"Faustas perler" (Regissør: Claudia Llosa)

Innspilt i Peru: 2009
Skuespillere: Magaly Solier, Susi Sancez, Efrain Solis
Spilletid: 1 t 38 min.

Den peruanske ungjenta Fausta har vokst opp i skyggen av sin mors grusomme opplevelser fra tiden hun gikk gravid under terroren på 1980-tallet. Mannen hennes ble drept, hun selv ble voldtatt og det var virkelig ingen grenser for alt hun var gjennom. Vi aner at hun har sunget om alle detaljene rundt dette for Fausta i hele hennes oppvekst. Det mest grusomme Fausta kan tenke seg er å risikere å bli voldtatt.

Da moren ligger på dødsleiet synger hun atter ut sin sorg og i detalj det hun opplevde som ung. Idet de siste lydene av morens sang toner ut, dør hun. Fausta er nærmest lammet av skrekk. Hun er en angstfull og forknytt jente, og alle i landsbyen mener at dette skyldes at hun lider av ”fryktens melk”. Sannheten er vel heller at en oppvekst med en mor som aldri har spart henne for noen detaljer av sine grusomme opplevelser, har satt sine spor …

Fausta vil så gjerne oppfylle morens ønske om å bli begravd på hjemstedet. Problemet er imidlertid at hun ikke har penger. Hun tar seg jobb som husholderske hos en eldre kvinnelig komponist og pianist, Aida, for å tjene penger til å frakte liket av moren til hennes hjemsted. Jevnlig truer angsten med å knekke henne, og da synger Fausta inntil angstanfallet går over. Hun dikter opp sanger og melodier der og da. Dette fascinerer Aida. Hun oppfordrer Fausta til å synge mer, og for å fremskynde prosessen lover hun at Fausta skal få en perle fra et kjært smykke hun eier, men som har gått i stykker, hver gang hun synger. Gradvis vokser haugen med perler som snart skal bli hennes. I mellomtiden komponerer Aida nye pianostykker basert på de sangsnuttene Fausta har diktet opp.

Det vokser samtidig frem et vennskap mellom Aidas gartner og Fausta. Noe ved ham gjør at Fausta gradvis tør å slippe seg mer fri og våger å leve. Hennes angst for å bevege seg ute blant folk slipper langsomt taket.

Da Aida omsider skal ha konsert og høster en voldsom applaus for melodier Fausta på sett og vis har gitt henne for noen billige perler, går det opp for Fausta at hun har blitt grundig lurt …

I begynnelsen tenkte jeg at dette var jammen en spesiell og sær film. Etter hvert satt jeg fjetret og ønsket å få vite mer om denne unge jenta og hennes traumer. Filmen er både trist og vakker. Spesielt vil jeg fremheve musikken, som etter hvert bergtok meg. Dessuten er det jo litt eksotisk med en film fra Peru. Det er faktisk ikke hvert år slike filmer får oppmerksomhet i Europa. Jeg nevner også at filmen ble nominert til Oscar som beste fremmedspråklige film i 2009. Filmen vant Gullbjørnen i Berlin samme år. Dette er en damefilm som det ikke en gang er noen vits i å prøve å få kjæresten til å se sammen med deg – med mindre han er nyforelsket i deg. ;-)

Terningkast fem.

"Sherlock Holmes" (Regissør: Guy Ritchie)

Innspilt: 2009

Skuespillere: Robert Downey Jr., Jude Law, Rachel McAdams, Kelly Reilly, Mark Strong

Spilletid: 128 min.

I regissør Guy Ritchies utgave av Sherlock Holmes møter vi nok en ganske annen detektiv enn hva forfatteren Sir Arthur Conan Doyle i sin tid tenkte seg. Sherlock Holmes spilles her av Robert Downey Jr., mens Jude Law spiller Dr. Watson. Sherlock Holmes fremstår som en karikert og litt komisk tegneseriefigur, som er noe klønete, men som like fullt snor seg ut av alle mulige og umulige situasjoner. Når det kommer til stykket, er han den reneste slosskjempen. Mengder med voldelige og halsbrekkende stunts fremkalte stort sett latteren hos meg. I tillegg er Sherlock Holmes en lynende intelligent mann med sans for detaljer, samtidig som han fremstilles som et rotehue. Innimellom voldsscenene eksperimenterer han med ulike bedøvelsesmidler på bulldogen Gladstone, som ofte ligger i en døs på gulvet i leiligheten hans.

