"My name is Khan" (Regissør: Karan Johar"

Bollywoods svar på Rain Man


Innspilt: 2010
Originaltittel: My name is Khan
Nasjonalitet: India
Genre: Drama
Skuespillere: Shahrukh Khan, Kajol, Jimmy Shergill, Tanay Chheda, Zarina Wahab, Christopher B. Duncan, Steffany Huckaby, Carl Marino, Katie A. Keane, Douglas Tait, Shane Harper
Spilletid: 128 min.

Rizwan Khan er muslimsk og vokser opp i India. Det er noe med ham, men ingen vet riktig hva det er. Moren hans elsker ham uansett like høyt som hans mer sosialt velfungerende bror. Men selv om Rizwan ikke er helt som alle andre, er han lynende intelligent og en praktiker av rang. Det er i grunnen "bare" det med mellommenneskelige relasjoner han ikke helt får til. Han skjønner ikke det sosiale spillet, hvor folk lyver hverandre opp i ansiktet for å unngå å såre, omskriver virkeligheten eller bruker metaforer. Først etter at moren er død og han reiser til USA hvor broren og hans kone bor, blir han og omgivelsene oppmerksom på at han lider av Aspergers syndrom, en mildere form for autisme.

Med seg fra India har Riswan Khan en helt avgjørende kunnskap som han har ervervet fra sin mor: Det finnes bare to typer mennesker: gode mennesker og onde mennesker!

I USA forelsker Riswan seg i vakre Mandira, som er hindu og alenemor med sønnen Sam. Selv om Riswan både er annerledes og litt merkelig, faller Mandira til slutt for ham og de gifter seg. Deretter smiler livet til dem - inntil den fatale dagen da terrorister angriper tvillingtårnene med mer 11. september 2001. Landet som har tatt i mot så mange ulike kulturer gjennom århundrer, endrer seg totalt fra den ene dagen til den andre. Å være muslimsk er nærmest det samme som å være en potensiell terrorist. Ja selv sikher (dvs. hinduer) kan ikke lenger føle seg trygge, fordi uvitende mennesker angriper dem i den tro at de er muslimer og dermed terrorister.

Så utsettes Mandira og Riswans lille familie for en tragedie i kjølevannet av rasismen som blomstrer etter terrorangrepene, og deres lykke tråkkes i stykker ... Mandira kaster ut Riswan og ber ham først vende tilbake når han har møtt USAs president og uttalt "My name is Khan and I am not a terrorist!" Det er imidlertid ikke bare-bare å være en muslimsk mann med et eneste uttalt ønske - å få møte den amerikanske presidenten ... For hvorfor vil han det, om han ikke nettopp er terrorist? Verken han eller Mandira kunne ha forutsett hvilket rabalder dette skulle skape i mediene.

Denne skjønne filmen er basert på en sann historie som hendte i kjølevannet av 11. september 2001. Den dagen innhentet paranoiaen USA og har i grunnen blitt der siden. Heldigvis har denne filmen til syvende og sist en happy ending, og gir tro om at det er håp om fredelig sameksistens mellom ulike folkegrupper og ulike trosretninger tross alt! Historien nyanserer bildet av den typiske muslim, og måten dette er gjort på må være for å fri til det amerikanske folket, tror jeg. Det er mye bruk av symbolikk og enkle budskap i filmen, og hadde det ikke vært for at skuespillerne er så henrivende skjønne, musikken så vakker og bunnene i filmen såvidt mange, så ville dette for mitt vedkommende ha trukket inntrykket av filmen ned. Men det gjorde det altså ikke! Så får det heller være at Riswans Aspergers syndrom romantiseres vel mye og kanskje ikke er helt realistisk når alt kommer til alt ... Dette er en film jeg anbefaler varmt og som jeg synes fortjener terningkast fem!