 |
| Ett av mine yndlings-fotoobjekter er mennesker som venter på rødt lys ... (Foto: RMC) |
Tidligere i høst var mannen min og jeg på en ukes ferie i Hong Kong, og jeg har allerede laget to blogginnlegg om turen; ett med noen inntrykk fra flere av stedene vi besøkte under vårt opphold, og ett om byen og øya Hong Kong (linkene fører til mine innlegg).
Jeg er nærmest lidenskapelig opptatt av fotografering, men understreker at jeg bare er en glad amatør. Strengt tatt er jeg mer opptatt av objektene jeg fotograferer enn av finurlige finesser på kameraet mitt. Det siste er i grunnen litt synd, fordi jeg garantert kunne ha fått mer ut av bildene mine dersom jeg hadde brukt atskillig tid på å lære meg mer om lukningstider og blenderåpninger, optimale ISO-innstillinger og så videre. Samtidig er det som om noe av gleden ved å fotografere blir litt borte dersom dette reduseres for mye til teknikk ... I alle fall - i dette innlegget deler jeg noen av bildene jeg tok mens vi var i Hong Kong. Primært med fokus på folkene denne gangen ...
 |
I en moderne by som Hong Kong ble jeg i grunnen litt forundret over
mangelen på utstyr som kunne ha gjort jobben til disse gutta noe enklere.
(Foto: RMC)
|
 |
| Kjekke karer på jobb (Foto: RMC) |
 |
Underveis traff vi på disse damene fra Canada. De
ønsket at jeg skulle ta bilde av dem (med deres kamera),
og det gjorde jeg gladelig - mot at jeg også fikk ta et bilde
av dem med mitt kamera! (Foto: RMC) |
 |
| Tettheten på selfie-stenger var stor! (Foto: RMC) |
 |
Disse unge damene lyste opp da jeg tok bilde av dem,
og poserte villig for meg. Her ved Big Buddha Monastry
på Lantau (Foto: RMC) |
 |
Kineserne er glade i hundene sine! Dette er fra fiskelandsbyen Tai O på Lantau
(Foto: RMC) |
 |
| Turister i eget land. (Foto: RMC) |
 |
| Et skjønt forelsket par foreviger hverandre på en bro i Tai O, Lantau (Foto: RMC) |
 |
| I en bakgate i fiskelandsbyen Tai O, Lantau (Foto: RMC) |
 |
Taichi-praktiserende var faktisk et relativt sjeldent
syn i Hong Kong (Foto: RMC) |
 |
| Noen lyser opp, mens andre er skeptiske når jeg drar frem kameraet (Foto: RMC) |
 |
| Turister fra ... la meg gjette .... England? (Foto: RMC) |
Så flotte bilder. Du er flink til å ta bilder av folk . Spør du dem om lov? Jeg er litt pinglete der når jeg er ute og reiser, får meg sjelden til å spørre, og da blir det lite nærbilder av folk.. har noe å trene på der. Ellers har jeg samme holdning som deg til fotografering, er mest opptatt av å skape, komponere, fotografere- enn av det tekniske- Så selv om jeg har gått flere kurs i foto og lært meg mye om innstillinger etc, bruker jeg en del auto også. Og bildebehandling synes jeg ofte tar for lang tid, så det blir kun helt enkelt..
SvarSlettJeg spør ikke folk om lov. Motet til å ta bilder av folk fikk jeg for øvrig etter et kurs i gatefotografering tidligere i høst. Hele poenget med gatefotografering er å ikke spørre først. Svært få reagerer negativt, og det de fleste er opptatt av - dersom du snakker med dem etterpå - er "ble jeg fin på bildet?" Like fullt kan det være lurt å ha med visittkort med navn, epostadresse og bloggadresse, som man kan dele ut.
SvarSlettJeg vet at jeg burde ha lært meg mer teknikk, men så er det ikke til å komme forbi at det aller morsomste er selve fotograferingen. På den annen side: det er vel som å lære å kjøre bil. I begynnelsen må man hele tiden tenke seg godt om, med den følge at spontaniteten forsvinner. Når man har øvd og øvd og øvd, kommer autopiloten inn. Ting går av seg selv. Så ja - jeg bør nok lære litt mer teknikk. Når jeg får tid ...
Min redigering etterpå går stort sett ut på klipping, regulering av lys, metning av farger - og som jeg har gjort mye i den senere tid: endring til svart-hvitt!
