Amitav Ghosh: "Et hav av valmuer"

Eventyrlig start på Ibis-triologien!

Utgitt på engelsk: 2008
Originaltittel: Sea of Poppies

Utgitt i Norge: 2009

Oversatt: Kari og Kjell Risvik

Forlag: Pax Forlag
Antall sider: 510

I denne første boka i det som skal bli Ibis-triologien, introduseres vi for et rikholdig persongalleri. Alle som en ender til slutt ombord på skipet Ibis, som skal seile fra Calcutta til Mauritsius-øyene på slutten av 1830-tallet. Bakteppet i boka er opiumhandelen med Kina. Kina hadde mange fantastiske varer som silke, porselen, krydder m.m. som europeerne ønsket seg. Problemet var å finne noe kineserne var interessert i å bytte varer mot. Britene brukte opium som betalingsmiddel, og dette tok kineserne i begynnelsen mer enn villig imot.  I India sørget britene for å tvinge inderne til å produsere opium i stedet for mat, og mange tragedier oppsto i kjølevannet av dette. Slik kunne handelen fortsatt å gjøre britene rikere, inderne fattigere og kineserne mer avhengig av det farlige, men forlokkende opiumet ... Men så forbød styresmaktene i Kina denne handelen fordi opiumet ødela helsen til så mange ... Og dermed var den historisk kjente opiumkrigen i gang.

Boka er delt inn i tre deler; Landjorden, Elven og Havet. I første del møter vi kuli-kvinnen Deeti som er gift med en opiummisbruker som ikke er dugendes til noe som helst. Ikke en gang å befrukte henne er han i stand til, så dette tar broren hans seg av. Deeti er ikke herre over egen kropp, og må derfor finne seg i dette. Da mannen dør etter en arbeidsulykke på opiumfabrikken han jobbet på, forventes det at Deeti som hans enke skal brennes sammen med liket av mannen sin. Men skjebnen vil det annerledes, og i siste øyeblikk reddes hun fra den sikre død av Kalua - og begge må flykte for å unngå å bli drept. Ikke bare fordi det er uhørt at en mann av lavere kaste lever med en kvinne av høyere kaste, men også for å unngå at Deetis familieære skades for kommende generasjoner ...

Amerikaneren Zachary jobber på skipet Ibis, og er en del av offisersstaben ombord. Men han har en hemmelighet som kan koste ham både status og livet ...

Inderen Neel er velutdannet og arbeider for britene. Han er meget flink og suksessfull, og derfor ikke rent lite misunt av mange. Plutselig finner han seg selv tiltalt for bedrageri. Han vet at han er uskyldig, men det ene vitnet etter det andre står frem og stikker kniven i ryggen på ham. Absolutt alt han har bygget opp gjennom et langt liv tas fra ham, og han dømmes til deportasjon. Før han kommer ombord på Ibis, tvinges han til å dele celle med et opiumvrak med store abstinenser. Hans forfinede vesen blir satt på mange harde prøver, og vi får dessuten innblikk i hvordan britene behandlet sine fanger på 1800-tallet.

Og sist, men ikke minst, treffer vi Paulette, en kvinne som bruker de midlene hun har for å oppnå det hun ønsker. Hvem er hun egentlig? Kvinnen som kan både fransk og engelsk, som kan skrive og lese, og som åpenbart kan kurtisens kunst ...

Det er et fargerikt fellesskap som til slutt entrer Ibis før seilasen starter. Alle med hver sin dramatiske historie i en tid hvor et menneskeliv ikke veide så veldig tungt.

Jeg starter med det viktigste: dette er en helt eventyrlig god bok! Etter en noe tung start med mange personer å forholde seg til og en rekke slanguttrykk hentet fra kreolsk, pidgin og engelsk-indisk (som er oversatt i en egen ordliste bakerst i boka), noe som førte til at boka ble liggende en stund for mitt vedkommende, brukte jeg knapt to (ferie)dager på de siste fire hundre sidene. Jeg klarte rett og slett ikke å legge den fra meg. Amitav Ghosh skriver med en innlevelse i de ulike personenes historier som tok tak i ryggmargen min. For noen kunnskaper han må ha for å kunne skrive en slik bok! Jeg er imponert! Og jeg kan nesten ikke utstå tanken på å måtte vente lenge på at neste bok i triologien - "River of Smoke" - skal bli oversatt til norsk. For dette er en historie om en eventyrlig reise fra en for lengst glemt tid, som fortjener mer oppmerksomhet i litteraturen! Jeg kan ikke gi noe annet enn terningkast seks for denne romanen! Og gjett om jeg skal lese flere av Amitav Ghosh sine bøker!

