Rundreise i Spania - 03 Gibraltar

Dette er tredje artikkel i en serie om min og min manns rundreise i Spania tidligere i sommer. I denne artikkelen skal jeg ta for meg den britiske kronkolonien Gibraltar. 

Gibraltar ligger svært strategisk til på sydspissen av Spania, og forbinder Atlanterhavet og Middelhavet (Gibraltarstredet). Så smalt er dette stredet at det påvirker saltinnholdet i Middelhavet, som er betydelig høyere enn i Atlanterhavet. Fra Gibraltar kan man se over til Afrika. Tanger i Marocco ligger nærmest "et steinkast" unna, og å ta guidede turer over dit er nokså populært. Å dra på egen hånd er derimot ikke tilrådelig. Til det vil kultursjokket kunne bli for stort - så stort at det kan skape farlige situasjoner etter hva jeg har fått inntrykk av.

Gibraltar har vært en britisk kronkoloni siden 1830, men den lille kolonien var i britiske hender allerede fra 1713 - overgitt fra Spania til Storbritannia som en del av Utrecht-traktaten. Det forhold at Storbritannia fremdeles kontrollerer Gibraltar, påvirker forholdet til Spania den dag i dag. Det er tidvis anstrengt.

For turister er Gibraltar et populært reisemål, og det er særlig apene som lever i vill tilstand oppe i Gibraltars fjell som trekker dem til seg. Men selv om apene er et turistmål av stor betydning, er det viktig å understreke at Gibraltar er mer enn bare aper. Her lever det et britisk samfunn - faktisk noe av det mer velfungerende jeg har sett i noen av Europas lilleputstater (og nå har jeg vært i dem alle). Kanskje er det inntrykket av at dette ikke er et skatteparadis hvis eneste formål er shopping, som er avgjørende? Det bor for øvrig i underkant av 30 000 mennesker i Gibraltar.

På forhånd hadde vi hørt at det ikke var anbefalt å ta med bilen inn til Gibraltar. Det var i grunnen bare tull. Vi kjørte inn med vår leiebil. Joda, det var litt køer underveis, men ikke verre enn at dette var høyst overkommelig. Det er selvfølgelig godt mulig dette skyldes at siste halvdel av juni ikke er toppsesongen for turister.

Inne i Gibraltar var det parkeringshus med god plass. Etter å ha satt fra oss bilen, fulgte vi hovedgata helt til den sluttet og deretter var det relativt greit å finne frem til stedet hvor kabelvognene kunne føre oss opp i fjellet. Vi brukte en ettermiddag i Gibraltar. Bare pass på at du kommer dit i god tid før den siste kabelvognen går ned - sånn ca. rundt halv åtte, om jeg ikke husker helt feil. 

Koselige gater med et yrende restaurantliv

Det er ikke til å komme forbi at apene på Gibraltar - de eneste som lever i vill tilstand i hele Europa - ER morsomme å få med seg! Ikke bare dersom du har barn, men også for de voksnes del! Her er et knippe bilder jeg tok på toppen av Gibraltars fjell.

Disse kabelvognene frakter turistene opp og ned fra fjellet

Vær obs! Plutselig har du en ape i hælene ...

Det er viktig å vise apene respekt! De kan bite!

Flotte fjell! 

Disse apene var blant de største

En liten baby-ape vakte stor interesse blant turistene. Mens babyen 

klamret seg til sin mor, livredd på grunn av alle menneskene rundt ...

En trøstende pupp gjorde nytten

Det ble litt mye for ståk til slutt, og da gjorde mamma-apen retrett

En ape nyter kanskje utsikten?

Så kom tåka - men på et øyeblikk var den borte igjen

Hva har man gode venner for liksom?

Hva glaner dere på da?

De har i alle fall ikke høydeskrekk!

UPS! Der kom det plutselig en ape til!

Gleden er åpenbart stor etter at denne lille apen har funnet et sjokoladepapir

med sjokoladerester ... (Bare for å ha sagt det: det er strengt forbudt å mate
apene med noe som helst! Store bøter kan i så fall påregnes.)

