"Vin i vrangstrupen" (Regissør: Randall Miller) - 2008

Vinkjenneren og vinsnobben Steven Spurrier mener at noe mer fullkomment enn franske viner ikke finnes. Han har stort sett ikke annet enn forakt til overs for andre som forsøker å utfordre Frankrikes plass som nr. 1 i vinverdenen.

Da Spurrier en dag utfordres og blir kalt snever, bestemmer han seg for å arrangere en konkurranse mellom de beste franske og californiske vinprodusentene. Vinene skal blindtestes av de mest utsøkte ganer som er å oppdrive.

Spurrier reiser rundt i California for å plukke ut verdige deltakere. Selv om han blir overrasket over kvaliteten på vinene, er han sikker på at det vil bli en enkel sak å slå de californiske vinprodusentene.

Under konkurransen i Frankrike slås imidlertid de franske vinprodusentene ned i støvlene av amerikanerne. Mang en fetert vinsmaker får bokstavelig talt vinen i vrangstrupen. Dette går bare ikke an! At historien faktisk er sann og skjedde i 1976, gjør filmen bare mer pikant. Det forhold at vi med på kjøpet må ta del i en nokså banal historie om den vinnende vinprodusenten og hans udugelige sønn, som senere selvsagt blir filmens helt, trekker ned helhetsinntrykket av filmen. Men like fullt er dette et stykke historie det er interessant å få med seg dersom man er interessert i litt vinhistorie!

"To verdener" (Regissør: Niels Arden Oplev) - 2008

Sara og hennes familie tilhører sekten Jehovas Vitner. De har alltid levd strengt etter reglene som gjelder for medlemmene i sekten, og når problemer oppstår, tilkalles de eldste. Broren hennes har snakket de eldste midt i mot, og er utstøtt. Når familiemedlemmene møter ham på gata, må de forholde seg som om han er usynlig. Dersom de snakker med ham, risikerer de selv å bli utstøtt.

Familieidyllen slår alvorlige sprekker da det viser seg at faren har vært utro. Moren klarer ikke å tilgi faren, og skilsmissen fører til at Sara og hennes yngre søsken velger å bo hos sin far. Sinnet rettes mot moren fordi hun ikke klarer å tilgi. Farens posisjon som eldste forsvinner pga. skilsmissen og hans utroskap.

Fra talerstolen på møtene i sekten tordnes det om  dommedagsprofetier og forbud mot det meste. Men selv om mange ting er forbundet med forbud; sex utenfor ekteskapet og/eller med en annen enn den man er gift med er like fullt det verste. Og de eldste bedriver virkelig dyneløfting hos medlemmene. De mest intime detaljer må det berettes om når man er innkalt til forhør hos de eldste. De unge blir oppmuntret til ikke å ta høyere (verdslig) utdannelse, og pionerarbeid anses som det beste man kan få ut av livet sitt. Kvinnene har strengt tatt ikke lov til å tale på møtene, men får til nød lov til å pludre foran forsamlingen og spille rollespill hvor de irettesettes - gjerne av yngre menn eller gutter.

Da Sara forelsker seg i Teis, oppstår det et alvorlig dilemma. Enten må Teis opptas i sekten, eller Sara må bryte kontakten med ham. For hvis hun fortsetter å treffe ham, risikerer hun å bli utstøtt. Og Sara må til slutt velge; familien og sekten eller Teis og kjærligheten ...

Filmen er basert på en sann historie. Og det er en sterk historie som fortelles! Historien er ikke unik for Jehovas Vitner, men kunne like godt ha dreid seg om en hvilken som helst sekt eller ortodoks gren av et religiøst samfunn. Filmens styrke ligger i tillegg til meget gode skuespillerprestasjoner i at sektens medlemmer fremstilles nyansert. Her er man ikke ute etter å tegne et bilde av de gode versus de onde. Derimot tegnes et i og for seg sympatisk bilde av en sekt hvis omdømme er meget omdiskutert i samfunnet for øvrig. Det hele blir bare så fryktelig galt når enkeltmennesker styres og kontrolleres med frykt for dommedag og fortapelse, for ikke å si med frykt for å miste alle menneskene i ens liv som betyr noe for en.

"Damenes detektivbyrå" (Regissør: Anthony Minghella) - 2008

Endelig er de her - filmene om bokserien Damenes detektivbyrå fra Botswana av forfatteren Alexander McCall Smith! I denne første filmen introduseres vi for Precious Ramotswe i herlige Jill Scotts skikkelse.

