"The Visitor" (Regissør: Tomm McCarthy) - 2007

Walter er økonomiprofessor i Connecticut. Etter at kona hans døde, har han falt inn i et svært trivielt hverdagsliv uten de store høyder. Hans forelesninger er basert på inngrodde rutiner og han mangler fullstendig glød og engasjement.

Da han blir bedt om å steppe inn for en kollega på en økonomikonferanse i New York, går han svært motvillig med på det. I New York har han en leilighet stående, og ved ankomsten oppdager han at leiligheten har vært ulovlig utleid til et utenlandsk par mens han har vært fraværende. Walter er dypt sjokkert. Tarek og Zainab pakker raskt sammen tingene sine og forlater leiligheten, men Walter besinner seg og får dem til å komme tilbake. Han lover dem at de skal få bo hos ham inntil de har funnet noe annet. Lite aner han da om at verken Tarek eller Zainab har oppholdstillatelse og faktisk ikke har lov til å oppholde seg i landet.

Tarek er musiker og gjennom trommene sine finner han frem til Walters stivnede hjerte. Før Walter vet ordet av det, er han viklet inn i disse menneskenes liv - så mye at da Tarek blir arrestert ved en rutinekontroll på Metroen, faller det ham helt naturlig å engasjere en advokat for å hjelpe Tarek. Likeså å innlosjere hans mor da hun ankommer New York for å finne ut hva som har skjedd med sønnen ... Walter har våknet opp fra sin likegyldige tilværelse, og begynner å stille spørsmål ved det livet han lever.

Jeg opplevde denne filmen som meget sterk. Bakteppet i filmen er paranoiaen etter 11. september 2001. Alle utlendinger fra visse steder av verden - i denne filmen bl.a. Syria - anses som potensielle terrorister og behandles deretter ... "for sikkerhets skyld". Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker oss? Nettopp for amerikanerne er nok dette en svært viktig film, fordi den gir ansikt til et par tre enkeltskjebner som lider pga. USAs paranoide politikk på dette området. Dermed blir det kanskje enklere å skape en mer nyansert debatt i et land der det er nok å lage en tegnefilm om en søt hval for å engasjere et helt folk mot f.eks. hvalfangst. Jeg blir også optimistisk når en slik film oppnår å bli Oscarnominert.

"Down the valley" (Regissør: David Jacobson) - 2005

Mens ungjenta Tobe og venninnene hennes er på vei til stranda, inviterer Tobe helt spontant den fremmede gutten Harlan med. Dette blir innledningen til en hektisk romanse, hvor Tobe forelsker seg så intenst i Harlan som bare ungjenter kan.

Tobes far skjønner umiddelbart at Harlan ikke er noe godt selskap for datteren. Men uansett hvor hardt han griper inn, greier han ikke å stagge datteren. Ikke før det går så galt som det er mulig ... og da er det kanskje for sent? For hvem er denne Harlan egentlig?

Jeg ble litt skuffet over filmen, samtidig som jeg ble kjempeimponert over Edvard Nortons rolletolkning av den forskrudde og paranoide Harlan.

"Valens frokost-TV" (2009)

Det var ikke mange episoder av Valens Frokost-TV jeg fikk med meg høsten 2009, så da jeg oppdaget denne DVD´en, som for tiden ligger som bestselger nr. 1 på Platekompaniets lister, måtte jeg bare ha den!

Allerede den første kvelden etter at den var i hus, samlet hele familien seg rundt denne svært så lattervekkende DVD´en, og så fikk Gullrekka seile sin egen sjø. Kristian Valen parodierer her kjente personer som politikeren og kvinnesakskvinnen Anniken Huitfeldt, avtroppende Hydro-direktør Eivind Reiten, Norwegian-direktøren Bjørn Kjos og mange, mange flere. Valen er en meget god sanger, og når han parodierer kjente musikere eller for den saks skyld radbrekker kjente svisker, så er det humor på – etter min mening – høyt nivå. I rollen som homsen Kjartan er han virkelig i sitt ess. Og etter å ha sett Eivind Reiten trekke seg fra alt som tenkes kan av ”verv”, hvor han har forhandlet seg frem til den ene sluttpakken etter den andre, var runden med replikken ”Alle skal få!” toppet med Reitens ”Jeg vil ha, jeg og!” til å hyle av latter av! Og var det noe vi gjorde mens vi så denne DVD´en, så var det til gangs å få trimmet lattermusklene!

Det er mulig jeg ikke vil anbefale å se hele DVD´en på en gang, slik som vi gjorde, fordi det ble litt ”too much” til slutt … Særlig ble jeg litt lei av parodien på Nils Gunnar Lie, hvor et slapt ”hei hei” gikk igjen vel mye. Men fordelt litt utover – hylende morsomt det også! Kjøper du denne DVD´en, anbefaler jeg at du ser den sammen med mange andre. Det gjør opplevelsen bare enda bedre!

"Anne Franks siste dager" (Regissør: Johan Engwall) - 1988

Heroiske enkeltskjebner


Miep Gies jobbet for faren til Anne Frank da tyskerne okkuperte Nederland under andre verdenskrig. Forskrekket ble både hun og andre nederledere vitne til restriksjonene og den fornedrende behandlingen alle jødene ble utsatt for. Da det ble klart at de jødene som ikke klarte å flykte, skulle samles inn og sendes til en leir for neppe å komme tilbake igjen, var hun ikke i tvil. Hun ville gjøre det som sto i hennes makt for å hjelpe familien Frank til å leve i dekning.

I loftsetasjen i familien Franks forretning gikk både familien Frank og noen av deres nærmeste venner i dekning. Miep Gies og de andre som jobbet i virksomheten risikerte livet for å skaffe nok mat til menneskene som levde i skjul i bygningen. Men aldri var de i tvil om at de gjorde det eneste rette.

Kjedsomheten var til å ta og føle på, og Anne Frank, som var i den mest opprørske delen av puberteteten, skrev som kjent dagbok for i det hele tatt å klare å holde ut. Der fikk hun utløp for alle sine frustrasjoner, som det ikke var rom for å ta ut under de forholdene familien levde under.