Den ene ser misunnelig på den andre

Og så er slossingen om sjokoladepapiret i gang

Gjett hvem som vant? ;-)

Småkoselige Gibraltar

Og så gjaldt det å få seg en matbit før vi dro videre!

Rundreise i Spania - 02 Alhambra

I en artikkelserie fremover vil jeg presentere en del steder mannen min og jeg besøkte på vår rundtur i Spania i første halvdel av juni. Denne gangen tar jeg for meg Alhambra, et mauriske palass som ligger i Granada i Andalucia. Palasset er ikke bare sagnomsust - det er så vakkert at bare dette i seg selv var verdt turen til Andalucia, synes jeg. Dersom du har planer om Spania-ferie langs solkysten, er det faktisk vel verdt å få med seg denne turistattraksjonen, som er blant Spanias viktigste i dag. De fleste hoteller kan formidle kontakt med turoperatører som har utflukter bl.a. til dette anlegget. 

Festningskomplekset Alhambra og hageanlegget Generalife ligger litt utenfor selve kjernen av Granada by, litt oppe i høyden og med utsikt ut over byen.

De første bygningene i Alhambra ble oppført under maureren Al Ahmars styre i 1248, men byggingen fortsatte i regi av hans etterkommere i tiden frem til 1354. Alhambra betyr for øvrig "det røde slottet" på arabisk. Det er blitt sagt at formålet med hele prosjektet var å lage det nærmeste man kunne komme et muslimsk paradis. I 1492 gjenerobret de kristne byen tilbake, og Granada og Alhambra, også kalt arabernes siste utpost i Spania, ble deretter forlatt av araberne. At bygningsmassen er så godt bevart i dag, er meget spesielt. Normalt var jo det første nye erobrere gjorde, å slette sporene etter de forrige ... I dag står anlegget på UNESCOs verdensarvliste.

Utenom den mest hektiske turistsesongen er det ikke altfor vanskelig å få tak i billetter til Alhambra og Generalife, som det kun selges et visst antall av hver dag. Det kan imidlertid lønne seg å stille seg opp i billett-køen 1/2 - 1 time før åpningen kl. 08.30 - sånn for sikkerhets skyld. I Andalucia blir det forferdelig varmt om sommeren, så bare det å være inne på anlegget på formiddagen, før sola står for høyt, er også et poeng. Man bør ha god tid til å gå rundt, kunne sette seg ned i skyggen underveis, trekke inn inntrykkene ... Alhambra er ikke et sted man bør rushe gjennom, men ta den tiden det tar. Gjennomsnittstiden pr. besøkende ligger på sånn ca. 3 1/2 time. Vi brukte nesten fem timer. Audioguiden man kunne leie var veldig bra! Jeg anbefaler sterkt å leie en slik dersom man ønsker å få mest mulig ut av besøket.

For øvrig er det verdt å merke seg at det på billetten står oppgitt et tidspunkt hvor man får slippe inn i Nasrid-palasset. Får du ikke dette med deg tidsnok, risikerer du å ikke slippe inn der i det hele tatt. Og det ville være forferdelig synd, for Nasrid-palasset er selve høydepunktet i Alhambra. En ting jeg ønsker å få med, og som bildene ikke formidler, er inntrykket hundrevis av svaler ga på Alhambra. Jeg vet ikke helt hvorfor disse ikke kom med på bildene, for de var virkelig over alt! Det var som om vi var hensatt til en annen tid ...
 
Her er et lite utvalg av bildene jeg tok da vi var i Alhambra og Generalife. Enjoy!

(Se også min artikkel med bilder fra Granada.)

Her kan man se noe av utsikten fra Alhambra

Fantastiske hageanlegg!

