Erlend Loe: "Stille dager i Mixing Part"

Umiskjennelig Erlend Loesk! Men ikke hans beste ...

Opprinnelig utgitt: 2009
Lydboka er innspilt: 2010
Opplest av: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 2 t 47 min.

I denne lille boka møter vi familien Telemann som reiser på ferie til Garmisch-Partenkirchen, eller Mixing Part som Bror Telemann liker å kalle det. Han hater for øvrig tyskere, mens kona Nina elsker alt det tyske. Bror Telemann er dramaturg ved teateret, mens Nina Telemann er norsklærer i den videregående skolen.

Det meste av boka består av rene dialoger mellom Bror Telemann og kona, mens barna - tre i alt - befinner seg i bakgrunnen. Stilen er helt umiskjennelig for Erlend Loe. En stil jeg egentlig begynner å bli litt lei, men som jeg likevel dras mot. Jeg "må" liksom få med meg Loes bøker okke som ...

Familien skal altså feriere i Mixing Part i hele juli, men nokså fort begynner det å skjære seg mellom ektefellene. Med en rekke urkomiske dialoger krangler de seg gjennom ferien, og i god fellesferiestil er de underveis nærmest på skilsmissens rand, uvant som de er av tilbringe så mye tid sammen. Mens Telemann fantaserer om kokebokforfatteren Nigellas fristende kropp, tar Nina det hele ut litt lenger. Hun innleder en affære med en tysker ...

Mange ganger ble jeg sittende og humre og le underveis. Som denne dialogen på side 18:

"Det skjer forresten ganske ofte at jeg opplever at jeg er alene i et rom og så viser det seg at du også er her. Du er en stille type. 
Det er du også. 
Du mener vi er stille typer begge to?
Ja."

Eller når Bror Telemann bekymrer seg for deres åtte år gamle sønn (side 38):
 
"Han er en sjeldent fjern åtteåring som flyter rundt i sine egne tanker og ikke bekymrer seg over at andre ikke når inn til ham. Flere år etter at barn flest har sluttet å si rare og søte ting, gjør Berthold det fortsatt. Nina og Telemann lurer på om de vil makte å gjøre ham til et levedyktig og handlekraftig individ."

Eller når han forklarer hvordan de to byene Garmisch og Partenkirchen ble ett (s. 82):

" ... så ble de slått sammen før vinterolympiaden i 1936.
Jeg skjønner.
Men det ville ikke innbyggerne.
Ok.
Hitler bare bestemte det.
Typisk Hitler."
 
Boka er for det meste veldig morsom, men av og til også innmari irriterende. Akkurat det tror jeg også har vært forfatterens hensikt. Han kunne utvilsomt ha dratt det hele enda lenger, og muligens kunne det da ha blitt en enda mer interessant roman av det. Slik som han har valgt å skrive "Stille dager i Mixing Part", ble det morsomt nok der og da, uten at han er i nærheten av å skrive stor litteratur. Egentlig var det enkelte sekvenser som kunne minne om "Tatt av kvinnen", hvor han presenterte vrengebildet av den moderne kvinnen. For Bror Telemanns kone Nina er virkelig ikke helt god, der hun manipulerer mannen sin gjennom å sette opp ikke rent få listige feller for ham. Men på samme måte som i "Tatt av kvinnen", tar Bror Telemann igjen til slutt. Og først når han blir ordentlig slem, blir Nina interessert i ham som mann igjen ...

Alt i alt en bok litt over middels - og som fortjener terningkast fire. Uten Erlend Loes oppleserstemme kan det tenkes at boka ikke hadde fått mer enn terningkast tre ... 

Knut Hamsun: "Sværmere"

Herlig og svermerisk!


Opprinnelig utgitt: 1904
Lydbok innspilt: 2002
Opplest av: Henny Moan
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 3 t 8 min.


I bokas åpningsscene ankommer den nye presten og hans frue kystsamfunnet Rosengård et sted i Nord-Norge. På kaia har bygdas folk møtt opp for å hilse den nye presten velkommen. Blant dem står telegrafist Rolandsen, ikke helt edru. Det er han som følger presten med følge til prestegården.

Rolandsen har tidligere fridd til Elise, den vakre datteren av handelsmannen Mack, som er bror av den Mack som holder til på Sirilund (jf. bøkene om Benoni og Rosa samt Pan). Frieriet ble imidlertid avslått, og nærmest i trass har Rolandsen forlovet seg med husjomfru Marie van Loos - også kalt "faen løs" bak hennes rygg. Van Loos er et meget strengt og humørløst fruentimmer, og det er ikke vanskelig å forstå at den godeste levemannen Rolandsen ikke legger noe særlig i denne forlovelsen. I motsetning til van Loos som med arge øyne er vitne til forlovedens hemningsløse flørting med alt og alle, og som forsøker å holde ham i ørene uten å lykkes det aller minste ...

Rolandsen har ambisjoner om å bli noe mer enn kun telegrafist. Når han ikke flyr rundt og bedårer stedets kvinner med sitt gitarspill og sin kraftige sangrøst, er han opptatt av en ny oppfinnelse. Han har nemlig oppfunnet et nytt fiskelim som er betydelig billigere å produsere enn det Mack selger. Dette skal gjøre ham rik! Problemet er bare at han ikke har penger til patentet. Han er så og si en bankerott millionær.

Da det finner sted et innbrudd i Macks forretningslokaler og livspolisen hans blir borte, utlover Mack en belønning på det dobbelte av det som har blitt ham frastjålet. Og det på tross av at det ikke står så veldig bra til med økonomien, skjønt dette er det siste Mack vil innrømme og derfor frenetisk forsøker å dekke over ved å utlove denne rause belønningen, som også vil bli tyven til del, bare han står frem. Rolandsen ser sitt snitt å sikre seg midler til patentet, og innrømmer et tyveri han ikke har begått, selv om det koster ham stillingen som telegrafist fordi all hans ære med et sverdslag blir borte. Mack er både overrasket og skuffet, men utbetaler belønningen til Rolandsen, som umiddelbart går i gang med patentsaken. I mellomtiden rømmer husjomfru van Loos bygda etter å ha brutt forlovelsen med Rolandsen, og så reiser hun til Bergen - langt bort fra skammen.