Precious har fått en svært utradisjonell oppdragelse av sin far i Botswansk forstand. Kanskje skyldes det at han aldri fikk en sønn? I alle fall oppdras hun til å bli en meget selvstendig ung kvinne, som fikser det meste selv. Jaja, så var ikke hennes første ekteskap noen suksess, men Precious visste bedre enn å bli ved sin sørgelige lest. Hun har skilt seg fra sin mann og har valgt å gå videre alene.

Den dagen faren dør, arver hun hele buskapen hans og er plutselig en holden kvinne. Med pengene hun får for salget av dyrene bestemmer hun seg for å starte sin egen detektivbusiness og skaffe seg sin egen bolig.

I begynnelsen går forretningene ikke veldig godt og Precious er svært mismodig. Hadde det ikke vært for frisørvennen i nabobygningen, ville hun nok ha gitt opp. Hun får seg en sekretær, en meget streng sådan, og så begynner saker å ting å løsne. En kvinne ønsker at hun skal finne ut om mannen hennes er utro. En annen ønsker hjelp til å finne ut om hennes hjemvendte og ukjente far, hvis eneste interesse synes å være å snylte på henne, faktisk er hennes far. Og slik fortsetter oppdragene å strømme på.

Denne filmen storkoste jeg meg med! Den er både sjarmerende, varm, interessant, humoristisk og til tider faktisk et snev av spennende (selv om sistnevnte på langt nær er det viktigste). Jeg skal se de neste filmene i serien! Så pass er sikkert!

"Bienes hemmelige liv" (Regissør: Gina Prince-Bythewood) - 2008

Rørende og vakker film

14 årige Lily Owens lever sammen med sin voldelige far, og er dypt ulykkelig. Etter at hushjelpen Rosaleen er blitt utsatt for et rasistisk overgrep mens hun er på vei til å registrere seg som stemmeberettighet, en nyvinning for de fargede i 1960-årenes USA, bestemmer Lily seg for at de skal flykte sammen.

Lily er blitt fortalt at hun skjøt og drepte sin mor som fireåring. Dette har medført at hun føler at hun ikke fortjener å bli elsket. Blant etterlatenskapene etter moren har hun funnet en etikett med bilde av en farget jomfru Maria. Hun antar at dette har noe med moren å gjøre, og hun og Rosaleen reiser til en by i South Carolina. Tilfeldighetene fører dem til søstrene May, June og August, som driver en birøkterfarm og produserer honning. Der blir de tatt hånd om av den myndige August. June vil ha dem vekk, mens søte May, som egentlig er for god for denne verden, tar dem til sitt hjerte.

Søstrene er svært religiøse og åndelige av seg, og dette gir dem styrke til å håndtere vanskelighetene de ofte støter på som fargede. Lily finner endelig den kjærligheten hun har savnet et helt liv. Men hvor lenge kan hun bli før faren hennes finner henne?

Filmen er like nydelig som jeg opplevde boka, da jeg leste den for noen år siden. Det er for øvrig mulig at det er en fordel at det faktisk er noen år siden jeg leste boka, fordi jeg ikke så sterkt sammenligner den med filmen. Søstrene May, June og August er nydelig fremstilt, og jeg ble ganske enkelt veldig rørt. En flott film på alle måter!

Innspilt: 2008
Originaltittel: The Secret Life of Bees
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Dakota Fanning (Lily), Paul Bettany (T-Ray - Lilys far), Hilarie Burton (Deborah), Jennifer Hudson (Rosaleen), Queen Latifah (August), Tristan Wilds (Zach), Alicia Keys (June), Sophie Okonedo (May)
Spilletid: 105 min.

"Mamma Mia!" (Regissør: Phyllida Lloyd) - 2008

Musical-filmer er ikke det jeg liker aller best, så jeg var faktisk litt skeptisk til denne filmen på forhånd. Og så endte jeg opp med å bli tatt med storm! For dette er en skikkelig feel-good-film med en rørende (ja endog banal) historie. Like fullt ble jeg rørt til tårer ... Jeg ble tom. drittlei ABBA for nesten 30 år siden, og like fullt opplevde jeg musikken som kjempefin!

Så hva er det med denne filmen som så til de grader går hjem hos alle? Filmen er spekkfull av kjente skuespillere, de unge som skal gifte seg er nydelige, ABBAs kjente låter passer som hånd i hanske for alt som skjer i filmen - som om de skulle vært skrevet nettopp med tanke på akkurat denne filmen/oppsetningen - og historien er betagende i all sin naivitet. 