Inne i det vakre Nasrid-palasset

En av patioene i Nasrid-palasset

Dekorasjoner med en detaljrikdom som er egnet til å ta pusten fra de fleste - 

her med arabisk kalligrafi og avanserte keramikk-flis-mønstre

Det gjelder å ikke glemme å se opp også - her et av mange tak i Nasrid-palasset

Mauriske bueganger ssom gir signaler om en svunnen tid

Et av utkikkspunktene i Nasrid-palasset

Idylliske patioer eller portrom

Patio

Absolutt alt av vegger, tak og gulv er dekorert

Utsikten er utstudert vakker uansett hvor man ser ut

Restaureringen pågår fremdeles

Alcazaba, den eldste delen av Alhambra

Utsikt utover Granada by, med katedralen i midten

Alcazaba

Når man rusler rundt på anlegget, gjelder det å ha øyne 

og ører åpne for å få med seg alle detaljene!

Partal-palasset

Et vell av flotte hager

Bønnerom

Fra Generalife

Generalife

Generalife

Shin Kyung-Sook: "Ta vare på mamma"

Skjønt om morsrollen i et moderne Korea


Utgitt i Sør-Korea: 2008 
Originaltittel: Eomareul butkahae
Engelsk tittel: Please look after Mom
Utgitt i Norge: 2011
Oversatt fra koreansk til norsk: Jarne Byhre
Forlag: Forlaget Press
Antall sider: 240

Da jeg leste om denne bestselgeren fra Sør-Korea, som pt. er solgt i 23 land og som også er Sør-Koreas mest solgte roman gjennom tidene, var jeg ikke i tvil om at dette var en bok jeg ganske enkelt måtte få med meg.

Mor og far har reist til Seoul for å besøke sine barn, og så skjer plutselig det fatale: far går inn på T-banen fra en overfylt T-banestasjon, dørene bak ham klapper igjen idet toget begynner å aksellerere ... og så oppdager han til sin store fortvilelse at kona er vekk. Hun rakk åpenbart ikke å komme seg på toget. Og han? Som alltid strenet avgårde i full fart med sin kone på slep, som nesten ikke klarte å følge hans tempo, når brydde han seg egentlig om å snu seg for å forsikre seg om at hun stadig hang med? Aldri ...

Til tross for at faren og hans barn gjør alt som står i deres makt for å oppspore moren, dukker hun ikke opp. Hvor kan hun ha blitt av? Hvorfor kommer hun ikke tilbake? Månedene går, men all leting er nyttesløs ...

Men boka handler om atskillig mer enn letingen etter en forsvunnet kone, mor og kvinne. I denne boka slipper fire ulike fortellerstemmer fra familien til, og hver og en av dem memorerer fra tidligere tider. Hvem var denne selvoppofrende kvinnen som stilte opp for alt og alle? Hadde hun ikke egne behov eller drømmer? Var det tilstrekkelig for henne å være mor og hustru? På en stillferdig måte gjennom de fire fortellerstemmene får vi nærmere kjennskap til kvinnen som sto så sentralt i familiens liv, men som likevel var så usynlig. Det er ikke til å komme forbi at deres dårlige samvittighet bidrar til å opphøye henne til noe nærmest hellig nå som hun er borte, hvilket står i dyp kontrast til hvordan de behandlet henne mens hun var til stede. Hadde det ikke vært for at kvinnen selv, hun som er borte, også slipper til med sin historie, ville det hele kanskje ha endt opp som en klisjé over morsrollen. Når den like fullt ikke gjør det, så er det fordi det er enda flere bunner i denne boka. For den handler ikke bare om det å være mor. Den handler også om Korea, som på rekordtid har gått fra å være et nokså fattig samfunn til å bli en del av den moderne verden - på godt og vondt. På godt fordi sult og fattigdomssykdommer er et tilbakelagt stadium. På vondt fordi den yngre generasjonen er i ferd med å glemme de virkelig viktige verdiene i et samfunn, hvor familien var et være eller ikke være for de aller fleste. Det var også interessant å få innblikk i et lands kultur, som i alle fall jeg vet så altfor lite om. Et land hvor kristne verdier lever side om side med gamle tradisjoner, hvor man fremlegger offergaver for de døde - bare for å nevne noe.

