Ketil Bjørnstad: "Messe for en såret jord"

Amund Enger: Til hennes pris

Halldor Skard: "Ansikt til ansikt"

(Foto: RMC)

Ansikt til ansikt

Ansikt til ansikt,

så skremmende nær.

Ansikt til ansikt

kan du risikere

å vinne en venn.

Ansikt til ansikt

blir verden større og farligere.

Del noe, skap muligheter

ansikt til ansikt.

Fortell eller spør om noe

ansikt til ansikt.

Lytt og opplev din venn

ansikt til ansikt.

La kroppen si det samme som ordene.

- Halldor Skard - 

Ketil Bjørnstad: "Ensomheten"

Filharmonisk utroskap

Ketil Bjørnstad (f. 1952) har en formidabel produksjon av bøker (hele 41 stk.) og LP´er/CD´er (56 stk.) bak seg, og jeg er en stor beundrer både av hans forfatterskap og hans komponist- og musikerkarriere, skjønt jeg har størst forstand på forfatterskapet hans. 

Temaet utroskap er berørt i flere av Ketil Bjørnstads bøker, men det er først i "Ensomheten" at dette er så til de grader rendyrket som tematikk gjennom en hel roman. 

Oscar Enger - bassist i Oslo Filharmonien - er notorisk utro, og selv ikke det forhold at han gifter seg med Mildred, en kvinne han elsker, forhindrer ham i å være utro få uker etter bryllupet. Stadig på jakt etter nye erobringer - stadig med kyniske kalkulasjoner i bakhodet hver gang han står overfor en ny kvinne. En jakt som handler om å styre unna dem som kan bli for krevende, og for all del ikke involvere seg i noen som kan finne på å komme på konsertene hans og sånn sett komme ham for tett innpå livet. Kvinner som jobber i servicebransjen er perfekte, vant som de er med å stå til tjeneste - jurister ikke siden de er mer tilbøyelig til å kreve noe mer av ham. Til slutt er han så dristig at han i praksis nesten ber om å bli avslørt av sin kone. Og avslørt blir han! Men mens hans kone tror at utroskapen har hatt et nokså begrenset omfang, vet Oscar at det dreier seg om 30-40-50 ulike kvinner i årenes løp ... Han er blitt en horebukk som ikke er verdt noe mer enn de to plastposene han får med seg ut av deres felles bo, for å sitere forfatteren på noe han uttalte i et intervju i Nitimen tidligere i år.  Etter hvert finner Oscar seg en kul leilighet på Tjuvholmen, men dette viser seg å være helt feil for ham. Parallelt følger vi sønnen hans som plutselig bestemmer seg for å hoppe av videregående for å satse på musikken ... Og før Oscar går på autopilot og setter alle kluter inn for å få sønnen "på rett spor", må han gå noen runder med seg selv ... 

Susanne Hvasser er fiolinist i samme orkester som Oscar Enger. Også hun har et nokså havarert liv bak seg - som den andre kvinnen, elskerinnen til Holger. Det som var ment å skulle bli en overgang - mens hun ventet på at Holger skulle forlate sin kone - ble etter hvert selve livet for henne. Et kjærlighetsforhold som er dømt til å holdes skjult i år etter år, og som aldri får blomstre fritt, som aldri får frisk luft ... Egentlig holder hun det ikke ut, men så holder hun heller ikke ut tanken på at hun skal miste ham. Ensomheten døyves med katten Misan, substituttet for et annet liv, substituttet for barna hun aldri fikk ... 

Oscar og Susanne har det til felles at ingen av dem lever det livet de egentlig ville ha levd. Løgnen har etter hvert blitt en så stor del av dem at de ikke vet hvor den begynner og hvor den slutter. Og midt oppi deres levde liv - i løgnen - vokser det frem en ensomhet ikke bare i forhold til omgivelsene, men også i forhold til dem selv, fordi de aldri kan vise noen hvem de egentlig er. I den konteksten blir selve avsløringen, det som gjør at alt tar en slutt, det de ikke fikk til å gjøre selv, kanskje en stor lettelse og en mulighet til å starte på nytt og leve et sannere liv? Og mens vi følger Oscar og Susanne etter hvert deres brudd - han med sin kone, hun med elskeren - og får innblikk i hatet fra hhv. ekskona og elskerens kone - ligger det i kortene at livet har noe mer i vente for disse to skibbrudne ... 