Vi befinner oss altså i London på slutten av 1800-tallet. Lord Blackwood skal henges, men står etter hvert tilsynelatende opp fra de døde for å overta det britiske imperium ved hjelp av magi og ondskap. Sherlock Holmes´ oppgave er å redde England fra Lord Blackwoods onde grep. Noe særlig hjelp fra Dr. Watson forventer han ikke, i og med at Dr. Watson er mer opptatt av å være sammen med sin forlovede enn å henge sammen med ham. Det hele ender i en kamp, hvor tiden sakte men sikkert renner ut, og det store spørsmålet er om Sherlock Holmes klarer å løse mysteriet tidsnok – med eller uten hjelp fra Dr. Watson?

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen, annet enn at dette er vås fra ende til annen. Men selv om jeg vanligvis ikke pleier å interessere meg for denne typen filmer, er dette virkelig noe av det beste innen denne genren jeg har sett noen gang! Robert Downey Jf. var ganske enkelt helt uovertruffen som Sherlock Holmes! Det kan ikke ha vært den enkleste sak å gjenskape et London fra 1800-tallet, men teknikken har kommet langt. En del filming i sepia-farger ga som regel den rette 1800-tallsstemningen.

Robert Downey Jr. har tidligere stort sett voldsfilmer bak seg - som ”Natural Born Killers”, ”Iron Man”, ”Gothika” etc. Dette er filmer jeg vanligvis styrer unna.

Jeg gir filmen terningkast fem. 

"Dorian Gray" (Regissør: Oliver Parker) - 2009

Innspilt: 2009
Skuespillere: Ben Barnes, Colin Firth, Rebecca Hall
Spilletid: 1 t 47 min.

Unge og svært vakre Dorian Gray ankommer Londons sosietet etter å ha arvet en herskapelig bolig av sin onkel. Kynikeren Henry Wotton (i Colin Firths skikkelse) tar Dorian under sine ”beskyttende” vinger og presenterer ham for gleder som kun er fine og bemidlede herrer forunt. Dorian vekker oppsikt over alt med sin skjønnhet, og i følge Wotton er ungdom og skjønnhet alt som betyr noe her i livet.

Dorian Gray lar seg portrettere av en maler i Londons sosietetsliv. Bildet er så vakkert at Dorian sverger på at han er villig til å gi alt for å forbli som på bildet. Han er til og med villig til å gi sin sjel til djevelen for å oppnå dette.

Bak Londons sosietets probre fasade befinner det seg et annet London – en syndens pøl av bordeller, drikke- og opiumsbuler. Dit trekker Henry Wotton og Dorian Gray. Der gir de seg hen til nytelsene som om dette og dette alene var hele meningen med tilværelsen.

Etter en affære med en ung skuespillerinne som etter et noe ondt utspill fra Dorian tar livet av seg ved å kaste seg i Themsen, begynner det å brenne under bena på Dorian. Skuespillerinnens bror er etter ham …

I mellomtiden skjer det noe med maleriet av Dorian … Han våger ikke lenger å ha det hengende fremme. Og mens menneskene rundt Dorian eldes, forblir han like vakker. Det store spørsmålet er imidlertid om det faktisk ER lykken å forbli ung og vakker ….

I denne utrolig velspilte filmen gjøres Oscar Wildes roman ”Bildet av Dorian Gray” tilgjengelig også for alle dem som aldri kommer til å lese denne fantastiske romanen. Ben Barnes spiller rollen som Dorian glitrende. Men den som like fullt gjør den beste rollen, er utvilsomt Colin Firth – en av de største britiske skuespillerne jeg vet om! Tidligere har jeg sett ham i roller som gretten aristokrat, men denne gangen overgår han seg selv. For maken til kynisk fremferd skal man lete lenge etter! Skildringen av et London på 1800-tallet, er også flott fremstilt!

Det er noen år siden jeg leste romanen som filmen er basert på, og i mellomtiden har jeg kjøpt den som lydbok med tanke på gjenlesning. Det frister enda mer nå!

Denne filmen er en MÅ-SE-film! Om man har lest boka eller ei – se den!

Bloggeren Randi har skrevet et meget interessant innlegg hvor hun bl.a. sammenligner bok og film. Les mer her.

