Jan Garbarek Group, Bergen 2002 - 6 - Pan

Knut Hamsun: "Victoria"

En av de vakreste kjærlighets-historier som er skrevet!

Opprinnelig utgitt: 1898
Lydbok innspilt: 1999
Opplest av: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 3 t 44 min.

Første gang møllersønnen Johannes møter Victoria er han 14 og hun 10 år. Straks blir han tiltrukket av hennes fine, sarte vesen, så ulikt det han er vant til fra sin egen stand. Victoria er datter av slottsherren, og er sånn sett helt uoppnåelig for ham.

Gjennom resten av oppveksten krysses Johannes´ og Victorias veier fra tid til annen. Johannes prøver å imponere Victoria med kjekkaserier, noe som ikke er veldig vanskelig - både fordi han er eldre og hun så liten og engstelig av seg.

Senere reiser Johannes utenbys og han begynner etter hvert å gjøre seg bemerket som dikter og forfatter. Aldri har han glemt Victoria og når han skriver sine dikt, er de alltid ment for henne. Da de en dag treffes igjen, vil tilfeldighetene det slik at de kommer til å tilstå sin kjærlighet overfor hverandre. Johannes, som nesten ikke har turt å tenke tanken på at han er verdig Victoria, får høre at hun elsker ham. Han kunne knapt vært lykkeligere! Men så har det seg imidlertid slik at Victoria er forlovet med Otto, en rikmannssønn som skal redde hennes far fra konkursens rand. Hun får ikke lov av sin pappa å gifte seg med noen annen, og når hun innvender at hun ikke elsker Otto, ber faren henne tenke på sine elskede foreldre ... Og som den pliktoppfyllende datter føyer Victoria seg etter sin far. Selv om hun heller hadde ønsket at han tegnet en livsforsikring på henne og at hun kunne gått i fossen ...

Johannes skjønner at slaget er tapt og han forlover seg med en annen kvinne. Da Otto senere dør av et vådeskudd under jakten, er Victoria endelig fri ... Men selv om forholdene nå ligger til rette for at hun og Johannes omsider kan få hverandre, vil skjebnen det annerledes. For nå er det stoltheten og ikke det umulige som står i veien for deres lykke ...

Det er ikke så mange årene siden jeg leste denne boka for første gang, men når jeg nå gjenleste den, virket den enda sterkere på meg. Nils Johnson er en helt fantastisk oppleser av Hamsuns bøker, og min drøm er at han en gang skal få i oppdrag å lese August-triologien på nytt.

"Victoria" er rett og slett noe av det vakreste som er skrevet av litteratur om kjærlighet! Og det på tross av at Johannes og Victoria aldri fikk anledning til å leve ut sin kjærlighet til hverandre. Beskrivelsen av hvordan de tok vare på hvert lille smil, hvert lille dyrebare øyeblikk - som om dette var dyrebare skatter - er intet mindre enn betagende. Språket er vakkert og poetisk, og jeg tenker at denne boka må leses nettopp slik Hamsun skrev den! Det er særlig ett avsnitt jeg har lyst til å sitere:

"Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten!"

Det må bli terningkast seks!

Boka er filmatisert.

Jan Garbarek Group - Brother Wind March

Amalie Skram: "Fru Inés"

Forbudt kjærlighet på 1800-tallet


Utkom første gang: 1891
Lydboka er innspilt: 2006
Opplest: Bente Børsum
Forlag: Fono forlag
Spilletid: 3 t 40 min.

Spanskfødte og usigelig vakre fru Inés er gift med en atskillig eldre mann. Underveis får vi vite at ekteskapet har vært arrangert og at fru Inés´ ektemann reddet hennes far fra konkurs - hvilket var selve prisen for å få henne. Ekteskapet er ikke lykkelig, og vi skjønner at lidenskapen er fullstendig fraværende. Dette får fru Inés til å lure på om hun er som andre kvinner ... Hun har aldri opplevd seksuallivets gleder, men fremstår som heller gold. Hva er galt med henne?
 
Handlingen i boka finner sted mens ekteparet befinner seg i Konstantinopel. Vakre fru Inés er omsvermet, og det blir etter hvert klart at den unge svensken Arthur Flemming er meget betatt av henne. Selv ikke da en annen kvinne baktaler fru Inés på det verste, rokker det ved hans stormende forelskelse i henne. Flemmings dyrking av fru Inés vekker følelser i henne som hun ikke trodde at hun hadde, og dette blir etter hvert så sterkt for henne at hun ikke klarer å styre unna ham selv om hun er gift. Etter hvert blir han hennes elsker. Selv ikke da hennes mann raser av sjalusi fordi han langt på vei har skjønt hva som foregår, klarer hun å holde seg unna den unge Flemming.

I god Amalie Skram-stil ender også denne historien med dyp tragedie, død og fordervelse ...

Det har vært spekulert i hvor mye av historien i boka som er basert på hendelser i Amalie Skrams eget liv. Hun ble selv gift med en eldre mann - som et resultat av et arrangert ekteskap, som ikke kan betegnes som særlig lykkelig. Og hun hadde selv vært i Konstantinopel, hvor hun visstnok skal ha blitt oppvartet av en ung mann som forelsket seg i henne ...