En dag skjedde det som vel nærmest var uunngåelig. En eller annen anga dem til nazistene. To års tilværelse i skjul var over og samtlige ble sendt til Auschwitz. Utgangen er kjent: bare far Frank overlevde oppholdet. Miep Gies holdt fortet inntil han vendte tilbake.

Historien er sterk fordi den er sann og grusom. Ut over å fortelle historien om familien Frank fra en annen synsvinkel enn den vi kjenner gjennom Anne Franks dagbok, gir filmen et interessant tidsbilde på forholdene i Amsterdam under andre verdenskrig. Det var i Nederland og Danmark nazistene møtte størst motstand. Her fant man seg ikke i nazistenes påfunn. Få stilte seg så sterkt i bresjen for jødene som nettopp nederlederne. Mens man i andre land snudde ryggen til og gjerne så en annen vei, gjorde nederlederne mye for å berge sine egne landsmenn, selv om de hadde en annen tro. Det forhindret dessverre ikke at nazistene nærmest rensket landet for jøder.

"Breakfast at Tiffany´s" (Regissør: Blake Edwards) - 1961

Denne herlige og fullkomne komedien er basert på Truman Capotes berømte roman med samme navn. I rollen som Holly møter vi sjarmerende Audrey Hepburn, og rollen er som skapt for nettopp henne!

Holly lever et meget ustrukturert liv og hennes drøm er å finne en Manhattan-millionær som hun kan gifte seg med. Hun sjarmerer alt og alle, og ingen kan unngå å bli besnæret av hennes fortryllende kvinnelighet. Heller ikke forfatteren Paul som flytter inn i leiligheten over Hollys ...

Nokså raskt flettes Pauls liv inn i Hollys liv, og så er også han hjelpeløst forelsket i henne, selv om han ser at hun er noe destruktiv som type. Like fullt appellerer hennes hjelpeløshet til hans beskyttertrang. Men Holly er ute etter noe annet enn en fattig forfatter. Hun vil gifte seg til rikdom. Drømmen er å ta for seg på Tiffany, en juvelerbutikk og et sted som får alle hennes negative tanker til å forsvinne på et blunk. For Tiffany er inkarnasjonen av lykke og vellykkethet i Hollys verden.

Sjelden har jeg sett en film etter å ha lest boka den er basert på, og erkjenner at filmen har sin helt egen eksistensberettigelse. Regissøren har også tatt seg noen kunstneriske friheter, uten at det gjorde noe som helst. Audrey Hepburn er ganske enkelt helt ubetalelig i rollen som Holly! Ikke til å undres over at denne filmen nevnes som en av 1001 filmer man bør se før man dør!

"The war of the roses" (Regissør: Danny DeVito) - 1989

Michael Douglas og Kathleen Turner spiller rollene som ekteparet som er i ferd med å gå fra hverandre. Dette blir innledning til en krig uten sidestykke, og med et gjensidig hat som får partene til å gå helt av hengslene i sin utspekulerte og fandivoldske plan om å ødelegge hverandre fullstendig.

I første rekke blir ektefellene ikke enige om hvem som skal ha huset, som de begge har lagt sjelen ned i for å oppnå drømmen om det perfekte hjem. Dersom den ene ikke får huset, skal i hvertfall ikke den andre få det. Ingen er villig til å fire en tomme på sine krav. I rollen som advokat og megler finner vi Danny De Vito, men selv han må innse at han intet har å tilføye mellom partene. Gradvis blir vi vitne til en ødeleggelse så total at det overgår alt man kan tenke seg.

Hovedrolleinnehaverne spiller rollene sine så mesterlig og med et så intenst hat at man nesten blir overbevist om at det ikke er et skuespill man er vitne til. Filmen er ganske enkelt fantastisk! Sin ondskapsfullhet til tross ...

"The hours" (Regissør: Stephen Daldry)

Tre sterke kvinneportretter


Innspilt: 2002
Originaltittel: The Hours
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Nicole Kidman, Julianne Moore, Meryl Streep, Stephen Dillane, Miranda Richardson, George Loftus, Charley Ramm, Sophie Wyburd, Lyndsay Marshal, Linda Bassett, Christian Coulson, Michael Culkin, John C. Reilly, Toni Collette, Ed Harris, Claire Danes
Spilletid: 114 min.
Basert på Michael Cunninghams roman "The Hours"


Filmen handler om tre forskjellige kvinner, som lever i tre ulike tidsperioder.

Først møter vi den berømte forfatteren Virginia Woolf (spilt av Nicole Kidman), mens hun skriver på romanen "Mrs. Dalloway" i 1923 et stykke utenfor London, samtidig som hun sliter med sin sinnssykdom. Livet er meget besværlig for henne, og hun ønsker egentlig bare å ta livet av seg, noe hun også gjør til slutt.

Laura Brown (spilt av Julianne Moore) er husmor i en forstad utenfor Los Angeles. I 1948 lever hun sammen med sin mann og sønn. Mannen er så utrolig lykkelig på hennes vegne, mens hun holder på å gå i frø. I forbindelse med en depresjon som nesten fører henne til selvmordets rand, leser hun "Mrs. Dalloway" og dette får skjebnesvangre konsekvenser for henne.

I nåtidens New York forbereder Clarissa Vaughn (spilt av Meryl Streep) selskap for sin AIDS-syke venn Richard. Han har nettopp vunnet en litterær pris for sin siste bok, og Clarissa vil hedre ham og minnet om sin store kjærlighet med en fest. Men Richard vil ikke ha noe oppstuss rundt sin person, uten at Clarissa øyensynlig ønsker å ta hensyn til dette.

Hvilken forbindelse har så disse tre kvinnene til hverandre? Svært mye skal det vise seg ...

Denne filmen gikk rett hjem hos meg! Nydelige skuespillerprestasjoner gjorde filmen meget flott, og temaet i filmen var interessant! Jeg skjønner svært godt at Nicole Kidman fikk Oscar for denne rollen, som er den beste jeg noen gang har sett henne prestere. Filmen ga meg dessuten lyst til å lese Virginia Woolfs bok "Mrs. Dalloway" på nytt. Her blir det terningkast fem!

