"Funny Games US" (Regissør: Michael Haneke) - 2007

Ann, mannen hennes og sønnen deres har nettopp ankommet sitt deilig sommerhus da det banker på døren. En gutt de aldri har sett før og som er kledd i hvitt fra topp til tå, presenterer seg som utsendt fra naboen for å låne egg. Gang på gang mister han eggene i gulvet slik at de knuser, og ved et tilsynelatende uhell mister han Anns mobiltelefonen i vasken. Ann blir irritert og ber ham gå.

Så dukker det opp en ung gutt til - også han hvitkledd. Ingen av dem vil gå. Anns mann prøver å komme henne til unnsetning, men opplever å bli meid ned av sine egne golfkøller. Plutselig utvikler det hele seg til en lek på liv og død, og hvor guttene ønsker å inngå veddemål med dem om de kommer til å være i live ved daggry.

I denne uhyggelige thrilleren møter vi Naomi Watts som Ann. Hendelsesforløpet er så sykt og sjokkerende at det er kvalmende. Spesielt det faktum at guttene hele tiden opptrer umåtelig høflig når de kommer med alle sine bestialske utspill, var ekkelt. Jeg har problemer med å forstå hvorfor denne filmen er rangert som en av 1001 filmer man bør se før man dør ... SÅ bra var den nemlig ikke!

"Of love and shadows" (Regissør: Betty Kaplan) - 1994

Vi befinner oss i Chile på begynnelsen av 70-tallet. Pinochet sitter ved makten, og alle annerledes tenkende blir henrettet eller forsvinner ganske enkelt.

Irene vokser opp i en rikmannsfamilie, og lever det gode liv. Da hun faller pladask for Francisco, som jobber for motstandsbevegelsen, kommer hun opp i et dilemma. Det er nemlig umulig for henne å fortsette sitt bekymringsløse liv dersom hun skal tro på det han forteller. Da han til slutt viser henne noen av massegravene hvor likene av forsvunne mennesker ligger, er det ingen vei tilbake. I tillegg har de nå militærpolitiet i helene og plutselig dreier det seg om en kamp om liv og død.

Filmen er utrolig vakker, noe ikke minst Antonio Banderas og Jennifer Connelly må ta sin del av æren for. Rollen som Francisco er som skapt for Banderas!

Filmen er basert på en roman av Isabel Allende med samme navn (Om kjærlighet og skygge).

"One Hour Photo" (Regissør: Mark Romanek) - 2002

En marerittaktig film om hvilken makt mannen bak en-time-fremkallingsdisken kan få når han misbruker den tillit han er gitt av dem som kommer for å få fremkalt sine personlige fotografier over flere år ... Robin Williams i en glitrende rolletolkning!

"Sex, lies and videotape" (Regissør: Steven Soderbergh) - 1988

Da jeg så denne filmen for 20 år siden, opplevde jeg den først og fremst som veldig spesiell og sær. Jeg var derfor veldig spent på hvordan det ville bli å se den igjen.

Den perfekte og vakre kvinnen Ann er gift med John. Under fasaden skjuler det seg imidlertid mangt, som ikke tåler dagens lys. John er en uforbederlig kvinnebedårer, og intet er hellig for ham, selvopptatt som han er. Ann har en rekke tvangstanker som hun går i terapi for, og hun interesserer seg ikke for sex.

En dag kommer Johns studiekamerat Graham til byen, og John tilbyr ham husrom inntil han har funnet noe for seg selv.

Graham er impotent, og den eneste måten han klarer å oppleve intimitet til andre kvinner på, er ved å intervjue dem om sex-livene deres, samtidig som han tar dette opp på video. I første rekke oppsøker Anns søster Cynthia ham. Hun er en kvinne som i motsetning til den forknytte Ann oser av sex appeal.

Møtet mellom Graham, Ann, John og Cynthia snur opp-ned på hele deres tilværelse - ikke fordi Graham på noen måte griper aktivt inn i livene deres, men mer fordi han blir katalysatoren som setter ting i gang.

