Dave Eggers: "Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk" (2002)

Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.  

Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.  

Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.  

Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!

Ivo Andric: "Broen over Drina" (1960)

Handlingen i boka er lagt til byen Visjegrad i Bosnia, og starter med byggingen av brua over elva Drina på slutten av 1500-tallet, på den tiden Balkan var underlagt det ottomanske riket. Broen var en gave fra den tyrkiske vesiren, men ble til gjennom tvangsarbeid for beboerne i den lille landsbyen. Straffen for manglende adlydelse av vesirens ordre var meget brutal.  

Det tok fire-fem år å bygge brua, og da den sto ferdig fulgte en eventyrlig vekst i handelen i området. Kristne, muslimer og jøder levde i relativ fredelig sameksistens, side om side, i mange hundre år, og landsbyen vokste og ble til en by. Livet rundt brua skildres gjennom disse årene og frem til utbruddet av første verdenskrig, som kom etter skuddene i Sarajevo. På den tiden lå Bosnia under keiserdømmet Østerike-Ungarn.  

Historiene som fortelles i boka er basert på virkelige hendelser, og det er de mest fantastiske historier som fortelles om store og små hendelser i Visjegrad, byen ved brua over Drina. Etter hvert økte motsetningene mellom de ulike trosretningene, hvilket medførte at de i krisetider ikke lenger sto sammen slik de tidligere alltid hadde gjort. Sånn sett danner boka grunnlag for bedre å forstå de etniske motsetningene som til slutt kuliminerte i krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.  

De litterære kvalitetene i boka beveger seg på et meget høyt nivå, og forfatteren fikk også Nobels litteraturpris for den i 1961. Selv om boka mer er en slags historiebok enn et skjønnlitterært verk i tradisjonell forstand, opplevde jeg et sjeldent driv over den. Jeg måtte bare lese videre og klarte knapt å legge den fra meg. Det er veldig synd at denne boka ikke er å få kjøpt akkurat nå, men jeg er veldig sikker på at den vil bli utgitt igjen og igjen!

"Milk" (Regissør: Gus Van Sant)

Innspilt: 2008

Originaltittel: Milk

Nasjonalitet: USA

Genre: Drama

Skuespillere: Sean Penn, Josh Brolin, Emile Hirsch, James Franco, Diego Luna

Spilletid: 128 min.

Det var ikke enkelt å være homofil noen steder i verden på 70-tallet, men i Vesten var nok USA et av de mest intolerante landene. Harvey Milk "flyktet" på begynnelsen av 70-tallet til San Francisco, etter hvert kjent som homsebyen i USA. Han sto i bresjen for å få flere homofile til å komme til en spesiell bydel, og sammen gikk de inn for å ta over denne. Det klarte de med stort hell - til svært manges store forargelse.

De homofile i San Francisco ble utover i 70-årene en pressgruppe man måtte regne med. Harvey Milks fremste visjon var å få flere til å stå frem og erkjenne sin legning i full offentlighet. Kun på denne måten mente han det var mulig å vekke det amerikanske folk. Først når folk erfarte at den hyggelige naboen, den fantastiske læreren eller den dyktige advokaten var homofil, ville de skjønne at de homofile som gruppe ikke var en gjeng med perverterte mennesker.

I offentligheten på denne tiden ble homofile sammenlignet med pedofile - en gruppe mennesker det var all grunn til å frykte. Sakte men sikkert lyktes det imidlertid de homofile med Milk i spissen å vinne terreng. Da Milk blir stemt inn i San Francisco Board of Supervisors i 1977, var han den første åpne homofile som noen gang hadde blitt folkevalgt inn i et politisk verv i USA.