Denne boka er aldeles skjønn! Og den har til og med noe viktig å fortelle meg som lever helt på den andre siden av jordkloden i forhold til der hvor handlingen finner sted. Ikke bare er det noe universelt med det å være menneske - det er også noe universelt ved morsrollen, som alle - uansett bakgrunn - kan kjenne seg igjen i. Denne boka fortjener etter mitt skjønn terningkast fem! Og måtte riktig, riktig mange finne frem til denne boka! Den fortjener mange lesere!

Andre som har skrevet om boka:
- Groskro - 16.03.2013
- Jancke - 10.08.2011

Shin Kyung-Sook

"Stormens tid" / "Pillars of the Earth" (Regissør: Sergio Mimica-Gezzan)

Historisk film om middelalderen


Innspilt: 2009
Originaltittel: The Pillars of the Earth (Jordens pilarer)
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Ian McShane (Waleran Bigod), Donald Sutherland (Earl Bartholomew), Matthew MacFadyen (Prior Philip), Rufus Sewell (Tom Builder), Hayley Atwell (Aliena), Eddie Redmayne (Jack Jackson), Sarah Parish (Regan Hamleigh), Robert Bathurst (Percy Hamleigh), David Oakes (William Hamleigh), Tony Curran (King Stephen), Sam Claflin (Richard), Skye Bennett (Martha Bulider), Natalia Wörner (Ellen), Anatlole Taubman (Remigius), Goetz Otto (Walter), Alison Pill (Princess Maude)
Spilletid: 7 t 36 min.
Filmen er basert på Ken Folletts roman med samme navn

Filmens handling er i all hovedsak lagt til den perioden i Englands historie som omtales som "anarkiet". I årene 1135 til 1154 regjerte kong Stephen et England som konstant bar preg av uroligheter, med et utall av borgerkriger. Lov og orden var fraværende, og det var den sterkeste rett som gjaldt. Her som ellers i middelalderen gjaldt det å være inne med kongen for å sikre sin slekt, noe som la grunnlaget for mange skitne intriger.

Bakteppet i filmen er rivaliseringen mellom kong Stephen og prinsesse Maude, som kjempet for sin sønns rett til kronen. Her slutter imidlertid for en stor del det historiske korrekte, for resten av handlingen er ren fiksjon. Kingsbridge, stedet hvor en stor katedral etter hvert skal skride frem, har nemlig aldri eksistert.

Et skip med kongen og hans arving er på vei til England. På mystisk vis brenner skipet ned, og den eneste overlevende (tror man), er en franskmann som takket være sine eminente svømmekunnskaper klarer å nå land. I halvdød tilstand finner en novise ham i strandkanten. Hun - Ellen - redder hans liv, men samtidig oppstår det sterke følelser mellom de to. Ellen har ikke avlagt noen nonne-ed, og rekker knapt å innlede et intenst kjærlighetsforhold med franskmannen, som kort tid etter arresteres, tiltalt for å ha skjendet et kirkelig relikvium. Da han brennes på bålet som kjetter, kaster Ellen en forbannelse over de tre høytstående mennene som er årsak i at hennes elskede rives fra henne, åpenbart uskyldig dømt. Det mennene imidlertid ikke vet, er at Ellen har tatt vare på en ring etter franskmannen. En ring som senere skal vise seg å få svært stor betydning ...

Ellen lyses i bånd av de høytstående herrer, som mener at hun er en heks. Senere føder hun franksmannens barn; sønnen Jack Jackson.

I filmens åpningsscene er Tom Builder og hans familie på vandring for å finne arbeid. Toms spesialitet er å bygge katedraler. Kona er gravid og ute har vinteren begynt å melde sin ankomst. Så treffer de på Ellen og hennes sønn Jack, som lever i en hule, Takknemlig søker de ly sammen med dem - inntil Toms sønn skriker opp at kvinnen er en heks. Hals over hode flykter de av gårde i vinterkulden, og da Toms kone får fødselsveer uten at familien har mulighet for å finne ly, går det som det må gå: hun dør i barsel. I ren vanvare legger Tom sin nyfødte sønn ved konas grav. Han fatter ikke hvordan han skal klare å fø opp ungen uansett. Rett etter angrer han seg og går tilbake til graven for å hente barnet, men da er det borte ...