Amitav Ghosh

"My name is Khan" (Regissør: Karan Johar"

Bollywoods svar på Rain Man


Innspilt: 2010
Originaltittel: My name is Khan
Nasjonalitet: India
Genre: Drama
Skuespillere: Shahrukh Khan, Kajol, Jimmy Shergill, Tanay Chheda, Zarina Wahab, Christopher B. Duncan, Steffany Huckaby, Carl Marino, Katie A. Keane, Douglas Tait, Shane Harper
Spilletid: 128 min.

Rizwan Khan er muslimsk og vokser opp i India. Det er noe med ham, men ingen vet riktig hva det er. Moren hans elsker ham uansett like høyt som hans mer sosialt velfungerende bror. Men selv om Rizwan ikke er helt som alle andre, er han lynende intelligent og en praktiker av rang. Det er i grunnen "bare" det med mellommenneskelige relasjoner han ikke helt får til. Han skjønner ikke det sosiale spillet, hvor folk lyver hverandre opp i ansiktet for å unngå å såre, omskriver virkeligheten eller bruker metaforer. Først etter at moren er død og han reiser til USA hvor broren og hans kone bor, blir han og omgivelsene oppmerksom på at han lider av Aspergers syndrom, en mildere form for autisme.

Med seg fra India har Riswan Khan en helt avgjørende kunnskap som han har ervervet fra sin mor: Det finnes bare to typer mennesker: gode mennesker og onde mennesker!

I USA forelsker Riswan seg i vakre Mandira, som er hindu og alenemor med sønnen Sam. Selv om Riswan både er annerledes og litt merkelig, faller Mandira til slutt for ham og de gifter seg. Deretter smiler livet til dem - inntil den fatale dagen da terrorister angriper tvillingtårnene med mer 11. september 2001. Landet som har tatt i mot så mange ulike kulturer gjennom århundrer, endrer seg totalt fra den ene dagen til den andre. Å være muslimsk er nærmest det samme som å være en potensiell terrorist. Ja selv sikher (dvs. hinduer) kan ikke lenger føle seg trygge, fordi uvitende mennesker angriper dem i den tro at de er muslimer og dermed terrorister.

Så utsettes Mandira og Riswans lille familie for en tragedie i kjølevannet av rasismen som blomstrer etter terrorangrepene, og deres lykke tråkkes i stykker ... Mandira kaster ut Riswan og ber ham først vende tilbake når han har møtt USAs president og uttalt "My name is Khan and I am not a terrorist!" Det er imidlertid ikke bare-bare å være en muslimsk mann med et eneste uttalt ønske - å få møte den amerikanske presidenten ... For hvorfor vil han det, om han ikke nettopp er terrorist? Verken han eller Mandira kunne ha forutsett hvilket rabalder dette skulle skape i mediene.

Denne skjønne filmen er basert på en sann historie som hendte i kjølevannet av 11. september 2001. Den dagen innhentet paranoiaen USA og har i grunnen blitt der siden. Heldigvis har denne filmen til syvende og sist en happy ending, og gir tro om at det er håp om fredelig sameksistens mellom ulike folkegrupper og ulike trosretninger tross alt! Historien nyanserer bildet av den typiske muslim, og måten dette er gjort på må være for å fri til det amerikanske folket, tror jeg. Det er mye bruk av symbolikk og enkle budskap i filmen, og hadde det ikke vært for at skuespillerne er så henrivende skjønne, musikken så vakker og bunnene i filmen såvidt mange, så ville dette for mitt vedkommende ha trukket inntrykket av filmen ned. Men det gjorde det altså ikke! Så får det heller være at Riswans Aspergers syndrom romantiseres vel mye og kanskje ikke er helt realistisk når alt kommer til alt ... Dette er en film jeg anbefaler varmt og som jeg synes fortjener terningkast fem!