Den vordende bruden inviterer de tre som kan være faren hennes til bryllupet. Selv moren hennes vet ikke hvem datterens far er, fordi omstendighetene førte til at hun hadde kontakt med tre ulike menn på det kritiske tidspunktet. Da alle tre ankommer, oppstår det forviklinger. For hva gjør den vordende bruden når det viser seg at alle tre insisterer på å være faren hennes?

"The Countess" (Regissør: Julie Delpy) - 2008

Grevinne Bathory levde fra rundt 1560 og så vidt litt inn i det påfølgende århundret, og denne filmen er den sanne historien om hennes liv.

Da grevinnen ble født, ble hun umiddelbart forlovet med sin fremtidige ektemann. Kjærlighet hadde liten plass i hennes liv, og i stedet ble hun oppdratt til å bli fryktløs og følelseskald. Da hennes ektemann døde - en mann hun knapt hadde sett fordi han stort sett var opptatt av å krige - satt hun igjen med fire barn og var 39 år gammel. Hun var dessuten svært, svært rik og mektig som få.

I en alder av 39 år opplevde hun kjærligheten for første gang. Mannen hun forelsket seg bunnløst i var imidlertid bare 21 år gammel, og skulle snart giftes bort til en dansk handelsmanns datter. Brutalt tok kjærlighetsaffæren deres slutt, og grevinnen var helt utrøstelig. Hun var overbevist om at det var hennes alder og falmende skjønnhet som var årsaken til at hun ikke kunne få den mannen hun elsket.

Grevinnens forfengelighet kjente etter hvert ingen grenser. Da hun ved en tilfeldighet oppdaget hvilken effekt jomfrublod hadde på hennes hud, var hun nærmest stoppelig. Men hvor lenge kunne hun holde på før forsvinningene av et utall unge kvinner ble lagt merke til?

Denne filmen skuffet meg. Julie Delpy som både spiller grevinnen og er regissør av filmen, overbeviste aldri. Jeg opplevde henne rett og slett ikke som en god skuespiller, antakelig fordi hun var for stiv og unaturlig i rollen. Den eneste jeg synes holdt mål var William Hurt. Han spilte til gjengjeld meget godt, som vanlig. Dersom det ikke hadde vært for at historien faktisk er sann, ville jeg gitt bunnkarakter for denne også fordi historien virker så usannsynlig. Alt i alt en nokså middelmådig film, synes jeg.

"Sitrontreet" (Regissør: Eran Rikilis) - 2008

Sterkt drama fra virkeligheten


Innspilt: 2008
Originaltittel: Lemon Tree
Nasjonalitet: Israel, Frankrike, Tyskland
Genre: Drama
Skuespillere: Hiam Abbass, Doron Tavory, Ali Suliman, Rona Lipaz-Michael, Tarik Kopty, Amos Lavi, Amnon Wolf, Smadar Jaaron, Danny Leshman, Hili Yalon
Spilletid: 111 min.


Den palestinske enken Salma livnærer seg av sitronene hun høster fra sitronlunden hun i sin tid arvet av sin far. Så kommer den israelske forsvarsministeren og hans kone flyttende inn i nabolaget, og sikkerhetstjenesten forlanger at sitrontrærne må fjernes. Med alle trærne så tett inn på forsvarsministerens bolig, er det i følge israelsk sikkerhetstjeneste for enkelt for palestinske terrorister å gjemme seg før de går til angrep.

For Salma er sitronlunden selve livet. Hun steller trærne sine med alt hun har av kjærlighet og omsorg, og det hun høster er nesten nok til at hun kan klare seg på egen hånd. Sønnen hennes bor i USA, og med de 150 dollarene han sender hjem hver måned, går det akkurat rundt. Og nå vil israelerne ikke bare angripe levebrødet hennes, men også selve livet hennes, det hun lever både for og av. At israelerne har tilbudt henne økonomisk kompensasjon hjelper ikke.

Salma har ikke tenkt å gi seg så lett, og hun hyrer inn en palestinsk advokat som hjelper henne med å føre saken helt opp til Høyesterett. Underveis oppsøkes hun både av palestinere og israelere som forsøker å stoppe henne, den ene siden ved hjelp av æreskodekser og den andre siden ved å så frykt. Etter hvert begynner også media, ikke bare i Israel men i resten av verden, å interessere seg for saken.  Hele saken er blitt nok et eksempel på israelsk segregering og palestinernes avmakt, som i det store og det hele kun har ett virkemiddel for å nå noen vei: ved hjelp av terror. Salma er beredt til å kjempe for sine sitrontrær! Hun er bare et vanlig menneske, ingen terrorist. Så spørs det om hun i det hele tatt har noen sjanse mot israelsk Høyesterett, som også skal definere hvor langt den israelske stat kan gå for å beskytte sine egne mot palestinsk terror … 

Styrken ved denne filmen er at den ikke tegner noe svart-hvitt-bilde av palestinerne og israelerne, men tvert i mot menneskeliggjør begge sider av konflikten. Sånn sett blir det lett for seerne å forstå begge sider, og det er vel nettopp denne konfliktens store dilemma. Rent bortsett fra at sympatien som regel går til den som har færrest virkemidler, minst makt … Ja takk! Vi vil ha flere filmer som dette! Her blir det terningkast seks!