Selv om historien ikke har den samme kraften i dag som den gangen denne boka ble skrevet, satt jeg som fjetret og hørte på lydboka. Historien grep meg intenst. Det litt gammelmodige språket hensatte meg til den tiden handlingen fant sted, og Skrams fortellergrep gjorde det svært lett å leve seg inn i boka. Det spennende var at mens jeg innledningsvis ikke likte fru Inés, fremsto hun for meg mer og mer menneskelig etter hvert som hun sank dypere og dypere ned i sitt livs tragedie. Vekslingen mellom det vakre de to elskende opplevde i hverandre, til det skitne som omverdenen så, er glitrende beskrevet. Her blir det terningkast seks. 

Bokbloggeren Elikken har også skrevet om denne boka.

Jennifer Cody Epstein: "Maleren fra Shanghai"

Et kunstnerisk liv


Utgitt: 2008
Utgitt i Norge: 2010
Originaltittel: The Painter of Shanghai
Oversatt: Kristina Quintano
Forlag: Frontforlag
Antall sider: 439

Etter å ha opplevd litt for mange ganger å ha gått "fem på" på nye bøker hvor innholdet på ingen måte har stått i forhold til forventningene som lekre innpakninger har skapt, var jeg lenge avventende til denne boka hvis tittel vanligvis er nok til å tenne både min begeistring og min nysgjerrighet. Det har for øvrig vært merkverdig lite å finne på nettet om denne boka, og jeg lurte lenge på hvorfor ingen har funnet bryet verdt å omtale i den. Dette kombinert med at boka kom svært, svært tidlig på salg hos bokhandlerne, anså jeg ikke nødvendigvis som et godt tegn. Min nysgjerrighet tok imidlertid overhånd, og uten noe særlig forventninger gikk jeg altså i gang med å lese den.

Innledningsvis er det greit å få med seg at hovedpersonen i boka faktisk har levd. Dette er historien om kunstmaleren Pan Yuliangs vei fra et liv som prostituert til feiret og kontroversiell kunstner i Shanghai og Paris, for å sitere teksten på smussomslaget. Pan Yuliang ble født i 1899 og døde i 1977. Forfatteren har basert romanen på hovedlinjene i Yuliangs liv, mens resten - det vil si de fleste detaljene i boka - er basert på fri diktning. 

Xiuqing ble 14 år gammel solgt til et bordell eller gledeshus av sin onkel. Der ble hun tvunget inn i prostitusjonen. Navnet hennes ble samtidig endret til Yuliang. I likhet med de fleste som led samme skjebne, startet hun sin karriere i prostitusjonsmiljøet med en enorm gjeld, som hun brukte mange år på å betjene. De fleste jenter som levde på denne måten, døde som regel av kjønnsykdommer i relativt ung alder. Yuliang var imidlertid heldig, for knapt 20 år gammel ble hun kjøpt fri av en offentlig tjenestemann som forelsket seg i henne. Siden Zanhua Pan allerede var gift, ble Yuliang hans offisielle konkubine.

Allerede som ung pike viste Yuliang talenter innenfor tegning, og tilfeldighetene førte til at hennes talenter ble oppdaget slik at hun fikk gå i lære som maler. Senere fikk hun stipend til å reise til Paris, noe hennes mann motstrebende aksepterte. Etter noen år vendte hun tilbake til Kina, men hennes spesialitet som var aktmaling med vestens maleteknikker, ble hele tiden motarbeidet og ansett som usømmelig. Dette førte også til vanskeligheter for hennes mann. For henne var imidlertid det å male slik hun ønsket, det som ga livet hennes mening. Hun kunne ikke, ville ikke, klarte ikke å gjøre det annerledes ...

Denne romanen overrasket meg stort! Særlig det forhold at hovedpersonen faktisk har levd, tilførte denne ellers så svulstige historien noe helt vesentlig for mitt vedkommende. Noen ganger overgår virkeligheten fantasien, og i så måte er Yuliangs liv mer fargerikt - på godt og vondt - enn det som blir de fleste til del. Når det gjelder romanens litterære kvaliteter så når den ikke opp til toppsjiktet av bøker jeg har lest. Samtidig vil jeg understreke at den slett ikke er verst skrevet. Boka er meget lettlest og en skikkelig pageturner, og det forundrer meg stort at salget av denne boka ikke har tatt av. Ingredienser til en bestselger av beste merke er jo til stede! Her er det nemlig både kjærlighet, intriger, svik, lidelse og kunst. Jeg storkoste meg med boka, som var svært underholdende og hadde et bra driv absolutt hele tiden! Jeg er riktignok i tvil om jeg skal gi en sterk firer eller svak fem´er på terningen, men ender med terningkast fem. Det fortjener denne boka - selv om den er eller burde ha vært en bestselger!

David Benioff: "Tyvenes by"

Beleiringen av Leningrad i 1942


Innspilt: 2009
Originaltittel: The City of Thieves
Oversatt: Mona Lange
Opplest: Jan Grønli
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 9 t 8 min.