"Menn som stirrer på geiter" (Regissør: Grant Heslov)

Innspilt: 2009
Lengde: 1 t 33 min.
Original tittel: The Men Who Stare at Goats
Skuespillere: George Clooney, Ewan McGregor, Jeff Bridges, Kevin Spacey m.fl.

Journalisten Bob Wilton kommer over det han mener er et journalistisk scoop. Det dreier seg om en topphemmelig gruppe soldater i det amerikanske forsvaret som trenes opp i å drive med psykologisk krigføring. Ved hjelp av paranormale metoder skal soldatene psyke ut motstanderne og i verste fall stirre dem til døde. Treningen foregår på geiter – derav filmens tittel. Andre metoder går ut på å lese motstandernes tanker, gå gjennom vegger, se inn i fremtiden osv.

En dag sitter Wilton i en bar i Kuwait, hvor han venter på å komme inn i Irak der han skal dekke Golfkrigen. I baren sitter også Lyn Cassady (i Clooneys skikkelse), og de to kommer i prat. Pga. en tilfeldighet som fører til at Cassady tror Wilton er en del av en større plan, innvier han Wilton i sitt oppdrag. Han er nemlig på jakt etter mannen som i sin tid var hans læremester. Denne mannen har forsvunnet og ved hjelp av sine paranormale evner skal Cassady forsøke å finne ham. Wilton blir med Cassady inn i Irak, og på veien inn i ørkenen må de forsere uante hindere …  

Før jeg valgte å se denne filmen, fikk jeg den presentert som et mesterverk. Mens jeg så på filmen undret jeg meg imidlertid over mye. Blant annet er filmen plassert inn i kategorien komedie. Jeg tror ikke jeg lo en eneste gang. Filmen, som bygger på en roman med samme navn av Jon Ronson, harselerer mye med det amerikanske forsvaret, uten at den ble noe morsommere av den grunn. Det påstås at filmen bygger på en sann historie. I så fall er historien svært oppsiktsvekkende, og det er kanskje først og fremst her at filmen kan sies å være interessant. Jeg opplevde imidlertid filmen som kjedelig. Hadde det ikke vært for toppskuespillerne George Clooney, Jeff Bridges og Kevin Spacey, tror jeg at jeg hadde gitt meg halvveis i filmen …  

"Appelsinpiken" (Regissør: Eva Dahr) - 2009

Georg har nettopp fylt 16 år, og på bursdagen overrekker moren hans ham noen brev fra hans far, som døde for rundt 10 år siden. Georg kan knapt huske faren, selv om moren har fortalt utallige historier om ham. 

Georgs første reaksjon er å ta avstand fra både faren og brevene og kanskje særlig morens krampaktige innsats om å holde minnene om faren levende. Likevel tar han brevene med da han skal gå fra hytte til hytte alene over fjellet. Mens han leser farens historie om hans møte med Appelsinpiken, skjer det mye rundt ham. Han treffer Stella på fjellet, men er knapt i stand til å få med seg hva som skjer. Det viktigste for ham er å få se en komet, som bare viser seg ca hvert 250. år. 

Georg fascineres av farens historie i brevene. Det er en nydelig historie om en helt spesiell pike og en helt spesiell kjærlighet. Hvordan kan han bruke dette i sitt eget liv, han som er på vei fra å forlate guttestadiet og snart skal bli en mann? Forstår han viktigheten av å ha øynene åpne for tilfeldigheter som kan få en avgjørende betydning for retningen i hans eget liv?

Denne filmen falt jeg pladask for! Med enkle virkemidler fortelles ikke bare en, men flere historier om de nære og viktige ting i tilværelsen. Kjærlighetshistorien om Appelsinpiken og Georgs far Jan Olav er så betagende og rørende at jeg ikke kan tro at noen kan se denne filmen uten å bli svært betatt. 

Filmen er basert på en bok med samme navn av Jostein Gaarder.

"The Road" (Regissør: John Hillcoat) - 2009

I filmens åpningsscene møter vi en far og en sønn, to av få overlevende etter en katastrofe som omtrent har utryddet alt liv på jorden. Landskapet de er omgitt av er forkullet og nedsotet, og himmelen er mørk og truende. Ikke et dyr er å se, og ikke noe livgivende vokser opp av jorden.

Det eneste som står i hodet på faren (spilt av Viggo Mortensen), er at de må komme seg til kysten. Hva som venter dem der, annet enn kanskje et gunstigere klima, får vi aldri vite. Av og til møter de på gjenlevende mennesker, som regel onde mennesker som kun vil ta fra dem det lille de har og kanskje endog spise dem. Med kun en pistol og en håndfull kuler å forsvare seg med, er marginene mellom liv og død små. 