Nicole Kidman som Virginia Woolf

Julianne Moore som Laura Brown

Meryl Streep som Clarissa Vaughan

Ed Harris som AIDS-syke Richard

"Marie Antoinette" (Regissør: Sofia Coppola) - 2006

Den purunge østerrikske barnebruden Marie Antoinette ankommer Versailles for å gifte seg med Ludvig XVI. Hun kjenner svært lite til livets harde realiteter, og tar temmelig fort for seg av rikdommene ved det franske hoffet. Den eneste hun har store problemer med å få, er mannen sin. Tiden går uten at han rører henne. Det antydes vel nærmest at han hadde større interesse for menn enn kvinner.

Til slutt blir presset på Marie Antoinette formidabelt fra alle hold. Man forventer at hun skal produsere en tronarving, og det hviskes og tiskes om hva som kan være galt med henne; er hun frigid? eller ufruktbar? er hun ikke i stand til å tenne mannen sin? osv. Samtidig ler man bak ryggen til den kommende tronarvingen om at han ikke er en skikkelig mann.

Sitt tomme liv fyller Marie Antoinette med store selskaper, spillegalskap, et formidabelt forbruk, sløseri og annet som vekker offentlighetens vrede. Her har ikke den vanlige mann i gata en gang til det daglige brød, og så lever tronarvingene over evne. Folkets vrede tilspisser seg da kongen dør, og Ludvig XVI og Marie Antoinette krones til konge og dronning av Frankrike. De får da også en datter og etter hvert også den etterlengtede tronarvingen.

Det bygges opp til opprør, og vi aner konturene av det som etter hvert ble den franske revolusjonen.

Filmen er innspilt i Versailles, og kulissene i filmen er følgelig storslagne. Tidvis var handlingen noe stillestående, samtidig som jeg tenkte at dette faktisk er et uttrykk for det livet adelen på den tiden levde: gudsjammerlig kjedelig ... Sånn sett ble også dette veldig autentisk! Jeg kan virkelig anbefale denne filmen, selv om den ikke er det aller beste jeg har sett av denne genren.

"No country for old men" (Regissør: Coen brothers) - 2007

En jeger - Llewelyn Moss - oppdager ved en tilfeldighet et åsted hvor flere menn er regelrett slaktet ned. En av bilene er lastet med heroin. Det sitter dessuten en døende mann i baksetet. I utkanten av åstedet finner han enda et lik og en koffert full av penger - to millioner dollar. Hva gjør et menneske når man vurderer sjansen for å bli oppdaget som minimal? Moss velger å ta pengene og stikker.

Før det har gått et døgn drar Moss tilbake til åstedet. Han har med seg vann til den døende mannen, som - viser det seg - ikke lenger er i live. Moss´ tilbakekomst til åstedet er selvsagt en tabbe. For mens han befinner seg der, dukker bakmennene opp. Nå kjenner de identiteten hans, og dermed starter en vill jakt på liv og død.

Filmen er hva jeg vil betegne som en perfekt thriller, idet den har alle ingrediensene som skal til. Den psykopatiske morderen spilles av Javier Bardem, som jeg i den senere tid har sett i mange flotte storfilmer ("Kjærlighet i koleraens tid" og "Goyas Ghost"). I denne filmen spiller han så overbevisende at jeg hadde blitt engstelig for å møte ham selv på høylys dag. Han fikk da også en Oscar for rollen.

Jeg gir toppkarakter til denne filmen!

"Frances" (Regissør: Graeme Clifford) - 1982

Dette er en klassiker av en film som jeg i årenes løp har sett utallige ganger. Den unge Hollywood-stjernen (Jessica Lange) som ønsker å hoppe av det tomme og innholdsløse livet som filmstjerne, og som hver gang ender opp med å bli tvangsinnlagt på psykiatrisk klinikk av sin mor ... Moren som fullbyrder sine egne drømmer gjennom datteren, og som er avhengig av sin datters suksess for selv å føle seg som et helt menneske ... Til slutt går hun så langt som å få datteren lobotomert for å få slutt på hennes opprørstrang. Historien er så hjerteskjærende og forferdelig at jeg blir like opprørt hver gang jeg ser denne filmen.

"Holocaust" (Regissør: Marvin J. Chomsky) - 1978

Jødeforfølgelse og motstandskamp i Tyskland


Da jeg så denne 7,5 timer lange mini-TV-serien våren 2009, var det nøyaktig 30 år siden sist jeg så den, og det var nok med ganske andre øyne jeg så filmen nå.

Den jødiske familien Weiss er en høyt ansett familie i Berlin på 30-tallet. Familiefaren er lege og driver en liten allmennpraksis. Han og Berta har barna Karl, Rudi og Anna. I åpningsscenen befinner vi oss i bryllupet til Karl og (ikke-jødiske) Inga i 1935. Etter som årene går innføres det stadig nye restriksjoner for jødene. Eiendom konfiskeres, tvangsdeportasjoner finner sted og drap på uskyldige begås.

Parallelt følger vi den ariske familien Dorf. Juristen Erik Dorf er i utgangspunktet en nokså godmodig jurist uten jobb. Da han tilbys en stilling under Heydrich, SS-sjefen personlig, er han skeptisk til Hitlers politikk. Men med årene utvikler han seg til å bli en skruppelløs massemorder, ikke minst pga. kona som er innbitt antisemitt og meget opptatt av at ektemannen skal bli en stor mann. All kritisk sans i forhold til det han er med på (systematisk utryddelse av jødene) er borte, og betraktningen av ham og hans utvikling er en studie i ondskapens natur.

Familien Weiss gjennomgår den ene prøvelsen etter den andre. Først blir Karl sendt til Buchenwald, deretter blir faren deportert til Warszawa. Så blir kona og de resterende barna fratatt hjemmet sitt, og så følger den ene hendelsen mer tragisk enn den andre. Selv om de jødiske hovedpersonene er fiktive, er hendelsene reelle nok. Det tredje riket hadde ikke plass for jøder, sigøynere, homofile, krøplinger, psykisk syke el.l., idet disse var å anse som undermennesker.