Forfatteren David Benioff forteller i boka "Tyvenes by" sin russiske bestefars historie om det som skjedde ham i løpet av en ukes tid mens Leningrad (i dag St. Petersburg) var beleiret av tyskerne i januar 1942. Dette er en historie han ble kjent med da han skulle intervjue besteforeldrene i Florida. I løpet av den omtalte uken fikk bestefaren Lev, som den gangen kun var 17 år, en venn, han drepte to tyskere og han møtte hun som senere skulle bli hans livs store kjærlighet - i dag forfatterens bestemor.

På tidspunktet da hendelsene i boka fant sted, hadde Leningrad vært under beleiring av tyskerne i fire måneder. Matmangelen var stor og kampen for overlevelse fikk mange til å ty til ytterligheter i ren desperasjon. Foreldre ble skilt fra sine barn som kjempet en fånyttes kamp om overlevelse i den strenge vinterkulden. Elendigheten var ubeskrivelig.

En sen nattetime brøt Lev portforbudet. Han ble imidlertid tatt og ble kastet i en celle, hvor tilfeldigvis også dessertøren Kolya befant seg. De visste begge at det som ventet dem neste morgen var henrettelse. Stor var derfor overraskelsen da fangevokteren ga dem et valg: dersom de klarte å skaffe tolv egg til hans datters bryllupskake, skulle de få leve. De fikk fem døgn på seg. Klarte de ikke å få tak i disse eggene, kom de til å dø. Deretter startet en jakt på liv og død etter de tolv eggene. En nærmest umulig oppgave i en by hvor man manglet alt ... Og hvor selv kannibalisme ikke var fremmed ...

Det tok litt for lang tid før jeg opplevde at det ble et ordentlig driv over historien, og lenge lurte jeg på om jeg skulle avbryte boka. Først da jeg var godt over halvveis, synes jeg at den ga meg noe. Kanskje ble det hele for glatt til å begynne med? For uinteressant? Det som i alle fall gjorde at boka tok seg betydelig opp, var beskrivelsen av krigens mest uhyggelige sider, og hvor jeg som leser kom tettere inn på enkeltskjebnene. Som noen kvinner som hadde vært utsatt for de mest bestialske overgrep av tyskerne ... I denne fasen av boka ble det dessuten svært spennende! Ville guttene klare den umulige oppgaven med å få tak i de tidligere omtalte eggene, før det var for sent - og før de risikerte å bli drept av tyskerne?

Alt i alt er dette en helt grei bok som fortjener terningkast fire. Den er nemlig relativt godt skrevet, og det er dessuten ikke laget altfor mange bøker om denne delen av andre verdenskrig fra før av. Boka vil helt sikkert gjøre seg godt som film også. David Benioff er mest kjent som manusforfatter, og står bl.a. bak "Drageløperen", så sannsynligheten for at "Tyvenes by" blir filmatisert, bør være nokså stor. Uansett - denne boka kommer ikke til å bli sittende i ryggmargen hos meg ... I valget av mange nye bøker som hele tiden strømmer på, er det ikke denne jeg først og fremst ville ha valgt i en situasjon hvor man ikke rekker over alt. 

"I en bedre verden" (Regissør: Susanne Bier)

Mesterlig om barns grusomhet


Innpilt: 2010
Originaltittel: "Hævnen"
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama
Skuespillere: Ulrich Thomsen (Claus), Trine Dyrholm (Marianne), Mikael Persbrandt (Anton), Markus Rygaard (Elias), William Jøhnk Nielsen (Christian)
Spilletid: 113 min.

10 år gamle Elias blir mobbet på skolen. Noen eldre gutter plager ham kontinuerlig - både fysisk og verbalt. Å trille sykkelen sin hjem fordi ventilene til sykkeldekkene er borte, er han vant til. Han er i ferd med å bli en svært kuet gutt, for han tør selvsagt ikke å ta igjen ... og er i grunnen bare fylt av angst.

Faren til Elias - Anton - er lege og pendler mellom en flyktningeleir i Afrika og hjemmet i Danmark. Anton og Marianne ligger i skilsmisse, og dette gjør ikke akkurat situasjonen for Elias noe bedre.

Så kommer det en ny gutt i klassen. Christian har nettopp mistet sin mor, som er død av kreft. Christians far har egentlig nok med sin egen sorg, og er nokså maktesløs når sønnen slynger den ene urimelige beskyldningen mot ham etter den andre. Han klarer ikke å trenge gjennom det harde skallet sønnen har omgitt seg med. Sønnen som har kapslet inn sin egen sorg og virker så hard ... tilsynelatende ...

Christian er svært opptatt av ærlighet og rettferdighet. Da han blir vitne til hvordan Elias plages, tar han sjeen i egne hender og pønsker ut en hevn. Tanken er at Elias en gang for alle skal få gå i fred uten å bli plaget.

Underveis blir vi også vitne til at Elias´far Anton havner i håndgemeng med en annen mann på grunn av en bagatell. Christian er helt sjokkert over at Anton ikke tar igjen, men bare lar seg bli slått ... Selv ikke det forhold at Anton forklarer at det er mannen som slo som er den store taperen, går inn hos Christian. I hans verden er det Anton som er taperen, og rettferdigheten må gjenopprettes. Dessuten vil jo mannen bare fortsette å slå andre dersom ingen gir ham en lærepenge. Igjen er det hevn - kun hevn - som står i hodet på ham. En hevn som skal få uante konsekvenser når det kommer til stykket ...

