Denne boka handler om en gutt hvis høyeste drøm er å bli skihopper. Etter et perfekt hopp og derpå følgende forventninger om at han virkelig kan bli en stor skihopper, skjer det noe uventet. Han faller og skader seg. Hos legen får han høre at han lider av en uhelbredelig muskelsvinnsykdom som kommer til å føre til at han blir sengeliggende. Han kan aldri mer hoppe på ski.
Gutten vil i første omgang ikke dele dette med foreldrene, og skjuler diagnosen i det lengste. De har nemlig nok med sitt. Moren har psykiske problemer, og faren forsøker å skjule dette for sønnen. Når han får innblikk i guttens diagnose, ønsker han heller ikke at moren skal vite noe. Egentlig ønsker han i grunnen ikke å forholde seg til sønnens sykdom i det hele tatt.
Følgelig blir gutten gående alene med sorgen over at det som har betydd alt for ham - skihoppingen - er borte. Dette er en veldig sår roman. Spesielt sårt er det når moren kjefter på ham fordi han ikke går "ordentlig" og gymlæreren latterliggjør ham når han ikke får til øvelser han har klart tidligere. Ingen av dem vet noe om den egentlige årsaken. Like fullt engasjerte ikke boka meg. Kanskje var det som ble utslagsgivende at forfatteren selv leser opp boka, og det på en nokså treg og uengasjert måte. Han lever seg ikke inn i teksten slik jeg forventer av gode opplesere. Dette trekker ned helhetsinntrykket.
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 466 min.
Oppleser: Thorvald Steen
ISBN: 9788202317720
Jeg lånte denne lydboka på biblioteket
Jeg så og hørte Thorvald Steen lese fra denne boka på ei litteraturuke på Bryne da boka var ny. Jeg fikk dårlig samvittighet for å bli så lite engasjert, da mannen med muskelsvinn sleit med å stå oppreist mens han leste den biografiske teksten....
SvarSlettJeg funderte også mye over hvorfor denne i og for seg sterke historien overhode ikke engasjerte meg. Jeg som faktisk kan bli veldig engasjert selv over dårlig skrevne bøker, bare historien er god ... Her sto jeg overfor en helt greit skrevet bok, og likevel ... Jeg lurer på om det kan ha noe med at jeg fikk følelsen av at forfatteren nærmest mesket seg i historien, nesten blendet av sin egen fortreffelighet som historieforteller ... Og så denne dårlige samvittigheten da .... for at jeg ikke ble engasjert. At forfatteren selv leste boka på en nesten likegyldig måte, gjorde at jeg slet med å komme gjennom den ... I ettertid tenker jeg at jeg var for snill som ha den en sterk treer på terningen ...
SvarSlett