Underveis følger vi presteparet. Presten er ikke så velbeslått som han gjerne liker å gi inntrykk av, og han fortviles over prestefruens sløseri og hennes manglende evne til å styre deres hus. Alt er kaos, og hjemmet bærer preg av rot og skitt. Fruen har nemlig en tendens til å slippe det hun har i hendene hver gang hun får et nytt innfall. Nye innfall får hun absolutt hele tiden, og hjemmet deres ser ikke ut. Fruen kan ikke forstå hvorfor presten maser slik om hver minste lille bagatell.

Så kommer det frem at det slett ikke var Rolandsen som sto bak innbruddet han tilsto, og helvete er løs i den lille bygda. Samtidig er nyheten om at han er i ferd med å bli en rik mann pga. sin nye oppfinnelse i ferd med å spre seg. Og at Mack enten kan bli hans konkurrent eller kompanjong ... Mack som aldri har trengt å be noen om noe som helst i hele sitt liv ... Og så spørs det om Elise får et annet syn på Rolandsen, nå som han med ett er blitt rik?

Med unntak av "Benoni" og "Rosa", må dette være den morsomste boka Hamsun har skrevet! Hamsun er her så bitende sarkastisk at det er en sann fryd! Rolandsen beskrives som en mann som tar kraftig for seg av livets gleder. Ingen har klart å binde ham, og han inntar rollen som spillemann og ungkar, en mann som har noe som kvinnene lar seg sjarmere voldsomt av. I og med at boka er filmatisert med Bjørn Floberg i rollen som telegrafisten, er det ikke til å komme forbi at det var ham jeg hadde på netthinnen mens jeg leste boka. For øvrig må jeg si at beskrivelsen av småkjeklingen mellom presten og prestefruen var noe av det mest fornøyelige med hele boka! Den gang som nå var det pengene som rådde og som anga hvilken verdi man hadde i samfunnet, like det eller ikke like det ... Dermed var det om å gjøre å skjule at man ikke hadde så mange shillinger å rutte med når det kom til stykket. Fasaden var overmåte viktig! Hamsun harsellerer med alle - fattige og rike. Alle får sitt pass påskrevet. Aller best er han når han harsellerer med oppblåsthet, hovmod og selvhøytidelighet.

Henny Moan er kanskje ikke den rette til å være oppleser, og det ville vært en fordel om noen av de gamle klassikerne ble revitalisert gjennom nyinnspillinger. Like fullt var det morsomt å gjenlese denne boka! Her blir det terningkast seks!

Beautiful Blogger Award

Først av alt: tusen takk til Anita, Randi og Labben for at de ga meg award!

Ingen ting er hyggeligere enn å merke at bloggen min blir lest og satt pris på av andre. ;-)

Jeg vil i det følgende besvare spørsmålene som fulgte med awarden.

1. Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4:

"ESR-kameraets egenskaper har gjort det til den suverent mest populære kameratypen blant seriøse fotografer, uansett om de er nybegynnere, entusiaster eller profesjonelle."

John Hedgecoe: "Fotografering - slik blir du en kreativ fotograf"

2. Hva var det siste du så på TV?

Nyheter.

3. Bortsett fra datamaskinen, hva hører du på nå?

Jeg hører på Via payuta iii by Platon Andritsakis w/ Marianthi Sontaki om og om igjen. Det er så vakkert, synes jeg!

4. Når var du sist ute, og hva gjorde du da?

Jeg var på massasje og fikk knadd opp stive muskler. Deilig!

5. Hva har du på deg nå?

Jeg går fremdeles i mitt jobbantrekk - svart bukse, hvit genser med jakke utenfor.

6. Hva var den siste filmen du så?

NOKAS - som er en meget vellykket norsk film!

7. Skulle du overveie å flytte til utlandet?

Niks! Jeg elsker Norge! Men jeg har en drøm om en leilighet i Italia hvor jeg kan bo om vinteren. Aller helst ved kysten i nærheten av Toscana.

Jeg sender awarden videre til disse flotte bokbloggerne (men øvrige bloggere må ikke føle seg glemt, altså!):

1. Solgunn
2. Janke
3. Guiritana

"Nokas" (Regissør: Erik Skjoldbjærg)

Solid norsk produksjon!


Innspilt: 2010
Originaltittel: Nokas
Nasjonalitet: Norge
Genre: Drama, thriller
Skuespillere: Tov Sletta (David Toska), Frode Winther Gunnes (Kjell Alrich Schumann), Erik Håland (Morten Håland), Geir Høiseth (Erling Havnå), Morten Larsen (Arne Sigve Klungland), Jeton Jajovski, Thomas Berhane (Metkel Betew), Marit Synnøve Berg (Beate), Jeton Jajovski (Jusuf Hani), Lirik Sahiti (Ikmet Kodzadziku), Lars Morten Skaiaa (Johnny Thendrup)
Spilletid: 90 min.

Endelig er den her på DVD, filmen jeg bare aldri rakk å se på kino ... Og FOR en film! Jeg bøyer meg i støvet for norsk filmproduksjon, som her er nesten på sitt aller, aller beste!

Hendelsesforløpet i filmen er lagt til tidsrommet mellom kl. 03.00 og kl. 08.30 den dagen NOKAS-ranet fant sted - den 5. april 2004. I åpningsscenen står Kjell Alrich Schumann i dusjen og skrubber seg ren for mulige DNA-spor. Deretter går det raskt! Leiligheten mennene har bodd i under planleggingen av gigant-ranet renskes for personlige effekter og DNA-spor, og 11 menn som er væpnet til tennene, er klare for å aksjonere.

Underveis mot Stavanger sentrum har ranerne full kontroll over politiets aktiviteter via en overvåket politiradio. Ranet er for øvrig lagt til påskeferien, et tidspunkt hvor det er kjent at politistasjonen som bare ligger noen hundre meter unna NOKAS-sentralen, ikke er fullt bemannet grunnet ferieavvikling. Guttene gjør narr av politiets naivitet. Tanken på at politiet skulle løsne så mye som et eneste skudd først - det flirer de av. For noe så utenkelig! Videre fleiper de av filmer som "Heat" samt om hvor mye et visst antall millioner kroner faktisk veier og at de fleste ransfilmer faktisk bløffer på enkelte punkter.