Denne filmen tok fullstendig innersvingen på meg! Ikke bare er den utrolig velspilt med fantastiske Mikael Persbrandt i spissen, men temaet i filmen går virkelig aldri av "moten"! Den er en påminnelse om hvor grusomme barn faktisk kan være mot hverandre når sentrale voksenpersoner nærmest er fraværende i livene deres. Det både Elias og Christian har til felles, er foreldre som har mer enn nok med sine egne problemer og som ikke ser helt hva barna sliter med. I en slags misforstått lojalitet skåner barna dessuten foreldrene for sannheten når de kommer hjem med blåmerker og blod på klærne sine. Sånn sett fratar de foreldrene å gripe inn de gangene de faktisk ser spor etter ting som ikke er helt som det skal være. Samtlige rolleinnehavere i denne filmen, inklusive de to guttene som spiller henholdsvis Elias og Christian, var ganske enkelt fantastiske! Danskene er utrolig flinke på å lage gode filmer om nære og familiære problemer, og med mesterlige Susanne Bier i regissør-stolen, må det jo bli bra! Her blir det terningkast seks!

Filmen vant både Oscar og Golden Globe for beste utenlandske film 2011.

DVD´en hadde for øvrig release 9. mars i år.

Michael Persbrandt

Ulrich Thomsen og William Jøhnk Nielsen som Claus og Christian

Michael Persbrandt og Trine Dyrholm som Elias foreldre Anton og Marianne

Anton sammen med sønnene sine

David Helfgott Rachmaninov Piano Concerto 3

Maria Callas is Maddalena "La Mamma Morta"

Daphne du Maurier: "Rebecca"

Åndeløst spennende klassiker!


Opprinnelig utgitt: 1938
Lydboka er innspilt: 2010
Originaltitte.: Rebecca
Oppleser: Kirsti Grundvig
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 15 t 24 min.

Bokas jeg-person er en navnløs ung kvinne som befinner seg i Monte Carlo - eller Monte som byen omtales i disse kretsene - sammen med en skrekkelig amerikanerinne, fru van Hopper, som har leid henne inn som sin selskapsdame. Fru van Hopper er svært opptatt av å omgås de fine, og hun bruker alle midler hun har i sin besittelse for å klenge seg på stedets kjendiser, i håp om at de skal kaste litt glans over henne også. På denne måten kommer de bort i Maxim de Winter, en mann som er i Monte Carlo for å komme seg til hektene etter at han mistet sin kone Rebecca i en tragisk ulykke noen måneder tidligere.

Til alt hell blir fru van Hopper syk, og dette gir den unge kvinnen frihet til å ta i mot de Winters invitasjoner til diverse utflukter. Etter en tid frir han til henne, og hun som allerede er hodestups forelsket i ham, takker gledestrålende ja til frieriet. Dermed er hun også fri fra den nærmest slavelignende kontrakten med fru van Hopper!

Etter at bokas jeg-person og Maxim har giftet seg og har vært på bryllupsreise i Italia, reiser de hjem til hans elskede familiegods Manderley i England. Den første som møter den nygifte fru de Winter, er fru Danvers, sjefen over tjenerstaben. Hun har åpenbart bestemt seg for ikke å like den nye fru de Winter fra første stund. Hun minner henne om Rebecca i ett og alt hun gjør, ofte på en subtilt ondskapsfull måte. En atmosfære av uhygge ligger over godset, og etter hvert er det også betimelig å stille spørsmål ved herr de Winters følelser overfor henne. Han virker så kald og formell i disse omgivelsene. Hva skjedde egentlig med Rebecca? Var det et ulykkestilfelle at hun døde, eller er det noe annet som ligger bak? Og hva vet fru Danvers? Og sist men ikke minst: var det en tabbe av henne å kaste seg hodestups inn i dette ekteskapet uten å vite mer om Maxim?

Denne romanen leste jeg mens jeg var i tenårene, men det eneste jeg i grunnen husket var at boka var utrolig bra. Og slutten på boka ... Jeg ble ikke skuffet da jeg valgte å gjenlese den. Spenningen var til å ta og føle på, og jeg klarte nesten ikke å skru av lydboka på slutten. Men en ting er spenningen, som foregår både på et ytre og et indre plan. En annen ting er skildringen av et klassesamfunn på godt og vondt. Ja, her er det til og med snudd på hodet ved at tjenerskapet på Manderley føler seg høyt hevet over den nye fru de Winter, som har giftet seg over sin stand. Etter hvert som fru Danvers setter opp feller som fru de Winter grunnet manglende kjennskap til forhistorien, er "nødt til" å gå i, stiger uhyggen og følelsen av at noe er virkelig galt på godset Manderley.

Boka ble filmatisert av Hitchcock i 1939, og den føyer seg visstnok inn i rekken av filmene han etter hvert ble så kjent for. Jeg siterer fra Bokklubbens introduksjon av boka og indirekte filmen: "Beskrivelsene av menneskenes innerste redsler og de truende stemningene som kan redusere den mest herdede til et paranoid vrak." Og nettopp dette er det som kjennetegner boka!