Omsider når familien Kingsbridge, og tilfeldigheter - bl.a. en kirkebrann - gjør at Tom engasjeres til et prosjekt som har alle odds mot seg, nemlig å bygge en katedral på stedet. I bresjen for prosjektet står prior Philip. Men det skal vise seg at veien frem til den ferdige katedralen blir lang og tornefull. Det står nemlig litt for mange mennesker i veien for prosjektet; en vinglete kong Stephen som har litt for mye blod på hendene selv, familien Hamleigh som ønsker å nå frem til maktens tinder og bruker alle tilgjengelige midler for å oppnå dette, og sist men ikke minst Waleran Bigot som har litt av hvert å skjule og som ikke går av veien for å rydde trøblete mennesker av veien ... Og oppi alt dette forelsker Ellens sønn Jack seg i vakre Aliena, datter av jarlen av Bartholomew, en kvinne den brutale sønnen av Hamleigh-slekten er ute etter ... for enhver pris! Og Tom og Ellen finner også hverandre i en lidenskap så sterk at selv ikke kirkens menn klarer å sette stopper for deres kjærlighets utfoldelse.

Først av alt: jeg elsker filmer fra denne tidsepoken! Da serien nylig startet som TV-serie på TV2, var jeg derfor ikke det minste i tvil om at jeg måtte skaffe meg DVD-utgaven av filmen slik at det var mulig å se alle episodene i mitt eget tempo (dvs. med en eneste gang!). Jeg ble ikke skuffet! Denne serien fengslet meg fra første stund. Kulissene i filmen fremstår som meget realistiske og skuespillerprestasjonene er fabelaktige, synes jeg. Det eneste jeg i grunnen føler grunn til å beklage er at hendelsene rundt oppføringen av katedralen er bygget på fiksjon. På den annen side tror jeg at historien som fortelles nettopp om tilblivelsen av denne katedralen er så realistisk som den kan få blitt. De fleste av Europas katedraler som ble bygget i middelalderen, tok det en mannsalder å føre opp. Kriger og uro stoppet byggingen, ikke bare på grunn av krigens ødeleggelser men også fordi pengestrømmen stoppet opp. Derfor kan man som regel lese om at kirker bærer preg av minst tre-fire ulike byggestiler - fordi det tok tid å føre dem opp og fordi hver tidsalders reparasjoner tilførte byggene noe nytt fra sin tid. Dessuten foregikk det ikke rent lite rivalisering mellom de ulike distriktene og deres makthavere om hvem som hadde den største, flotteste og mest påkostede katedralen. Dette fikk i neste omgang stor betydning for deres egen maktposisjon. Og her er vi på mange måter ved kjernen av denne historien.

Filmen "Stormens tid" inneholder det aller meste som skal til for å gjøre den til en film av stort format: en mektig historie fylt til randen av intriger, vakre heltinner, modige menn, idealisme og tro. Mens jeg satt og så filmen gjorde jeg meg også en del tanker om religionens betydning opp gjennom historien. Visst har religionen forårsaket mye lidelser, men uten den tror jeg at samfunnet hadde raknet fullstendig, spesielt i løpet av den grusomme middelalderen. Redselen for helvete var nemlig så stor at selv det ondeste menneske med de mest tvilsomme motiver stoppet i tide ... tanken på frelsen eller mangel på sådan gjorde at det gode likevel kunne få sin plass. Med mindre man som her hadde en ond kardinal som tilga synder etter eget forgodtbefinnende ... Selvsagt seirer det gode til slutt, om noen skulle lure på dette. Men underveis ligger det mange ofre ...

Alt i alt synes jeg denne filmen fortjener terningkast fem! Jeg anbefaler filmen på det varmeste!

Tom Builder og Ellen

Jarlen Bartholomew og hans barn Richard og Aliena

Slag etter slag ble utkjempet i denne perioden av anarki

Prior Philip

Den begavede skulptøren Jack Jackson og Aliena