På politistasjonen er rykter om at NOKAS kan være utsatt for ran, fanget opp. Av den grunn patruljerer politiet domskirkeplassen en gang per time.

I morgentimene er de ansatte i NOKAS på plass. Helt sjokkert blir de vitne til en haug med svartkledde, maskerte og bevæpnede menn på utsiden av et vindu mot bakgården. Da disse begynner å slå mot vinduet med slegge og deretter med en rambukk, skjønner de at de er utsatt for ran. De ansatte reagerer raskt med å ta med seg det de kan klare av penger, og deretter forlater de klokelig bygningen. Nå er politiet varslet, men det er én hake ved politiets muligheter for å komme raskt til stedet: foran utkjørselen til politigarasjen har ranerne plassert en brennende kassebil ... Dermed går det mange minutter før politiet er i stand til å komme seg ut av bygningen. Helt avgjørende minutter, skal det vise seg!

På domskirkeplassen oppstår det etter hvert skuddveksling mellom noen av ranerne og politiet. Disse scenene er helt surrealistiske ... For folk som er på vei til jobb, tror at det dreier seg om en øvelse. Og at ranerne er politi ... Med stor fare for sitt eget liv, skriker politimannen ut til de forbipasserende at de må komme seg vekk! Uten at folk egentlig reagerer noe særlig ...

Etter hvert gikk det slik som alle vet - at politiførstebetjent Klungeland ble skutt og drept, og at ranerne kom unna med nesten 60 mill. kroner i ransutbytte.

Denne filmen er fantastisk godt laget til! Og det beste av alt med den er at den er befridd for et hvert tilløp til overforbruk av de vanlige skuespillerne som vi ser litt for ofte i norske filmer! Ikke en gang Bjørn Sundqvist (som jeg for øvrig synes er en flott skuespiller, bare så det er sagt!) har fått så mye som en bitteliten rolle i denne filmen! ;-) At skuespillerne faktisk har vestlandske dialekter som sine morsmål, ga filmen noe som lignet veldi på et autentisk preg. Jeg vil også berømme produsentene for valg av skuespillere!

Regissøren har gjort en fabelaktig jobb med å sette sammen sekvensene i filmen, slik at den ble så spennende! Det var faktisk bare én ting jeg savnet, og det var at noen av scenene som vekslet mellom natt og dag, og som noen ganger ga inntrykk av helt parallelle hendelsesforløp uten at de var det, kunne vært merket med klokkeslett. Det ble nemlig litt forvirrende en og annen gang. Dessuten fikk jeg spesielt under scenen da ransmennene slet med å komme seg gjennom det skuddsikre glasset, inntrykk av at de brukte en "hel evighet" på dette. Det tok nok lenger tid enn ranerne hadde forutsett, men like fullt dreide det seg ikke om mer enn noen minutter. De ekstra minuttene de hadde kjøpt seg ved å sperre utgangen fra politigarasjen med en brennende kassebil ... En brennende kassebil som var full av avslørende DNA-spor, og som siden skulle gjøre at de ble tatt - alle som en! Min konklusjon er at dette er en svært vellykket dokumentar om et ran alle nordmenn har et forhold til. Jeg for min del kommer til å se denne filmen flere ganger. Terningkast fem!

Ransmennene slår seg gjennom NOKAS-sentralens skuddsikre glass

Skuddveksling på domskirkeplassen

Politiet skyter mot ransmennene

Ransutbyttet lastes inn i bilen før flukten 

Zeava Ben - What Will Be

Knut Hamsun: "Pan"

Uforløst kjærlighet i naturskjønne nordlandske omgivelser


Opprinnelig utgitt: 1894
Lydbok innspilt: 2000
Opplest av: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 5 t 2 min.

"Pan" er rett og slett den boka jeg har lest flest ganger i mitt liv. Både denne og forrige gang valgte jeg denne vakre lydbokutgaven, hvor Jan Garbareks flotte musikkstykke "Pan" toner inn og ut av kapitlene, og gjør at lytteropplevelsen er omgitt av en helt særegen stemning. Det er som om ensomheten kryper inn i ryggmargen på meg, fortrinnsvis på en god måte.

Løytnant Thomas Glahn har ankommet en jakthytte i Nord-Norge om sommeren på midten av 1800-tallet. Som skogsguden Pan ønsker han å leve i ensomhet ute i skogen, bare i selskap med hunden Æsop. Kun når han trenger det går han på jakt for å fange mat til seg og hunden. Han er trøtt av de vanlige konvensjonene, og gjennom diverse episoder blir vi vitne til at han er en nokså splittet person som kan finne på de mest forunderlige ting, til stor overraskelse både for seg selv og andre.

Løytnant Glahn slipper imidlertid ikke unna det sosiale liv, selv om han lever alene ute i skogen. Ikke langt unna ligger nemlig tettstedet Sirilund, hvor handelsmannen Mack troner. Mack har datteren Edvarda, en ung og ugift kvinne som går og venter på sin prins. En prins hun ikke helt vet hvor hun skal lete etter, annet enn at hun er sikker på at han kommer fra et annet sted enn bygda Sirilund. Da løytnanten, bokas jeg-person, dukker opp, blir han straks gjenstand for Edvardas tilbedelse. Selv om de ikke en eneste gang i løpet av boka får forløst sin kjærlighet, er den intenst til stede absolutt hele tiden. Glahn kastes ut i håp og fortvilelse, og tidvis foregår det en nokså stygg maktkamp mellom dem. Edvarda blir heller aldri helt klok på Glahn, som til sin store fortvilelse av og til får noen innfall han ikke klarer å styre. Som da han plutselig kaster Edvardas sko over båtripen ... som om han ikke har kontroll over seg selv ...

Men mens løytnant Glahn går der og venter på Edvarda, som flørter hemningsløst med de få kandidatene hun har å velge mellom (men uten å klare å velge), er han på sin side omsvermet av andre kvinner som han forlyster seg med. Smedens kone Eva og gjeterkvinnen Henriette oppsøker Glahn i hans jakthytte, skjønt det tar noe tid før Glahn skjønner at Eva er en gift kvinne. Han trodde nemlig lenge at hun var smedens datter. Like fullt er det Edvarda han elsker, men som han altså aldri får. I håp om å oppnå sympati fra Edvarda, og kanskje mer av hennes oppmerksomhet, skyter Glahn seg i foten. Nokså raskt innser han at dette er en tabbe, for det gjør bare at han må holde seg enda mer for seg selv. Og på dette tidspunktet var det faktisk ikke det han ønsket.