Denne boka mener jeg fortjener terningkast fem - en sterk sådan! Kirsti Grundvigs oppleserstemme passet for øvrig veldig godt til jeg-personens temperament. 

Boka er filmatisert.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boka:
Elida på My frist, my last, my everything

Ave Maria -- Omaggio a Maria callas

Et lite gløtt av en gryende vår?

Endelig er det noen tegn som tyder på at våren er i anmarsj! Her er noen stemningsbilder ... ;-)

Mon tro om de lengter etter våren, fuglene også?

Et umake par

Fascinerende skapninger

Issmeltingen ved denne innsjøen er i full gang

Kanskje ble jeg for nærgående?

Ingen tvil om at våren er i anmarsj ...

"Det hvite båndet" (Regissør: Michael Haneke)

Dystert om religiøs fantastisme

Innspilt: 2009
Originaltittel: Das weisse Band
Nasjonalitet: Østerrike, Italia, Frankrike, Tyskland
Genre: Drama, thriller
Skuespiller: Christan Friedel (skolelæreren), Burghart Klaussner (pastoren), Maria-Victoria Dragus (Klara), Leonard Praxouf (Martin), Leonie Benesch (Eva), Rainer Bock (doktoren), Ulrich Tukur (baronen), Ursina Lardi (baronessen)
Spilletid: 144 min.

Vi befinner oss i den lille landsbyen Eichwald i Nord-Tyskland rett før utbruddet av første verdenskrig. Menneskene i landsbyen er strengt religiøse, og det er baronen, legen og presten som sitter med makten. Spesielt baronen, som i praksis sørger for at alle har en jobb å gå til, og mat å sette på bordet hver dag ... Historien fortelles av skolelæreren.

Det hele begynner med at legen som kommer ridende til hest, snubler i en wire som er spent ut rett utenfor hjemmet hans. Han blir kastet av hesten og skader seg alvorlig. Deretter følger en rekke mystiske hendelser som innbefatter kvesting av barn - i første rekke baronens sønn og senere også en tilbakestående gutt. Etter vinterens ankomst blir dessuten vinduene på rommet til baronens nydødte tvillinger stående på vidt gap, slik at de blir alvorlige syke og holder på å dø. En av baronens låver brenner så ned ...

Alle hendelsene tærer på den lille landsbyen. Jakten på den eller de skyldige fører ingen steds hen, og gjerningsmannen forblir ukjent ... Mens det hele pågår blir vi vitne til foreldrenes nådeløse avstraffelser og ydmykelser av sine egne barn for de minste forsømmelser. Som prestens barn som blir tvunget til å gå med et hvitt bånd, som skal beskytte dem mot å begå synder ... All volden som utøves mot barna gjør noe med dem. Men da skolelæreren begynner å spekulere på om det er tilfeldig at alle bygdas barn som regel er i nærheten hver gang noe skjer, og dukker opp rett etterpå for å tilby sin hjelp, og tar dette opp med presten, skjønner han at dette kan bli farlig ...

Denne filmen er gjentatte ganger blitt erklært som et mesterverk. Regissøren har villet fortelle en historie som skal kunne kaste lys over den senere utviklingen av fascisme og nazisme. Og det er lett å se hvor han vil. For her blir ofrene i en generasjon den neste generasjons overgripere. Man kan sånn sett snakke om arvesynden som fortsetter i de samme familiene, igjen og igjen. I filmen er det et paradoks at de som skal være samfunnets støtter faktisk er de verste til å misbruke sin makt.

Jeg forsøkte så godt det lot seg gjøre å se filmen med et åpent sinn. Like fullt må jeg medgi at jeg ble veldig skuffet over filmen. Ja, den forteller en historie om forholdene i en meget religiøs landsby rett før utbruddet av første verdenskrig, og ja, den viser de verste sidene ved en religiøs fanatisme og pietisme som heldigvis er et tilbakelagt stadium i den vestlige verden. Men så? Mest sannsynlig ville filmen ha gjort et mye større inntrykk på meg dersom jeg f.eks. visste at den var basert på virkelige hendelser eller dersom dette var en filmatisering av et sterkt klassisk romanverk. Og når slutten av filmen bare kokte bort i ingenting, så var det liksom ikke noen mening i den spenningen som var bygget så nennsomt opp i løpet av de 2 1/2 timene jeg satt og så på. Jeg vil imidlertid presisere at filmen ikke er dårlig. Jeg klarte bare ikke å få øye på det påstått mesterlige ved den. At regissøren har valgt å lage filmen i svart-hvitt opplevde jeg som et nokså "billig" poeng i grunnen. Her blir det terningkast fire. (Det er for øvrig mulig at jeg ville ha sett annerledes på denne filmen dersom jeg hadde tatt meg tid til å se på tilleggsmaterialet som fulgte med DVD´en, og som bl.a. inneholder et intervju med regissøren og tankene han har hatt da han laget filmen.)

Filmen vant Gullpalmen under Cannes filmfestival i 2009.

Barna i landsbyen er alltid i nærheten når noe skjer ...

