre oss bakover i tid, andre ganger fremover. Alt i alt en meget givende bok om hvor skjør virkelig sterk kjærlighet kan vise seg å være.

Nikolaj Frobenius: "Jeg skal vise deg frykten" (2008)

Vi befinner oss i New York i 1841, og en kvinne er funnet levende begravet på en kirkegård. Hun er brutalt lemlestet og dør etter kort tid av skadene.

Litteraturkritikeren Rufus Griswold gjenkjenner det brutale drapet fra en av Edgar Allen Poes noveller. Han opparbeider et hat mot Poe, som han ønsker å knuse. Som om det var forfatteren selv som gjennom å skrive om drapet sto bak selve ugjerningen.

Griswold oppsøker Poe, som er periodedranker, og konfronterer ham med sammentreffet mellom Poes novelle og det bestialske drapet. Poe benekter imidlertid ethvert kjennskap til det hele.

Det viser seg at vi må tilbake til Poes barndom for å finne morderen, som er en person med en slik beundring for Poes diktning at han har gjort det til sin livsoppgave å virkeliggjøre det Poe - skrekkforfatteren av første klasse - beskriver i sin litteratur. Han gjør fiksjonen om til virkelighet. Denne romanen er i all sin grufullhet nydelig skrevet! Det forhold at forfatteren selv leser er en styrke ved denne lydbokutgaven. Det er ikke ofte det skrives litteratur av denne klasse i dag!

Nikolaj Frobenius: "Teori og praksis" (2004)

Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp i en drabantby på Rykkinn på 70-tallet. Ved første øyekast kan det se ut som om forfatteren har skrevet en selvbiografi, i og med at han faktisk vokste opp der selv samt at hovedpersonen har samme navn som ham selv, men her er det nok mye fri diktning – i alle fall som supplement.

Nikolajs far er arkitekt, og det var han som tegnet bygningene i drabantbyen. Faren hadde drømmer om at det å leve i en drabantby skulle bestå av idyll, men denne idyllen slår fort sprekker.

Nikolajs far er ikke som andre pappaer. Selv om han er betydelig eldre enn kompisenes fedre, mener Nikolaj at han likevel er yngst ... oppe i hodet sitt. Mens andre fedre er såkalt ansvarlige, er Nikolajs far sammen med guttene. Og han er i sannhet av den frilynte typen. Nikolaj elsker faren sin, mens moren har en temmelig anonym birolle i livet hans. Faren vet alt og kan alt. Dette tenker Nikolaj ... helt til han kommer i tenårene og gjør opprør.

Men uansett hva Nikolaj finner på - han blir punker, spiller bråkete musikk etc. - klarer han aldri å vippe faren av pinnen. Han tar nemlig alle sønnens påfunn med en irriterende stoisk ro.

Etter hvert går det ikke like bra med alle kompisene til Nikolaj. En del av dem bukker under for og dør av narkotikamisbruk. Kanskje drabantbylivet ikke var så bra likevel?

Jeg storkoste meg med denne boka! At forfatteren selv leste, var utelukkende et pluss!

Boka er filmatisert.

Nikolaj Frobenius: "Det aller minste" (2004)

Dette er en veldig sår roman om tre søsken - Aksel, Jon og Ina - som har mistet sin mor. Hun tok sitt eget liv for litt over et år siden, og etter dette forsvant på mange måter meningen med tilværelsen for dem. Faren er lenket til rullestolen, og deltar ikke lenger i livet deres.

Jon og Aksel har kranglet så lenge de kan huske, og de er helt fastlåst i konflikten dem i mellom. Ine vil bare flykte fra alt. Fra rullestolen sitter faren og skuler, uten å ytre seg. Alt som betyr noe for ham, er å få høre en spesiell LP med musikk av Schubert hver eneste dag ...

Jon grubler over mye. Er det noen vits i å leve lenger? Hvorfor endte moren sitt liv oppe på vidda? Hva skjedde egentlig? Skal han gi etter for de destruktive kreftene som slites i ham?

Gjennom et enkelt og nakent språk evner Frobenius å tegne et bilde av en familie på kanten av stupet. Hva er egentlig vitsen med det meste når ingen bryr seg?

Cecilie Samartin: "Señor Peregrino" (2006)

Vakre Jamilet er en resultatet av en voldtekt, og vokser opp i en fattig familie på landsbygda i Mexico. Et groteskt fødselsmerke dekker hele ryggen og går ned til knærne, og de overtroiske landsbybeboerne mener at hun er merket av djevelen. Jamilet vokser opp uten skolegang og kan ikke lese, og det er umulig for henne å omgås landsbybeboerne på en naturlig måte.

Da moren dør føler Jamilet seg befridd fra de lenker som har holdt henne tilbake i landsbyen, og hun flykter til USA hvor hun oppsøker tanten Carmen. Der har hun håp om å få leve et normalt liv blant mennesker som ikke kjenner til fødselsmerket.

