I Gert Nygårdshaugs siste bok befinner vi oss i regnskogen i Kongo, og det er litt av en gjeng som er samlet ved forskningsstasjonen hvor handlingen finner sted. Her forskes det på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene, og det er svært dramatiske fremtidsutsikter vi etter hvert skal bli kjent med etter som handlingen skrider frem.
Nordmannen Karl Iver Lyngvin, headhuntet av CORAK, er både zoolog, veterinær og skarpskytter, og det er han som er hovedpersonen i boka. I tillegg møter vi bl.a. Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Zoe Wildt - og fagfeltene botanikk, entomologi, ornitologi, zoologi og biokjemi er representert blant de tyvetalls forskere som bebor forskningsstasjonen.
Innledningsvis blir vi vitne til en sjimpanse som går amokk i flokken sin. Hva skjedde egentlig med ham? Forskerne får selvfølgelig tak i liket, og det er urovekkende funn som gjøres, og som får f.eks. HIV- og Ebola-viruset til å blekne i sammenligning. Men aller verst er funnet av en landsby hvis beboere er døde - med unntak av en liten gutt, som nå er foreldreløs. Hvorfor er han i live, og ingen av de andre? Det grufulle viruset som etter hvert får navnet Chimera oppdages. Et virus med en relativt lang og symptomfri inkubasjonstid, og som smitter ved utpust ... Og som gir den eller dem som har viruset i sin besittelse, makt over liv og død på jorden ... Og som, fordi vedkommende også kjenner kodene, vet hva som skal til for å overleve ...
I forbindelse med intervjuer med Gert Nygårdshaug kan jeg lese at det ligger enormt mye research bak denne boka. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Boka er spekket til randen med detaljer på et meget høyt nivå, og jeg var under lesningen aldri i tvil om at dette er et problemkompleks forfatteren kjenner svært godt. Så hvorfor ble jeg likevel ikke veldig engasjert mens jeg leste (dvs. hørte meg gjennom) denne boka? Jeg tror det er nettopp detaljrikdommen som tok knekken på det vesentligste av spenningen for mitt vedkommende. Nygårdshaug skriver veldig godt, og rent språklig er det lite eller ingenting å sette fingeren på. Men det ble like fullt for mye oppramsing av detaljer. Kanskje hadde boka tjent på å være litt tykkere, og med mer handling mellom alle detaljene, tross alt?
Jeg har etter hvert lest mange av Nygårdshaugs bøker (åtte av hans bøker har jeg tidligere omtalt i denne bloggen - de fleste av dem dessverre nokså summarisk), men fremdeles står "Mengele Zoo" som hans beste. Fellesnevneren for "Mengele Zoo" og "Chimera" er miljøspørsmål og spørsmål vår klodes fremtid. Kanskje falt ikke boka i smak fordi jeg aldri helt har hatt sansen verken for filmer eller bøker som spår jordens undergang, og hvor ansvaret for fremtiden ligger i et eneste menneskes hender - mens en heltefigur jobber frenetisk for å redde jordens befolkning og alltid klarer dette i siste sekund? Jeg føler meg litt slem når jeg gir denne boka terningkast fire, fordi jeg vet at de aller fleste har trykket denne boka til sitt bryst, og antakelig vil føle seg støtt av min dom. Jeg har for øvrig intet imot kompliserte bøker med mange detaljer, men det er dette i kombinasjon med en oppramsende stil jeg ikke helt vet om jeg liker ...
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nergaard
Spilletid: 10 t 22 min.
 |
| Gert Nygårdshaug |
Det kan hende at jeg generelt setter Nygårdshaug høyere enn du gjør, og at jeg derfor ikke liker at du gir helten min terningkast fire. Men jeg tror at dette er en bok som gjør seg bedre på papir enn på lydbok. Jeg husker at jeg bladde tilbake innimellom for å friske opp enkelte ting. For ja, det var mange detaljer. Men jeg satte nok også (enda) større pris på Mengele Zoo (som jeg for øvrig hørte på lydbok). Jeg ville forresten overlevd!
SvarSlett-KG
;-) Ja, jeg følte nok absolutt at jeg ikke måtte ture for hardt frem her - med fare for å tråkke enkelte på tærne. Og jeg er enig med deg i at detaljrike bøker gjør seg best på papir. De to første CD´ene hørte jeg om igjen, fordi det var så mange detaljer at jeg rett og slett ikke klarte å henge med i svingene.
SlettFor å ta en nærliggende parallell: Umberto Ecos "Gravlunden i Praha" - den hørte jeg gjennom to ganger som lydbok, samtidig som jeg hadde papirutgaven i bakhånd. Og det krevde MYE av meg for å få med alt som var vesentlig. Kanskje er også "Chimera" en slik bok? Og at det sånn sett er litt urettferdig at jeg kritiserer Nygårdshaug for detaljrikdommen?
For øvrig ville jeg ikke ha overlevd. ;-)
Jeg er veldig glad i Gert men ga meg selv litt overdose for et par år siden. Jeg har derfor ikke lest Chimera eller Fortellernes Marked enda. Men nå havnet de i lesekøen i det minste. Teningkast fire er jo ikke akkurat slakt, og så virker det som om det som trekker ned er at han er vel MYE Gert-aktig denne gangen? ;)
SvarSlett;-) En firer er en veldig akseptabel "karakter", og min bedømmelse av "Chimera" for øvrig må leses som at jeg er skuffet fordi jeg hadde forventet mer (han burde jo ha fått terningkast fem, og så argumenterer jeg i grunnen rundt hvorfor han ikke får det). Han skriver veldig godt, men det blir litt for mye oppramsing av fakta og detaljer etter min smak. Dette gikk på bekostning av spenningen, synes jeg.
SlettJeg fikk nok en overdose selv av Gert Nygårdshaug for noen år siden. Til slutt så jeg i grunnen bare alle gjentakelsene fra bok til bok.
Mine terningkast fire rommer for øvrig et nokså stort spekter av bøker, og er på en måte min "sekkebestemmelse" for bestselgere som jeg synes er ok. For å få terningkast fem, må det være noen litterære kvaliteter i tillegg. For å få terningkast tre skal det være nokså dårlig, men likevel inneholde noen kvaliteter (som gjør at jeg faktisk leste dem - og det er først på terningkast to man kan snakke om slakt fra min side). Alt mellom havner altså i terningkast fire-kategorien. ;-)
Vet du hvor mye sannhet det er i boken? Altså om det at vi sender vårt søppelavfall til Afrika er sant, at havene råtner, at det er et større problem enn global oppvarming osv?
SvarSlett-Maria
Jeg har aldri tvilt på at forfatteren har belegg for det meste av det han skriver om. Han er en meget kunnskapsrik mann på veldig mange plan! Dessuten skriver han godt! Men det trenger like fullt ikke å bety at jeg elsker å lese om det i romanform. ;-)
Slett