 |
| Et lite glimt inn i mine bokhyller |
Hvilke bøker avbryter du i så fall?
Jeg avbryter rett som det er bøker, og har overhode ikke dårlig samvittighet for dette. Kanskje skyldes dette at jeg nesten aldri avbryter bøker som er anerkjent som klassikere eller som meget god litteratur. Den siste boka jeg husker at jeg virkelig slet meg gjennom, og hvor det gikk så sakte, så sakte, var "Donau" av Claudio Magris. Den var for øvrig så eksellent at jeg hadde stor glede av å slite meg gjennom den. ;-) Men når jeg leser en så tung og ikke minst tykk bok, er det viktig at jeg holder på med en annen parallelt. Jeg har nemlig opplevd lange perioder med lesevegring etter at jeg har satt meg fast i en bok uten å komme videre. En bok som utløste en lesevegringperiode på to-tre måneder var "Beleiringen av Lisboa" av Saramago. At på til var jeg midt i flytting og store oppussingsarbeider. Det ble for tungt i en slik periode. Men den boka SKAL jeg ta opp igjen!
Bøker jeg aldri har dårlig samvittighet for å avbryte er bestselgere, hvor jeg tidlig merker at jeg ikke liker språket, historien fenger ikke etc. Noen ganger innser jeg at det også handler om feil timing. Å lese f.eks "Potensgiverne" mellom to tunge, alvorlige bøker ble feil for meg tidligere i sommer. Det skjønte jeg etter svært kort tid. På et annet tidspunkt kan det imidlertid være nettopp en slik lett og morsom bok jeg trenger. I slike tilfeller er det viktig for meg ikke å tvinge meg til å lese videre, for dersom jeg da avbryter på et langt senere tidspunkt, blir boka aldri tatt opp igjen noen sinne. Uten den minste dårlige samvittighet for øvrig. Og hvis jeg i tillegg har noen å gi aktuelle bok til, hvor jeg vet at den blir satt pris på, har jeg heller ikke dårlig samvittighet for å ha brukt penger på den. Noen ganger - når jeg har kjøpt en flunkende ny bok til 3-400 kroner - hender det imidlertid at jeg leser den ferdig i ren trass. Og forbanner meg selv for ikke å ha gjort god nok research før jeg kjøpte det jeg trodde var en perle, men som i realiteten bare var "kiosklitteratur" i pen innpakning ... ;-) Men så opplever jeg også innimellom at jeg gir en for meg fullstendig ukjent forfatter en sjanse, og oppdager at det faktisk ER en perle! Hvilken fryd! Så kanskje man som storleser må innse at det hører med "å kysse noen frosker" for å finne en prins (les: litterær skatt) innimellom .... He-he ...
Livet er uansett for kort til å lese dårlige bøker!
Avbryter du bøker? I så fall - hvilke bøker avbryter du og hvorfor?
Mine siste nyanskaffelser etter en Stockholmtur tidligere denne uka
PS! Bøker jeg har avbrutt er bl.a. "Sofies verden" av Jostein Gaarder, "Bessys bok" av Jane Harris, "Vann til elefantene" av Sara Gruen, "Paula" av Isabel Allende, "Kneleren" av Andre Brink ... bare for å nevne noen.
Jeg avbryter svært, svært sjelden
SvarSlett, men når det hender kan det være hvilken som helst bok. Jeg henger meg ikke opp i hvilken status ei bok har på forhånd, er den kjedelig for meg, er det ei kjedelig bok, basta -)
Realiteten er nok at jeg oftere avbryter tunge, annerkjente klassikere enn lettleste bestselger, kanskje basert på lavere forventinger hos sistnevnte, eller kanskje heller enn et dypt overfladisk trekk hos meg?