Som folkevalgt kjempet Milk for de homofiles rettigheter. I dag kan det virke utrolig at de måtte kjempe for å få like rettigheter som andre borgere - som retten til ikke å bli diskriminert eller miste jobben sin dersom det kom frem at de var homofile - men den gangen, dvs. på slutten av 70-tallet, var dette en kamp om liv og død. De homofile kunne ikke kjenne seg trygge på gata, og politiet var deres verste fiende. Så endte også MIlk opp med å bli skutt. Da var han imidlertid allerede blitt et ikon for mange amerikanere, som takket være Milk hadde begynt å få noe som kunne ligne på et anstendig og trygt liv som åpen homofil.

Sean Penn fikk en velfortjent Oscar for sin rolletolkning av Harvey Milk, og i tillegg ble filmen tildelt Oscar for beste manus. Sean Penn spiller fantastisk godt i denne filmen! I tillegg var det interessant å få innblikk i hva som gjorde at San Francisco ble de homofiles by.

Terningkast fem.

Edvard Hoem: "Prøvetid"

Dyptpløyende manns- portrett


Edvard Hoem er etter min mening en av våre største nålevende norske forfattere. Få klarer som ham å krype så til de grader inn under huden på hovedpersonene han skriver om.

Denne boka handler om en mann som har skuespilleryrket som levebrød, og som parallelt nedlegger damer for fote. Hovedpersonen er redd for kvinner og nærhet, og ingen klarer egentlig å komme ordentlig inn på ham. 

Samtidig som hovedpersonen holder kvinnene på følelsesmessig avstand, er han redd for ensomheten, og han holder denne på avstand ved å fylle livet sitt med den ene kvinnehistorien etter den andre. 

Når Edvard Hoem selv leser sine egne bøker, tilfører han dem en ekstra dimensjon. Jeg satt fjetret og hørte meg gjennom lydbokversjonen. 

Terningkast fem!

Utgitt første gang: 1984
Lydboka er innspilt: 2009
Oppleser: Edvard Hoem
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 5 t. 3 min.

Edvard Hoem

Edvard Hoem: "Ave Eva"

En perle av en bok!

Ytre sett handler denne boka om Edmund Saknevik som vender tilbake til odelsgården i hjembygda for å drive gårdsdrift. 

Edmund vil ikke fortelle hva som har skjedd i livet sitt i årene han har vært borte; heller ikke til Siri som han etter hvert innleder et kjærlighetsforhold til. Deres forhold er nokså komplisert, ikke minst fordi Siri sliter med arr på sjelen fra fortiden. Hun er fremdeles gift med mannen som forsvant sporløst for flere år siden, og kommer ikke løs fra hjembygda før han erklæres død.

Siri har datteren Ingvild med sin forsvunne mann, og da Ingvild skader seg og lenkes til rullestolen mens hun fremdeles er i tenårene, skjer det noe med Siri. Hun vil bare vekk, selv om det koster henne å bryte med Edmund. Edmund på sin side blir igjen og tar seg av datteren hennes, mens Siri tæres opp av fortvilelse og sjalusi i Oslo.

Romanen beveger seg også på mange indre plan. Ekstra spennende er det at forfatteren noen ganger lar Siri fortelle, andre ganger Edmund. På denne måten kommer man som leser veldig tett inn på personene.
Dette er den mest komplekse boka jeg så langt har rukket å lese av Edvard Hoem. Det er alltid et pluss å høre Hoems bøker lest av ham selv.  

Terningkast seks!

Utgitt første gang: 1987
Lydboka er innspilt: 2009
Oppleser: Edvard Hoem
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 9 t. 46 min.

Edvard Hoem

Edvard Hoem: "Mors og fars historie"

Hoem på sitt aller, aller beste!

Jeg valgte å "lese" denne boka som lydbok. Og FOR en bok! Det er ikke ofte jeg synes det er en fordel at forfatteren selv leser, men her kunne jeg ikke tenkt meg noen andre! Det faktum at nettopp Edvard Hoem leser, løfter boka enda høyere. I tillegg er det et pluss at den er skrevet på nynorsk, fordi dette ganske enkelt gjør den poetisk.