Forholdet mellom far og sønn er rørende og omsorgsfullt, og kjærligheten de nærer til hverandre holder dem oppe. I det hele tatt er viljen til å overleve så sterkt at de ikke bare legger seg ned og dør. Som seer ble jeg like fullt sittende og tenke "hva i all verden er vitsen med å leve under slike forhold?" Fordi absolutt alt har brutt sammen, er også ting vi til vanlig tar som en selvfølge det som i verste konsekvens skiller liv og død. 

Farer lurer over alt mens faren og sønnen beveger seg mot kysten. Spørsmålet er om de kommer seg til kysten før det er for sent.

Filmen er basert på Cormac McCarthys bok med samme navn. Denne boka fikk Pulitzer-prisen i 2007. Viggo Mortensen er rett og slett helt fantastisk i rollen som faren. Jeg tipper at han får en haug med priser for denne rolletolkningen! Kulissene i filmen var dessuten svært troverdige. Her synes jeg filmregissøren har fått til en flott filmatisering av en sterk bok. Dette er en film man bør få med seg!

"Coco avant Chanel" (Regissør: Anne Fontaine) - 2009

Coco Chanel ble etterlatt på et barnehjem av faren sin da hun var 6 år gammel. Hun kom ikke over at han aldri besøkte henne siden. I svært ung alder var det klart at Coco Chanel var noe helt for seg selv. Hun var en meget vakker kvinne og inntagende på den spesielle måten mange menn faller for; mystisk, opprørsk, sensuell og vanskelig å få helt taket på. Men selv om mennene svermet rundt henne og var besatt av hennes skjønnhet, var hun ikke fin nok til at de kunne gifte seg med henne. Coco bestemte seg på sin side for at hun aldri skulle gifte seg. Hun ønsket heller ikke å forelske seg fordi hun mente en forelsket kvinne ikke kunne bli annet enn patetisk. 

Coco Chanel var meget kreativ. Hun var alt fra barsangerinne til syerske. Mens hun jobbet på et teater, sydde hun kostymer og utviklet evnen til å designe et antrekk. I sin omgang med sosieteten ble hun oppgitt over all staffasjen kvinnene kledde seg med; et vell av fjær, smykker, korsetter og overdådige detaljer som tok oppmerksomheten bort fra selve kvinnen. Og klærne var dessuten ubehagelig å ha på seg, fordi det ikke gikk an å bevege seg fritt i dem. Selv sverget hun for det enkle, og klærne og hattene hun designet hadde et mye mer androgynt preg enn datidens kvinner var vant til. Coco steg inn i en moteverden dominert av menn, og var den første kvinnen som fikk innpass i dette miljøet. Hun skulle siden komme til å bli et moteikon av de helt store. 

Audrey Tautou spiller Coco Chanel, og få kunne vel passet mer perfekt til rollen enn nettopp henne. Alt i alt en nokså lett og underholdende film, som aldri blir virkelig dyp, men som i tillegg til å fortelle historien om en spennende kvinneskikkelse som var forut for sin tid, også inneholder en interessant historie om forholdene i sosieteten i Paris og omegn i tiden før første verdenskrig.

"Up in the air" (Regissør: Jason Reitman) - 2009

Ungkaren og nedbemanningseksperten Ryan Bingham lever sitt liv på flyplasser, hoteller og i leiebiler. Han er virkelig god på å si opp folk. Han har etter hvert lært seg å lese mennesker når han sitter overfor dem ansikt til ansikt, takle reaksjoner fra mennesker som føler at de er på randen av sitt livs største katastrofe, bevare sinnsroen uansett hvilke reaksjoner han møter etc. Selv har han aldri skjønt poenget med familie og forpliktelser, og hans store mål her i livet er å oppnå 10 millioner bonuspoeng for alle flyreisene sine. Det er snart ikke en eneste avkrok i hele USA han ikke har vært.

Rett før Ryan og alle hans kolleger blir innkalt til hovedkontoret, møter han Alex, en kvinne med nesten like mye reisevirksomhet som ham selv. Samtidig som de faller for hverandre, forsøker de så godt det lar seg gjøre å gi uttrykk for at dette ikke betyr så mye for dem. De synkroniserer kalenderne og reisene sine med hverandre, og til stor forlystelse sammenligner de kreditt- og bonuskortene sine med hverandre.

