John Steinbeck: "Perlen"

En fortelling om hva grådighet og misunnelse gjør med mennesker

John Steinbeck (1902–1968) regnes som en av USAs store realistiske forfattere, og han mottok Nobelprisen i litteratur i 1962. Han er særlig kjent for romanene «Vredens druer» (1939), som skildrer fattige landarbeideres kamp under depresjonen, og «Om mus og menn» (1937), om vennskap og drømmer i et hardt arbeidsliv. Felles for mye av hans forfatterskap er at han skriver om vanlige mennesker som lever på samfunnets skyggeside – fattige, arbeidere og jordløse – og han setter alltid søkelyset på de moralske og eksistensielle utfordringene de står overfor. «Perlen» ble utgitt i 1947 og er en kortroman eller novelle som har blitt stående som en liten litterær juvel i seg selv.

I «Perlen» møter vi den fattige fiskeren Kino, hans kone Juana og deres lille sønn Coyotito. De lever et enkelt liv i kystbyen La Paz i Mexico, hvor fremtiden synes fastlåst. Da Coyotito blir stukket av en skorpion og trenger legehjelp de ikke har råd til, setter dette i gang en kjede av hendelser. Kino finner en dag en usedvanlig stor og vakker perle – omtalt som «verdens perle» – som plutselig kan endre alt for familien. Han ser for seg en fremtid med utdanning for sønnen, et bedre liv og en frihet de aldri før har kunnet drømme om.

Men funnet av perlen blir snart en forbannelse. Misunnelse, grådighet og vold fra omgivelsene truer familien. Mennesker de tidligere har kjent og hatt rundt seg, blir til fiender. Kino klamrer seg desperat til perlen og alt den symboliserer, mens Juana tidlig forstår at den bringer mer ulykke enn lykke. Mot slutten av fortellingen, etter tragedier som river familien i stykker, velger de å kaste perlen tilbake i havet. Dette er en handling som markerer både oppgivelse og en form for renselse.

«Perlen» er en liten bok, men med et stort innhold. Steinbeck forteller en enkel fabel, men under overflaten ligger et vell av temaer: drømmen om et bedre liv, menneskelig grådighet, koloniale maktstrukturer og skjørheten i fellesskap når noen bryter ut av de gitte rammene. Boka kan leses som en sosialkritikk av forskjellene mellom fattige og rike, men også som en universell allegori om hvordan lykke og rikdom kan korrumpere både enkeltmennesker og samfunn. At perlen til slutt kastes tilbake i havet, kan tolkes som en påminnelse om at ekte lykke og verdighet ikke nødvendigvis kan kjøpes, men ligger i fellesskapet, kjærligheten og det enkle livet.

Til å begynne med syntes jeg Thoralv Maurstads opplesning var vel svulstig, men jeg vennet meg fort til det. Faktisk ga den teatralske stilen noe ekstra til den fabelaktige stemningen i fortellingen, som både har noe eventyraktig og samtidig en dyp, mørk realisme. (Det foreligger en nyinnspilling av denne lydboka med Anders Ribu som oppleser.)

Utgitt på engelsk: 1947
Originaltittel: The Pearl
Utgitt i Norge: 1947
Lydboka er innspilt: 2010
Oversatt: Johan Borgen
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 2 t 41 min.