Dette er en modig bok. Hoem skriver om sin egen families dypeste hemmeligheter. Spesielt det han forteller om sin far, som ble presset til å overta odelsgården - noe som gjorde at han måtte gi slipp på den kvinnen han elsket og hadde lovet en fremtid - og måten moren hans spilte ham ut, gjorde inntrykk på meg. Forfatteren selv prøver å forstå sin farmor, og fordømmer henne ikke. Dette er styrken i boka, dvs. den manglende fordømmelsen av mennesker som handlet på en måte som var naturlig i sin tid, men som i dag ville vært ansett som pur egoisme.

Jeg endte opp med å lese det meste av det Hoem har skrevet etter denne boka. Her blir det terningkast seks!

Utgitt: 2005
Lydboka er innspilt: 2006
Forlag: Fono Forlag /lydbok) / Oktober (papirutgaven)
Oppleser: Edvard Hoem
Spilletid: 6 t 25 min.


Andre som har skrevet om boka:
- Ellikken

Edvard Hoem

Edvard Hoem: "Heimlandet. Barndom"

Selvbiografisk om en oppvekst i et trangt bygdemiljø

Hoem forteller i denne boka om sin barndom og oppvekst i hjembygda Hoem, eller Karviland som det het i gamle dager. Dette er historien om en ung gutt/mann som etter hvert føler seg kvalt av forventningene hjemme og som må bort for ikke å bli gal.

Han beskriver et bedehusmiljø, hvor det er utenkelig å snakke om noe personlig, om hvor vanskelig det er å stikke seg ut og hvor viktig det er å unngå at "noen får noe på en". Fordi ingen snakket om noe personlig ble de mest ansikter og ikke personer, og den unge Hoem drømte om å bli en virkelig person. Til tross for karrige oppvekstvilkår, fortielser og mangt som kunne fremkalle både skam- og skyldfølelse, skriver han med humor og varme om forholdene som satte sitt preg på ham og den han skulle utvikle seg til å bli.

Som fjortenåring reiser han hjemmefra med en drøm om å bli forfatter.

Med fare for å gjenta meg selv hver gang jeg har lest en "ny" Hoem-bok: dette er nok en perle av en bok fra Edvard Hoem! Han har en egen evne til å skildre menneskers dypeste vesen med få, presise ord. Her blir det terningkast seks!

Utgitt: 1985
Lydboka er innspilt: 2006
Forlag: Fono Forlag (lydbok) / Oktober (papirutgave)
Oppleser: Edvard Hoem
Spilletid: 5 t 50 min.

Edvard Hoem

Edvard Hoem: "Kjærleikens ferjereiser"

Om alminnelige liv i utkant-Norge

Vi befinner oss i bygda Ramvik, et sted på nordvestlandet, en gang på 70-tallet og får innblikk i livet rundt rutebilkafeen ved fergeleiet. Marianne Kretsen har forlatt foredreheimen, og er gravid med eks-kjæresten Hans. Det er ikke noe fremtid i Hans, hvis liv mangler fullstendig retning. Hun er fortvilet og ønsker å få tatt abort. Men dette er før fri abort ble en menneskerett i Norge, og spørsmålet er hvordan det skal gå med Marianne.

Foreldrene til Marianne strir med ekteskapet sitt. Moren Annemaria har nerveproblemer, og faren Oliver har lenge gått på tå hev for ikke å utløse nye episoder av sykdommen. Nerveproblemer er tabubelagt, og noe man ikke snakker om. Problemet er at hans iver etter å skåne kona gjør at hennes frustrasjon over et ulevd liv stiger faretruende.

Kommunen er truet av moderniseringsspøkelset, og det forhold at kommunestyret holder kortene tett inntil brystet, skaper mye utrygghet i bygda. Rutebilkafeen er et samlingspunkt, og her møter vi bl.a. Mette, som jobber der. Livet er på mange måter styrt av fergetidene.

Dette er en roman om hverdagsproblemene til vanlige folk i en gjennomsnittsbygd i distrikts-Norge. Et sted hvor det er trangt, hvor det ikke er enkelt å skille seg ut. Samtidig beskrives omsorgen mellom menneskene på en rørende måte. Mennesker som tror at de klarer å holde problemene sine for seg selv, men hvor alle vet det meste om alle likevel ...