Jeg likte filmen adskillig bedre denne gangen enn for 20 år siden. Men komedie? Vel ...

"When Harry met Sally" (Regissør: Rob Reiner) - 1989

Det er om lag 20 år siden jeg så denne filmen på kino, og jeg var veldig spent på hvordan det ville bli å se den igjen. Saken er at jeg ble overbegeistret ... igjen! Dialogene mellom Harry og Sally er ganske enkelt ubetalelige, og jeg tror derfor ikke det kommer til å gå 20 nye år før jeg ser denne filmen igjen!

Kort sagt handler filmen om at Harry og Sally møtes da begge skal flytte fra Chicago til New York. Harry hevder hardnakket at det er umulig for en mann og kvinne bare å være venner, fordi en av partene alltid vil ønske å ha sex med den andre. Sally er ikke enig.

Så går årene, og de treffes tilfeldig fra tid til annen. Men så blir de venner ... Det store spørsmålet er om de kan være venner uten å ha sex. Og vil det forhold at de går over streken en gang, gjøre det umulig å fortsette vennskapet?

Historien er ganske enkel. Ingen voldsom dybde eller noe i den duren. Like fullt er dette en uforglemmelig film! Meg Ryan er nydelig i rollen som Sally, og Billy Crystal utrolig søt som Harry. Jeg synes det er dialogene og humoren som bærer filmen.

Mine varmeste anbefalinger for denne filmen!

"De gales hus" (Regissør: Eva Isaksen) - 2008

Tjuefireåringen Aina har lenge slitt med manglende livslyst, og etter at hun har gått løs på og knust et utstillingsvindu i en butikk, blir hun innlagt på Varden - en psykiatrisk institusjon. Egentlig skjønner hun ikke hvorfor hun er der. Alle rundt henne virker splitter pine gale, mens hun bare ønsker å sove.

På Varden blomstrer galskapen, men det på en slik måte at vi skjønner at dette under gitte omstendigheter like godt kunne ha vært meg eller deg. Bak galskapen skjuler det seg nemlig høyst oppegående mennesker, som har problemer med å takle verden der ute. Sammen finner de et unikt samhold, slik at det er trist og ikke en glede når en pasient skrives ut. Oppi all galskapen er det også mye galgenhumor.

Hvis du vil vite hvordan det går med Aina og de øvrige pasientene, anbefales det at du ser filmen selv! Den er full av overraskelser! Alt i alt en meget vellykket film, selv om det alvorlige grunntemaet gjør at den aldri tar helt av. 

"Eichmann: dødens signatur" (Regissør: Robert Young) - 2007

Kampen som aldri ble oppgitt


Den fryktede nazisten Adolf Eichmann ble arrestert i Latin-Amerika, 15 år etter at andre verdenskrig var over. Da hadde han vært en av verdens mest jagede forbrytere noen sinne.

Etter arrestasjonen ble han brakt til Israel for å bli dømt for sine krigsforbrytelser. Det ble antatt at han sto bak drapet på mer enn en million mennesker, brorparten jøder. Filmen er basert på hans historie, slik den fremkom under avhørene av ham. Det er en sterk historie!

Thomas Kretschmann spiller Eichmann, og han gjør det så overbevisende at rolletolkningen hans må sies å være en bragd. For øvrig opplevde jeg fremstillingen både av ham og israelerne - særlig mtp lynsjestemningen som oppsto i Israel mens avhørene pågikk - som usedvanlig godt balansert. Her har ikke regissøren forsøkt å tegne et typisk Hollywoodsk svart-hvitt-bilde, men virkelig forsøkt å få frem alt - både det positive og det negative.

Filmen fortjener terningkast fem.

En annen film med et lignende tema er " Slakteren fra Lyon - jakten på Køaus Barbie".

"The Visitor" (Regissør: Tomm McCarthy) - 2007

Walter er økonomiprofessor i Connecticut. Etter at kona hans døde, har han falt inn i et svært trivielt hverdagsliv uten de store høyder. Hans forelesninger er basert på inngrodde rutiner og han mangler fullstendig glød og engasjement.