"Eat pray love" (Regissør: Ryan Murphy)

En deilig feel good-film


Innspilt: 2010
Norsk tittel: Spis elsk lev
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere:  Julia Roberts, James Franco,Javier Bardem, Richard Jenkins, Billy Crudup,Viola Davis, Ali Khan, Tuva Novotny, Arlene Tur,Lidia Biondi, Luca Argentero, James Schram, Christine Hakim, Alyxx Morgen, Stephanie Danielson, Amanda Henderson
Spilletid: 134 min.
Basert på en (selvbiografisk) bok med samme navn av Elizabeth Gilbert

Forfatteren Elizabeth Gilbert (i Julia Roberts skikkelse) har tilsynelatende alt, men er likevel ikke lykkelig. Etter et opphold på Bali hvor hun lar seg spå av medisinmannen Tikut, bestemmer hun seg for at hun vil skilles fra mannen sin. Hun er lei av å følge hans drømmer. Hun har for lengst sluttet å kjenne etter hva hun selv vil, og for å finne tilbake til balansen i livet sitt, bestemmer hun seg for å legge ut på en reise som innbefatter Italia, India og Bali. Men først gjennomgår hun et trøste-forhold for å komme et skritt videre i livet sitt, samtidig som hun sliter med dårlig samvittighet fordi eksmannen er fullstendig knust etter bruddet mellom dem.

I Roma kommer hun raskt i kontakt med et knippe mennesker som involverer henne i livene sine. Og vi blir vitne til mange fornøyelige episoder som beskriver forskjellen mellom tradisjonsbundne italienere og mer frilynte amerikanere. Moren til en av vennene hennes kan ikke forstå hvorfor hun ikke er gift. "Hva er galt med henne? Er hun lesbisk?" roper hun bebreidende ut til sønnen sin på italiensk, uvitende om at Liz etter hvert har lært seg en god del av språket og faktisk forstår hva hun sier.  I Italia lærer hun for øvrig noe om italienernes evne til å nyte livet - i motsetning til amerikanerne som bare lar seg underholde ...

I India håper Liz å komme enda et skritt nærmere seg selv gjennom meditasjon mens hun oppholder seg i et hinduistisk tempel. Her treffer hun også andre som har rotet livene sine til skikkelig, og som håper på å få ommøbelert sine sjelsliv og ta kontrollen over sine negative og nedbrytende tanker, slik at de kan gjenfinne balansen i livene sine.

Til slutt havner Liz på Bali, hvor hun oppsøker Tikut. Og på Bali møter hun bl.a. den kjekke brasilianeren Felipe (spilt av Javier Bardem), som i likhet med henne selv har lidd opptil flere skipbrudd i løpet av livet sitt. Ildfull som få inntar han livet og hjertet hennes med storm. Og Liz, som rett før faktisk var i ferd med å finne balansen i livet sitt, blir med ett ført ut i det ukjente, og føler seg ikke det grann i balanse mer ... Saken er at hun er vettskremt, livredd for å bli såret på nytt. Og så spørs det om hun tør å hoppe uti det uten sikkerhetsnett? Og hvordan kan hun vite om hun elsker ham eller om han elsker henne når det kommer til stykket?

Jeg har ikke lest boka som denne filmen er basert på, og jeg kommer heller ikke til å gjøre det nå som jeg har sett filmen. På forhånd hadde jeg hørt litt av hvert om denne filmen - mest negativt faktisk. Derfor var det ene og alene fordi Javier Bardem spiller i filmen at jeg likevel bestemte meg for å se den. Det var følgelig litt skuffende at han først dukket opp den siste halvtimen i denne drøyt to timer lange filmen. Når det er sagt, ble jeg veldig positivt overrasket over filmen som sådan. Joda, jeg ser at den har en del billige poenger med new age og det hele, og jeg vet at det for tiden er gått inflasjon i bøker og filmer som handler om den eneste sanne veien til lykke, slankhet, balanse i livet etc., etc. Dessuten ble et par sentimentale scener trukket vel langt ut. Like fullt ble jeg sjarmert. Og det hadde nok ikke rent lite å gjøre med skuespillerne.

En av de tingene jeg satte ekstra stor pris på var at Julia Roberts faktisk så dønn ulykkelig ut når hun spilte dønn ulykkelig. Hun så i det hele tatt helt begredelig ut i store deler av filmen, i stedet for - slik jeg ofte synes det er spesielt i amerikanske filmer - å være nysminket og lekker uansett situasjon. Jeg likte også at hun faktisk opptrådte med litt sunn skepsis til de tingene hun ble utsatt for. Og aller mest satte jeg pris på stemningen som ble formidlet fra Roma, den evige stad! Når jeg likevel ender med å gi denne filmen terningkast fire, er det fordi den ikke kommer til å sette noen varige spor hos meg - utover at den ga meg en fin-fin opplevelse mens jeg så filmen. 

