Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (3) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (3) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (3) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (3) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (5) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (14) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (2) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Olsson Linda (3) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (4) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

søndag 1. november 2015

Maja Lunde: "Bienes historie"

Norsk debutant om biene som forsvant

Maja Lunde (f. 1975) har tidligere utgitt barnebøker. "Bienes historie" er hennes første roman for voksne. 

I "Bienes historie" beveger vi oss over tre ulike tidsplan. Vi møter William, som er biolog og frøhandler i England på midten av 1800-tallet. Hans plan er å bygge en helt ny bikube. Vi møter George, som er birøkter i USA i 2007, og som så smått begynner å erfare biedød. Tao lever i Kina lenge etter at alle biene er døde (i år 2098), og hennes yrke er å være håndpollinerer. Alle tre opptrer som jeg-personer i romanen, og i lydbokutgaven har de fått hver sin stemme. Håkon Ramstad er William, Stein Grønli er George og Anne Ryg er Tao. 

Her får vi med oss hele spekteret i bienes historie - helt fra starten av da menneskene forsøkte å temme biene, til plantevernmidler og andre miljøsynder tok knekken på dem og til sist at menneskene selv må gjøre bienes jobb for ikke å dø av sult. Sånn sett er dette en dyster dystopi, der vår frykt for bienes død og konsekvensene av dette får fullt spillerom. For hva gjør vi dersom naturens pollinering stopper opp? Uten pollinering, ingen frukter. Ingen frukter, ingen mat ... 

Bare for å ha sagt det: dette er ikke en roman om insekter! Tvert i mot handler romanen om mennesker som etter hvert må forholde seg til en global katastrofe. 

I første omgang er birøkting som sådan noe som redder liv - i alle fall for melankolikeren William, som faktisk får livsgnisten tilbake mens han forsker på hvordan birøkting kan bli mer effektivt. På midten av 1800-tallet oppfinner han en ny type bikube som skal revolusjonere birøkteryrket, og vi følger hans kamp for å sikre seg patent på oppfinnelsen sin.

I vår tid har biedød bekymret biologer og forskere i mange år allerede. Fenomenet kalles Colony Collapse Disorder (kubedød), og vi har enda ikke funnet svar på gåten: hvorfor dør biene? Selv om de fleste forskere antar at det skyldes plantevernmidler, vet vi det ikke helt sikkert. Der handlingen er lagt til vår tid, får vi innblikk i en familie der birøkting har vært tradisjon i generasjoner, men hvor Georges sønn har andre planer enn å overta etter faren. 

Forfatteren har åpenbart lekt seg videre med ideen om hva som skjer dersom alle biene dør. Mennesket er et intelligent vesen, og det finner som regel en utvei, uansett hvor dyster fremtiden måtte fortone seg. En ting er sikkert: uten mat stopper det hele opp. Samfunnet som beskrives i Sichuan i Kina i 2098, har i grunnen nesten bare ett formål: å skaffe mat. Materialisme er så og si ukjent. De fleste må klare seg med svært lite, og menneskene er hele tiden på grensen av sult. Det er ikke mye mat i omløp, og det lille som er å få tak i, fordeles sparsommelig blant folk. I Kina er tradisjonen med hardt arbeid og kollektivisme i så måte en klar fordel. I den vestlige verden klarer man seg atskillig dårligere. Aner vi mellom linjene at vestens mennesker ikke er eslet for slikt hardt arbeid? Og at det fører til den sikre død når vi må klare oss utenfor det moderne samfunns "trygge" rammer?

Mens Tao og familien hennes jobber og sliter for sin daglige rasjon av ris, blir sønnen skadet og fraktet bort. Hun og mannen får ikke vite hva som har skjedd, og dette fører til at Tao tar med seg det lille de har klart å legge til side, og reiser av gårde til Beijing på jakt etter sønnen, som hun ikke aner om er levende eller død. Etter hvert som hun nærmer seg sannheten, stiger spenningen - inntil et klimaks på slutten. 

"Bienes historie" handler som tidligere nevnt først og fremst om mennesker, men i tillegg lærte jeg mye om bienes livsmønster underveis. Lydboka er nydelig opplest, og det var veldig enkelt å følge de tre løpene i historien siden tre opplesere hadde hver sin jeg-person-stemme. Hvis jeg likevel skal sette fingeren på noe, så var det at det ble for mange avbrudd og veksling mellom historiene, som om forfatteren kanskje har vært redd for at historien ikke skulle bli spennende nok? For egen del hadde jeg ønsket lengre kapitler og færre avbrudd. Uten tvil likte jeg best Williams og Taos historie, mens det som handlet om vår egen tid var minst engasjerende. Selv om dette først og fremst er en historie om mennesker og en global katastrofe, er det biene som knytter dem sammen og som blir den røde tråden i boka. Tidvis opplevde jeg at forfatteren overlot litt for lite til min fantasi, men likevel må jeg berømme henne for å ha skapt tre totalt forskjellige miljøer med hver sine særegne trekk, og klart å sy dette sammen til en helstøpt bok. At hun kan skrive, er det nemlig liten tvil om. Likevel ble ikke dette noe mer enn en underholdningsroman for meg. Slutten ble vel svulstig etter mitt syn, i og med at det tross alt var realisme i det som kom forut. 

Uansett hva jeg selv mener om denne boka, er jeg overbevist om at den vil slå godt an hos de fleste lesere! 

Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug (papirutgaven)/Lydbokforlaget (lydbokutgaven)
Antall sider: 457 sider 
Spilletid: 11 t 37 min.
Opplesere: Håkon Ramstad, Stein Grønli og Anne Ryg
ISBN: 9788242162342 (lydfil)
ISBN: 9788252585513 (papirutgaven)
Boka har jeg mottatt fra forlaget
Forfatterens egen nettside


Maja Lunde (Foto: lånt av forlaget)
Andre omtaler av boka:
- VG v/Arne Hugo Stølan - 3. august 2015 - Bokanmeldelse - terningkast fem
- Aftenposten v/Erika Fatland - 1. august 2015 - Bienes historie: Maja Lundes debut er av internasjonalt format
- Dagens Næringsliv v/Ola A. Hegdal - 7. august 2015 - En smak av bier
- Dagsavisen v/Gerd Elin Stava Sandve - 5. august 2015 - Bra bok om bier
- Tine sin blogg - 31. juli 2015 
- Randi Reading - 26. august 2015 
- Lese og reiselyst - 2. november 2015
- My first, man last, my everything - 26. september 2013

15 kommentarer:

  1. Interessant å se dine betraktninger av romanen. Ser at du nevner skiftningene og avbruddene i fortellingen(e) - akkurat det fungerte fint synes jeg, ble overrasket over hvor elegant forfatteren vekslet mellom tidsepoker og de ulike familiene. Takk for linking, jeg linker til deg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og i like måte!

      Den type avbrudd vi snakker om her, kalles som du vet, cliff hangere. Avbruddene eller cliff hangerne skal trigge leserne til å ville lese videre. Men når avbruddene blir for hyppige, opplever jeg at virkemiddelet misbrukes. Det blir irriterende, rett og slett.

      For øvrig er jeg enig med deg i at forfatteren har skapt tre ulike historier med hver sine særegenheter, og at hun på en fin måte har sydd disse sammen.

      Slett
  2. Interessant omtale. Jeg er i gang med denne boken nå, og er ikke helt sikker på hva jeg tenker om den. Den har jo fått så mye ros, men jeg har enn så lenge ikke fått den helt store "følelsen".

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg fikk vel heller ikke "den store følelsen". Samtidig må jeg si at historien - eller historiene - var original og kreativ. Jeg tror dette er en roman som går rett hjem hos de aller fleste!

      Slett
  3. Som alltid fra deg: en grundig gjennomgang! Jeg hørte også denne som lydbok, uten at jeg tenkte over at det ble for raske skifter mellom de ulke stemmene. Som deg likte jeg Taos fortelling veldig godt, men jeg lot meg nok engasjere mer av George enn av William, kanskje fordi det ble ekstra nært, ettersom jeg har hatt bikuber i Hagen i flere år, og kjente igjen så mye av det han holdt på med.
    Utvilsomt ei bok sm appellerer til mange lesere!

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he... I Hagen, du liksom ;o) Ikke lett å ha kontroll på retteprogrammet bestandig...!

      Slett
    2. Takk for det, Berit!

      Så moro at vi opplever den samme boka så forskjellig! Det er i grunnen det som fascinerer meg så innmari når ulike lesere diskuterer en og samme bok.

      Slett
  4. Denne har jeg på vent, og jeg føler at "alle" har lest den og de fleste har likt den.. Kjekt å få inn noen innvendinger også, Jeg skal jo lese den før jul, men det har liksom ingen hast nå. Andre bøker står foran i køen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du bør absolutt lese denne boka, siden den er så utrolig dagsaktuell i tematikken! Og så er jeg veldig spent på hva du kommer til å synes om den!

      Slett
  5. Flott omtale Rose-Marie! Jeg likte denne boken godt, både tema og tredelingen. Normalt sett er jeg ikke glad i romaner som har flere handlingsforløp som kun i sluttfasen føres sammen, men her funket det fint for meg. Jeg likte også godt far/sønn temaet som fulgte handlingene, som også var med på å gjøre romanen til noe myyyye mer enn en biebok (noe den ikke er...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Tine! Jeg merket meg også far-sønn-temaet, men kom til at de fleste andre hadde beskrevet akkurat det veldig grundig. Det var heller ikke det temaet som fenget meg aller mest med boka heller ... Det var snarere biene og selve dystopien.

      Slett
  6. Har ikke fått lest denne ennå men den ligger her på lur så jeg skal nok få lest den om ikke så lenge. Tror at jeg kan føle det blir litt oppstykket om det veksles for hyppig mellom de ulike historiene, det skal bli spennende å se om jeg reagerer på det når jeg leser boken.
    Takk for fin omtale som alltid, Rose- Marie :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne er jeg sikker på at du kommer til å like, Beathe! Deter mange lag i boka, og som Tine har vært innom lenger oppe i kommentarfeltet, har boka også en far-sønn-tematikk. Det var riktignok ikke dette jeg bet meg mest merke i, men det er klart at dette bidro til å tegne et større bilde.

      Slett
  7. Eg likte denne godt, og syns ikkje cliffhangerne var irriterande. Det gjorde at eg las videre for å få meir info om akkurat den eg akkurat hadde lest om. Eg likte best historien om George, og syns det er kult at det var dottera som førte biearven vidare og ikkje den utvalde sonen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig artig at vi har så ulik oppfatning av boka, Elida! Og at du likte nåtids-historien aller best! :-)

      Slett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.