Med planer om mange møter med Alex i kalenderen sin, er det derfor et sjokk for Ryan når sjefen hans forteller at alle heretter skal jobbe fra hovedkontoret. Oppsigelsene skal nå foregå foran en skjerm ved hjelp av telekommunikasjon ... Og "geniet" bak denne beslutningen er en ung, fremadstormende kvinne som knapt har noe livserfaring å fare med i det hele tatt. Men å kjøre kostnads- og effektivitetskalkyler ... dét kan hun ...

Ryan begynner å tenke på alternative måter å leve livet sitt på. Aldri før har han møtt en kvinne som Alex. Hun har trigget noe i ham som gjør at han faktisk vurderer å slå seg til ro. Men så spørs det da hvem denne Alex egentlig er? Og hva vil hun?

Jeg klarer selvfølgelig ikke å være helt objektiv når jeg skal vurdere en film med George Clooney. Særlig ikke fordi han i denne filmen er både barskere og mer sjarmerende enn på lenge. Og bare så det er sagt: Clooney spiller som vanlig helt glitrende! Det som trakk ned mitt inntrykk av filmen var mer historien som sådan samt fremstillingen av den unge kvinnen som skulle revolusjonere firmaet Ryan arbeider i. Maken til endimmensjonal fremstilling av en ung karrierekvinne skal man lete lenge etter! Hun er og blir en klisjé. Det irriterte meg mens jeg så på filmen. Like fullt er dette en svært severdig og søt komedie. Clooney veide opp!

"The Duchess" (Regissør: Saul Dibb) - 2009

Da Georgiana Spencer giftet seg med Hertugen av Devonshire på slutten av 1700-tallets England, trodde hun at hun inngikk et ekteskap som skulle bli varmt og fortrolig. Hvor feil hun dessverre skulle ta ... Hertugen har helt bestemte oppfatninger av ekteskapet og i særdeleshet av hvor mye han er villig å gi av seg selv i dette arrangementet. Han er og blir en kald mann som utelukkende er opptatt av å få en arving. Varmen akter han å finne andre steder. 

Georgiana fortæres av ensomhet og lengsel etter kjærlighet i sitt kalde ekteskap. Et ekteskap som blir enda kaldere etter hvert som det viser seg vanskelig for henne å bære frem en sønn. På tross av den tragedie hennes ekteskap viste seg å bli, ble hun likevel en innflytelsesrik kvinne i sin samtid. Hun vanket med landets aristokrati, ble et moteikon og var dessuten kjent for sin appetitt på gambling. 

Men det er da ektemannen helt åpenlyst tar Georgianas beste venninne til elskerinne og ydmyker sin kone ved å ha venninnen boende på slottet at Georgiana for alvor holder på å gå i frø. Trekantdramaet dem i mellom utvikler seg til å bli en maktkamp hun ikke har noen mulighet for å slippe fra. For å overleve innleder hun et forhold med Jarl Grey - bare for å oppdage at det er andre regler for henne som kvinne enn for ektemannen. Det er han og han alene som bestemmer hva som sømmer seg og hva som er tillatt. 

Keira Knightley og Ralph Fiennes rollertolkninger i denne filmen er intet mindre enn mesterlige. Spesielt imponerte Ralph Fiennes som en humørløs, gretten hertug av det erkeengelske slaget. Dette er virkelig en må-se-film!

"Sammen" (Regissør: Matias Armand Jordal) - 2009

En familie på tre er på vei til flyplassen for å dra på ferie. Så skjer det forferdelige; midt i en krangel mellom ektefellene blir kona drept i en ulykke. På mange måter er det mannens skyld fordi det var han som startet det hele. 

Etter begravelsen forsøker far og sønn så godt de kan å få livene sine til å henge sammen på et vis. Roger, dvs. faren, takler konas dødsfall særdeles dårlig. All den skylden han føler for konas død kommer i veien for hans omsorgsrolle overfor sønnen, som blir overlatt fullstendig til seg selv. Situasjonen blir ikke bedre når det viser seg at Roger er helt hjelpeløs i forhold til de mest dagligdagse ting, som kona alltid har stått alene om å ta hånd om. 

Til slutt står far og sønn bokstavelig talt på kanten av stupet, og så spørs det om Roger er mann nok til å be om hjelp før det er for sent. 