V. S. Naipaul: "Et halvt liv"

Sterk bok om identitetskrise fra en Nobelprisvinner


Utgitt i England: 2001
Utgitt i Norge: 2002
Originaltittel: Half a life
Oversatt: Mona Lange
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 206

Boka "Et halvt liv" omhandler første halvdel av inderen Willie Somerset Chandrans liv. Faren forspilte i sin tid sjansen til en høyere utdannelse og et godt liv grunnet et fåfengt opprør knapt noen la merke til. I stedet for å gifte seg med rektorens datter, slik det var forventet av ham, sluttet han på skolen og giftet seg med en kasteløs kvinne. I det indiske samfunnet var det det samme som å bli en "nobody".

Som sønn av dette etter hvert kjærlighetsløse foreldreparet vokser Willie opp i India på 1930-1950-tallet, uten å ha noen klar idé om hvem eller hva han er. Ute av stand til å finne fotfeste noe sted og nokså skamfull pga. sin lite flatterende familiebakgrunn, reiser han til England for å gå på lærerskole. Ikke fordi han egentlig ønsker å bli lærer, men fordi han jo må gjøre et eller annet mens tiden - dvs. livet - passerer.

Willies møte med London blir temmelig brutalt. Han er på mange måter så kunnskapsløs om verden og den konteksten han befinner seg i at han har store problemer med å forstå det samfunnet han lever i. Kanskje nettopp derfor havner han i svært dårlige miljøer, blant bohemer, prostituerte og andre som lever på siden av samfunnet, og som i stedet for å dra ham opp, drar ham ned i en enda dypere fortvilelse enn den han allerede befinner seg i.

Underveis prøver Willie seg som forfatter, men uten særlig hell. Og da utdannelsen er så godt som fullført, er han ikke det grann nærmere å finne ut av sin egen identitet. Han er fremdeles så fremmedgjort i forhold til det engelske samfunnet og verden for øvrig at et forhold med portugisisk-afrikanske Ana og en flukt til Afrika fremstår som den eneste muligheten han har. For ham er det nemlig umulig å reise tilbake til India, og det er umulig å bli i England. Han overtaler Ana til å ta ham med til den afrikanske kolonien hun kommer fra, og der starter deres 18 år lange samliv - dvs. frem til Willie er 40 år og altså midtveis i livet (derav tittelen "Et halvt liv", som riktignok har en dobbel bunn og antyder et liv som bare leves halveis). Men kommer han noe nærmere svaret om hvem han egentlig er ... ?

Forfatteren Naipaul er av indisk opprinnelse, er britisk og født på Trinidad - Tobago i 1932 (den gangen dette var en britisk koloni). Han fikk Nobels litteraturpris i 2001, dvs. samme året denne romanen utkom. Boka karakteriseres til og med som hans vinnerroman. Dette er den første av hans bøker jeg har lest, og jeg hadde en del forventninger til denne boka nettopp pga. Nobelprisen.

"Et halvt liv" er både en fornøyelig og litt trist bok. Med humor og snert skildres Willie og hans vinglete ferd gjennom livet. Hans kunnskapsløshet om verden rundt ham er glitrende skildret, og gir et godt bilde av hvor veldefinert verden tilsynelatende er for mennesker som tilhører Vestens kultur, men som ikke er like selvsagt for mennesker fra andre kulturer. I alle fall var det nok ikke slik på 1950-tallet, den gangen verden fremdeles var stor og det meste var ukjent for de fleste. Mens Willie kløner seg gjennom livet, ble latteren noen ganger sittende fast i halsen. For Willie er så splittet, så identitetsløs, så fullstendig uten retning i livet at det ble litt trist å lese om ham rett og slett. Boka er godt skrevet, og uten at jeg har hatt tilgang til originalutgaven av boka, antar jeg uten videre at de litterære kvalitetene er godt ivaretatt av oversetteren.