Filmen er så inni margen rystende, og det er vanvittig at mennesker er i stand til å begå slike grusomheter mot hverandre. Denne filmen var svært viktig da den kom for 30 år siden, men den er ikke mindre viktig den dag i dag. I årene som har gått siden filmen ble lansert, har det skjedd nye folkemord - til og med i det "siviliserte" Europa ...

"Varian´s war" (Regissør: Lionel Chetwynd) - 2001

USAs svar på Schindler


Den amerikanske journalisten Varian Fry befinner seg i Berlin i 1938, da han blir vitne til Hitlers fremmars og hatet mot jødene. Vel tilbake i New York forsøker han å fortelle om det han har opplevd, men blir møtt med motvilje, likegyldighet og benektning. Ingen kan tro på det han har å fortelle.

Fra noe uventet hold får Varian litt etter litt støtte, og sammen legger de planer for hvordan de skal redde noen ulykkelige fra den sikre død i Hitlers dødsleire. Med en liste på 200 navn og en fluktplan, ankommer Varian under dekke av en hjelpeorganisasjon til Tyskland i 1940. Det store spørsmålet er om de vil klare det de har satt seg fore, uten å bli avslørt.

En utrolig bra film med flotte skuespillere!

"She´s so lovely" (Regissør: Nick Cassavetes)

Innspilt: 1997
Originaltittel: She´s so lovely
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Sean Penn, Robin Wright Penn, John Travolta, Harry Dean Stanton, Debi Mazar, James Gandolfini, Gena Rowlands, Kelsey Mulrooney
Spilletid: 97 min.


Etter nesten å ha gått til grunne pga. rus og kriminalitet, møter kvinnen i filmen en mann (John Travolta) og sammen stabler de på beina et anstendig liv. De har fått to barn og et nydelig hjem i en brukbar del av byen.

Så nærmer den dagen seg da kvinnens tidligere kjæreste (Sean Penn) skal løslates etter å ha sonet en fengselsstraff på 10 år. Hun har aldri klart å glemme ham, som nesten ødela livet hennes.

Spøsmålet er hva som betyr mest for henne; det velordnede livet sammen med en mann hun kanskje aldri virkelig har elsket, eller et ødeleggende liv sammen med en katastrofe av en mann som hun en gang elsket intenst?

Her blir det terningkast fire.

"De elskende på Pont-Neuf" (Regissør: Leos Carax) - 1991

En rørende historie om en kvinne (Juliette Binoche) som stikker av fra sitt vellykkede liv fordi hun er i ferd med å miste synet, og blir uteligger. Ved Pont Neuf treffer hun en som har levd som uteligger hele sitt voksne liv, og disse to innleder etter hvert et nydelig kjærlighetsforhold.

Da kvinnen blir etterlyst med plakater over hele Paris, får kjæresten hennes panikk fordi han frykter at han vil miste henne. Han river ned alle plakatene - alt som kan knytte kvinnen i hans liv til livet på den andre siden av virkeligheten. Det er oppdaget en behandling som kan redde kvinnens syn, men selv ikke dette kan stoppe ham.

"En engel ved mitt bord" (Regissør: Jane Campion) - 1990

Denne filmen er basert på Janet Frames selvbiografiske roman ved samme navn. Janet vokser opp i en fattig og barnerik familie på New Zealand. De fleste synes hun er merkelig fordi hun er så innesluttet og nærmest forskremt av vesen.

Janet flykter ganske tidlig inn i litteraturens verden, et sted hvor hun kan leve på siden av selve livet. I sine tidligste ungdomsår havner hun innenfor psykiatriens dystre vegger, blir feildiagnostisert som schizofren og gjennomgår elektrosjokk ved flere anledninger i løpet av sitt åtteårige opphold der. Mens hun er innlagt på mentalsykehus, begynner hun å skrive - en ferdighet hun utvikler og som senere skal bli hennes inngangsport til den virkelige verden.

Etter å ha sluppet ut fra mentalsykehuset reiser hun til Spania med midlene fra et stipend. I løpet av en sommer opplever hun sitt livs første kjærlighet. Samtidig som dette kjærlighetsforholdet holder på å ta knekken på henne da det tar slutt, forløser det også en vilje og et ønske i henne til å leve, ta del i noe mer enn sitt eget indre liv. Fremdeles er hun meget sky og tilbakeholden og har store problemer med å forholde seg avslappet og naturlig overfor andre mennesker, men hun er i det minste på riktig vei. At hun skulle bli en høyt skattet forfatter, var det nok få som skjønte den gang.

Jeg har lest Janet Frames selvbiografiske bøker, og jeg elsker dem! Å se denne filmen var fantastisk! Jeg ble veldig imponert over Kerry Fox sine skuespillertalenter og fremstilling av den sky forfatterinnen.

"Sweeney Todd" (Regissør: Tim Burton) - 2007

I åpningsscenen i filmen står en barberer sammen med sin vakre kone og deres nyfødte datter på gaten. Vi befinner oss i London på 1800-tallet. Kvinnen blir begjærlig betraktet av byens fryktede dommer - en dommer som har bestemt seg for at denne kvinnen vil han ha! Han sørger for at barbereren blir arrestert, og så overtar han arenaen. Men det skal vise seg vanskeligere enn han trodde å vinne hjertet til kvinnen. Imidlertid får han fatt i datteren, og hun vokser opp hos ham - i et hjem som til forveksling minner mest om et fengsel.

15 år senere dukker barbereren igjen opp i Londons bybilde, nå under navnet Sweeney Todd. Han har bare en ting i hodet: hevn! Alle som truer med å avsløre ham blir ryddet av veien. Å sette seg i barbererstolen hans er ingen spøk ...