Kadaverdisiplin i prestens hjem

Skolelæreren gjør kur til Eva

"Black Swan" (Regissør: Darren Aronofsky)

Velspilt psykologisk thriller


Innspilt: 2010
Originaltittel: Black Swan
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama, thriller
Skuespillere: Natalie Portman (Nina Sayers), Mila Kunis (Lily),Winona Ryder (Beth MacIntyre), Vincent Cassel (Thomas Leroy)
Spilletid: 108 min.

Nina er ballerina ved New York ballettkompani, og hele livet hennes dreier seg om dans, om å utmerke seg blant en hel drøss med andre dyktige ballerinaer ... Hun bor hjemme hos sin mor, som i sin tid ga opp sin ballerina-karriere da hun ble gravid med Nina. Moren er meget kontrollerende og hun holder Nina i et jerngrep. Moren har for øvrig ikke så mye mer enn Nina å leve for, og hver gang datteren truer med ikke å følge hennes minste vink, minner moren henne om hvilke ofre hun har gjort for henne. At datteren er nevrotisk, driver med selvbeskadigelse og ikke har det bra pga. alt dette, klarer ikke moren å ta inn over seg. Selv Ninas selvbeskadigelse blir tolket som et opprør mot henne.

Regissøren Thomas Leroy er ute etter å finne en ny ballerina til stykket som skal åpne sesongen - nemlig Tschaikovskys Svanesjøen. Det er en krevende rolle. En og samme danser skal nemlig spille en hvit og uskyldsren svane, og en svart og sensuell svane. Regissøren mener at Nina er perfekt som den hvite svane, men er mer usikker på om hun er i stand til å spille en svart svane. Uten at han bruker disse ordene direkte, ber han Nina "get a life!" Lev litt, slipp kontrollen - ikke vær opptatt av at alt skal være så fordømt perfekt! At en tidligere stor stjernedanser - Beth MacIntyre - droppes nærmest som en våt klut, får helt fatale konsekvenser, uten at den kyniske regissøren Leroy ser ut til å bry seg det minste om dette. Alt handler om perfeksjonisme på ulike plan.

Mens Nina sliter med å slippe opp kontrollen, dukker det opp en konkurrent på banen. Leroy har lagt merke til Lily, som ikke har noen problemer med å gi seg fullstendig hen til dansen. Samtidig prøver Lily å bli venninne med Nina, og lokker henne ut på virkelig dypt vann. Nina utforsker sine mørkere sider, men prisen hun betaler er svært, svært høy!

Denne filmen hadde jeg hørt så mye om at jeg hadde skyhøye forventninger da jeg valgte å se den. For å ta de beste tingene først: Natalie Portman spiller rollen som Nina helt fantastisk! Rollen er vanvittig krevende, og jeg har stor forståelse at hun fikk Oscar for sitt spill. Hva det må ha kostet! Det filmtekniske stemte og musikken og dansen er besnærende vakker. I denne psykologiske thrilleren blandes fantasti og virkelighet etter hvert som det er i ferd med å gå virkelig galt for Nina, som antakelig er i ferd med å bli mer og mer psykotisk. Det gjør at opplevelsen av å se filmen blir temmelig spooky. Jeg ble like fullt litt skuffet over filmen, men får meg ikke til å gi en dårligere karakter enn terningkast fem likevel. For filmen er både vakker, perfekt, spennende, fascinerende og på en måte nokså formfullendt. Gjennom filmen får vi for øvrig innblikk i et temmelig kynisk ballett-miljø, hvor konkurransen og rivaliseringen er ødeleggende for forholdet mellom ballerinaene. Akkurat hvor ødeleggende det kan bli, er denne filmen en uhyggelig eksponent for ....

Filmen går for tiden på kino, og DVD´en har release medio mai i år. 

Nina som den hvite svanen

Lily lokker Nina ut på livet ... 

The Black Swan

Guillaume George Musso: "Etterpå"

Om livet og døden


Utgitt i Frankrike: 2006
Utgitt i Norge: 2010
Originaltittel: Et aprés ...
Oversatt: Ingebjørg Nesheim
Forlag: Pantagruel
Antall sider: 308

Nathan Del Amico er sønn av en fattig, enslig innvandrerkvinne som lever av å vaske i rikfolks hjem. Dette er årsaken til at Nathan og rikmannsdatteren Mallory Wexler blir kjent mens de er barn. Da begge er åtte år gamle, skjer det noe som skal komme til å prege resten av deres liv. Marrory faller i vannet, og Nathan redder henne fra den sikre død. Imidlertid erklæres han død ved drukning selv, men våkner mirakuløst opp igjen. Det skal vise seg at han har en høyere misjon her i livet, og ikke er klar for å dø riktig enda ...

Noen år senere beskylder Wexler-familien Nathans mor for å ha stjålet et verdifullt armbånd, og de kastes på dør. Før dette skjer har Nathan blitt fast bestemt på at også han skal bli advokat - slik Mallorys far Jeffrey Wexler er. Ikke bare skal han bli advokat - han skal bli den beste!