Naipaul skildrer tingene slik de er nokså brutalt, uten å ty til omskrivninger eller forskjønnelser. Det passet i grunnen veldig godt til stemningen i boka, som aldri er i nærheten av å være verken sentimental eller romantiserende. Om jeg ikke ble fra meg av begeistring for boka, likte jeg den. Dette er i alle fall ingen feel-good-bok! Et av høydepunktene i boka er, slik jeg ser det, Willies betraktninger over sin egen søster, som er gift med en tysker og som er blitt en helt annen kvinne enn den forsagte, anonyme jenta han en gang vokste opp med. Hvem ville hun ha vært dersom hun hadde forblitt i India, mest sannsynlig som en ugift kvinne? Og var denne stolte og selvstendige kvinnen virkelig skjult i henne da hun fremdeles bodde i India? Det er i alle fall ingen tvil om at søsteren har funnet sitt ståsted i tilværelsen, mens Willie aldri finner seg selv. Dypest sett er dette en roman om fremmedgjøring, ensomhet og eksistensiell krise. At en forfatter hvis hovedanliggende er å skrive om eksistensielle kriser mottar Nobels litteraturpris, føyer seg sånn sett inn i en lang tradisjon.

"Et halvt liv" fortjener etter mitt skjønn terningkast fem. 

Alt i alt er Naipaul en veldig spennende forfatter å bli kjent med! Jeg har allerede skaffet meg en annen bok av ham, og den heter "Et hus til Mr. Biswas" og kom ut i 1961. Den ser jeg frem til å lese!

"Goddess" (Regissør: Satyajit Ray)

Uvitenhet og overtro 


Innspilt: 1960
Nasjonalitet: Indisk
Språk: Bengali
Spilletid: 93 min.

Handlingen i "Goddess" foregår i Chandipur, en del av Bengal, i 1860. 17 år gamle Doyamoyee har vært gift i tre år, og ektemannen studerer i Calcutta. Mens han er borte, steller Doyamoyee for svigerfaren som er enkemann, og hun passer dessuten sin lille, skjønne nevø Khoka.

En natt får svigerfaren et syn i en drøm. I drømmen er Doyamoyee reinkarnasjonen av Gudinnen (Goddess). Dagen etter faller han på kne foran hennes føtter, beredt på å tilbe henne. Svigerinnen ler av det hele, men mannen hennes er ikke sikker. I alle fall sørger svigerfaren for at ryktet om at svigerdatteren hans er den reinkarnerte Gudinnen blir spredt, og plutselig kommer mengder med hinduer strømmende til. De ønsker å tilbe Gudinnen, og de ønsker også at hun skal helbrede sykdommer. Doyamoyee er til å begynne med skrekkslagen, samtidig som hun er fange av situasjonen. Da et døende barn våkner til liv foran henne, begynner hun imidlertid å lure: er hun faktisk Gudinnen?

Så kommer Doyamoyee´s ektemann hjem. Han blir helt himmelfallen og vantro over at alle mener at hans kone ikke er et menneske, men en gudinne. Da det for alvor går opp for ham at det er lite han får gjort med situasjonen, bestemmer han seg for at han og Doyamoyee må rømme. Men Doyamoyee ønsker ikke å bli med ham ...

En dag blir nevøen Khoka alvorlig syk, og i stedet for å oppsøke lege, setter familien all sin lit til at Doyamoyee kan helbrede ham. Det skal vise seg å bli svært fatalt!

For å ta det viktigste først: dette er og blir en film for spesielt interesserte! Og jeg er ikke helt sikker på om jeg befinner meg i den kategorien selv. Samtidig synes jeg det er helt greit å bruke 1 1/2 time av min tid på en del av filmhistorien, som denne gangen har referanse til India på begynnelsen av 1960-tallet. Hun som spiller Doyamoyee (jeg har ikke klart å finne ut hva hun heter) er vakker som få, og har et uttrykksfullt ansikt som det var fascinerende å betrakte. Uutgrunnelig, taus og mystisk rett og slett. Historien i filmen er interessant som et bilde på hva overtro kan medføre ... Jeg kan ikke gi denne filmen terningkast tre selv om jeg ikke ble fra meg av begeistring for den. Regien er god, og kameraføringen spennende. Terningkast fire. 

"Salaam Bombay!" (Regissør: Mira Nair)

Innspilt: 1985
Nasjonalitet: India, Storbritannia, 
Skuespillere: Shafiq Syed, Irshad Hasni, Chanda Sharma
Spilletid: 110 min.

Krishna, som antakelig er rundt 10 år, har blitt kastet ut hjemmefra fordi han har ødelagt motorsykkelen til broren sin. Moren har gitt ham beskjed om at han ikke kan vende hjem før han har tjent 500 rupies, slik at han kan kjøpe ny motorsykkel til broren.