"Milk" (Regissør: Gus Van Sant)

Innspilt: 2008

Originaltittel: Milk

Nasjonalitet: USA

Genre: Drama

Skuespillere: Sean Penn, Josh Brolin, Emile Hirsch, James Franco, Diego Luna

Spilletid: 128 min.

Det var ikke enkelt å være homofil noen steder i verden på 70-tallet, men i Vesten var nok USA et av de mest intolerante landene. Harvey Milk "flyktet" på begynnelsen av 70-tallet til San Francisco, etter hvert kjent som homsebyen i USA. Han sto i bresjen for å få flere homofile til å komme til en spesiell bydel, og sammen gikk de inn for å ta over denne. Det klarte de med stort hell - til svært manges store forargelse.

De homofile i San Francisco ble utover i 70-årene en pressgruppe man måtte regne med. Harvey Milks fremste visjon var å få flere til å stå frem og erkjenne sin legning i full offentlighet. Kun på denne måten mente han det var mulig å vekke det amerikanske folk. Først når folk erfarte at den hyggelige naboen, den fantastiske læreren eller den dyktige advokaten var homofil, ville de skjønne at de homofile som gruppe ikke var en gjeng med perverterte mennesker.

I offentligheten på denne tiden ble homofile sammenlignet med pedofile - en gruppe mennesker det var all grunn til å frykte. Sakte men sikkert lyktes det imidlertid de homofile med Milk i spissen å vinne terreng. Da Milk blir stemt inn i San Francisco Board of Supervisors i 1977, var han den første åpne homofile som noen gang hadde blitt folkevalgt inn i et politisk verv i USA.

Som folkevalgt kjempet Milk for de homofiles rettigheter. I dag kan det virke utrolig at de måtte kjempe for å få like rettigheter som andre borgere - som retten til ikke å bli diskriminert eller miste jobben sin dersom det kom frem at de var homofile - men den gangen, dvs. på slutten av 70-tallet, var dette en kamp om liv og død. De homofile kunne ikke kjenne seg trygge på gata, og politiet var deres verste fiende. Så endte også MIlk opp med å bli skutt. Da var han imidlertid allerede blitt et ikon for mange amerikanere, som takket være Milk hadde begynt å få noe som kunne ligne på et anstendig og trygt liv som åpen homofil.

Sean Penn fikk en velfortjent Oscar for sin rolletolkning av Harvey Milk, og i tillegg ble filmen tildelt Oscar for beste manus. Sean Penn spiller fantastisk godt i denne filmen! I tillegg var det interessant å få innblikk i hva som gjorde at San Francisco ble de homofiles by.

Terningkast fem.

"Tilbake til Provence" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2008

Spilletid: 95 min.

Agathe Villanova er en populær politiker. Da hun reiser tilbake til familiegodset i Provence for å hvile ut, blir det alt annet enn ferie. Nokså snart blir hun kontaktet av to menn som hun en gang kjente. De ønsker å lage et portrettprogram om henne, og i utgangspunktet stiller hun villig opp.

Etter hvert viser det seg at de to mennene har ulike motiver for hva de vil med portrettprogrammet. En av dem har opplevd å bli ydmyket kraftig av Agathe og ønsker hevn ...

I mellomtiden blir vi vitne til et familiedrama hvor Agathes søster vurderer å forlate familie og barn for sin elsker, den eldste av mennene som intervjuer Agathe. Samtidig settes det meste i Agathes liv på spissen. Kjæresten hennes forlater henne i protest mot at hun ikke ønsker å dele et mer konvensjonelt liv med ham. De fleste hun kjenner viser seg dessuten å være svært så aggressive mot henne, og hun lurer rett og slett på om hun har havnet på rett hylle her i livet og om det er politikken hun skal bruke resten av sitt liv på.

Denne filmen er blitt rost opp i skyene, men jeg ble ærlig talt nokså skuffet. Historien som sådan fenget ikke, og jeg synes heller ikke vi fikk se noe særlig av vakre Provence. Jeg har en film til liggende av Agnés Jaoui, og skal nok skru forventningene betydelig ned før jeg ser den ...