Dette er nok en rørende og flott bok skrevet av Edvard Hoem. Det jeg er mest imponert over er at Hoem skrev denne boka mens han var i begynnelsen av 20-årene. Boka anbefales på det varmeste! Jeg gir terningkast fem!

Utgitt: 1974
Lydboka er innspilt: 2010
Forlag: Lydbokforlaget (lydbok) / Oktober (papirutgave)
Oppleser: Edvard Hoem
Spilletid: 6 t 25 min.

Edvard Hoem

Paul Auster: "Mann i mørket"

Utgitt: 2009
Original tittel: "Man in the dark"
Oversatt: Torleif Sjøgren-Erichsen
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 185 

August Brill er 72 år, og bor for tiden hos sin datter der han forsøker å komme seg etter en bilulykke som førte til at han ble lam. Datteren har nettopp blitt skilt, og Augusts kone døde nylig av sin kreftsykdom. Mens han befinner seg hos datteren, vender også datterdatteren Katya hjem til sin mor, helt knust fordi ekskjæresten hennes er blitt drept på et oppdrag i Irak.

Både August og Katya sliter med søvnløshet og tiltaksløshet. Om dagene sitter de og ser gamle filmer sammen, den ene klassikeren etter den andre. Der August ser historien, ser Katya det briljante ved filmteknikken, faget hun studerer ved universitetet.

Mens August ligger søvnløs natt etter natt, skaper han en historie hvor han selv er innblandet, for på den måten å holde dødstankene sine på avstand. En fascinerende historie om en mann som våkner opp til en annen parallell virkelighet, der 11. september aldri har skjedd og hvor USA havnet i borgerkrig etter valgjukset første gang Bush ble "valgt" til president ...

Dette er en Auster-roman av det gode gamle slaget! Her er alle de vanlige ingrediensene med; tap, vendepunkt, tilfeldigheter, ensomhet, nære relasjoner mellom få mennesker. I denne boka står de nære hverdagslige problemene spesielt for August og Katya i stor kontrast til alt det fæle mennesker faktisk er i stand til å gjøre mot hverandre. Denne boka er et must for Auster-fans, og kan også fungere som en inngangsport for nye fans!

Terningkast fem.

Alexander L. Kielland: "Gift"

I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.

Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.

Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...

Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.

Edvard Hoem: "Faderen"

Om Bjørnstjerne Bjørnsons far

Det er alltid med stor spenning jeg tar fatt på en ny Edvard Hoem-bok, og jeg blir sjelden skuffet. Heller ikke denne gang. Edvard Hoem (f. 1949) har gjennom sitt store forfatterskap vist en særegen evne til å forene historiske kilder, slektshistorie og levende fortelling. Han har flere ganger skrevet frem sterke skikkelser fra norsk historie og egen slekt, og i «Faderen» (2007) retter han blikket mot Peder Bjørnson, faren til dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson.

I denne boka har Hoem gjort et forsøk på å rekonstruere Peder Bjørnsons liv og levnet på 1800-tallet. Kildene han har brukt er korrespondanse og offentlige dokumenter, og ut fra dette forsøker han å fylle ut hullene i historikken. Nettopp dette er han svært god på!

Peder Bjørnson var en meget stri og kranglevoren prest. Eller var han det? Mye kan nemlig tyde på at han først og fremst var svært opptatt av rettferdighet og var en rettskaffen mann. På den annen side tordnet han så voldsomt fra prekestolen mot den umoral og drukkenskap som hersket i hans prestegjeld, at han tråkket mange på tærne. Dermed fikk han en rekke uvenner og fiender som etter hvert gjorde hva de kunne for å bli kvitt denne brysomme presten. Historier og bakvaskelser ble konstruert for å nå dette målet. På det verste ble også prestens utkomme rammet, slik at han fikk store problemer med å forsørge sin etter hvert meget barnerike familie.