Tanten hjelper henne med å skaffe falske identitetspapirer, og ved hjelp av disse klarer hun å skaffe seg en jobb på et psykiatrisk sykehus. Der får hun ansvar for kun en pasient, en mann de færreste har holdt ut lenge. Det oppstår imidlertid en gjensidig sympati mellom Senor Peregrino og Jamilet, og han forteller henne historien om sin ungdoms pilgrimsreise til Santiago i Spania, hvor han fant sin store kjærlighet. Samtidig lærer han Jamilet å lese.

Til å begynne med opplevde jeg boka som vel svulstig og fantasifull, som dobbel dose Isabel Allende og Paulo Coelho når de nærmest har "tatt helt av". Samtidig var det noe ved boka som gjorde at jeg måtte lese videre, og jeg endte med å sluke den. Så selv om det ble vel mye drama og vel mange tilfeldigheter som plutselig stemte, ble jeg grepet av historien. Like fullt var ikke dette en stor litteraturopplevelse. Til det var språket for enkelt og personskildringene for grunne.

Frode Grytten: "Rom ved havet, rom i byen" (2007)

I denne novellesamlingen har Frode Grytten latt seg inspirere av 10 malerier av kunstneren Edward Hopper. Til hvert av bildene følger det en historie.

I novellene møter vi mennesker som befinner seg på ulike stadier i kjærlighetslivet. Noen søker seg tettere innpå den de har valgt som sin livsledsager, mens andre søker fornyet spenning hos andre gjennom utroskap. Handlingen i novellene finner sted på ulike steder i verden - fra New York til Lisboa og Kinsarvik.

Stemningen i novellene er mollstemte og Grytten evner å få frem hvor ensomme hver og en er når det kommer til stykket. Hvilke valg tar vi når vi står overfor et vendepunkt i livet? Velger vi det trygge, kjente og kjære, eller er vi fra naturens side spenningssøkende og alltid på jakt etter noe som kan løfte oss opp fra hverdagens trivialiteter?

Jeg liker Gryttens fortellerstil svært godt. Han tegner skarpe personportretter med enkle ord, og evner å få frem det særegne hos hver og en. Denne novellesamlingen koste jeg meg med! Terningkast fem!

Papirutgave utgitt: 2007

Innspilt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Opplesere: Liv Bernhoft Osa og Anders Dale

Spilletid: 4 t 50 min.

Frode Grytten

Frode Grytten: "Flytande bjørn" (2005)

Jo flere bøker jeg leser av Frode Grytten, jo mer fascinert blir jeg av ham.

Handlingen i denne boka er lagt til Odda. Alle som har vært i Odda vet at dette tettstedet ligger i en inneklemt dal hvor sola nesten ikke slipper til. Med dette som bakteppe klarte i allefall jeg med letthet å komme inn i en slags mollstemt stemning ettersom forbrytelsen ruller frem, og journalisten begynner å grave i hva som egentlig har skjedd. Han har dessuten et forhold til sin brors kone, men de komplikasjoner dette medfører.

En flott og lesverdig bok! Terningkast fem!

Papirutgaven utgitt: 2005

Lydboka er innspilt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Oppleser: Anderz Eide

Frode Grytten

Frode Grytten: "Bikubesong" (2003)

I denne romanen, som mest kan minne om en novellesamling, knyttes samtlige historier til menneskene som bor i Murboligen i Odda. Her treffer vi mennesker som drømmer om noe mer enn det som har blitt dem til del så langt i livet. Noen er utro, andre drømmer om å være utro uten å våge å ta spranget fullt ut, og atter andre drømmer om å leve uten å våge det heller. Det såkalte bygdedyret skildres på godt og vondt, herunder sladderen om dem som liksom ikke passer helt inn i det lille samfunnet. Historien om vakre Betsy og skildringen av bygdas syn på henne, som skifter etter hvert som hun blir eldre - selv om Betsy fremdeles er den samme - gjorde sterkest inntrykk på meg.

Historiene har en sjelden nerve, og kanskje skyldes dette at det er mye som vekker gjenkjennelse. Grytten lirer av seg det ene mesterlige personportrettet etter det andre, og dette må virkelig være noe av det beste som er skrevet innenfor genren. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor nettopp denne boka har fått så mange priser.

Jeg vil spesielt anbefale lydboken, hvor hver av historiene har fått sin egen stemme, tilpasset den enkelte opplesers temperament og personlighet. At boka er skrevet på nynorsk gjorde den bare enda bedre! Her blir det terningkast seks!

Papirutgaven ble utgitt: 1999
Lydboka er innspilt: 2006
Forlag: Fono Forlag
Opplesere: Hans Rønningen og Hildegunn Riise
Spilletid: 9t 5 min.

Frode Grytten

Anna Gavalda: "Eg elska ho" (2002)

Utgitt i Frankrike: 2002
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: Je l'amais
Oversatt: Tove Bakke
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 4 t 20 min.

Gavalda har her avlevert en flott roman om det å miste den man elsker og har bygget livet sitt rundt. Som "kassert" kvinne inviteres hun og barna til sin svigerfar, som hun egentlig aldri har kommet inn på.