Jeg er i utgangspunktet noe skeptisk til musicaler på film, men igjen ble jeg slått av hvor nydelig filmen er laget til. Johnny Depp har sangtalenter (det også!), og hans medkompanjong i bakeriet hvor kjøttpaier lages i en tid med stor kjøttmangel, Helena Bonham Carter, var en fortreffelig match med ham. Filmen har virkelig en spennende nerve! Dessuten er kulissene fra et 1800-talls London imponerende. Det var spesielt flott å se filmen i Blue Ray-format!

"Illusjonisten" (Regissør: Neil Burger) - 2006

Illusjonisten Eisenheim forbløffer og forfører sitt publikum med sine magiske numre på et teater i Wien. Men ikke alle lar seg begeistre like mye over triksene hans ... Kronprins Leopold er ikke bare skeptisk, men engstelig for den maktfaktoren Eisenheim representerer.

En kveld i teateret tilbyr kronprins Leopold sin vordende forlovede, hertuginne Sophie, som "rekvisitt" til et spesielt nummer. Det viser seg at Sophie er en barndomsvenninne av Eisenheim, hans første kjærlighet som han siden aldri klarte å glemme. Det forhold at Sophie har hatt det på samme måten, gjør ikke saken mindre komplisert. Uten å røpe deres felles fortid, gjennomfører de begge nummeret til stående applaus.

Kronprins Leopold ønsker at politisjef Uhl skal arrestere Eisenheim og rydde bryderiet med ham av veien. Men hva er det med Eisenheim som gjør at politisjefen vegrer seg for å fullføre sitt oppdrag? Hertuginne Sophie blir dessuten myrdet, og mye tyder på at det er den godeste kronprinsen selv som har tatt henne av dage ... Spørsmålet er imidlertid hva som er virkelighet og hva som er illusjon. I denne filmen er nemlig intet hva det i utgangspunktet gir seg ut for å være ...

Dette er nok en glitrende film med Edvard Norton i hovedrollen. At han er med er et kvalitetstegn i seg selv! Selv ville jeg nok ha likt denne filmen enda bedre dersom den hadde vært basert på virkelige hendelser, men noen ganger må man gi seg fantasien i vold!

"Take my eyes" (Regissør: Iciar Bollain) - 2003

Filmen handler om et ungt ektepar, hvor mannen en dag begynner å slå sin kone. Han er dypt fortvilet når han ser redselen dette fremkaller hos henne, samtidig som han selv ikke er i stand til å komme ut av den vonde sirkelen med å slå når han selv føler seg utrygg.

Filmen er utrolig sterk, og det er ikke ofte det kommer spanske filmer av dette kaliberet!

"Mongol : den ukjente historien om Djengis Khan" (Sergei Bodrov) - 2007

 denne storslåtte mongolske filmen fortelles historien om den legendariske erobreren Djengis Khan i hans tidlige år. Filmen starter med at gutten som niåring blir tatt med til en naboklan for å velge seg en brud. Dermed fornærmes en annen klan som hadde forventet at bruden skulle velges nettopp blant deres folk, som gjenopprettelse av en tidligere fornærmelse. Faren, som er khan, blir drept, og gutten er dermed hans etterfølger. Dette blir starten på et omflakkende liv, hvor gutten hele tiden er i livsfare.

Flere ganger tas han til fange av fientlige klaner, men han klarer å slippe fri. Han får også sin brud, Borte, som han hadde et livslangt kjærlighetsforhold til.

Filmen er spektakulær og spennende! Djengis Khan fremstilles som en meget sympatisk mann, som var svært redelig overfor sine krigere. Dette gjorde at mange sluttet seg til hans hær. Samtidig får vi forståelse for hva som gjorde at han ble den erobreren han endte opp som - en personlighet som ikke bare bidro til å samle det mongolske folk og skape fred i en tid med vanvittig mye vold og stridigheter, men som også la resten av Asia under seg.

Jeg gleder meg til oppfølgeren!

"Den blå sykkelen / La Bicyclette Bleue" (Regissør: Thierry Binisti) - 2000)

Fransk motstandsbevegelse


I denne miniserien som består av tre DVD´er med en total spilletid ca. 5 timer, møter vi Lea Dalmas. Hun bor på vinslottet Montillac, og er født med en sølvskje i munnen. 18 år gammel er hun vilt forelsket i Laurent, men akkurat ham kan hun ikke få fordi han er forlovet med en annen kvinne, Camille. Mathias, sønnen til en av arbeiderne på gården, elsker Lea, mens hun altså ikke elsker ham. Med dette nokså banale bakteppet bryter den andre verdenskrig ut.

Det skal vise seg at det bor mye mer i Lea enn man skulle tro. Da Laurent må dra ut i krigen, tar Lea seg av hans kone og etter hvert nyfødte sønn. Lea slutter aldri å elske Laurent, som stadig er like gift med sin Camille. Etter hvert deltar hun i motstandsbevegelsen som kurer, og treffer parallelt med dette den noe eldre François som blir hennes elsker. Med en intens kjærlighetssorg inni seg raser hun rundt på sin blå sykkel, med kureroppdrag gjemt i sykkelstanga. Det store spørsmålet er for øvrig hvem denne François egentlig er, dvs. hvilken side i krigen han faktisk står på, der han lefler med nazister og fører et liv med en relativt høy sigarføring.

Tyskerne invaderer vinslottet Montillac, men fremstår i bunn og grunn som meget høflige og siviliserte. Med opptil flere i og for seg flotte menn i nærheten, er det ikke til å unngå at enkelte franske kvinner faktisk faller for noen av dem. Så skjer med Leas søster ...

Vi følger familien Dalmas, deres venner samt motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig og frem til frigjøringen. Ikke overraskende er det "taperne" i landsbyen som blir medløperne til nazistene - ikke fordi de nødvendigvis er dårligere mennesker, men mer fordi det er de som har mest å tjene og minst å tape på dette. Og når mennesker som er fulle av hat og misnøye får makt, så blir det ganske så farlig for de andre. Mathias er en av dem, og han har ikke glemt at Lea ikke ville ha ham.