Krishna reiser inn til Bombay for å få seg en jobb. Han har ikke noe sted å bo, og i likhet med et uttall andre gatebarn, må han bo på gata. Omgitt av skitt, søppel, voksenpersoner og andre som kun er ute etter å utnytte ham, går han hardnakket inn for å tjene det som skal til for å kunne vende hjem en dag. Han får jobb som tebærer, begår et og annet tyveri og ran og er under beskyttelse av hasjlangeren Chillum. Skjønt beskyttelse og beskyttelse ... Chillum er avhengig av narkotika, og trenger desperat penger absolutt hele tiden. Og når han ikke klarer å skaffe nok penger selv, stjeler han fra småguttene.

Under sitt opphold i Bombay blir Krishna kjent med lille Manju, som er datteren av en prostituert kvinne. Hver gang moren har besøk av kunder eller halliken, som også er far til Manju, må hun sove på gata. Han treffer også ungjenta Sweet Sixteen, som er solgt til et liv i prostitusjon og hvis eier venter på den rette kunden som kan betale tilstrekkelig for hennes jomfrudom.

Krishna sliter forgjeves for å tjene 500 rupies, for så snart han nesten har nådd målet sitt, blir pengene stjålet fra ham. En natt blir han og Manju arrestert, men mens Krishna blir puttet i et barnefengsel, havner Manju under indisk barnevern siden moren er prostituert. Krishna klarer å flykte, men til hva?

Regissøren Mira Nair har laget denne filmen som en hyllest til alle Bombays gatebarn. Filmen har mottatt et lass med priser, noe jeg absolutt ikke har noen problemer med å forstå. Det er 25 år siden den ble innspilt, og den gangen var nok temaet fattige gatebarn i India atskillig mer kontroversielt enn det er i dag. Men selv om temaet ikke er like nyskapende i dag som den gang, har filmen absolutt tålt tidens tann. Historien som fortelles er nemlig høyst reell fremdeles. Jeg følte meg sterkt følelsesmessig berørt mens jeg så den. Her beskrives nemlig en verden hvor et liv - i særdeleshet et barns liv - ikke er mye verdt, og hvor det er få grenser for menneskenes ondskap. De fattige stjeler fra andre fattige, fordi det handler om å overleve. Samtidig beskrives også et rørende samhold blant de fattigste av de fattige. Miljøet i filmen var så autentisk som det kunne bli, og barna var bare helt utrolige! Over alt tonet Bollywood-musikk og filmbilder ut, som minne om en annen og bedre verden. Og dette holdt faktisk gatebarna oppe - uansett hvor uoppnåelig denne drømmen måtte være ... Og jeg som faktisk er veldig glad i kvalitets-Bollywood-musikk, koste meg med filmmusikken også!

Regissøren Mira Nair står for øvrig bak en annen fantastisk film - "Moonson Wedding". Den har jeg sett et par ganger, men den tåler helt fint å bli sett enda en gang. Den kommer jeg tilbake til innen overskuelig fremtid. 

Terningkast seks!

"Earth" (Regissør: Deepa Mehta)

Innspilt: 2005

Nasjonalitet: Indisk

Genre: Drama
Skuespillere: Aamir Khan, Nandita Das og Rahul Khanna
Spilletid: 101 min.

Året er 1947 og vi befinner oss i Lahore i India. Det nærmer seg løsrivelsen fra britisk koloniherredømme, og spenningene i India er til å ta og føle på. Britene har spådd at landet kommer til å kollapse fullstendig når det ikke lenger er under Dronningens sikre herredømme, idet muslimene kommer til å forlange at India skal deles i to.

Etter som tidspunktet for frigjøring nærmer seg, øker spenningene mellom muslimer, hinduer og sikher. Vi følger en Parsee-familie, som mener at de ikke er utsatt for noen fare fordi Parsee´ene er venner med alle. De huser imidlertid en ung hindu-jente - Ayah, og det skal vise seg at dette ikke er helt ufarlig.

Da løsrivelsen fra britene er et faktum, bryter urolighetene løs. Myrderier, bestialske drap, regelrette henrettelser, voldtekter ... et voldsomt hat avles etter hvert som hver av sidene i konflikten blir vitne til de andres voldeligheter. Da det viser seg at Lahore plutselig skal tilhøre den nye muslimske staten Pakistan, er ingen andre enn muslimer trygge i denne delen av landet.

