"Maria full of grace" (regissør: Joshua Marston)

Innspilt: 2004

Spilletid: 97 min.

I en landsby i Colombia bor den 17 år gamle Maria. Hun jobber på en lokal roseplantasje, og er relativt glad og lykkelig. Men så får hun sparken etter et sammenstøt med sjefen sin. Familien til Maria er avhengig av inntektene hennes, og det er dramatisk å stå uten arbeid i det fattige landet Colombia.

Maria lar seg lokke til å opptre som narkotikakurer. Med en mengde godt innpakkede poser med heroin i magen, befinner hun seg på et fly til New York. Drømmen er å begynne et nytt liv i USA. Imidlertid oppdager Maria raskt at tilværelsen i stedet blir en kamp om å overleve. Det er heller ikke enkelt å komme løs fra narkotikabakmennenes klør ...

Dette er en sterk film om sjebnen til mange fattige mennesker i Latin-Amerika, som tvinges til å bruke sin egen kropp som lager for det dødelige stoffet heroin. Dersom bare en kapsel løser seg opp i magen, betyr dette den sikre død.

Tove Nilsen: "Kreta-døgn" (2003)

Jeg trodde at jeg hadde en roman foran meg, og ble i utgangspunktet nokså overrasket over at dette nærmest var en selvbiografi om forfatterens eget forhold til Kreta. Da overraskelsen hadde lagt seg, var jeg klar til å nyte boka.

Jeg er selv Hellas-elsker, og Tove Nilsens beskrivelse av Kreta var besnærende. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne lukten av sjø, sol og gresk mat. Det er åpenbart at forfatteren har kommet nærmere inn på lokalbefolkningen enn hva den jevne turist opplever. Dermed klarer hun også å se turistene med grekernes egne øyne. Historiene om restauranteieren Kostas, som til tross for utmerkede råvarer på kjøkkenet opplever et sviktende salg fordi ingen gidder å gå opp bakken til hans restaurant, er nok dessverre en del av virkeligheten. Istedet velger turistene de kjipe restaurantene langs stranda. Hvem sa at gresk mat er kjedelig? Like kjedelig som norsk mat, dersom det norske kjøkken utelukkende skulle vurderes etter kvaliteten på veikro-maten langs vårt langstrakte land.

Ellers var en del av forfatterens tanker rundt grekernes syn på oss turister ikke akkurat noen bombe. Noen ganger syntes jeg at jeg som leser kom vel nært inn på forfatteren, men i det store og hele balanserte hun det hele rimelig greit.

Boka var egnet til å fremkalle egne minner om mange Hellas-ferier, og fikk meg til å lengte tilbake til dette gjestfrie landet, som er omgitt av asurblått hav og brennende sol. Nettopp det vi enkle turister vanligvis lengter etter ...

Utgitt: 2004
Lydboka er innspilt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Opplest: Tove Nilsen
Spilletid: 9t 25 min.

Dario Fo: "Flaggermusenes by" (2006)

Om Dario Fos barne- og ungdomsår

Jeg hadde aldri hørt om Dario Fo da jeg tilfeldigvis snublet over denne boka på et av vårens boksalg. Som den Italia-elsker jeg er, fanget imidlertid boka interesse.

I boka forteller Dario Fo om sine barne- og ungdomsår, fortrinnsvis i hjembyen Lagio Maggiore. Forfatteren formelig sprudler over av en fortellerevne av de sjeldne. Fo påstår nokså tidlig i boka at det er de første syv årene av et menneskes liv som er de mest interessante, idet det er da personligheten for alvor formes. Det er derfor nettopp denne perioden han vier størst plass når han forteller om sitt liv.

Hans beskrivelse av morfaren som en spilloppmaker med stor underholdningsverdi når han drar rundt og fallbyr sine egenproduserte grønnsaker, forfatterens egen utvikling som kunstner, hvordan han lærte å fortelle en god historie, hans første kjærlighet, tiden hans i det militære under andre verdenskrig og mye, mye mer - alt fortalt med en slik varme og humor at dette gikk rett hjem hos meg.

Boka anbefaes sterkt!

Utgitt i Norge: 2006

Originaltittel: Il paese dei Mezarát
Forlag: Spartacus
Oversatt: Tommy Watz
Antall sider: 258

Mustafa Can: "Tett inntil dagene" (2008)

Om å vokse opp med to kulturer
En fascinerende og ikke minst lærerik bok om hvordan det er å vokse opp som annen generasjons innvandrer, splittet mellom foreldrenes og sitt nye hjemlands kulturer. Dette er også en veldig optimistisk bok om at verden går videre. Mest av alt ble jeg rørt av den ømhet som forfatteren tilkjennegir mht. forholdet til sin mor, som aldri finner seg til rette i sitt nye hjemland.

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 270 

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk

Vladimir Bukovskij: "Det gjør vondt å være fri" (1981)

I denne boka skriver forfatteren om sine år som internert "pasient" på psykiatrisk klinikk - en straff han fikk fordi han hadde skrevet samfunnskritiske artikler mot det russiske regimet. Etter press fra Vesten slapp han gjennom Jernteppet. Livet i Vesten ble imidlertid ikke helt slik han hadde tenkt. Det som har gjort sterkest inntrykk på ham er den likegyldighet folk fra Vesten har til grunnleggende borgerrettigheter som frihet, retten til å velge, ytringsfriheten etc. Samt hangen til å la oss underholde av intetsigende ting ... Sånn sett en meget tankevekkende bok!

Karunesh - Punjab!

Melody Gardot - Goodnite