Det er tette bånd mellom Mallory og Nathan tross atskillelsen de utsettes for i noen år, og senere gjenopptar de kontakten og ender med å gifte seg. Først får de datteren Bonnie og senere også en sønn. Etter mange år med hardt arbeid og nesten ikke tilstedeværelse i sin families liv, rakner det en gang så vakre kjærlighetsforholdet mellom Mallory og Nathan. Det hele topper seg da sønnen dør - antakelig som følge av krybbedød - mens Nathan var litt for opptatt av å jobbe med enda en viktig sak ... Dette blir dødsstøtet på forholdet og de går hver sin vei.

I innledningen til boka oppsøkes Nathan av en lege, Garrett Goodrich, som hevder at han er budbringer. Dvs. at han kan forutse andre menneskers død. Han anser det som sin livsoppgave å sørge for at døende mennesker skal forsone seg med sin skjebne og sine nærmeste. På dette tidspunktet er Nathan i ferd med å jobbe seg til døde. Han har lenge hatt brennende smerter i brystet, men har aldri hatt tid til å oppsøke lege. For hele tiden er det "viktigere" ting som må prioriteres ... Møtet med Garrett setter imidlertid i gang en prosess som gjør at Nathan tvinges til å få mer kontakt både med seg selv, det som betyr noe i livet, datteren, sine omgivelser ... og kanskje til slutt vinne Mallory tilbake? Men veien dit er tornefull og lang ...

Denne boka har blitt en bestselger og det er ikke det grann rart. For jeg vil tro at historien berører noe vesentlig i de fleste menneskers liv. Spenningen er fint bygget opp og boka blir sånn sett en ålreit pageturner. Jeg ble såpass revet med at det aldri var noen tvil om at jeg ønsket å lese boka ferdig, og det gjorde jeg også veldig fort fordi den er meget lettlest. Når denne romanen likevel ikke når helt opp i toppsjiktet blant de bedre bøkene jeg har lest, skyldes det språket. Musso skriver ikke dårlig, og jeg opplevde heller ikke at han bommet på metaforer og den slags. Jeg synes imidlertid at språket ble litt "flatt". Det var i alle fall ikke veldig litterært. Samtidig er jeg såpass ydmyk at jeg glatt innrømmer at jeg ville ha vært overlykkelig dersom jeg selv hadde klart å skrive en såpass god bok! Til debutant å være, er nemlig dette ikke verst! Når jeg leser at andre har skrevet om boka at dette er "En utrolig historie som vil få deg til å fundere over noen av de viktigste tingene her i livet; kjærlighet og død", så må jeg like fullt medgi at jeg ikke er der. Jeg ble imidlertid veldig greit underholdt, men det var vel i grunnen også det hele. Terningkast fire. 

Nadia's theme ( Michael Strogoff )

"Ondine" (Regissør: Neil Jordan)

Litt for banalt etter min smak


Innspilt: 2009
Originaltittel: Ondine
Nasjonalitet: Irland, USA
Genre: Drama
Skuespillere: Colin Farrell (Syracuse), Alicja Bachleda (Ondine), Alison Barry, Tony Curran, Emil Hostina, Dervla Kirwan, Stephen Rea
Spilletid: 103 min.

Den tørrlagte alkoholikeren og fiskeren Syracuse - i lokalmiljøet kalt Sircus - er ute på fiske da han plutselig finner en kvinne i trålen. Først tror han at det er et lik, men så viser det seg at hun lever. Kvinnen, som kaller seg Ondine, er åpenbart på flukt fra noen, for hun er livredd for å bli sett av andre.

Syracuse tar henne med til sitt beskjedne lille hus, og finner frem klær etter sin avdøde mor. Mens kvinnen oppholder seg i huset hans, drar han av gårde for å bringe sin nyresyke datter Annie til dialyse. Hun ber faren fortelle et eventyr, og så forteller han en historie om en fisker som får en kvinne i trålen sin. Datteren dikter videre på historien, og mener at kvinnen må være en magisk skapning fra havet, som bringer lykke og kjærlighet inn i livet deres.

Annie lever sammen med sin alkoholiserte mor, men på tross av kjipe oppvekstvilkår, er hun en fremmelig og verbalt sterk ung "dame". Da hun ved et slumpetreff treffer Ondine ute ved farens hus, er hun fullt ut i stand til å konversere med henne, sin unge alder til tross ...

Samtidig som det blir mer og mer tydelig at Ondine flykter fra noe, oppstår det følelser mellom Syracuse og henne. Hun bringer ham også lykke når hun innimellom er med Syracuse ut på fiske. Men Syracuse er mer vant til å takle motgang og sorg enn lykke, og innbilder seg at det er farlig å nyte en lykke som like fort kan bli revet bort fra ham ... Og hvem er hun egentlig - denne Ondine? Hvor kommer hun fra, og hvorfor havnet hun egentlig i Syracuse´ trål?

Denne filmen viste seg å være temmelig annerledes enn hva jeg forventet. Tidligere har jeg sett Colin Farrell i mange flotte filmer, og jeg gikk ut fra at siden han var med, dreide det seg om en kvalitetsfilm. Dersom jeg på forhånd hadde visst hvilken type film dette var, ville jeg nok i mylderet av mye glitrende film, ha valgt den bort. Når det er sagt var filmen absolutt søt ... og nokså banal. Alle filmvalg kan jo ikke være like treffende, og sånn sett kan man si at denne ikke var noen fulltreffer. Det er historien som ikke holder. Fordi det hele finner sted i et bitte lite kystsamfunn i Irland, var det mye produsentene av filmen kunne ha spilt på. I stedet ble det hele temmelig overfladisk og uinteressant. Jeg synes filmen fortjener terningkast tre. 