Som leser sitter man igjen med spørsmålet: Var Peder Bjørnson først og fremst en stridbar og vanskelig mann, eller var han snarere et offer for bygdesladder, misunnelse og maktkamp? Hoem gir oss ingen endelig fasit, men åpner for at historien om Bjørnstjerne Bjørnsons far kan være mer sammensatt enn det ettertiden har trodd.

Som alltid er det en fornøyelse å høre Edvard Hoem lese sine egne bøker! Hans varme og rytmiske stemmeføring gjør stoffet levende, og gir oss følelsen av at historien fortelles fra innsiden.

Med «Faderen» lykkes Hoem i å kombinere slektsgransking med litterær formidling. Han gir oss et portrett av en mann som står midt i spenningsfeltet mellom rettskaffenhet og stridbarhet, moral og maktkamp. Samtidig gir boka et tidsbilde av 1800-tallets Norge, der presten hadde en enorm maktposisjon, men også kunne falle tungt dersom han kom i unåde. For meg er dette en av Hoems styrker: Han tar utgangspunkt i en enkelt skjebne, men åpner rommet slik at vi ser de større historiske linjene.

Utgitt: 2007
Lydboka er innspilt: 2010
Forlag: Lydbokforlaget (lydbok) / Oktober (papirutgave)
Oppleser: Edvard Hoem
Spilletid: 7 t 47 min.

Edvard Hoem: "Jordmor på jorda"

Om en sterk kvinneskikkelse i Hoem-slekten

Edvard Hoem (f. 1949) har skrevet både romaner, skuespill, dikt og biografier, og han er særlig kjent for sine slektsromaner der han vever sammen historiske kilder og diktning til levende fortellinger. I "Jordmor på jorda" (2010) retter han blikket mot tippoldemoren Martha Kristine.

Hun levde i Romsdalen på 1800-tallet, og hennes drøm var å bli jordmor. Men det skulle vise seg å bli en lang vei å gå før målet var nådd. På tross av at det ble innført lovforbud mot å ta imot hjelp fra de såkalte hjelpekonene i forbindelse med fødsler, unnlot Romsdalens kvinner å tilkalle jordmor. Årsakene kunne være mange. Noen hadde ikke penger til å betale en jordmor, mens andre ikke hadde noen tiltro til den nye jordmora.

Til slutt gikk Martha Kristine rettens vei for å kjempe frem at loven skulle overholdes, og at det var hun som jordmor som skulle tilkalles, og ikke hjelpekonene. Hun vant frem med prinsippene i rettssaken, men det ble mest på papiret. Først da hun dro til Oslo for å utdanne seg ytterligere, ble hun til slutt anerkjent av kvinnene i Romsdalen.

Det er en sterk kvinneskikkelse Hoem beskriver i denne boka, og han har i all hovedsak basert seg på historiske kilder. Boka er skrevet på bestilling i forbindelse med Den Norske Jordmorforenings 100-årsjubileum i 2008. Jeg synes det er helt nydelig å høre Hoem lese sine egne bøker, og lydboka har en spilletid på 3 timer og 56 minutter.

Gjennom fortellingen om Martha Kristine får vi et portrett av en pionér som kjempet for sin rett til å utøve sitt yrke, men også et innblikk i kvinners kår og samfunnets skepsis til det nye på 1800-tallet. Hoem lykkes i å vise spenningen mellom tradisjon og modernitet, mellom hjelpekonenes erfaringsbaserte praksis og jordmoryrkets profesjonalisering. Historien blir både slektshistorie og kvinnehistorie, og minner oss om at det vi i dag tar for gitt, som profesjonell fødselshjelp, en gang måtte kjempes frem med mot, utholdenhet og personlig offer.

Utgitt: 2010
Lydboka er innspilt: 
Forlag: Karviland forlag (lydbok) /Dinamo forlag (papirutgave)
Oppleser: Edvard Hoem
Spilletid: 3 t 56 min.