Jeg har lest de aller fleste av Ketil Bjørnstads bøker i løpet av de siste 30 årene, og har sånn sett nokså inngående kjennskap til hans forfatterskap. Jeg har mine helt klare favoritter blant bøkene hans (Alveberg-triologien og Villa Europa - bare for å nevne noen), og opp i denne klubben seiler nå " Ensomheten", som en roman som virkelig berører med sin tidsaktualitet. Få norske forfattere er i stand til å beskrive menns følelsesliv så nyansert som Ketil Bjørnstad. 

Det er skrevet et lass av bøker om utroskap, men denne boka er annerledes. Temaet er svært alvorlig og veldig aktuelt for vårt samfunns verdier, der det meste er sentrert rundt individet og dets behov. Like fullt - noen av beskrivelsene - særlig kynismen hos Oscar og noen av kompisene hans som også er like notorisk utro som ham - fremkalte likevel litt humring, kanskje fordi kynismen settes så til de grader på spissen. Her slipper både Oscar og Susanne til med hver sine stemmer - dog uten å være jeg-personer - og det forhold at de omtales i tredjeperson entall gjorde at jeg som leser fikk den nødvendige distansen til dem begge. Dermed unngår forfatteren det selvrettferdige, samtidig som vi slipper å ta stilling til det moralske ved hovedpersonenes handlinger. Forfatteren utforsker utroskapens mange fascetter, og gir aldri svar på de store spørsmålene: er noen rett og slett bare helt uforbedrelig utro eller handler det om at de ikke har møtt den rette? 

Noe som alltid krydrer Bjørnstads romaner er alle preferansene til musikken - først og fremst den klassiske musikken. Hans musikerbakgrunn fornekter seg heller ikke her. Opp gjennom årene har jeg endt opp med å skaffe meg det meste av den musikken han skriver om - i tillegg til det han selv har utgitt - men i "Ensomheten" er han stort sett innom klassikere han har omtalt tidligere. Musikk som det i alle fall for meg er enkelt å relatere meg til ... 

Oppleserne Øystein Røger og Andrea Bræin Hovig ga stemmer til hhv. Oscar Enger og Susanne Hvasser, og dette fungerte svært godt! Skjønt her ville man aldri hatt problemer med å følge med på hvem det enkelte kapittelet handlet om. Romanen er godt skrevet, tematikken er interessant og persongalleriet er troverdig og nyansert. En av Ketil Bjørnstads beste romaner, synes jeg! Her blir det terningkast fem - et sterkt et! 

Utgitt: 2013 
Forlag: Lydbokforlaget (Aschehoug har utgitt papirutgaven)
Opplesere: Øystein Røger og Andrea Bræin Hovig
Spilletid: 7 t 48 min. (283 sider)
Jeg har mottatt lydboka fra Lydbokforlaget

Ketil Bjørnstad (Foto: Roger Neumann)

Ketil Bjørnstad: "Pianology"

Peter Normann Waage (red.): "Midtøsten etter den arabiske våren"

Artikkelsamling om den arabiske våren

"Midtøsten etter den arabiske våren" med Peter Normann Waage som redaktør, utkom på Arneberg forlag høsten 2012. Selv om det har skjedd store ting i tiden etter utgivelsen, tok jeg likevel sjansen på å kjøpe boka, som jeg kom over under Oslo bokfestival i helga - på Arneberg forlags stand på Karl Johan. Jeg har nemlig lenge savnet en god bok som oppsummerer noe av essensen i det som skjedde våren 2011 og i tiden etterpå. 

De tre vinnerne av Bjørnsonprisen for 2012  - Biskop Thomas, Wojoud H. Mejalli og David Zonsheine - har blitt invitert med hvert sitt bidrag i boka - i tillegg til at Peter Normann Waage har skrevet et forord, mens Kari Vogt har skrevet en innledning med tittelen "Den arabiske våren" og  Berit Thorbjørnsrud har skrevet artikkelen "De kristne i Midtøsten - kun på museum". 