Jeg er kanskje litt forundret over at romanen som er skrevet av Régine Deforges, og som filmen er basert på, har blitt så til de grader populær som den har blitt, men det skyldes antakelig at dette er en historie som er blitt lest av alle aldersgrupper. Jeg har bare sett filmen og synes den var søt, men heller ikke så mye mer. Personskildringene var vel stereotype og svart/hvitt. Det er godt mulig at boka har noen kvaliteter som ble litt borte på veien da den skulle filmatiseres. Videre er det godt mulig at jeg er vel streng i bedømmelsen av filmen, som har blitt sammenlignet med den kanskje enda mer banale "Tatt av vinden".

"Elsker deg for evig" (Regissør: Susanne Bier) - 2002

I åpningsscenen kjører en kvinne ned en mann, og kvester ham for livet. Hennes mann (Mads Mikkelsen) er lege, og får inn den skadede mannen på sykehuset der han jobber.

Den kvestede mannen og hans kjæreste har med ett fått alle sine fremtidsplaner skrinlagt.

Legen tynges av ansvar og skyld for sin kones handling, og går vel langt i sin iver etter å trøste den kvestede mannens kjæreste. Plutselig befinner han seg i rollen som hennes elsker .... Men hva med hans frem til da svært lykkelige ekteskap?

En spesiell film om moral, valg og tilfeldigheter.

"Brødre" (Regissør: Susanne Bier) - 2004

Michael og Sarah har et svært lykkelig ekteskap. Michael er major i forsvaret, og blir sendt på et FN-oppdrag i Afghanistan. Nokså raskt etter ankomst styrter helikopteret han befinner seg i, og alle antar at han er død.

Sarah og døtrene sørger dypt. Michaels yngre bror Jannik, som er en helt annen type enn broren og som i hele sitt voksne liv har levd på kant med loven, stiller uventet opp for Sarah og jentene, og viser seg svært så ansvarlig.

Så viser det seg at Michael likevel ikke er død, men har sittet i fangenskap. Gjenforeningen med familien blir gledelig, men Michael er ikke den samme. Noe han opplevde under fangenskapet har ødelagt ham. Han tæres dessuten fullstendig opp pga. mistanken om at det har vært et forhold melom Sarah og Jannic mens han var "død".

Den ene datteren, som ikke liker faren lenger pga. hans plutselige sinneutbrudd i de mest uventede situasjoner, kommer under et familieselskap med en uttalelse som virkelig ryster den lille familien og setter i gang noe hun som barn ikke kan skue konsekvensene av ...

Danskene er gode på dette med å lage filmer, og denne er ikke noe unntak! Dessuten kjempegode skuespillere!

"Léon, the professional" (Regissør: Luc Besson) - 2005

Leon er leiemorder og bor i leiligheten ved siden av en familie som er hardt ute og kjøre. Mens denne familiens datter Mathilda er ute i et ærende for Leon, blir han vitne til at hele familien slaktes ned av korrupt politi. Mathildas far har nemlig jukset med et parti narkotika, og hele familien får unngjelde for dette sviket.

12 årige Mathilda er den eneste overlevende i sin familie, og hun presser Leon til å ta vare på henne. Hun ønsker også å bli "rengjører". Leon er skeptisk, men han aksepterer å ha henne boende. Mathilda oppdager at Leon er analfabet og lærer ham å skrive.

Det korrupte politiet vet at det finnes en datter til, og dermed er det ikke trygt for Leon og Mathilda å bo i Leons leilighet. De starter et liv på flukt i New York, og morderne kommer stadig nærmere. Til slutt oppstår det uunngåelige oppgjørets time.

Denne filmen er intet mindre enn et mesterverk innen thriller-sjangeren. Forholdet mellom Leon og Mathilda skildres rørende. Selv om Leon er leiemorder, er han et følsomt og sårbart menneske, og Mathilda rører ved alle strenger i ham. Dette er en film jeg gjerne ser om igjen!

"The Sheltering sky" (Regissør: Bernardo Bertolucci) - 1990

En filmatisk meget nydelig film med Afrikas natur som kulisse. Et ektepar legger ut på en reise i Afrika, egentlig uten noe særlig mål eller mening. Ekteskapet er på hell, og kanskje forsøker de å finne tilbake til det de en gang hadde. Med på turen er en venn av paret. Dette blir fatalt for forholdet, idet det bygger seg opp til et trekantdrama.

John Malkovich spiller en av sine beste roller i denne filmen.

Jean de Florette (II) - Manon og kilden (Regissør: Claude Berri) - 1987

Det har gått ti år siden den pukkelryggede Jean de Florette døde, og datteren hans Manon er tilbake i landsbyen der hennes far mislyktes. Hun er blitt et meget vakker ung kvinne, og Papets nevø Ugolin blir temmelig raskt hjelpeløst forelsket i henne.

Manon vil imidlertid ikke ha Ugolin. Da hun i tillegg finner ut at det er han og Papet som i sin tid forårsaket farens ulykke og død, sverger hun hevn over dem.

I filmen får vi også vite hvem som var Jean de Florettes egentlige far. Dette har vært en dypt bevart hemmelighet i alle år, og avsløringen kommer som et sjokk.

Jean de Florette (1) (Regissør: Claude Berri) - 1986

Den pukkelryggede Jean de Florette, hans kone og datter kommer fra byen for å skape et nytt liv på en gård i Provence. Stedets herre Papet legger imidlertid hindringer i veien for ham ved å stjele vannkilden og forhindrer ham i å drive gården. Dermed er det ikke mulig å dyrke noe på gården. Sakte, men sikkert drives Jean de Florette fra forstanden.

"Pearl Harbor" (Regissør: Michael Bay) - 2001

Spektakulært


En virkelig storslått film om det japanske angrepet på Pearl Harbor! Det som imidlertid alltid trekker ned når amerikanerne skal lage slike krigsfilmer, er fremstillingen av sine egne som helter og utelukkende gode, mens fienden alltid fremstilles som følelsesløse og kyniske psykopater.