Edvard Hoem

Knut Hamsun: "Markens grøde"

Et mesterverk!


Opprinnelig utgitt: 1917
Lydbok innspilt: 2002
Opplest av: Karl Erik Harr
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 12 t 52 min.

Ute i ødemarken i Nordlands ville natur bygger Isak Sellanraa seg en gård helt fra grunnen av og med sine egne hender. Han er en enkel sjel og ikke den mannen bygdens kvinner står i kø for å få. Derfor faller det naturlig at det er nettopp han som gifter seg med Inger, en kvinne med hareskår. Inger er en flink og driftig kvinne, som er i stand til å få maksimalt ut av lite. Hun og Isak har ingen hjelp utenfra, men klarer seg utelukkende av det som jorden måtte gi.

Den dagen Inger føder en datter med hareskår og tar livet av spedbarnet fordi hun ikke orker å gi datteren samme skjebne som henne selv, blir et vendepunkt i hennes og Isaks liv. Inger blir nemlig oppdaget og må sone sin straff.

I årene som følger forsøker Isak så godt han kan å livberge familien. Oline, etter hvert en forhatt kvinne, bor sammen med ham på gården i disse årene.

Men så kommer Inger hjem igjen - sammen med en datter hun fødte mens hun satt inne - og hun er annerledes. Ikke bare har hun fått operert hareskåret, men hun er blitt en bydame som kan lese og sy. Og dessuten er hun blitt en beleven kvinne, og folk fra bygda strømmer til.

Isak føler seg truet. På den ene siden er han fascinert av Inger, men mest av alt ønsker han seg sin gamle kone tilbake. En kone som ikke sa stort, som gledet seg over de små ting.

I mellomtiden følger vi barnas utvikling. Eliseus som håper han skal gjøre karriere i byen, den hjemmeboende sønnen som ønsker å følge i farens fotspor ... Grøften som oppstår mellom Eliseus og hans enkle foreldre, beskrives mesterlig. Prisen for å gi et barn en høyere utdannelse i datidens målestokk, var høy idet avstanden mellom dem til slutt ble uoverstigelig.

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.

Per Olov Enquist: "Boken om Blanche og Marie"

Om kretsen rundt Marie Curie

Dette er en roman om besettende kjærlighet som risikerer alt. Hovedpersonen i boka er Blanche, som tidligere har vært pasient ved sykehuset La Salpétriere-sykehuset, hvor den verdensberømte legen Charcot drev med hypnosebehandling av hysteripasienter. Han var ikke bare legen hennes, men også hennes elsker. Etter en skandale som ender med at Blanche reiser fra sykehuset, blir hun Marie Curies assistent. De blir nære venner og fortrolige.

Livet sammen med Marie og forskningen hennes betales etter hvert med en høy pris. Strålingen fra de radioaktive stoffene Marie driver forskning på, fører til stor skader på Blanche, som amputerer den ene kroppsdelen etter den andre - og til slutt ender som en torso i en trekasse. Hun beholder imidlertid den ene armen, noe som gjør henne i stand til å skrive. Etter Pierre Curies død, vikler Marie seg inn i en håpløs kjærlighetsaffære med en gift mann, og affæren havner i medienes søkelys. Det hele ender med forferdelse.

Det tok litt tid før jeg ble revet med av historien, men da var jeg også solgt. Per Olov Enquist skriver historien på en besnærende måte, slik at det ikke var mulig å rive seg løs fra boka.

Utgitt i Sverige: 32004
Originaltittel: Boken om Blanche och Marie
Utgitt i Norge: 2005
Oversatt: Bodil Engen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 212

Andre bokbloggere som har omtalt boka:
- Knirk

"Engelen på det sjuende trinn" (Regissør: Alan Parker)

Innspilt: 1999
Skuespillere: Emily Watson, Robert Carlyle
Spilletid: 140 min.

