Monica Ali: Brick Lane" (2008)

Utgitt i England: 2003
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: Brick Lane
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Oppleser: Laila Goody
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 17 t 22 min.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene til denne boka etter å ha lest "Blått som Alentejo" av samme forfatter. Stor var derfor min overraskelse da jeg ble revet med fra første side.

Nazneen reiser fra landsbygda i Bangladesh til London for å inngå et arrangert ekteskap med den mye eldre mannen Chanu. Hun kan ikke et ord engelsk og er helt prisgitt mannen sin. Det er ikke en dårlig mann faren hennes har valgt for henne, men kjærligheten mangler.

Nazneen savner liv mellom veggene i leiligheten i Brick Lane, men blir i stedet gående i årevis og høre på mannens enetaler om både det ene og det andre. Mannen hennes er opptatt av å få forfremmelse på jobben, men uansett hvor mange eksamener han tar på folkeuniversitetet, skjer det ingenting. Han takler den engelske hverdagsrasismen dårlig, og blir gradvis mer bitter og til slutt en temmelig patetisk mann.

Mens årene går og Nazneen blir mor, utvikler hun seg til å bli en sterk og selvstendig kvinne som er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. En dag møter hun den yngre og radikale Karim, og dette møtet blir skjebnesvangert.

Vi får også innblikk i brevvekslingen mellom Nazneen og hennes søster Hasina, som er utstøtt fra familien fordi hun valgte å gifte seg med en mann mot familiens vilje.

Det som bergtok meg i denne boka var det sterke og levende portrettet som blir tegnet av Nazneen. Boka er dessuten meget velskrevet, og Laila Goody leste den helt nydelig. Terningkast seks!

Boka er filmatisert.