Denne filmen opplevde jeg som veldig sterk. Fridtjov Såheim spilte rollen som Roger med så stor innlevelse at det ikke var vanskelig å kjenne avmakten hans på kroppen. Og Odin Waage levde seg voldsomt inn i rollen som sønnen Pål, som både er tøff og sårbar på samme tid når det stormer som verst rundt faren. Filmen var også tankevekkende i forhold til hvordan de fleste av oss forholder seg til andre mennesker i sorg - nemlig på god og trygg avstand, mens vi formidler de "rette" frasene om at det bare er å ta kontakt når behovet skulle oppstå. I den situasjonen far og sønn befant seg i, ble jeg sittende og tenke på hvorfor ingen kom innom for å se hvordan de egentlig hadde det. Men ingen kom ...

"Julie & Julia" (Regissør: Nora Ephron) - 2009

Julia Child var en berømt fjernsynskokk i USA på 60-70-tallet, og alle amerikanere har det samme forholdet til henne som vi nordmenn har til Ingrid Espelid Hovig. Julias store lidenskap var det franske kjøkken.

Da Julia og hennes diplomatektemann Paul ankom Paris i 1948, kunne Julia knapt koke et egg. Hun går hjemme og kjeder vettet av seg om dagene når mannen er på jobb. Hun ønsker seg intenst en egen karriere. Tilfeldigvis havner hun på Cordon Bleau-skolen, hvor hun læres opp til å bli en mesterkokk. Riktignok blir hun aldri anerkjent av franskmennene, men det bryr hun seg ikke særlig om. Da det hele ender opp med å bli et bokprosjekt, som i neste omgang gjorde henne aktuell som fjernsynskokk, var suksessen et faktum. For amerikanerne …

Julie Powell har en drøm om å bli forfatter, og idet hun nærmer seg 30 og ikke føler at hun har utrettet stort her i verden, er hun nesten på randen av en personlig krise. I 2002 begynner hun å skrive en blogg. Hun har satt seg som mål å lage alle de godt og vel 500 oppskriftene i Julias kokebok – ”Mastering the Art of French Cooking” – mens hun beskriver suksesser og fiaskoer. Underveis opplever hun at hennes blogg er blitt den mest populære i hele landet, og at interessen for det hun driver med er enorm. Hennes følelsesmessige svingninger etter hvert som hun sliter seg gjennom oppskriftene, tærer til slutt på ekteskapet …

Rollen som Julia spilles av herlige Meryl Streep, og det er rett og slett en fornøyelse å se henne i en totalt annerledes rolle enn tidligere. F.eks. knakk jeg fullstendig sammen da hun sto hjemme og øvde seg på å skjære løk like raskt som alle proffene. Med en diger haug med oppskåret løk, tårer som fosser og en ektemann som ankommer men ikke klarer å entre kjøkkenet pga. all løklukten … Helt ubetalelig! I rollen som Julie møter vi Amy Adams, som er helt fantastisk i denne rollen!

"Hangover" (Regissør: Todd Phillips) - 2009

Da en av gutta skal gifte seg, drar han og tre kompiser til Las Vegas på utdrikningslag. De har leid seg inn på et flott hotell, og det ligger an til en riktig så fuktig aften.

Etter at guttene har stelt seg og er klar for by´n, går de opp på hotellets tak for å utbringe en skål. Og det er det siste de husker ... før de våkner dagen etter med verdens verste hangover ...

Den vordende brudgom er søkk vekk. En av gutta har mistet en tann. På badet er det en spill levende og rasende tiger! Og inne i et skap ligger det en baby og gråter. Hva i alle dager er det som hendte dagen før? Og hvor er brudgommen?

Dette er en av de virkelig bedre komediene jeg har sett! Vanligvis synes jeg amerikanske komedier blir vel hysteriske, men ikke denne! Filmen er kjempemorsom, søt, rørende og fin!

It´s complicated (Regissør: Nancy Meyers) - 2009

Jane og Jake har vært skilt i 10 år. Etter alt og dømme har det vært en svært bitter skilsmisse, hvor Jake etter langvarig utroskap forlot Jane til fordel for en yngre, sexy og mer veldreid kvinne. Deres tre barn sliter fremdeles med traumer som følge av skilsmissen. 