, og ganske merkelig, jeg gremmes når jeg må avbryte, nesten, i motsetning til deg, på grensen til skam. Strange -))
Bøker jeg avbrutt etter jeg begynte å blogge er:
(der er så få at jeg kan nevne alle)
Høegs Den Stille Piken, Klougarts, Stignning og Fald, Zadie Smiths Autograph Man.
For øvrig er jeg veldig glad i Høeg!
Jeg tror nok at vi har det til felles at kjedelig er kjedelig uansett. ;-) Det jeg imidlertid ofte opplever med såkalte tunge klassikere er at det som regel alltid ER noe med dem, og som gjør at de absolutt ikke er kjedelige når det kommer til stykket. Det kan bare ta litt tid å komme i gang. I denne fasen har jeg erfaringer med at det er mye å hente på å holde ut - la oss si de første drøye hundre sidene - for så folder boka seg ut i full blomst.
SvarSlettJeg er i overkant opptatt av språket - mer og mer med årene - og bare det at språket er vakkert, poetisk. lyrisk eller lignende kan få meg til å nyte en bok selv om det er heller lite handling på det ytre planet (men kanskje desto mer på det indre plan). De bøkene jeg har slitt mest med, er ofte de bøkene jeg er mest glad i også. Kanskje er det så banalt som at det du forbinder med blod, slit og svette betyr mest? ;-)
Jeg elsker også Høegs bøker, men "Den stille piken" (som jeg faktisk leste ut), var utrolig kjedelig - til tross for at han skriver godt. Jeg fikk ikke så mye ut av den. ;-)
For øvrig tenker jeg at bøker trykker på ulike knapper hos oss i ulike faser i livet. Og at vi liker forskjellige ting. Tilsvarende er det med film. I min familie er det jeg som ser de alvorlige filmene om dysfunksjonelle familier, ungene som ser feelgood- og fantasy-filmene og mannen min som ser B-actionfilmer med C-skuespillere ... Så ja, vi er forskjellige! Ikke overfladiske, mindre dypsindige eller den slags - bare forskjellige! ;-)
Jeg prøver å legge fra meg bøker jeg kjenner ikke fenger meg, det er ikke verdt å tvinge seg igjennom for da opplever jeg som du sier lesevegring i lang tid etterpå. I teorien er jeg helt enig i at livet er for kort til å lese dårlige bøker.
SvarSlettJa, jeg avbryter bøker. Tidligere ville jeg ikke dette, men jeg har i senere tid innsett at det er så mange gode bøker der ute, at jeg ikke gidder å bruke tid på bøker som ikke fenger meg. Dessverre smitter litt av denne holdningen også over på pensumbøker (som jeg har en del av..), så den siste boken jeg avbrøt var Joseph Andrews av Fielding som er den treigeste boken jeg noen gang har lest. Men det skal jeg slutte med!
SvarSlettJeg avbryter stadig bøker, de fenger ikke der og da, men kansje seinere til en annen årstid eller lignende.
SvarSlettDet som er mest ille, er ikke klare å lese bøker man må sette seg inn i for å formidle noe videre. Der sliter jeg!
Ingen skamm å legge en anerkjent bok til side om den ikke fenger.
Det er så mye bra bøker å lese!
Jeg er så sta...at jeg alltd fullfører, ikke å lese ut boken, er nesten som å legge igjen halvspist mat på tallerkenen...og gammeldags oppdragelse sitter godt i....Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg har avbrutt noen bok, i så fall har jeg fortrengt det.
SvarSlettMorsomt å høre hvilke erfaringer flere enn jeg har når det gjelder å avbryte bøker! For meg hjelper det MYE at jeg egentlig vet at jeg har et mesterverk foran meg. Da holder jeg også ut de første 100 - 150 sidene i mye større grad enn om det dreier seg om en relativt ukjent forfatter. Min erfaring er at "såkalte" klassikere som regel alltid har noe ved seg, som får meg til å forstå hvorfor de ble klassikere. I slike tilfeller biter jeg tennene sammen.
SvarSlett