I bokas epilog fremkommer det at Edvarda har giftet seg med en atskillig eldre mann. Dette tar Glahn bokstavelig talt sin død av, etter at han har reist på jakt i India ...

Miljøet i boka rundt Sirilund og med Mack og Edvarda som noen av hovedpersonene, dukker for øvrig opp i Benoni- og Rosa-bøkene, som Hamsun skrev atskillige år senere. 

Denne boka slutter aldri å fascinere meg! I første rekke fascineres jeg av det poetiske språket i boka. Ikke bare er Hamsun en mester i å beskrive naturen og naturkreftene. I tillegg skriver han mesterlig om menneskenaturen, der den vipper mellom tilsynelatende normalitet og den reneste galskap. Dette går igjen som en rød tråd gjennom hele hans forfatterskap, slik jeg opplever det. Denne boka elsker jeg rett og slett! Den gjør noe med meg hver gang jeg leser den. Det gammelmodige språket gjør at handlingen får noe opphøyet ved seg, og jeg tror det er dette som utgjør en stor del av opplevelsen ved å lese Hamsuns bøker - og i særdeleshet "Pan"! Det gir meg nesten en Shakespearsk opplevelse. Igjen må jeg berømme Nils Johnsons opplesning! Her blir det terningkast seks!

Jan Garbarek Group, Bergen 2002 - 6 - Pan

Knut Hamsun: "Victoria"

En av de vakreste kjærlighets-historier som er skrevet!

Opprinnelig utgitt: 1898
Lydbok innspilt: 1999
Opplest av: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 3 t 44 min.

Første gang møllersønnen Johannes møter Victoria er han 14 og hun 10 år. Straks blir han tiltrukket av hennes fine, sarte vesen, så ulikt det han er vant til fra sin egen stand. Victoria er datter av slottsherren, og er sånn sett helt uoppnåelig for ham.

Gjennom resten av oppveksten krysses Johannes´ og Victorias veier fra tid til annen. Johannes prøver å imponere Victoria med kjekkaserier, noe som ikke er veldig vanskelig - både fordi han er eldre og hun så liten og engstelig av seg.

Senere reiser Johannes utenbys og han begynner etter hvert å gjøre seg bemerket som dikter og forfatter. Aldri har han glemt Victoria og når han skriver sine dikt, er de alltid ment for henne. Da de en dag treffes igjen, vil tilfeldighetene det slik at de kommer til å tilstå sin kjærlighet overfor hverandre. Johannes, som nesten ikke har turt å tenke tanken på at han er verdig Victoria, får høre at hun elsker ham. Han kunne knapt vært lykkeligere! Men så har det seg imidlertid slik at Victoria er forlovet med Otto, en rikmannssønn som skal redde hennes far fra konkursens rand. Hun får ikke lov av sin pappa å gifte seg med noen annen, og når hun innvender at hun ikke elsker Otto, ber faren henne tenke på sine elskede foreldre ... Og som den pliktoppfyllende datter føyer Victoria seg etter sin far. Selv om hun heller hadde ønsket at han tegnet en livsforsikring på henne og at hun kunne gått i fossen ...

Johannes skjønner at slaget er tapt og han forlover seg med en annen kvinne. Da Otto senere dør av et vådeskudd under jakten, er Victoria endelig fri ... Men selv om forholdene nå ligger til rette for at hun og Johannes omsider kan få hverandre, vil skjebnen det annerledes. For nå er det stoltheten og ikke det umulige som står i veien for deres lykke ...

Det er ikke så mange årene siden jeg leste denne boka for første gang, men når jeg nå gjenleste den, virket den enda sterkere på meg. Nils Johnson er en helt fantastisk oppleser av Hamsuns bøker, og min drøm er at han en gang skal få i oppdrag å lese August-triologien på nytt.

"Victoria" er rett og slett noe av det vakreste som er skrevet av litteratur om kjærlighet! Og det på tross av at Johannes og Victoria aldri fikk anledning til å leve ut sin kjærlighet til hverandre. Beskrivelsen av hvordan de tok vare på hvert lille smil, hvert lille dyrebare øyeblikk - som om dette var dyrebare skatter - er intet mindre enn betagende. Språket er vakkert og poetisk, og jeg tenker at denne boka må leses nettopp slik Hamsun skrev den! Det er særlig ett avsnitt jeg har lyst til å sitere:

"Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten!"

Det må bli terningkast seks!

Boka er filmatisert.

Jan Garbarek Group - Brother Wind March

Amalie Skram: "Fru Inés"

Forbudt kjærlighet på 1800-tallet


Utkom første gang: 1891
Lydboka er innspilt: 2006
Opplest: Bente Børsum
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 3 t 40 min.

Spanskfødte og usigelig vakre fru Inés er gift med en atskillig eldre mann. Underveis får vi vite at ekteskapet har vært arrangert og at fru Inés´ ektemann reddet hennes far fra konkurs - hvilket var selve prisen for å få henne. Ekteskapet er ikke lykkelig, og vi skjønner at lidenskapen er fullstendig fraværende. Dette får fru Inés til å lure på om hun er som andre kvinner ... Hun har aldri opplevd seksuallivets gleder, men fremstår som heller gold. Hva er galt med henne?
 
Handlingen i boka finner sted mens ekteparet befinner seg i Konstantinopel. Vakre fru Inés er omsvermet, og det blir etter hvert klart at den unge svensken Arthur Flemming er meget betatt av henne. Selv ikke da en annen kvinne baktaler fru Inés på det verste, rokker det ved hans stormende forelskelse i henne. Flemmings dyrking av fru Inés vekker følelser i henne som hun ikke trodde at hun hadde, og dette blir etter hvert så sterkt for henne at hun ikke klarer å styre unna ham selv om hun er gift. Etter hvert blir han hennes elsker. Selv ikke da hennes mann raser av sjalusi fordi han langt på vei har skjønt hva som foregår, klarer hun å holde seg unna den unge Flemming.