Da sønnen Luke er ferdig med college, noe som selvsagt skal feires sammen med familien, må Jane og Jakes veier nødvendigvis krysses. Tilfeldighetene vil ha det til at Jakes kone er forhindret fra å komme. Jane og Jake tilbringer en kveld og etter hvert en heftig natt sammen, og Jake er i fyr og flamme. Han vil ha Jane tilbake. Omsider har han innsett hvilken tabbe det var å forlate henne. Saken er nemlig den at hans yngre kone og hennes sønn omtrent tar livet av ham med alle sine krav. Romantikken er fraværende fordi sønnen alltid skal sove i sengen deres, kona vil ha større og flottere hus osv. Og Jake, som er aldrende og hadde håpet å kunne trappe ned, blir i stedet møtt med et krav om et kjærlighetsbarn ... Hans lekre kone er blitt mer og mer sur. Ikke kan hun lage mat heller ... Orker han å starte på nytt med små barn? Ja - elsker han egentlig sin nye kone?

Jane er fascinert av Jake og det faktum at han faktisk vil ha henne tilbake, men er dette egentlig smart? Samtidig blir hun kurtisert av arkitekten hun har hyret inn for å tegne drømmehuset sitt ... Hva vil hun når det kommer til stykket? Og orker hun rollen som elskerinne - altså "den andre kvinnen", kvinner som hun og venninnene forakter? Hvor mye handler om ekte kjærlighet og hvor mye handler om ensomhet og savn? Og er han ikke søt, denne arkitekten også?

Jeg falt pladask for denne komedien som er alldeles herlig! Det hadde selvsagt noe å gjøre med at Meryl Streep, Alec Baldwin og Steve Martin innehar hovedrollene. Samtidig var tematikken sjarmerende! Det er nemlig ikke bare-bare å innlede et forhold med en yngre partner som forventer en helt annen action enn aldrende mennesker orker. ;-)

"Gran Torino" (Regissør: Clint Eastwood) - 2009

Walt Kowalski (spilt av Clint Eastwood) er pensjonert og lever alene etter at kona døde. Han er en gammel grinebiter med rasistiske tilbøyeligheter, noe som antakelig stammer fra hans tid som soldat under Korea-krigen. Sønnene hans forsøker stadig å få ham til å selge huset og flytte inn på et gamlehjem. Sammen med hunden Daisy og sin gamle M-1-rifle klarer Walt seg imidlertid helt fint. Bare han kan sitte på verandaen sin og drikke øl, foreta små forefallende arbeider på huset og klippe håret hos frisøren en gang pr. måned, er han relativt fornøyd med tilværelsen. Hans gamle veteranbil, Gran Torinoen, er like blank som da den var ny. Walts forhold til denne bilen er helt spesiell, for det var han selv som i sin tid tok den ned fra samlebåndet på den bilfabrikken han har jobbet på hele sitt liv.  

Det er bare ett skår i gleden … Etter at naboene hans gikk bort, er huset overtatt av Hmong-innvandrere. Og Walt hater nettopp Hmong-innvandrere! Ikke vedlikeholder de huset, ikke holder de hagen i orden og dessuten er det så mange folk som renner ut og inn av huset at det forstyrrer ham. Timene på verandaen er rett og slett ikke det samme lenger. Skeptisk sitter han og skuler på naboene sine, og de skuler like skeptisk tilbake.  

Tilfeldighetene vil ha det til at Walt viser frem den gamle Gran Torinoen til nabogutten Thao. At han i neste omgang forsøker å stjele bilen fra ham, forløper ikke upåaktet hen. Med Walt vet råd, og klarer å forhindre tyveriet. Nokså snart får han også innblikk i at Thao egentlig ikke ville dette, men presses av en kriminell gjeng som forøker å tvinge ham til å bli medlem. Uten å ville det, blir Walt sine forhatte naboers helt fordi han har reddet sønnen fra den fryktede gjengen. Thao må som takk for Walts innsats jobbe for ham, og etter hvert oppstår det et varmt vennskap. Walt må også revurdere sine inngrodde holdninger etter hvert som han møter sine naboers betingelsesløse vennlighet. Og han kommer faktisk bedre på bølgelengde med dem enn sin egen familie … Og sakte, men sikkert tiner den gamle gubben opp …  

Denne filmen er ganske enkelt nydelig! Clint Eastwood har regissert den, og alt som kommer fra denne mannens hånd er gull! Det furete og værbitte ansiktet hans kledde grinebiterrollen! Filmer som denne, som bidrar til å åpne folks øyne og ufarliggjøre ”de andre”, trenger vi flere av!