Selve den utløsende handlingen - dvs. det som startet det hele - fant sted i Tunis den 17. desember 2010. Da satte nemlig grønnsakhandleren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv i en fortvilet protest mot at myndighetene hadde nektet ham å selge varene sine i veikanten. Fattige var familien fra før av, men denne handelen hadde gjort ham i stand til å holde liv i dem alle sammen. Nektelsen fratok ham levebrødet, og dømte i realiteten hele familien hans til sultedøden. 

"Hendelsen ga støtet til "Den arabiske våren", et oppgjør over hele den arabiske verden mot tyranniske ledere, korrupsjon og sosial håløshet.

Opprøret kom like overraskende på verden som Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd hadde gjort vel 20 år tidligere. Men hva ble - og blir - konsekvensene?" (sitat fra bokas smussomslag)

Biskop Thomas fra Egypt er koptisk, og har stått bak en rekke initiativ til fremme av dialog og menneskerettigheter i Egypt. Wojoud Mejalli er fra Jemen og gir i sin artikkel et innblikk spesielt i kvinnenes situasjon i Jemen. Blant annet har hun engasjert seg sterkt i  problemet med tvangsgifte av barn. David Zonsheine fra Israel er grunnlegger og leder av organisasjonen "Mot til å nekte" for israelske militære som nekter å tjenestegjøre i de okkuperte palestinske områdene. 

Kari Vogt er meget profilert i Norge og trenger neppe noen spesiell presentasjon, men er altså religionshistoriker med dyptpløyende kunnskaper om Midtøsten og muslimske samfunn. I sin artikkel skriver hun bl.a. om opprøret på Tahrir-plassen i Kairo den 25. januar 2011 og etter hvert i flere andre land. Det er grunn til å merke seg følgende:

"Det dreide seg for det første om spontane demonstrasjoner som hele tiden fulgte sin egen dynamikk - og som naturlig nok fikk forskjellig forløp i de ulike landene. For det andre var det ikke ett enkelt politisk parti, en religiøs fraksjon eller en bestemt samfunnsklasse som stod bak. Demonstrasjonene favnet brede lag av folket, fattig og rik, menn og kvinner, høyre- og venstreorienterte, religiøse og sekulære, muslimer og kristne. Det fantes følgelig ingen leder eller ledergruppe som kunne kjøpes, fengsles eller elimineres.

Det tredje og viktige punktet var kravet om politisk frihet. Det bandt folkemengden sammen. Alle lot seg oppildne og inspirere av tanken om et mer rettferdig samfunn. Heller ikke her er det mulig å tegne et enhetlig bilde, men demokratisering, ytringsfrihet og likhet for loven ble sentrale krav. Økonomisk rettferdighet og nei til korrupsjon var del av dette. Et felles slagord ble "folket ønsker regimeskifte", al-sha´b yurid iqsad al-nizam, eller ganske enkelt et fyndig irhal, "forsvinn"! " (side 10)

Videre skriver hun på side 11:

"Foreløpig er resultatet dette: Fire land har vært gjennom avgjørende regimeskifter - det dreier seg om Tunisia, Egypt, Libya og Jemen. I Libya, deretter i Syria, grep makthaverne raskt til våpen, og høsten 2012 er krigen i Libya så vidt avsluttet mens Syria er midt i en gruvekkende borgerkrig." 

Pt. har Egypt hatt et nytt maktskifte, og borgerkrigen i Syria er på ingen måte avsluttet ... Og i Marokko og Jordan har kongehuset lovet demokratiseringstiltak. Dessuten ga presidentene i Irak og Sudan avkall på å stille til valg i neste runde ... 

I følge Kari Vogt har den arabiske våren blitt kalt kvinnenes vår. Mange kvinner har nemlig stått på barrikadene i kampen for frihet. Det vi foreløpig ser er at det i mange land er islamske partier som har vunnet frem, og spørsmålet det er naturlig å stille er om de vil fremme og forsvare demokratiske verdier og menneskerettigheter i tiden fremover. Og dessuten: vil de forsvare religiøse og etniske minoriteter? Og hvilke lover skal gjelde - skal islamsk lov være eneste kilde, eller en av flere rettskilder, spør Kari Vogt, før hun avslutter med at "den arabiske våren har så vidt begynt" ... 