I god Amalie Skram-stil ender også denne historien med dyp tragedie, død og fordervelse ...

Det har vært spekulert i hvor mye av historien i boka som er basert på hendelser i Amalie Skrams eget liv. Hun ble selv gift med en eldre mann - som et resultat av et arrangert ekteskap, som ikke kan betegnes som særlig lykkelig. Og hun hadde selv vært i Konstantinopel, hvor hun visstnok skal ha blitt oppvartet av en ung mann som forelsket seg i henne ...

Selv om historien ikke har den samme kraften i dag som den gangen denne boka ble skrevet, satt jeg som fjetret og hørte på lydboka. Historien grep meg intenst. Det litt gammelmodige språket hensatte meg til den tiden handlingen fant sted, og Skrams fortellergrep gjorde det svært lett å leve seg inn i boka. Det spennende var at mens jeg innledningsvis ikke likte fru Inés, fremsto hun for meg mer og mer menneskelig etter hvert som hun sank dypere og dypere ned i sitt livs tragedie. Vekslingen mellom det vakre de to elskende opplevde i hverandre, til det skitne som omverdenen så, er glitrende beskrevet. Her blir det terningkast seks. 

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka.

Jennifer Cody Epstein: "Maleren fra Shanghai"

Et kunstnerisk liv


Utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2010
Originaltittel: The Painter of Shanghai
Oversatt: Kristina Quintano
Forlag: Frontforlag
Antall sider: 439

Etter å ha opplevd litt for mange ganger å ha gått "fem på" på nye bøker hvor innholdet på ingen måte har stått i forhold til forventningene som lekre innpakninger har skapt, var jeg lenge avventende til denne boka hvis tittel vanligvis er nok til å tenne både min begeistring og min nysgjerrighet. Det har for øvrig vært merkverdig lite å finne på nettet om denne boka, og jeg lurte lenge på hvorfor ingen har funnet bryet verdt å omtale i den. Dette kombinert med at boka kom svært, svært tidlig på salg hos bokhandlerne, anså jeg ikke nødvendigvis som et godt tegn. Min nysgjerrighet tok imidlertid overhånd, og uten noe særlig forventninger gikk jeg altså i gang med å lese den.

Innledningsvis er det greit å få med seg at hovedpersonen i boka faktisk har levd. Dette er historien om kunstmaleren Pan Yuliangs vei fra et liv som prostituert til feiret og kontroversiell kunstner i Shanghai og Paris, for å sitere teksten på smussomslaget. Pan Yuliang ble født i 1899 og døde i 1977. Forfatteren har basert romanen på hovedlinjene i Yuliangs liv, mens resten - det vil si de fleste detaljene i boka - er basert på fri diktning. 

Xiuqing ble 14 år gammel solgt til et bordell eller gledeshus av sin onkel. Der ble hun tvunget inn i prostitusjonen. Navnet hennes ble samtidig endret til Yuliang. I likhet med de fleste som led samme skjebne, startet hun sin karriere i prostitusjonsmiljøet med en enorm gjeld, som hun brukte mange år på å betjene. De fleste jenter som levde på denne måten, døde som regel av kjønnsykdommer i relativt ung alder. Yuliang var imidlertid heldig, for knapt 20 år gammel ble hun kjøpt fri av en offentlig tjenestemann som forelsket seg i henne. Siden Zanhua Pan allerede var gift, ble Yuliang hans offisielle konkubine.

Allerede som ung pike viste Yuliang talenter innenfor tegning, og tilfeldighetene førte til at hennes talenter ble oppdaget slik at hun fikk gå i lære som maler. Senere fikk hun stipend til å reise til Paris, noe hennes mann motstrebende aksepterte. Etter noen år vendte hun tilbake til Kina, men hennes spesialitet som var aktmaling med vestens maleteknikker, ble hele tiden motarbeidet og ansett som usømmelig. Dette førte også til vanskeligheter for hennes mann. For henne var imidlertid det å male slik hun ønsket, det som ga livet hennes mening. Hun kunne ikke, ville ikke, klarte ikke å gjøre det annerledes ...

Denne romanen overrasket meg stort! Særlig det forhold at hovedpersonen faktisk har levd, tilførte denne ellers så svulstige historien noe helt vesentlig for mitt vedkommende. Noen ganger overgår virkeligheten fantasien, og i så måte er Yuliangs liv mer fargerikt - på godt og vondt - enn det som blir de fleste til del. Når det gjelder romanens litterære kvaliteter så når den ikke opp til toppsjiktet av bøker jeg har lest. Samtidig vil jeg understreke at den slett ikke er verst skrevet. Boka er meget lettlest og en skikkelig pageturner, og det forundrer meg stort at salget av denne boka ikke har tatt av. Ingredienser til en bestselger av beste merke er jo til stede! Her er det nemlig både kjærlighet, intriger, svik, lidelse og kunst. Jeg storkoste meg med boka, som var svært underholdende og hadde et bra driv absolutt hele tiden! Jeg er riktignok i tvil om jeg skal gi en sterk firer eller svak fem´er på terningen, men ender med terningkast fem. Det fortjener denne boka - selv om den er eller burde ha vært en bestselger!

David Benioff: "Tyvenes by"

Beleiringen av Leningrad i 1942


Innspilt: 2009
Originaltittel: The City of Thieves
Oversatt: Mona Lange
Opplest: Jan Grønli
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 9 t 8 min.

Forfatteren David Benioff forteller i boka "Tyvenes by" sin russiske bestefars historie om det som skjedde ham i løpet av en ukes tid mens Leningrad (i dag St. Petersburg) var beleiret av tyskerne i januar 1942. Dette er en historie han ble kjent med da han skulle intervjue besteforeldrene i Florida. I løpet av den omtalte uken fikk bestefaren Lev, som den gangen kun var 17 år, en venn, han drepte to tyskere og han møtte hun som senere skulle bli hans livs store kjærlighet - i dag forfatterens bestemor.