"The squid and the whale" (Regissør: Noah Baumbach) - 2005

En herlig film om en skilsmissefamilie som forsøker å ordne seg som best de kan mht. omsorgen for barna og katten. Men selv om de voksne forsøker å være fornuftige, klarer de ikke å unngå at bitterhet og skuffelse går ut over barna. Barna på sin side kommer i en skvis mellom foreldrene. Humoren ligger hele tiden på lur, og filmen er ganske enkelt fornøyelig!

"Mathieu og korguttene" (Regissør: Christophe Barratier) - 2004

Den middelmådige musikklæreren Clement Mathieu ankommer i 1948 en internatskole for gutter av det heller vanskelige slaget. Fra første stund forferdes han over de rå og urettferdige avstraffingsmetodene skolens rektor iverksetter for selv den minste reglementsovertredelse.

Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.

Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...

Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!

"Babettes Gjestebud" (Regissør: Gabriel Axel) - 1987

En uværsnatt i 1871 ankommer en ukjent kvinne vestkysten av Jylland, etter å ha mistet sine nærmeste og alt hun eide, i Paris. Hvem er denne kvinnen, som kaller seg Babette?  Babette søker tilflukt hos to svært så fromme prestedøtre,og hun blir snart helt uunnværlig for dem. Her underkastes hun søstrenes strenge levesett, hvor selv det å glede seg over noe oppleves som syndig.   

Etter 14 år i søstrenes tjeneste vinner Babette plutselig 10 000 francs i et lotterispill. De fleste forventer at hun som økonomisk uavhengig vil forlate stedet, men den gang ei. Babette ønsker å lage en fransk festmiddag i anledning hundreårsdagen for prestens fødsel. Dette skaper stor frykt i bygda, for en slik overdådighet har folkene på stedet aldri tillatt seg å nyte.   

Men dagen kommer, og endelig skal Babette få vist hva hun kan! 

Miljøskildringene i filmen er svært autentiske, og som seer kan man omtrent kjenne luktene etter hvert som Babettes festmåltid tar form. Underteksten i filmen er frykt for endringer og ting som er annerledes enn det vante og velkjente. En flott film det er morsomt å se flere ganger!

"Moliere" (Regissør: Augiat Augueros) - 2007

I denne filmen får vi innblikk i en viktig epoke av Molieres liv, før han ble en av verdens mest berømte komikere.  

Midt under et av Molieres mislykkede teateroppsettinger, blir han arrestert og kastet i fengsel pga. uoppgjort gjeld. En gift adelsmann, som trenger hjelp for å få nedlagt en vakker kvinne, forbarmer seg over Moliere og tilbyr ham friheten mot at han hjelper ham med et skuespill, samtidig som han innfrir gjelden hans. Moliere har i realiteten ikke noe valg.  

Etter hvert skjønner Moliere at det hele er en tabbe, idet adelsmannen gjør seg selv til latter samtidig som han har noe problemer med å ta imot kritikk. Midt oppe i det hele forelsker Moliere seg i adelsmannens kone, som på sin side kjemper i mot at mannen skal tvangsgifte datteren deres med sønnen til en pengelens greve. Datteren elsker nemlig en annen, som har penger men ingen adelstittel. Moliere og hans skuespillertalenter benyttes over en lav sko, og intrigene og komplottene når uante høyder. ;-)  

Det virkelig morsomme er at Moliere brukte det han opplevde under oppholdet på adelsmannens slott som inspirasjon i senere teateroppsetninger, og ble en virkelig stor suksess i sin samtid. Dette er en fornøyelig film av det absolutt lettere slaget!

"Farvel Bafana" (Regissør: Bille August) - 2007

Den sørafrikanske frihetskjemperen og ANC-lederen Nelson Mandela satt innesperret i fengsel i 27 år - mesteparten av tiden på fangeøya Robben Island utenfor Sør-Afrika. Alle forsøk på å forhandle med ham mislyktes fordi det hvite mindretallsregimet nektet å gi de svarte samme rettigheter som landets øvrige hvite befolkning hadde.

Mens Mandela satt innesperret på Robben Island, ble fangevokteren James Gregory gitt i spesialoppdrag å spionere på ham. Årsaken var at han snakket xhosa, de svartes språk. Gregory var innbitt rasist, nær sagt på lik linje med de fleste hvite i Sør-Afrika på den tiden, og sverget til apartheidregime som den eneste mulighet for å opprettholde ro og orden i landet. Samtalene med og nærheten til Mandela svekker etter hvert Gregorys innbitte forakt for de svarte. Gradvis vokser det frem en gjensidig respekt og en tro på fredelig sameksistens mellom hvite og svarte.

Mandela ble løslatt i 1990, og fire år etter ble han ikke bare landets første svarte president - han ble også den første demokratisk valgte president.

Dennis Haysbert spiller den verdige Mandela, mens Joseph Fiennes spiller fangevokteren som får stadig større samvittighetskvaler. Selv om vi i dag kjenner fasiten av denne konflikten, tar temaet i filmen fremdeles følelsesmessig tak i meg. Underveis i filmen var jeg ikke sikker på hvem som egentlig var undertrykkere og undertrykte. For familien Gregory har sannelig ikke mange valgmuligheter de heller. Med Bille August som regissør har dette ikke overraskende blitt en film av stort format!

"The Passenger" - Yrke: Reporter (Regissør: Michelangelo Antonioni) - 1975

Den utbrente journalisten David Loche er på oppdrag i Afrika da en engelskmann han har blitt litt kjent med, og som bor vegg-i-vegg med ham på samme hotell, plutselig dør av hjerteinfarkt. 

David er lei livet sitt; han er lei jobben, kona, adoptivbarnet osv. Han bestemmer seg for å bytte identitet med avdøde, og dermed forsvinne ut av sitt gamle liv for godt. Han har imidlertid ikke tatt høyde for hvem Mr. Robertsen er, og før han vet ordet av det er han viklet inn i et farlig spill med våpensmuglere, på farten gjennom Europa. 

Underveis møter han en vakker kvinne, som han forelsker seg i og reiser sammen med. I mellomtiden oppdager hans kone at det ikke kan være liket av mannen hennes som er sendt fra Afrika ... 