Den artikkelen jeg fant aller mest interessant i samlingen er det Berit Thorbjørnsrud som står bak. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO. Hennes artikkel handler om de kristnes situasjon i Midt-Østen i dag, særlig med henblikk på Den koptisk-ortodokse kirken i Egypt. Opp mot 10 % av Egypts befolkning antas å tilhøre dette kirkesamfunnet, men egentlig vet ingen eksakt hvor mange det dreier seg om. Noen ganger er det i makthavernes interesse å holde antallet skjult, fordi det minimerer kirkesamfunnets innflytelse i samfunnet, og derfor er ingen spesielt interessert å finne ut hvor mange de er. I Thorbjørnsruds artikkel forklares kirkens bakgrunn.

De kristnes situasjon i Midt-Østen ble betydelig forverret etter at USA inntok Irak. Noe av forklaringen er at de kristne ofte blir mistenkeliggjort for å stå i ledtog med Vesten, mens realiteten er at de kristne i denne regionen står langt fra Vesten både i troens innhold og i deres verdisett. Det er store forskjeller på hvordan de kristne blir behandlet i de ulike landene - alt fra at de er relativt likestilte til at de ikke kan eie fast eiendom eller praktisere sin tro i organiserte former. 

"Den arabiske våren skapte sterk entusiasme; diktatorene falt i rask rekkefølge, og innbyggernes drømmer om mer frihet, mer trygghet, mer rettferdighet og bedre muligheter for alle, blomstret. Nesten to år senere er det helt klart at svært meget gjenstår før slike drømmer kan realiseres. Det hersker mye uro, og mange engster seg for fremtiden. Men har de kristne sterkere årsaker til å engste seg enn andre?" (side 52)

Situasjonen er i alle fall den at de kristne flykter fra regionen ... 

Biskop Thomas tar i sin artikkel "En nasjons forvandling" for seg Egypts situasjon fra rett etter Kr. og frem til høsten 2012, en historie som avsluttes med diktatoren Mubaraks fall. Han hadde da sittet med makten i ca. 30 år. 

Dr. Wojoud H. Mejalli tar i sin artikkel "Lykkelige Arabia. Revolusjon og kvinner i forandringens tid" for seg kvinnenes situasjon i Jemen. Jemen er kanskje det fattigste landet i hele regionen, og andelen av analfabeter er høy. I slike land er som regel kvinnenes situasjon svært kritisk. Selv om det er for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner, påpeker hun at kvinner har hatt en nøkkelrolle i de arabiske opprørene, men at det fortsatt er en stor utfordring for dem å endre sine posisjoner i de nye systemene. 

David Zonsheine har skrevet en artikkel med tittelen "Friheten tennes i hjertets hemmeligste og vakreste fold", og her inntar han en nokså kritisk holdning til sitt eget lands politikk. 

"Den arabiske våren kom helt uventet på israelerne. Et land som anser seg selv for å være et demokrati, og som ønsker at nabolandene også er det, er et land man kunne forvente ville hylle og følge revolusjonene som feiet over den arabiske verden med en genuin, om enn forsiktig, optimisme. Men den israelske regjeringen ga den arabiske våren en kjølig mottakelse ... " (side 105)

Antakelsen om at den arabiske våren vil bli en islamitisk, anti-vestlig, anti-liberal, anti-israelsk og anti-demokratisk bølge mener man i Israel at har slått til. Man har ikke tiltro til at det kan vokse frem noe annet enn dette som følge av den arabiske våren ... 

Fremdeles kjenner vi ikke fasiten av hva som blir det endelige utfallet av den arabiske våren. Det jeg imidlertid håper inderlig er at ikke Vesten (les: USA) begynner å blande seg ytterligere inn i de prosessene som pågår i Midt-Østen, fordi vår nære historie (jf. invasjonen i Afghanistan og Irak) har vist at vondt bare blir enda verre ... Problemene må løses av de som primært er involvert. Og vi vet ikke en gang hva som egentlig foregår ... 

Jeg ble atskillig klokere etter å ha lest denne lille artikkelsamlingen - i alle fall i forhold til hva som egentlig skjedde våren 2011, og om noe av utviklingene etter dette. Og så håper jeg det dukker opp flere bøker av denne typen i tiden som kommer! I så måte mottas tips med stor takk! 