På tidspunktet da hendelsene i boka fant sted, hadde Leningrad vært under beleiring av tyskerne i fire måneder. Matmangelen var stor og kampen for overlevelse fikk mange til å ty til ytterligheter i ren desperasjon. Foreldre ble skilt fra sine barn som kjempet en fånyttes kamp om overlevelse i den strenge vinterkulden. Elendigheten var ubeskrivelig.

En sen nattetime brøt Lev portforbudet. Han ble imidlertid tatt og ble kastet i en celle, hvor tilfeldigvis også dessertøren Kolya befant seg. De visste begge at det som ventet dem neste morgen var henrettelse. Stor var derfor overraskelsen da fangevokteren ga dem et valg: dersom de klarte å skaffe tolv egg til hans datters bryllupskake, skulle de få leve. De fikk fem døgn på seg. Klarte de ikke å få tak i disse eggene, kom de til å dø. Deretter startet en jakt på liv og død etter de tolv eggene. En nærmest umulig oppgave i en by hvor man manglet alt ... Og hvor selv kannibalisme ikke var fremmed ...

Det tok litt for lang tid før jeg opplevde at det ble et ordentlig driv over historien, og lenge lurte jeg på om jeg skulle avbryte boka. Først da jeg var godt over halvveis, synes jeg at den ga meg noe. Kanskje ble det hele for glatt til å begynne med? For uinteressant? Det som i alle fall gjorde at boka tok seg betydelig opp, var beskrivelsen av krigens mest uhyggelige sider, og hvor jeg som leser kom tettere inn på enkeltskjebnene. Som noen kvinner som hadde vært utsatt for de mest bestialske overgrep av tyskerne ... I denne fasen av boka ble det dessuten svært spennende! Ville guttene klare den umulige oppgaven med å få tak i de tidligere omtalte eggene, før det var for sent - og før de risikerte å bli drept av tyskerne?

Alt i alt er dette en helt grei bok som fortjener terningkast fire. Den er nemlig relativt godt skrevet, og det er dessuten ikke laget altfor mange bøker om denne delen av andre verdenskrig fra før av. Boka vil helt sikkert gjøre seg godt som film også. David Benioff er mest kjent som manusforfatter, og står bl.a. bak "Drageløperen", så sannsynligheten for at "Tyvenes by" blir filmatisert, bør være nokså stor. Uansett - denne boka kommer ikke til å bli sittende i ryggmargen hos meg ... I valget av mange nye bøker som hele tiden strømmer på, er det ikke denne jeg først og fremst ville ha valgt i en situasjon hvor man ikke rekker over alt. 

"I en bedre verden" (Regissør: Susanne Bier)

Mesterlig om barns grusomhet


Innpilt: 2010
Originaltittel: "Hævnen"
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama
Skuespillere: Ulrich Thomsen (Claus), Trine Dyrholm (Marianne), Mikael Persbrandt (Anton), Markus Rygaard (Elias), William Jøhnk Nielsen (Christian)
Spilletid: 113 min.

10 år gamle Elias blir mobbet på skolen. Noen eldre gutter plager ham kontinuerlig - både fysisk og verbalt. Å trille sykkelen sin hjem fordi ventilene til sykkeldekkene er borte, er han vant til. Han er i ferd med å bli en svært kuet gutt, for han tør selvsagt ikke å ta igjen ... og er i grunnen bare fylt av angst.

Faren til Elias - Anton - er lege og pendler mellom en flyktningeleir i Afrika og hjemmet i Danmark. Anton og Marianne ligger i skilsmisse, og dette gjør ikke akkurat situasjonen for Elias noe bedre.

Så kommer det en ny gutt i klassen. Christian har nettopp mistet sin mor, som er død av kreft. Christians far har egentlig nok med sin egen sorg, og er nokså maktesløs når sønnen slynger den ene urimelige beskyldningen mot ham etter den andre. Han klarer ikke å trenge gjennom det harde skallet sønnen har omgitt seg med. Sønnen som har kapslet inn sin egen sorg og virker så hard ... tilsynelatende ...

Christian er svært opptatt av ærlighet og rettferdighet. Da han blir vitne til hvordan Elias plages, tar han sjeen i egne hender og pønsker ut en hevn. Tanken er at Elias en gang for alle skal få gå i fred uten å bli plaget.

Underveis blir vi også vitne til at Elias´far Anton havner i håndgemeng med en annen mann på grunn av en bagatell. Christian er helt sjokkert over at Anton ikke tar igjen, men bare lar seg bli slått ... Selv ikke det forhold at Anton forklarer at det er mannen som slo som er den store taperen, går inn hos Christian. I hans verden er det Anton som er taperen, og rettferdigheten må gjenopprettes. Dessuten vil jo mannen bare fortsette å slå andre dersom ingen gir ham en lærepenge. Igjen er det hevn - kun hevn - som står i hodet på ham. En hevn som skal få uante konsekvenser når det kommer til stykket ...

Denne filmen tok fullstendig innersvingen på meg! Ikke bare er den utrolig velspilt med fantastiske Mikael Persbrandt i spissen, men temaet i filmen går virkelig aldri av "moten"! Den er en påminnelse om hvor grusomme barn faktisk kan være mot hverandre når sentrale voksenpersoner nærmest er fraværende i livene deres. Det både Elias og Christian har til felles, er foreldre som har mer enn nok med sine egne problemer og som ikke ser helt hva barna sliter med. I en slags misforstått lojalitet skåner barna dessuten foreldrene for sannheten når de kommer hjem med blåmerker og blod på klærne sine. Sånn sett fratar de foreldrene å gripe inn de gangene de faktisk ser spor etter ting som ikke er helt som det skal være. Samtlige rolleinnehavere i denne filmen, inklusive de to guttene som spiller henholdsvis Elias og Christian, var ganske enkelt fantastiske! Danskene er utrolig flinke på å lage gode filmer om nære og familiære problemer, og med mesterlige Susanne Bier i regissør-stolen, må det jo bli bra! Her blir det terningkast seks!

Filmen vant både Oscar og Golden Globe for beste utenlandske film 2011.

DVD´en hadde for øvrig release 9. mars i år.

Michael Persbrandt

Ulrich Thomsen og William Jøhnk Nielsen som Claus og Christian

Michael Persbrandt og Trine Dyrholm som Elias foreldre Anton og Marianne

Anton sammen med sønnene sine

David Helfgott Rachmaninov Piano Concerto 3

Maria Callas is Maddalena "La Mamma Morta"

Daphne du Maurier: "Rebecca"

Åndeløst spennende klassiker!


