Utgitt i Sverige: 2010
Originaltittel: Hundraåringen som klev ut genom fönsteret och forsvann
Utgitt i Norge: 2010
Oversatt: Elisabeth Bjørnson
Forlag: Pirat
Antall sider: 381
Den dagen Allan Karlsson fyller hundre år, har bestyrelsen på aldershjemmet han bor på, sørget for at det skal bli gjort stor stas på ham. Så mye er satt i gang at Allan ikke orker tanken på å være til stede under all festivitasen, men rett og slett klatrer ut av vinduet på rommet sitt og velger å stikke av.
Ulykksaligvis kommer Allan til å stikke av med kofferten til et medlem av motorsykkelgjengen Never Again, og dermed får han hele banden etter seg ... Underveis dukker den ene pussige skruen etter den andre opp; Benny, Bosse, Gunnilla den skjønne, elefanten Sonja, Bøtta, Gjedda og Hanken ... bare for å nevne noen. Og mens de forsøker å stikke av fra Never Again-gjengen, har de også politiet og pressen i hælene. Parallelt foretar Allan tilbakeblikk i sitt fantastiske liv, hvor han har møtt ingen ringere enn Truman, Stalin, Formann Mao, Roosevelt, Franco, Kim Jong Il, de Gaule ... og har hatt en avgjørende finger med i spillet mht. utviklingen av atombomben ...
Mens det ser ut som det ligger lik etter lik i kjølevannet etter den flyktende gjengen, spekulerer både politiet og pressen på hva som egentlig skjer. En stund ser det ut til at hundreåringen er blitt trippelmorder.
"I takt med at dagene og snart ukene gikk, fikk journalistene stadig større problemer med å holde saken om den mistenkte trippelmorderen og håndlangerne hans i live. Allerede etter et par dager hadde tv og morgenavisene sluttet å rapportere, i tråd med det gamle, defensive synet at hvis man ikke hadde noe å si, skal man ikke si noe.
Tabloidavisene holdt ut lenger. Hadde de ingenting å si, kunne de jo alltids intervjue og sitere noen som ikke skjønte at de heller ikke hadde noe å si. Derimot droppet Ekspressen ideen om å bruke tarotkort for å finne ut hvor Allan befant seg. I stedet fikk de være ferdig med Allan Karlsson inntil videre. Med god appetitt på neste skitt, som det het. Med det mente de at de nå fikk finne frem til noe annet som engasjerte nasjonen. I verste fall fungerte det jo alltid med slanking." (Side 270)
Denne boka har blitt presentert som "hylende morsom", "den morsomste boka jeg har lest!" etc. Kanskje var det nettopp derfor jeg måtte bli skuffet? Fordi forventningene på forhånd var for skyhøye? Jeg skjønner på en måte hva som må ha gått hjem hos de fleste som har lest denne boka, men humoren fungerte langt på vei ikke helt på meg. På den annen side har jeg ingen problemer med å se for meg at en film basert på denne boka kan bli hylende morsom!
Gjennom fortellergrepet med at Allan ser tilbake på sine hundre års levde liv, dras vi samtidig gjennom hele det 20. århundres viktigste politiske hendelser på verdensbasis. Og Allans rolle oppi det hele er som en slags Paasilinna-skrøne. Bare med den vesentlige forskjell at Paasilinna skrøner og briljerer med til dels nokså alvorlige mellommenneskelige temaer og klarer å gjøre dette morsomt uten at det grenser til det patetiske. Akkurat det synes jeg ikke Jonas Jonasson helt får til. Dermed ble jeg noen ganger sittende igjen med en nokså flau smak i munnen. Men selv om denne boka ikke helt falt i smak hos meg, så gi den for all del en sjanse dersom du fra før av har tenkt at dette er en bok du ønsker å lese! Boka er godt skrevet, og skrivestilen er konsekvent til punkt og prikke! Alle blødmene er nok foretatt ved vitende og vilje! Og når den ikke helt gikk hjem hos meg, så kan det også skyldes at jeg både i forkant og underveis har lest andre bøker av en helt annen kaliber. I den sammenheng kom denne boka rett og slett til kort. Like fullt synes jeg den fortjener terningkast fire!
Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek
Jonas Jonasson
Denne boken skuffet meg også, jeg syntes ikke boken var så veldig morsom, unntatt det med Sonja og elefanten - det var litt fornøyelig :-)
SvarSlettTakke meg til Arto Paasilinna istedet, han er mye morsommere :-)
Jeg har begynt på denne, men ikke kommet så veldig langt. Det er nok flere årsaker til det, men jeg kommer liksom ikke helt inn i den, og velger derfor andre bøker i mellomtiden. Hadde den vært Boken, hadde jeg nok lest den ut med en gang - så kanskje er den ikke det... Men for all del, jeg skal fullføre!
SvarSlettJeg leste denne boka ut så fort som jeg gjorde utelukkende fordi jeg lengtet etter å begynne på noe annet. ;-) Dessuten har vi lagt den opp i en av boksirklene jeg er med i, så leses måtte den ... okke som ...
SvarSlettJeg likte den godt. Men leste den som anmelderbok for Altaposten, og da leser jeg bøker på en litt annen måte enn hvis jeg kun leser for fornøyelsen sin skyld - rart det der....
SvarSlettPå biblioteket har vi venteliste frem til jul på på hundreåringen, og det kommer rett som det er folk innom og spør om vi har lest akkurat denne boka - for den er sååååå god. Og mannen min har fått denne anbefalt av to kamerater - helt uavhengig av hverandre, så jeg tror det er en bok som fenger noen veldig.
Nesten alle jeg kjenner elsker denne boka! Jeg ble derfor ikke rent lite forundret da den overhode ikke fenget meg, for det hadde jeg forventet at den skulle. Uansett er det ingen grunn til å legge altfor stor vekt på min mening om denne boka, siden jeg åpenbart har et syn som deles av svært få. ;-)
SvarSlettJeg har nå feriert med en som har ledd seg skakk av denne boken, mens jeg leste faglitteratur. Jeg gledet meg dermed enormt til å ta fatt så snart hun var ferdig.
SvarSlettMå innrømme at jeg fundert på hvorfor ikke jeg har sittet og gapskrattet, så nå ble jeg veldig glad da jeg leste din anmeldelse.
Det jeg imidlertid likte med boken er Allans innstilling om at "bare vi tenker positivt, ordner det seg nok".
Siren :-)
Alle bøker gir ikke alle det samme - det er bare å erkjenne.
SlettHumoren i denne boka fant jeg litt klein, rett og slett. Men du verden for en film det kunne bli av boka!