Georg har nettopp fylt 16 år, og på bursdagen overrekker moren hans ham noen brev fra hans far, som døde for rundt 10 år siden. Georg kan knapt huske faren, selv om moren har fortalt utallige historier om ham. Georgs første reaksjon er å ta avstand fra både faren og brevene og kanskje særlig morens krampaktige innsats om å holde minnene om faren levende. Likevel tar han brevene med da han skal gå fra hytte til hytte alene over fjellet. Mens han leser farens historie om hans møte med Appelsinpiken, skjer det mye rundt ham. Han treffer Stella på fjellet, men er knapt i stand til å få med seg hva som skjer. Det viktigste for ham er å få se en komet, som bare viser seg ca hvert 250. år.
Georg fascineres av farens historie i brevene. Det er en nydelig historie om en helt spesiell pike og en helt spesiell kjærlighet. Hvordan kan han bruke dette i sitt eget liv, han som er på vei fra å forlate guttestadiet og snart skal bli en mann? Forstår han viktigheten av å ha øynene åpne for tilfeldigheter som kan få en avgjørende betydning for retningen i hans eget liv?
Denne filmen falt jeg pladask for! Med enkle virkemidler fortelles ikke bare en, men flere historier om de nære og viktige ting i tilværelsen. Kjærlighetshistorien om Appelsinpiken og Georgs far Jan Olav er så betagende og rørende at jeg ikke kan tro at noen kan se denne filmen uten å bli svært betatt.
Filmen er basert på en bok med samme navn av Jostein Gaarder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.