"Gomorra" (Regissør: Matteo Garrone) - 2008

Filmen er basert på bestselgerromanen til Roberto Saviano, som opprinnelig er journalist og oppvokst i Napoli. I flere år etterforsket Saviano Camorraens kriminelle aktiviteter i Napoli, før han skrev bok om dette. Hendelsene i boka bygger i det alt vesentlige på virkelige hendelser. Etter at boka utkom, var Saviano nødt til å gå i dekning for å unngå å bli drept.

Camorraen er en slags stat i staten, med sine helt egne regler. Dersom man først har kommet inn i organisasjonen, kommer man stort sett ikke levende ut av den. Organisasjonen befatter seg med narkohandel, våpensmugling, tekstilindustrien, bygningsbransjen osv. og dens aktiviteter gjennomsyrer hele samfunnet.

I begynnelsen av filmen treffer vi to unger gutter som tror at de kan operere på egen hånd, dvs. uten å velge side blant de rivaliserende gjengene som kjemper om makten i Napoli og omegn. Det skal de komme til å angre dyrt på.

Vi blir også vitne til en blomstrende forretning hvor mafiaen skal ta hånd om gift som kundene forutsetter blir håndtert på en forsvarlig måte, og som de også er villige til å betale for at skal bli håndtert etter gjeldende lover og regler. Mafiaen tar begjærlig mot pengene, men dumper giften i det første og beste hullet de finner. Når det er kjent at forekomsten av kreft og andre sykdommer er svært høy i nettopp dette området, og at dette faktisk skyldes giftstoffer som lekker ut i grunnvannet som drikkes av menneskene som bor der, er det ikke rent lite skremmende.

Menneskeliv er ikke mye verdt, og det er ikke lov til å tenke selv. Enten er man med klanen, eller så er man i mot. Lunkenhet eller manglende besluttsomhet kan koste livet. Her drepes det over en lav sko og ingen er interessert i å finne ut om det var rett eller galt etterpå. Æreskodeksen er nådeløs. I løpet av de siste 30 årene har Gamorraen drept anslagsvis 4000 mennesker!

Filmen er både spennende og interessant. Selv i dag er byen Napoli så godt som utilgjengelig for utenforstående, og det anses som en høyrisiko å ta seg inn i byen. Her fungerer nemlig ikke lov og rett slik man ellers må kunne forvente i en europeisk storby. Skuespillerne i filmen var glitrende! Det er utrolig befriende å se en film med skuespillere som nærmest virker autentiske!