Utgitt: 2012
Forlag: Arneberg forlag
Antall sider: 126

Bokbloggertreffet 2013

Årets bokblogg-treff ble erklært for åpnet!

Det er ett år siden forrige bokbloggtreff, og i og med at vi i arrangementskomiteen (som består av Line, Lise, Silje, Gro, Elin og meg) nå har arrangert et slikt treff for andre år på rad, kan vi konstatere at en tradisjon er etablert. 

Arrangementskomiteen dro lærdom av erfaringene fra i fjor, og i år ble det derfor lagt opp til et luftigere program med rikelig anledning til mingling slik at man kunne bli bedre kjent. Denne gangen var det for øvrig stort sett kjente ansikter å se, for noe av effekten fra i fjor var rett og slett at vi ble bedre kjent. Selv om bokbloggere er kjent for sine skarpe penner, er det tross alt annerledes å møtes ansikt til ansikt enn å befinne seg "der ute" i cyperspace. I år var det imidlertid ikke mye genanse å spore blant deltakerne, så praten gikk lett og ledig. 

Lise ønsket alle velkommen

Allerede i ellevetiden på formiddagen ankom de første, og hele to timer var satt av til uformell mingling og prat. 

For eget vedkommende var det også ekstraordinært hyggelig at forfatteren bak "Mysteriet mamma" - Trude Lorentzen - tok turen innom, og at jeg fikk anledning til å snakke med henne om en bok som har gjort et sterkt inntrykk på meg!

I ett-tiden var de fleste av de i alt 51 påmeldte på plass, og Lise (bak bloggen Knirk) ønsket alle velkommen. Deretter ble det informert om bokbloggerprisen som etter planen skal utdeles for første gang på bokbloggertreffet i 2014. Dessuten ble det bl.a. informert om hva bookcrossing egentlig er for noe. Så ble det litterær quiz ledet av Silje (står bak bloggen Siljes skriblerier), hvor poenget var at vinnende lag kunne forsyne seg av bokbordet før alle andre. I den forbindelse rettes en stor takk til alle forlagene som hadde donert leseeksemplarer av høstens bøker til arrangementet, slik at vi arrangører kunne tilby et rikholdig utvalg av bøker i såkalte "goodie-bags". 

Line og Gro (sistnevnte er initiativtaker
for opplegget med bokbloggtreff, og står
bak bloggen Groskro´s Verden)

Uten mat og drikke duger heltene ikke, og etter første del av programmet hadde vi derfor lagt opp til en enkel baguette-lunch. Undertegnede hadde kvelden før tilbrakt ikke helt få timer med å smøre baguetter, slik at vi skulle holde kostnadene for den enkelte nede på et minimumsnivå. 

I tretiden var Elin (bak bloggen Bokelskerinnen) klar med sitt foredrag om hvordan vi kan få flere lesere til bloggen. Som en tilhører underveis så betimelig stilte spørsmål ved: Er det et poeng å ha flest mulig lesere? Vel - de fleste ønsker vel at det de skriver skal bli lest av mange, men poenget er vel at det er grenser for hvor langt man er villige til å gå for å få flest mulig lesere. 

Bokbordet

 Elins poeng var for øvrig at det er vikig ikke å gå på akkord med seg selv, men gjøre det man føler at man er best på. Hun nevnte blant annet publisering av blogginnlegg på andre sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, Bokelskere osv. Dessuten gjennomgikk hun en del journalistiske termer som vesentlighet, sensasjon, aktualitet, eksklusivitet osv. Tagging av innlegg, bruk av bilder og linker er eksempler på andre virkemidler. Hun var også innom dette med integritet - dvs. at man skal tenke seg godt om mht. hva man lar seg bruke til. Dersom man er i tvil, oppfordret hun oss til å svare nei. Integritet og troverdighet er alfa og omega dersom man ønsker å bli tatt seriøst som blogger. 

Elin snakket om hvordan vi kan få flere lesere til bloggen

Det ble livlige diskusjoner etter Elins innlegg, og det var tydelig at det var en lydhør og interessert forsamling som var til stede under foredraget. 