Tidvis var filmen noe stillestående, og jeg hadde nok forventet litt mer tempo og action. Samtidig er det alltid fornøyelig å se gamle filmer med Jack Nicholson i hovedrollen!

"I rosens navn" (Regissør: Jean-Jacques Annaud) - 1986

Et mesterverk av en film basert på Umberto Ecos roman "Rosens navn". Autentiske kulisser fra middelalderen skapte den rette uhyggelige stemningen etter hvert som likene dukker opp. Sean Connery var som støpt for rollen. Filmen har inspirert meg til å kjøpe Ecos bok, og den kommer til å bli lest i overskuelig fremtid.

"Elskeren" (Regissør: Jean-Jacques Annaud)

En nydelig og sanselig film om forholdet mellom en ung jente og en eldre japaner. Et temmelig kontroversielt tema, som til forveksling kan ligne "Lolita" av Nabokov.

"The incredible journey of Mary Bryant" (Regissør: Peter Andrikidis) - 2004

Etter å ha blitt tatt for en nokså beskjeden forbrytelse utløst av ren nød, dømmes Mary til døden i 1700-tallets England. I likhet med tusenvis av mennesker i samme situasjon som henne, benådes hun og sendes til straffekolonien Botany Bay i Australia. 

Selve overfarten til Australia er dramatisk, og mange dør under reisen. Løytnant Ralph Clarke redder livet av Mary og hennes ufødte barn etter at hun holdt på å drukne fordi fangehullet ombord omtrent var fylt til randen med vann under en orkan. Men å ta del i gledene ved de rikes bord har sin pris, og den er Mary ikke villig til å betale. 

Vel i land i Botany Bay i Australia ønsker britene å bygge en britisk handelskoloni. Fangene får lov til å gifte seg, og Mary og Will finner hverandre. 

Det viser seg at forholdene på det nye stedet er enda mer karrige enn i England. Sola og tørken er ubarmhjertig, og ingenting vil gro. Da barn nr. to er unnfanget, bestemmer Mary seg for at de ikke har noe valg; de må flykte! Mot alle odds begynner en liten håndfull av fangene å samarbeide om en felles flukt i den eneste brukbare båten som finnes på stedet. Mary er villig til å gjøre hva som kreves for å lykkes - også å bli sengehygge for Løytnant Clarke ... 

Denne filmen er den sanne historien om Mary Bryant og hennes mot til å gå i spissen for en flukt som skulle bli svært så vellykket ... en stund ... Det eneste aberet er at nærmeste kjente sivilisasjon befinner seg på Timor, 5000 nautiske mil unna ... Skuespillerprestasjonene er glitrende og historien spennende og besnærende. 

De fire timene det tok å se miniserien var knapt merkbare. Dette er virkelig en film å anbefale!

"Du levande" (Regissør: Roy Andersson) - 2007

I åpningsscenen sitter et middelaldrende, nokså mislykket par i en park og krangler. Kvinnen er meget melodramatisk når hun fremfører sine urimelige utspill, og når hun ikke får det som hun vil, skriker hun ut at det ikke er noen som forstår henne.

I neste scene kommer en eldre mann subbende, mens han støtter seg til en gåstol. Han sleper på en bikkje, som har surret beina sine opp i snøret, og som derfor er ute av stand til å gå. I en svært uverdig situasjon blir han subbet bort etter veien ...

Da enda en scene med det middelaldrende paret dukket opp - nå befinner de seg i en bar, og kvinnen vil være der og drikke mens mannen forsøker å få henne hjem - da mistet jeg fullstendig interessen, og gadd ikke å se filmen ferdig.

Etterpå ble jeg sittende og fundere på hvorfor denne filmen er blitt så genierklært. Den har fått så mange terningkast seks at det minst må ha blitt yatzy for lengst. Hva er det jeg ikke har forstått? At det å slepe en hund etter seg slik den gamle mannen gjør, er kunst? Jeg følte bare avsmak for hele scenen. Eller er filmen ment som en protest mot alle de vakre filmene som lages? For ikke en av skuespillerne er vakker. Her har regissøren i valget av skuespillere gått til den helt motsatte ytterlighet. Er det det jeg - uten å være det helt bevisst - ikke liker? Jeg tror ikke forklaringen er så enkel.

Her kunne det virkelig vært interessant å høre andres meninger!!!

----------------------------------------------

Sitat fra Wikipedia:

Du levande skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består isteden for en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene.

De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand.

Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet RUSHPRINT «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer»

--------------------------------------------

Dagbladet anmeldte filmen den 18. oktober 2007, med overskriften "Estetisk og stilistisk briljant, men lite engasjerende". 

"The Darjeeling limited" (Regissør: Wes Anderson) - 2007

Tre brødre som ikke har snakket med hverandre på ett år, legger ut på en togreise i India for å finne tilbake til det de engang hadde sammen. Brødrene har problemer med å stole på hverandre av grunner som aldri egentlig kommer tydelig frem. Den ene broren er toneangivende under reisen, og definerer reglene han mener alle bør følge under reisen. 

Filmen er tidvis både morsom og fin. Likevel manglet den noe for å ta helt av. Jeg satt litt igjen med en følelse av at denne filmen er laget over lesten "nå skal vi amerikanere vise at også vi kan lage dype filmer", og så tilsetter man en dæsj eksistensiell krise, en dæsj med noe eksotiske (India) og en dæsj med noe mystikk som seeren aldri helt får tak i - og vips! En bestselger også i Europa! Fullt så enkelt er det ikke for mitt vedkommende ... Dette er riktignok en komedie, og sånn sett en film som de som virkelig likte f.eks "Lost in translation" nok vil like bedre enn hva jeg gjorde.

"There will be blood" (Regissør: Paul Thomas Anderson) - 2007

Denne filmen hadde jeg hørt så mye positivt om på forhånd at jeg hadde svært høye forventninger. Kanskje derfor jeg ble litt skuffet. Daniel Day-Lewis gjør imidlertid antakelig sin største rolle noen sinne, tett fulgt av rollen hans som CP-rammet i "Min venstre fot".

"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.  

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.  

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …  

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.