Under oppholdet innvier han henne i sin egen historie, som på mange måter er parallell til den hun selv står oppe i. Svigerfaren forlot riktignok ikke sin familie til fordel for sin kjærlighet, med de omkostninger dette ga alle som var involvert. Sakte men sikkert får han sin svigerdatter til å akseptere bruddet og være bedre beredt til takle de utfordringer bruddet med ektemannen vil by på.

Det var nydelig å "lese" denne boka som lydbok, noe ikke minst Ingrid Bolsø Berdal må ta æren for. Terningkast fem!

Boka er filmatisert. 

Anna Gavalda: "Saman er ein mindre aleine" (2004)

Utgitt: 2005
Originaltittel: Ensemble, c'est tout
Oversatt: Tove Bakke
Forlag: Samlaget
Antall sider: 611

Philibert bor i en fantastisk stor og flott leilighet i påvente av et arveoppgjør i familien hans. Leieboeren Franck er ikke blant de enkleste å leve sammen med. Og enklere blir de ikke den dagen Philibert redder livet til Camillie, som bor på et råkaldt rom oppe på kvisten. Han flytter den febersyke og avmagrede jenta inn i leiligheten sin, og bestemmer seg for at hun skal bo sammen med dem.

Camille og Franck avskyr hverandre fra fra første stund. Men det viser seg snart at hun og Franck og også den stammende Philibert har en ting til felles; de er ensomme, forferdelig ensomme.

Med humor og varme skildres et gryende vennskap mellom de tre. Og det skal vise seg at det går lenger enn som så ... Oppe i alt dette introduseres vi for Camilles sutrende og umulige mor, samt Paulette som er i ferd med å bli senil. Underveis får vi også svar på hvem Colette egentlig er, og hva hun har flyktet fra. Colette som har slike kunstneriske evner som tegner, og som arbeider som vaskehjelp om nettene ... Det var veldig, veldig trist å bli ferdig med denne boka. Terningkast fem!

Boka er filmatisert. 

Philip Roth: "Hvermann" (2006)

Om alderdommens prøvelser

Vi følger hovedpersonen i boka fra hans oppvekst og frem til hans alderdom. Underveis i livet utsettes han for mange prøvelser - de fleste langt på vei selvforskyldte.

Døden er svært nærværende i hovedpersonens liv. Så mange mennesker som står ham nær dør at man faktisk kan si at dette - døden, forfallet og tapet - utgjør hovedtemaet i boka.

Det ene ekteskapet etter det andre ryker fordi hovedpersonen er notorisk utro. Og de nye kvinnene i hans liv er ikke nødvendigvis bedre enn de foregående - heller tvert i mot. Han erfarer at det er vanskelig å bygge et samliv utelukkende basert på erotisk tiltrekning, særlig når det er lite annet som binder ham og den utvalgte kvinnen sammen. Samtidig sliter han med den ene sykdommen etter den andre, og hans fysiske forfall finner han vanskelig å akseptere.

På grunn av hans valg gjennom livet, forakter sønnene hans ham. Til slutt aner vi at han også forakter seg selv.

Humoren som gjennomsyret den fantastiske romanen hans "Portnys besværlige liv", er helt fraværende i denne boka. Like fullt er dette en nydelig og vakkert skrevet bok, som får en til å tenke på hva som virkelig er viktig når man på et eller annet tidspunkt skal se tilbake på sitt eget levde liv. Ola Furuseths oppleserstemme passet perfekt til boka!

Utgitt: 2000
Originaltittel: Everyman
Utgitt i Norge: 2006
Oversatt: Tone Formoe
Forlag:  Lydbokutvalget (Aschehoug sto bak papirutgaven)
Oppleser: Ola G. Furuseth
Spilletid:  3 t 57 min. (antall sider i papirutgaven: 155)

Philip Roth

Tore Renberg: "Kompani Orheim"

Fantastisk om far-sønn-forholdet!

Utgitt: 2005

Forlag: Forlaget Oktober

Antall sider: 460

I denne boka, som er en fortsettelse av "Mannen som elsket Yngve", er Jarle blitt en voksen mann som ser tilbake på sine barne- og ungdomsår på 70- og 80-tallet. Faren er død, og han og kjæresten reiser til Stavanger for å delta i begravelsen.

Mor, far og Jarle var "Kompani Orheim". Utad en vellykket familie - innad alt annet enn idyll. For Jarles far - Terje - drikker. I tillegg er han voldelig. Ingen rundt Jarle - heller ikke den nærmeste familie - ser hva som foregår. Jarles venner synes tom. at faren hans virker så topp, og at det er så mye varme i hans familie. Jarle klarer ikke å formidle hvordan han egentlig har hatt det før han har fått barndommen på trygg avstand.

Mens Jarle skal finne ut av livets irrganger gjennom puberteten, en alder der de fleste har nok med seg og sitt, utvikler han seg til en bråmoden gutt med alt for mye ansvarsfølelse for foreldrene.

Denne boka tok innersvingen på meg. Den er glitrende skrevet, uten å bli sentimental. Jeg gir den toppkarakter! Terningkast seks!