Opprinnelig utgitt: 1938
Lydboka er innspilt: 2010
Originaltitte.: Rebecca
Oppleser: Kirsti Grundvig
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 15 t 24 min.

Bokas jeg-person er en navnløs ung kvinne som befinner seg i Monte Carlo - eller Monte som byen omtales i disse kretsene - sammen med en skrekkelig amerikanerinne, fru van Hopper, som har leid henne inn som sin selskapsdame. Fru van Hopper er svært opptatt av å omgås de fine, og hun bruker alle midler hun har i sin besittelse for å klenge seg på stedets kjendiser, i håp om at de skal kaste litt glans over henne også. På denne måten kommer de bort i Maxim de Winter, en mann som er i Monte Carlo for å komme seg til hektene etter at han mistet sin kone Rebecca i en tragisk ulykke noen måneder tidligere.

Til alt hell blir fru van Hopper syk, og dette gir den unge kvinnen frihet til å ta i mot de Winters invitasjoner til diverse utflukter. Etter en tid frir han til henne, og hun som allerede er hodestups forelsket i ham, takker gledestrålende ja til frieriet. Dermed er hun også fri fra den nærmest slavelignende kontrakten med fru van Hopper!

Etter at bokas jeg-person og Maxim har giftet seg og har vært på bryllupsreise i Italia, reiser de hjem til hans elskede familiegods Manderley i England. Den første som møter den nygifte fru de Winter, er fru Danvers, sjefen over tjenerstaben. Hun har åpenbart bestemt seg for ikke å like den nye fru de Winter fra første stund. Hun minner henne om Rebecca i ett og alt hun gjør, ofte på en subtilt ondskapsfull måte. En atmosfære av uhygge ligger over godset, og etter hvert er det også betimelig å stille spørsmål ved herr de Winters følelser overfor henne. Han virker så kald og formell i disse omgivelsene. Hva skjedde egentlig med Rebecca? Var det et ulykkestilfelle at hun døde, eller er det noe annet som ligger bak? Og hva vet fru Danvers? Og sist men ikke minst: var det en tabbe av henne å kaste seg hodestups inn i dette ekteskapet uten å vite mer om Maxim?

Denne romanen leste jeg mens jeg var i tenårene, men det eneste jeg i grunnen husket var at boka var utrolig bra. Og slutten på boka ... Jeg ble ikke skuffet da jeg valgte å gjenlese den. Spenningen var til å ta og føle på, og jeg klarte nesten ikke å skru av lydboka på slutten. Men en ting er spenningen, som foregår både på et ytre og et indre plan. En annen ting er skildringen av et klassesamfunn på godt og vondt. Ja, her er det til og med snudd på hodet ved at tjenerskapet på Manderley føler seg høyt hevet over den nye fru de Winter, som har giftet seg over sin stand. Etter hvert som fru Danvers setter opp feller som fru de Winter grunnet manglende kjennskap til forhistorien, er "nødt til" å gå i, stiger uhyggen og følelsen av at noe er virkelig galt på godset Manderley.

Boka ble filmatisert av Hitchcock i 1939, og den føyer seg visstnok inn i rekken av filmene han etter hvert ble så kjent for. Jeg siterer fra Bokklubbens introduksjon av boka og indirekte filmen: "Beskrivelsene av menneskenes innerste redsler og de truende stemningene som kan redusere den mest herdede til et paranoid vrak." Og nettopp dette er det som kjennetegner boka!

Denne boka mener jeg fortjener terningkast fem - en sterk sådan! Kirsti Grundvigs oppleserstemme passet for øvrig veldig godt til jeg-personens temperament. 

Boka er filmatisert.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boka:
Elida på My frist, my last, my everything

Ave Maria -- Omaggio a Maria callas

Et lite gløtt av en gryende vår?

Endelig er det noen tegn som tyder på at våren er i anmarsj! Her er noen stemningsbilder ... ;-)

Mon tro om de lengter etter våren, fuglene også?

Et umake par

Fascinerende skapninger

Issmeltingen ved denne innsjøen er i full gang

Kanskje ble jeg for nærgående?

Ingen tvil om at våren er i anmarsj ...

"Det hvite båndet" (Regissør: Michael Haneke)

Dystert om religiøs fantastisme

Innspilt: 2009
Originaltittel: Das weisse Band
Nasjonalitet: Østerrike, Italia, Frankrike, Tyskland
Genre: Drama, thriller
Skuespiller: Christan Friedel (skolelæreren), Burghart Klaussner (pastoren), Maria-Victoria Dragus (Klara), Leonard Praxouf (Martin), Leonie Benesch (Eva), Rainer Bock (doktoren), Ulrich Tukur (baronen), Ursina Lardi (baronessen)
Spilletid: 144 min.

Vi befinner oss i den lille landsbyen Eichwald i Nord-Tyskland rett før utbruddet av første verdenskrig. Menneskene i landsbyen er strengt religiøse, og det er baronen, legen og presten som sitter med makten. Spesielt baronen, som i praksis sørger for at alle har en jobb å gå til, og mat å sette på bordet hver dag ... Historien fortelles av skolelæreren.

Det hele begynner med at legen som kommer ridende til hest, snubler i en wire som er spent ut rett utenfor hjemmet hans. Han blir kastet av hesten og skader seg alvorlig. Deretter følger en rekke mystiske hendelser som innbefatter kvesting av barn - i første rekke baronens sønn og senere også en tilbakestående gutt. Etter vinterens ankomst blir dessuten vinduene på rommet til baronens nydødte tvillinger stående på vidt gap, slik at de blir alvorlige syke og holder på å dø. En av baronens låver brenner så ned ...

Alle hendelsene tærer på den lille landsbyen. Jakten på den eller de skyldige fører ingen steds hen, og gjerningsmannen forblir ukjent ... Mens det hele pågår blir vi vitne til foreldrenes nådeløse avstraffelser og ydmykelser av sine egne barn for de minste forsømmelser. Som prestens barn som blir tvunget til å gå med et hvitt bånd, som skal beskytte dem mot å begå synder ... All volden som utøves mot barna gjør noe med dem. Men da skolelæreren begynner å spekulere på om det er tilfeldig at alle bygdas barn som regel er i nærheten hver gang noe skjer, og dukker opp rett etterpå for å tilby sin hjelp, og tar dette opp med presten, skjønner han at dette kan bli farlig ...