Kjærlighet mellom muslim og hindu er med ett umulig, hvilket får fatale konsekvenser for Ayah. Misbruk av et barns troskyldighet - i Lennys skikkelse - blir helt avgjørende ... En kjærlighet så ildfull som mellom hindu-jenta og en muslimsk mann er sjelden beskrevet på film.

"Earth" er en av tre såkalte elementfilmer. Tidligere har Deepa Mehta regissert "Vann" (eller "Water") og "Fire" (eller "Ild"). Nok en gang har Mehta levert et mesterverk av en film! Den grep meg så intenst at jeg allerede nå vet at jeg kommer til å se den igjen og igjen .... Nydelig filming, fantastiske skuespillere, en fascinerende historie og en lidenskap hinsides en hver fornuft! Dersom du har mulighet for å få tak i noen av disse elementfilmene - løp og kjøp!

Terningkast seks!

Jeg tar også med en kobling til en interessant artikkel om filmen:
http://www.tft.ucla.edu/mediascape/Spring05_ScreenAngst.pdf 

"Vann" (Regissør: Deepa Mehta) - 2005

Denne filmen bør virkelig ALLE se! Temaet i filmen er skjebnen til Indias mange enker, som blir utstøtt av samfunnet og lever i enkekollektiver. Handlingen er lagt til slutten av 1930-årene, men selv i dag bor det over 30 millioner enker i India. I henhold til gamle skikker har enker tre valg; enten kan de la seg brenne sammen med sin avdøde mann, de kan flytte ut til enkekollektiver eller de kan gifte seg med sin avdøde manns yngre bror - hvis han har noen som er villig. Forbudet mot å gifte seg igjen er forsøkt fjernet ved lov, men skikkene lever likevel videre. I bunn og grunn handler det om å få en munn mindre å mette ...

Denne filmen bergtok meg fullstendig! Den gjorde et så sterkt inntrykk at jeg neppe kommer til å glemme den. I tillegg er den filmatisk nydelig!

Filmen er for øvrig en del av en triologi - de såkalte elementfilmene til regisjøren Deepa Mehta; Fire, Earth og Water.

"Fire" (Regissør: Deepa Mehta) - 1996

Et fyrverkeri av en film!


Sita blir giftet bort som ledd i et arrangert ekteskap, og lykkelig og forventningsfull ankommer hun sin nye svigerfamilie i New Dehli. Under samme tak bor svigerforeldrene, svigerfarens mor og bror, samt sønnen Jatin. Svigerfaren driver en take away fast food-butikk, og det forventes at Sita skal jobbe der inntil hun får barn.

Nokså raskt oppdager Sita at huset er fylt av hemmeligheter og løgner. Ektemannen viser henne ingen interesse og Sita forstår at han har en annen.

Det oppstår sterke bånd og farlige følelser mellom Sita og svigerfarens kone Radha. Svigerfaren har ikke rørt sin kone på 13 år, både fordi hun ikke kan få barn og fordi han anser det som høyverdig å holde sitt begjær under kontroll. Følgelig er hans kone full av undertrykt lidenskap, og det skal ikke veldig mye til for å forløse begjæret i henne.

Gamlemor i huset følger umælende med i alt som skjer i huset. Selv om hun ikke kan snakke, er hun i aller høyeste grad til stede. Dersom noen gjør noe hun ikke liker, ringer hun intenst med en bjelle.

Dypest sett er dette er en tragisk historie om kvinner som må godta sin skjebne, mens mennene kan leve slik de selv velger. Mens kvinnene er dømt til å følge de strenge tradisjonene, trenger ikke mennene å gjøre det samme. Lesbisk kjærlighet er svært tabulagt i India, og nærmest definert som ikke-eksisterende. Sånn sett er dette en meget kontroversiell film.

Jeg vil for øvrig fremheve den nydelige musikken i filmen!

Dette er for øvrig en av tre såkalte elementfilmer; "Earth", "Water" og "Fire". 

Vikas Swarup: "Gutten som hadde svar på alt"

Utgitt: 2006
Original tittel: Q & A
Oversatt: Kirsti Øvergaard
Forlag: Bazar
Antall sider: 314


Ram Mohammad Thomas, fattiggutten fra Mumbais slum, deltar i et quiz-show og overrasker alle ved å vinne toppgevinsten på en milliard rupi. Hvordan er det mulig at en gutt uten skolegang kunne svarene på alle spørsmålene uten å jukse? Dette undrer også teamet som står bak TV-programmet seg, og raskt etterpå blir Ram arrestert, mistenkt for juks. TV-teamet har selvsagt smurt politiet, og har aldri hatt noen planer om å utbetale gevinsten.

