En roman om et æresdrap
Gabriel García Márquez (1927–2014) er en av Latin-Amerikas mest markante forfattere, kjent både for sitt journalistiske arbeid og sine romaner preget av magisk realisme. Han ble verdenskjent med «Hundre års ensomhet» (1967), og i 1982 mottok han Nobelprisen i litteratur. «Beretningen om et varslet mord» ble utgitt i 1981, og kom på norsk i 2003.
Romanen bygger på en virkelig hendelse Márquez kjente til fra sin egen barndom. Historien begynner med at Santiago Nasar blir drept en tidlig morgen. Vi vet fra første side hva som skal skje, og likevel klarer Márquez å holde spenningen ved like gjennom hele fortellingen. Drapsmennene, tvillingene Vicario, har åpent varslet at de vil hevne søsteren Angela, som ble sendt tilbake fra sitt bryllup fordi hun ikke var jomfru. Alle i landsbyen vet at drapet skal skje, men ingen stopper dem.
Romanen er bygget opp som en rekonstruksjon, med vitnesbyrd, detaljer og motstridende utsagn, nesten som en politirapport. Samtidig har den et skjebneaktig preg – som om Nasar var dømt til å dø lenge før tvillingene løftet knivene. Márquez balanserer dermed på en fascinerende måte mellom fakta og myte.
Det som gjør sterkest inntrykk på meg, er hvordan historien viser et kollektivt svik. Drapet skjer ikke fordi ingen visste, men fordi alle visste … og likevel lot være å handle. Det gir romanen en ubehagelig aktualitet. Den stiller spørsmål ved hvordan vi fordeler ansvar i et samfunn: Hvor mye kan vi skylde på «tradisjoner» eller «kultur» når liv går tapt? Og hva gjør taushet, sladder og passivitet med et fellesskap?
For meg ble dette en bok som var langt mer enn en fortelling om et æresdrap. Den ble et speil for å reflektere over vår egen tid. Márquez minner oss om hvordan tragedier ikke bare skapes av dem som handler, men også av dem som ser på – og tier.
Opprinnelig utgitt: 1981
Originaltittel: Crónica de una muerte anunciada
Utgitt i Norge: 2003
Oversetter: Kjell Risvik
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 104
Pensum på spansk grunnfag!
SvarSlett