I åpningsscenen befinner familien McCourt seg i USA i 1934, mens depresjonen er på sitt verste. De har kommet dit for å komme bort fra fattigdommen i Irland, men opplever at det ikke er bedre i det forgjettede landet Amerika. Angela og Malachy (spilt av Emily Watson og Robert Carlyle) har en stor og voksende barneflokk, og nøden er påtrengende.

Fordi Malachy drikker opp alle pengene og aldri klarer å holde på en jobb - i den grad han i det hele tatt er i stand til å skaffe seg en jobb i et land med en vanvittig høy arbeidsledighet - synker familien mer og mer ned i søla. Til slutt er det ingen annen råd enn å vende tilbake til Irland. Ikke at ting er bedre der, men der har de i alle fall slektninger som kan hjelpe dem når nøden er størst.

I Limerick i Irland er det virkelig ikke jobber å oppdrive. Og trygden betales kun ut til familieoverhodet, dvs. mannen. Men med en gang Malachy har mottatt trygden, forsvinner han inn i en bar og drikker opp alle pengene. Først døde den lille datteren Margareth, deretter tvillingene - og det er fattigdommen, mangelen på mat, medisiner og varme og ikke minst fuktigheten pga. det evigvarende regnet, samt at faren drikker opp det lille de har, som er årsaken til at barneflokken halveres før de får områdd seg.

Mot alle odds vokser Frank og broren Malachy opp. Gjennom barndommen er de vitne til og offer for trakassering, mobbing og plaging av de dårligstilte i samfunnet. Frank forbanner seg på at han vil bort fra elendet. Han vil til USA! Så snart han er stor nok til å ta seg en jobb, begynner han å spare penger.

Filmen er basert på boka med samme navn, skrevet av forfatteren Frank McCourt. Dette er første del av hans selvbiografi om sin fattige, irske oppvekst. Skuespillerne er glitrende, og kulissene i det evig fuktige Irland likeså. Historien er hjerteskjærende uten noen gang å bli banal. Den er bare rå! Og sann!

Donna Tartt: "Den hemmelige historien"

Intenst spennende!

Bokas jeg-person, Richard Papen, har lagt en heller trist og intetsigende barndom bak seg da han ankommer prestisjeskolen Hampden College i Vermont. Nokså snart fascineres han av en liten studentklikk bestående av fem personer; rike studenter som studerer gammel-gresk og er under vingene til den eksentriske professoren Julian Morrow. Han ønsker intenst å høre til denne klikken, men opplever at det ikke er hvem som helst som blir tatt inn i varmen hos professoren.

Nokså uventet får Richard likevel en forespørsel fra Julian, men vilkåret er at han kutter ut samtlige fag unntatt fransk. Det skal bli en avgjørelse han angrer på mer enn en gang. For hvem er egentlig Henry, som synes å kontrollere alle de andre? Med en tilsynelatende utømmelig bankkonto får han alle til å danse etter sin egen pipe, nær sagt uansett omstendigheter. Tvillingene Camilla og Charles fremstår som søte og uskyldige, men er de det? For ikke å snakke om Frances og den noe mer uberegnelige Bunny …

Mystiske ting skjer, og før Richard vet ordet av det er han involvert i et mord de andre i klikken har begått. Hvorfor blir han ikke vettskremt og stikker sin kos? Og hva er det som gjør at han faktisk blir med på å planlegge et mord til, hvor han selv får en nøkkelrolle?

”Den hemmelige historien” strekker seg over nesten 600 sider, men som leser opplevde jeg å bli sugd inn i historien fra første stund. Den var skrekkinngytende spennende, selv om handlingen først og fremst foregår på et indre, psykologisk plan. Dessuten synes jeg språkføringen i boka er elegant og tidvis svært morsom, på tross av beskrivelsene av en fullstendig demoralisert gjeng som gradvis er i ferd med å gå til grunne etter hvert som det går opp for dem hva de egentlig har gjort. Selv om Richards historie er et tilbakeblikk til hans studietid, benyttes en fortellerteknikk som gjør at man er til stede mens handlingen utspinner seg. Det gjorde leseopplevelsen ekstraordinært intens.