Syracuse og datteren Annie

En magisk skapning fra havet eller rett og slett en ulykkelig kvinne på flukt?

Ondine og Syracuse

Siri Hustvedt: "Når du ser meg"

Mye om sorg og ensomhet


Utgitt både i USA og i Norge: 2008
Originaltittel: The Sorrows of an American
Oversettelse: Bodil Engen
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 314

Av litt uforklarlige grunner har denne boka stått ulest i mine hyller helt siden den kom ut i 2008. Jeg har jo hørt så mye bra om Siri Hustvedts forfatterskap, så jeg forstår det ikke helt. Dessuten er hun gift med min yndlingsforfatter Paul Auster av alle ting! Jeg tror min terskel mot å finne frem boka er at tittelen minner litt for mye om en annen norsk forfatter jeg ikke helt greier - "Når jeg er hos deg" og "Når du ser meg" ... Jo, det er nok noe der.  Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor boka rett og slett ble oversatt ordrett fra "The Sorrows of an American". Det er jo så mye mer dekkende for hva denne boka handler om, og så mye mer poetisk! Er det noe det er mye av i denne boka, så er det sorger!

Bokas jeg-person - Erik Davidsen - er en psykiater som nylig er skilt, og som er bosatt i Brooklyn. Det har i alle fall kommet én god ting ut av skilsmissen: endelig kan Eriks boksamling virkelig utfolde seg i leiligheten hans! Alle bøkene som hans ekskone fant så besværlig ...

Erik har en søster som heter Inga. Samtidig som deres felles far nylig er død, er Inga også blitt enke etter den berømte forfatteren og regissøren Max Blaustein, som hun har datteren Sonia med.

Blant etterlatenskapene etter faren finner de noen brev som tyder på at faren enten har deltatt i en forbrytelse eller har bidratt til å skjule en forbrytelse. Dette gjør at søsknene samarbeider tett om å komme til bunns i sin norsk-amerikanske families hemmeligheter. Problemet er at deres mor for alvor begynner å forsvinne inn i demens-tåken, og ikke har så mange klare øyeblikk lenger. Og hun er antakelig den eneste som vet svaret på gåten.

Parallelt dukker det opp en kvinne som hevder at hun var Max Blausteins elskerinne og at hun har et barn med ham. Dessuten har hun en brevsamling som hun truer med å selge til skandalepressen, som er ute etter å finne den egentlige sannheten om Max. Inga er opptatt av å beskytte datteren mot ting som kan sverte hennes fars minne, men Sonia vet visst litt av hvert som moren ikke vet at hun vet ... Hun prøver å takle sin sorg på en rørende moden måte, sin unge alder til tross, samtidig som hun har nok med å fordøye hendelsene rundt 11. september, som hun var så uheldig å havne midt opp i.

Og sliter Inga med ensomhet og lengsel etter nærhet nå som hun er enke, så sliter ikke Erik noe mindre. Han er svært forelsket i sin leieboer og nabo Miranda. Miranda elsker imidlertid fremdeles sin håpløse kjæreste og faren til hennes datter, en mentalt ustabil stalker-fotograf, og er ikke det minste interessert i Erik. Mellom Mirandas datter Eggy og Erik oppstår det imidlertid en rørende kontakt.

Inga har innledet et forhold til sin avdøde manns biograf, og forfølges av den nokså pussige - og svette - Burton, som er lidenskapelig forelsket i henne, men som grunnet sin voldsomme svetting i realiteten kan glemme det annet kjønn ...

Underveis får vi innblikk i historien til Erik og Ingas far, som hadde en fortid som utvandrer fra Norge til Amerika, og som led voldsomme tap under depresjonen på 1930-tallet. I bokas etterord røper forfatteren at hun har brukt sin egen families historie. Hustvedt er jo selv norsk-amerikaner. Likevel er ikke dette en selvbiografisk bok, idet hun har spedd på med fiktive personer i historien.

Dette er mitt første møte med Siri Hustvedts forfatterskap, og så langt må jeg si at det har vært et hyggelig møte! Boka er godt skrevet, og jeg ble veldig engasjert i personene i romanen. Til tider ble det litt vel mye psykoanalyse, men det er kanskje ikke til å komme forbi når hovedpersonen tross alt er psykoanalytiker. Bokas styrke er alle lagene i historien. Det er en kompleks roman som det tok litt tid å komme skikkelig i gang med, men som da utfoldet seg til noe veldig bra!

Hustvedt er absolutt en forfatter som står på egne ben, og som ikke trenger å bli presentert som "kona til Paul Auster". Jeg gleder meg allerede til å lese både "Det jeg elsket" og hennes nyeste roman "Sommeren uten menn", som er månedens bok i Bokklubben Nye Bøker i mars.

Terningkast fem!

Siri Hustvedt og Paul Auster

Conversation With Juliette Binoche On Kieslowski

Zbigniew Preisner - Silence, Night and Dreams (med intervju av komponisten)