Man har vel strengt tatt ikke lov å legge ut bilder av folk på nett uten tillatelse. Å ta bilder uten lov er nå så. Jeg skjønner godt det ift til det spontane uttrykket, men å offentliggjøre er noe annet. Man kan selvsagt spørre etterpå. Da jeg gikk på et semester på fotofagskolen i Trondheim snakket vi mye om dette. Noen skyter fra hofta når de driver gatefotografering og d har jeg prøvd. Jeg bruker også å justere skarphet, metning, kontrast, lys, beskjærer av og til etc. Har også tidligere eksperimentert med svart - hvitt, men er nok nest glad i farger. :) portrettfotografering kan være kunst selv om d er posering. ;)
SlettDet er ikke riktig! Det er ingen lov som forbyr publisering/offentliggjøring av bilder på internett. Det går imidlertid et skille mellom portrettbilder og det som kalles situasjonsbilder. Ved publisering av portrettbilder kreves samtykke.
SlettJeg forstår det,slik at du spør om p få legge ut altså, men synes d er greit å si noe om d i en slik tråd, det synes mye på nett. Blant annet med,tyveri av bilder, men det er en annen sak ( opplevde d forleden at jeg fant igjen mitt bilde som en facebokvenn hadde delt videre uten å kreditere meg eller spørre meg først, _irriterende)
SlettDu kan lese mer her:
Sletthttp://www.nettvett.no/personvern/bildebruk
Jeg har også opplevd det du sier om at andre FB-venner deler mine bilder uten å kreditere meg. En ble i tillegg så sint da jeg påpekte det at han kuttet meg ut som venn på FB. (Men jeg er tatt i nåde igjen ... ) Det var nesten det frekkeste!
SlettDette er jeg klar over. men det er mange bilder som kan komme innunder portrett, personvernet. Det er vel et tolkningsspørsmål når der gjelder gråsoner her. Har lest og fulgt flere diskusjoner om dette tidligere. Men d kan godt hende at grensene stadig flyttes. Jeg tenker at det er viktig å respektere personvernet , jeg tenker i alle fall på ift publisering av bilder.
SlettAng stjeling av bilde: jeg er i tenkeboksen på om jeg skal/ bør kommentere d på pm, og hvilken måte jeg ev skal si d på. ( beklager litt feil her, taster på mobil og d går litt fort)
SlettJeg er nok i gråsonen noen steder. Kanskje hadde det kommet mer på spissen om jeg gikk rundt på Smøla og tok bilder av folk på Smøla, og la det ut på internett hvor Smøla-folk stort sett var lesere? Da blir det veldig nært. Når man farter litt rundt i verden, blir avstandene anonymiserende i seg selv. Samtidig kommer verden nærmere - særlig på Instagram, der man tagger stedsnavnene ...
SlettMen som kurslederen sa (på kurset jeg var på om gatefotografering tidligere i år): Hvor mange er det som soner fengselsstraffer pga. ulovlig offentliggjøring av bilder? Hvis du ser bort fra pornografi og den slags, men da er det også andre lovregler som kommer inn i bildet. Svaret er ... ingen! Her flyttes nok grensene, etter hvert som verden blir mindre. Det er selvsagt et stort ansvar knyttet til offentliggjøring av bilder. Man må jo utvise et visst skjønn, og ikke henge ut folk - selv om man kan spille på humor (det er fremdeles ikke forbudt).
Joda, det er helt klart nærere på Smøla og små byer i Norge, enn ute i den vide verden... Man kan liksom tillate seg mer da, siden sjansen for at det dukker opp et bilde av en selv der en er.. Eller enig, man bør jo ikke ta kompromitterende (heter det det?) bilder av folk og leke paparazzi etc.. Jeg skal uansett tøffe meg meg på gatefotofronten neste jeg er ute og reiser..:)
SlettDet er noen regler som gjelder: 1. Man er åpen med at man tar bilder. 2. Man bruker ikke zoom, men vanlig objektiv. Man må bryte noen barrierer, men når man først våger, får man mye mer givende bilder! Det er et hav av forskjell mellom bildene jeg tok i Hong Kong i høst og dem jeg tok i New York i påsken! Og jeg skal få meg visittkort slik at jeg kan dele disse ut til golk som er skeptiske. Hvis folk reagerer voldsomt, må man jo respektere det. På turen min i Hong Kong opplevde jeg at folk ble glade når jeg tok bildet, og takket! Jeg vet ikke om det ville vært fullt så enkelt i Oslo, men det hadde vært moro å prøve!
SlettDet blir på en måte aldri skikkelig "fotokunst" av oppstilte bilder. Det må være spontant. Det er juks å late som om noe er spontant når det i realiteten er oppstilt eller gir seg ut for å være noe annet enn det faktisk er, jf skandaler rundt kjente naturfotografer som har fotografert i dyrehager og ikke i den ville og urørte naturen. Vi føler oss veldig lurt.
SvarSlettFlott reportasje og fine bilder - spennende.
SvarSlettTakk for det, Randi! :-)
Slett