Jeg gir toppkarakter til denne boka, som er en av de beste krimbøkene jeg noen gang har lest!

Utgitt: 1992
Originaltittel: The Secret History
Utgitt i Norge: 1994
Oversatt: Ida Lou Larsen
Forlag: Tiden 
Antall sider: 584

Andre bokbloggere som har omtalt boka: 
- Bokstavelig talt - 18. august 2014 

Alice Munro: "Alice Munros beste noveller i utvalg"

Besnærende noveller om kvinneliv

I denne boka er Munros tyve beste noveller samlet. Bakteppet i samtlige noveller er Canada i det 20. århundre – fra første verdenskrig og frem til i dag.

I korte og lange noveller skildres alt fra ungpikers romantiske drømmer og forsiktige møte med kjærligheten til gifte kvinners noe mer desillusjonerte forhold til det å være gift. En kvinne som nærmest har ramlet nokså bevisstløst inn i ekteskapet sitt, ramler like bevisstløs ut i utroskapen – uten tanke for konsekvensene. En annen treffer mannen i sitt liv mens hun egentlig venter på en annen som aldri dukker opp. En tredje kvinne ble sviktet av sin vordende brudgom ved kirkealteret, og resten av hennes levetid er hun ”den som ble sviktet”. Små og store episoder av mer eller mindre avgjørende karakter skildres på en besnærende måte, og ikke få ganger ønsket jeg å få vite mer om personene. Fordi Munro i en del av novellene skildrer hele livsløp, minner noen av historiene mer om romaner enn om noveller. Hele tiden er det det typisk canadiske som beskrives.

Munro beskriver vart og vakkert hva som skjer med de ulike kvinnene. Mennene fremstår mer som noen diffuse figurer i bakgrunnen, mer som objekter for kvinnenes drømmer, skuffelser og bristende illusjoner. Ofte utgjorde slutten av novellene høydepunktet i historiene, gjerne svært overraskende og uventet.

Rosinen i pølsa var intervjuet med Munro på slutten i boka. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde startet med dette intervjuet i stedet for å lese det helt til slutt. Da falt nemlig en del av brikkene på plass, og min forståelse for hvorfor Munro skriver som hun gjør økte betydelig.

Utgitt i Norge: 2013 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Merete Alfsen m.fl.
Antall sider: 694

Jorge Bucay: "99 gullmynter"

Vakre fabler

Bokas hovedperson Demian er en ung gutt som er i ferd med å tre inn i voksenlivet for alvor. Han sliter med problemer i forhold til kjæresten, foreldrene som han fremdeles bor sammen, vennene sine med samt arbeidsgiveren. Problemene er imidlertid ikke større enn dem de aller fleste unge mennesker uten særlig livserfaring sliter med. I alle fall oppsøker Demian en psykolog litt utenom det vanlige; Jorge, eller Tjukken som han kalles, graver nemlig ikke i fortiden hans. Derimot er han opptatt av her-og-nå-situasjoner, og behandlingen han benytter som metode har mye til felles med gestalt-terapi.

Etter hvert som Demian presenterer små og store utfordringer i livet sitt, forteller Jorge en fabel. Fablene er både vakre og fulle av visdom. Noen er hentet fra Østen, andre f.eks fra Talmud og atter andre igjen er diktet opp av forfatteren. Ofte skal det ikke mer til enn en ørliten vri på perspektivet en situasjon ses fra, for at Demian skal finne løsningen til problemene sine på egen hånd.

Jeg har brukt litt tid på denne boka, som egner seg godt til å bli lest stykkevis og delt. Jeg opplevde fablene som er knyttet opp til handlingen i boka, som nydelige og tankevekkende. Dette er en liten skatt av en bok, som jeg er sikker på at jeg kommer til å ta frem ved passende anledninger og lese høyt fra.

Utgitt i Norge: 2005 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Halvor Kristiansen 
Antall sider: 216