En ukjent kvinnelig advokat kommer Ram til unnsetting før politiet rekker å torturere ham til en "tilståelse". Gjennom en natt forteller Ram denne kvinnen sin livshistorie. Samtidig som livshistorien hans viser hvordan han faktisk var i stand til å svare riktig, får vi innblikk i det harde livet i slummen. Hvordan Ram har klart å overleve fra han bare var et barn, om møter med et korrupt politi, voksne som har villet utnytte at han er fattig og foreldreløs osv.

Boka er nydelig skrevet, og er både morsom og trist. Dette er nemlig ikke bare en historie om Ram, men om Indias mange fattige barn og unge som lever i en hårfin balanse mellom liv og død. Og som takket være stor oppfinnsomhet er i stand til å overleve i en beinhard verden ...

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek

Anita Nair: "Elskerinne" (2007)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Mistress
Oversatt: Heidi Grinde
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 528

Anita Nair er en av de siste spennende nykommerne fra India. Etter å ha lest debutromanen hennes "Damekupeen", som var fantastisk, kastet jeg meg begjærlig over denne. "Elskerinne" er en bok om et kjærlighetsforhold mellom en ulykkelig gift indisk kvinne og en vestlig journalist. Nair tar et spennende grep ved at vi får innblikk i alle de impliserte personenes tanker og følelser. En onkel av kvinnen, som hele sitt liv har gått sine egne veier, får også slippe til.

Vi får innblikk i hvilke forventninger kvinnen og hennes ektemann har hatt til ekteskapet, og hvorfor de hele tiden skuffer hverandre. Ektemannen skjønner hva som skjer, men er på mange måter ute av stand til å forhindre det som skjer.

"Elskerinne" når ikke helt opp til debutromanen, men er virkelig lesverdig! Terningkast fire.

Anita Nair: "Damekupeen" (2006)

Utgitt: 2006
Originaltittel: Ladies coupé
Oversatt: Bente Klinge
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 350

Denne boka tok meg med storm! Vi møter flere kvinneskjebner fra dagens India. Kvinnene møtes i en togkupe - en egen kupe for damer - og hver og en av dem forteller sin historie. Spennet i historiene som fortelles er stort, og vi får sånn sett innblikk i hvordan kvinner fra ulike sosiale lag lever sin liv. Dette er historier om overgep, kvinneundertrykkelse, om å ofre seg for familien etc. Boka anbefales varmt! Terningkast fem!

Aravind Adiga: "Hvit tiger" (2008)

Utgitt på engelsk: 2008
Utgitt i Norge: 2009
Originaltittel: The white tiger
Oversatt: Stian Omland
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 265 

Gjennom syv netter skriver Balram Halwai brev til Kinas statsminister. I brevet forteller han om sin reise som svært fattig fra en liten landsby i India - i den delen av landet som kalles Mørket - og frem til han finner Lyset og blir en velstående mann. 

I mange år arbeider Balram som sjåfør for den rike Mr. Ashok. På tross av at han selv oppfatter seg som et tenkende menneske, blir han ansett som dum og verdiløs. Og dette på tross av at Mr. Ashok faktisk behandler ham mye, mye bedre enn det som er det vanlige. Da Mr. Ashoks amerikanske kone kjører ned og dreper et barn i fylla, forventes det at Balram som deres tjener skal ta på seg skylden og om nødvendig gå i fengsel for sitt herskap. 

Selv om mange av de betraktninger Balram gjør seg bak sjåførsetet i herskapets bil er svært fornøyelige, er det også en trist klang i boka. Enkelte ganger ble jeg rasende over at mennesker kan bli behandlet slik som Balram. Så bygger det seg også opp et hat i Balram som til slutt får fatale konsekvenser for Mr. Ashok. Balram - også omtalt som den Hvite Tiger - slipper ut av buret sitt til slutt ... 

I boka får vi kjennskap til grådige slektninger som forventer at Balram skal sende det meste av det han tjener til dem, hvordan tjenerne holder hverandre nede, omfattende korrupsjon for i det hele tatt å ha sjangs til å lykkes m.m. 

Dette er en forfatter jeg kommer til å følge med stor spenning! Terningkast fem!

Andre bokbloggere som har omtalt boka:
- Knirk