Denne filmen er gjentatte ganger blitt erklært som et mesterverk. Regissøren har villet fortelle en historie som skal kunne kaste lys over den senere utviklingen av fascisme og nazisme. Og det er lett å se hvor han vil. For her blir ofrene i en generasjon den neste generasjons overgripere. Man kan sånn sett snakke om arvesynden som fortsetter i de samme familiene, igjen og igjen. I filmen er det et paradoks at de som skal være samfunnets støtter faktisk er de verste til å misbruke sin makt.

Jeg forsøkte så godt det lot seg gjøre å se filmen med et åpent sinn. Like fullt må jeg medgi at jeg ble veldig skuffet over filmen. Ja, den forteller en historie om forholdene i en meget religiøs landsby rett før utbruddet av første verdenskrig, og ja, den viser de verste sidene ved en religiøs fanatisme og pietisme som heldigvis er et tilbakelagt stadium i den vestlige verden. Men så? Mest sannsynlig ville filmen ha gjort et mye større inntrykk på meg dersom jeg f.eks. visste at den var basert på virkelige hendelser eller dersom dette var en filmatisering av et sterkt klassisk romanverk. Og når slutten av filmen bare kokte bort i ingenting, så var det liksom ikke noen mening i den spenningen som var bygget så nennsomt opp i løpet av de 2 1/2 timene jeg satt og så på. Jeg vil imidlertid presisere at filmen ikke er dårlig. Jeg klarte bare ikke å få øye på det påstått mesterlige ved den. At regissøren har valgt å lage filmen i svart-hvitt opplevde jeg som et nokså "billig" poeng i grunnen. Her blir det terningkast fire. (Det er for øvrig mulig at jeg ville ha sett annerledes på denne filmen dersom jeg hadde tatt meg tid til å se på tilleggsmaterialet som fulgte med DVD´en, og som bl.a. inneholder et intervju med regissøren og tankene han har hatt da han laget filmen.)

Filmen vant Gullpalmen under Cannes filmfestival i 2009.

Barna i landsbyen er alltid i nærheten når noe skjer ...

Kadaverdisiplin i prestens hjem

Skolelæreren gjør kur til Eva

"Black Swan" (Regissør: Darren Aronofsky)

Velspilt psykologisk thriller


Innspilt: 2010
Originaltittel: Black Swan
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama, thriller
Skuespillere: Natalie Portman (Nina Sayers), Mila Kunis (Lily),Winona Ryder (Beth MacIntyre), Vincent Cassel (Thomas Leroy)
Spilletid: 108 min.

Nina er ballerina ved New York ballettkompani, og hele livet hennes dreier seg om dans, om å utmerke seg blant en hel drøss med andre dyktige ballerinaer ... Hun bor hjemme hos sin mor, som i sin tid ga opp sin ballerina-karriere da hun ble gravid med Nina. Moren er meget kontrollerende og hun holder Nina i et jerngrep. Moren har for øvrig ikke så mye mer enn Nina å leve for, og hver gang datteren truer med ikke å følge hennes minste vink, minner moren henne om hvilke ofre hun har gjort for henne. At datteren er nevrotisk, driver med selvbeskadigelse og ikke har det bra pga. alt dette, klarer ikke moren å ta inn over seg. Selv Ninas selvbeskadigelse blir tolket som et opprør mot henne.

Regissøren Thomas Leroy er ute etter å finne en ny ballerina til stykket som skal åpne sesongen - nemlig Tschaikovskys Svanesjøen. Det er en krevende rolle. En og samme danser skal nemlig spille en hvit og uskyldsren svane, og en svart og sensuell svane. Regissøren mener at Nina er perfekt som den hvite svane, men er mer usikker på om hun er i stand til å spille en svart svane. Uten at han bruker disse ordene direkte, ber han Nina "get a life!" Lev litt, slipp kontrollen - ikke vær opptatt av at alt skal være så fordømt perfekt! At en tidligere stor stjernedanser - Beth MacIntyre - droppes nærmest som en våt klut, får helt fatale konsekvenser, uten at den kyniske regissøren Leroy ser ut til å bry seg det minste om dette. Alt handler om perfeksjonisme på ulike plan.

Mens Nina sliter med å slippe opp kontrollen, dukker det opp en konkurrent på banen. Leroy har lagt merke til Lily, som ikke har noen problemer med å gi seg fullstendig hen til dansen. Samtidig prøver Lily å bli venninne med Nina, og lokker henne ut på virkelig dypt vann. Nina utforsker sine mørkere sider, men prisen hun betaler er svært, svært høy!

Denne filmen hadde jeg hørt så mye om at jeg hadde skyhøye forventninger da jeg valgte å se den. For å ta de beste tingene først: Natalie Portman spiller rollen som Nina helt fantastisk! Rollen er vanvittig krevende, og jeg har stor forståelse at hun fikk Oscar for sitt spill. Hva det må ha kostet! Det filmtekniske stemte og musikken og dansen er besnærende vakker. I denne psykologiske thrilleren blandes fantasti og virkelighet etter hvert som det er i ferd med å gå virkelig galt for Nina, som antakelig er i ferd med å bli mer og mer psykotisk. Det gjør at opplevelsen av å se filmen blir temmelig spooky. Jeg ble like fullt litt skuffet over filmen, men får meg ikke til å gi en dårligere karakter enn terningkast fem likevel. For filmen er både vakker, perfekt, spennende, fascinerende og på en måte nokså formfullendt. Gjennom filmen får vi for øvrig innblikk i et temmelig kynisk ballett-miljø, hvor konkurransen og rivaliseringen er ødeleggende for forholdet mellom ballerinaene. Akkurat hvor ødeleggende det kan bli, er denne filmen en uhyggelig eksponent for ....

Filmen går for tiden på kino, og DVD´en har release medio mai i år. 

Nina som den hvite svanen

Lily lokker Nina ut på livet ... 

The Black Swan