Etter dette var det Line (står bak bloggen Lines bibliotek) som skulle snakke om litteraturkritikk på blogg. Noe av det første hun innledet med var å konstatere at det som skiller en bokblogger fra en vanlig leser er at bokbloggeren er en skribent som foretar vurderinger av litteratur i det offentlige rom. Hun mente også at all den tid det foretas vurderinger i et blogginnlegg, er det tale om en bokanmeldelse og ikke "bare" en bokomtale. En bokanmeldelse kan riktignok være både god og dårlig, men er like fullt en bokanmeldelse. 

Elin snakket om litteraturkritikk på blogg

Når man skal vurdere en bok, blir man alltid stilt overfor en rekke dilemmaer - som: har jeg forstått boka riktig? er jeg for snill/ukritisk? er jeg for streng? Noen "anmelder" sin egen leseropplevelse, mens andre er mer opptatt av å fremstå som mer objektiv i sine vurderinger. Det er viktig å finne sin egen stil - sin egen stemme. Selv om man i og for seg kan snakke om ulik smak innenfor litteratur, kommer man likevel ikke utenom at det finnes en del objektive kriterier for hva som er god eller dårlig litteratur. "Målet er å være så rettferdig som mulig mot tekstens prosjekt, og sin egen opplevelse av den", mente hun. Hun understreket viktigheten av presisjon, og kom med noen tankevekkende eksempler på hva som fungerer og ikke fungerer i en bokanmeldelse. Generelt advarte hun mot å være for bastant, men i stedet være mer ydmyk for at det kan være andre oppfatninger om en bok, måten en forfatter skriver på etc. 

Etter dette ankom forlagssjef Anne Fløtaker fra Cappelen Damm for å snakke om hvordan litteratur blir til. 

Anne Fløtaker fra Cappelen Damm

Det er sterk konkurranse om de beste talentene og det å få tak i flinke debutanter er noe alle forlag brenner etter. Årlig innkommer det omlag 700 skjønnlitterære manus bare til Cappelen Damm, og hvis man er heldig er det kanskje 2-3 av disse som ender opp som roman. Det sier seg selv at det ikke er først og fremst her man finner debutantene. 

Fløtaker fortalte også om det tålmodighetsarbeid som ofte ligger bak utgivelsen av bøker generelt, og hvor viktig det er at det oppstår et godt samarbeid mellom forfatter og forlegger. Hun understreket dessuten viktigheten av dagens boklov, som sikrer innkjøp av anslagsvis 1000 eksemplarer av hver utgivelse som omfattes av innkjøpsordningen. På denne måten er det mulig å utgi nokså smale bøker, uten at dette blir et rent tapsprosjekt for forlagene. 

Og med dette var det faglige innholdet på årets bokbloggtreff over for denne gang. 

I år kunne de som var interessert være med på en felles middag, og akkurat dette benyttet ca. halvparten av de påmeldte bokbloggerne seg av. Etter middagen var det fest på plassen mellom Gyldendal og Aschehoug - på Sehesteds plass. Noen av oss valgte å bli med på dette - helt til "the bitter end". Mange kjente forfattere var å se på plassen, og selv om bloggerne blir tilskrevet mye makt i det litterære Norge, kan vi vel ikke akkurat skryte på oss at vi ble nedrent av forfatterkjendiser. Moro var det lell! Og mange var vi som fikk knyttet enda flere vennskapsbånd i løpet av denne dagen! 

Noe jeg har registrert i dag er at det er en gjengs oppfatning av at bokbloggtreffet var meget vellykket, og at vi på en måte har funnet vår form. Neste år blir riktignok enda morsommere, for da skal vi som tidligere nevnt kåre en vinner av bokbloggprisen. Det kommer mer informasjon om dette etter hvert, men foreløpig kan jeg røpe at vi regner med å gjennomføre avstemning i januar neste år og ha en shortlist klar før 1. februar 2014, og at vi deretter skal blogge om bøkene på denne listen. Målet er å løfte frem norsk litteratur, og bokbloggerne ble under treffet derfor oppfordret til å lese mer bredt og ikke bare konsentrere seg om bestselgere blant de norske utgivelsene i inneværende år. 

Vi skylder Gyldendal forlag en stor takk fordi de stilte med lokaler - i år som i fjor! Og ikke minst: en stor takk til alle som bidro til at årets bokbloggtreff ble en suksess!