Da han blir bedt om å steppe inn for en kollega på en økonomikonferanse i New York, går han svært motvillig med på det. I New York har han en leilighet stående, og ved ankomsten oppdager han at leiligheten har vært ulovlig utleid til et utenlandsk par mens han har vært fraværende. Walter er dypt sjokkert. Tarek og Zainab pakker raskt sammen tingene sine og forlater leiligheten, men Walter besinner seg og får dem til å komme tilbake. Han lover dem at de skal få bo hos ham inntil de har funnet noe annet. Lite aner han da om at verken Tarek eller Zainab har oppholdstillatelse og faktisk ikke har lov til å oppholde seg i landet.

Tarek er musiker og gjennom trommene sine finner han frem til Walters stivnede hjerte. Før Walter vet ordet av det, er han viklet inn i disse menneskenes liv - så mye at da Tarek blir arrestert ved en rutinekontroll på Metroen, faller det ham helt naturlig å engasjere en advokat for å hjelpe Tarek. Likeså å innlosjere hans mor da hun ankommer New York for å finne ut hva som har skjedd med sønnen ... Walter har våknet opp fra sin likegyldige tilværelse, og begynner å stille spørsmål ved det livet han lever.

Jeg opplevde denne filmen som meget sterk. Bakteppet i filmen er paranoiaen etter 11. september 2001. Alle utlendinger fra visse steder av verden - i denne filmen bl.a. Syria - anses som potensielle terrorister og behandles deretter ... "for sikkerhets skyld". Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker oss? Nettopp for amerikanerne er nok dette en svært viktig film, fordi den gir ansikt til et par tre enkeltskjebner som lider pga. USAs paranoide politikk på dette området. Dermed blir det kanskje enklere å skape en mer nyansert debatt i et land der det er nok å lage en tegnefilm om en søt hval for å engasjere et helt folk mot f.eks. hvalfangst. Jeg blir også optimistisk når en slik film oppnår å bli Oscarnominert.

"Down the valley" (Regissør: David Jacobson) - 2005

Mens ungjenta Tobe og venninnene hennes er på vei til stranda, inviterer Tobe helt spontant den fremmede gutten Harlan med. Dette blir innledningen til en hektisk romanse, hvor Tobe forelsker seg så intenst i Harlan som bare ungjenter kan.

Tobes far skjønner umiddelbart at Harlan ikke er noe godt selskap for datteren. Men uansett hvor hardt han griper inn, greier han ikke å stagge datteren. Ikke før det går så galt som det er mulig ... og da er det kanskje for sent? For hvem er denne Harlan egentlig?

Jeg ble litt skuffet over filmen, samtidig som jeg ble kjempeimponert over Edvard Nortons rolletolkning av den forskrudde og paranoide Harlan.

"Valens frokost-TV" (2009)

Det var ikke mange episoder av Valens Frokost-TV jeg fikk med meg høsten 2009, så da jeg oppdaget denne DVD´en, som for tiden ligger som bestselger nr. 1 på Platekompaniets lister, måtte jeg bare ha den!

Allerede den første kvelden etter at den var i hus, samlet hele familien seg rundt denne svært så lattervekkende DVD´en, og så fikk Gullrekka seile sin egen sjø. Kristian Valen parodierer her kjente personer som politikeren og kvinnesakskvinnen Anniken Huitfeldt, avtroppende Hydro-direktør Eivind Reiten, Norwegian-direktøren Bjørn Kjos og mange, mange flere. Valen er en meget god sanger, og når han parodierer kjente musikere eller for den saks skyld radbrekker kjente svisker, så er det humor på – etter min mening – høyt nivå. I rollen som homsen Kjartan er han virkelig i sitt ess. Og etter å ha sett Eivind Reiten trekke seg fra alt som tenkes kan av ”verv”, hvor han har forhandlet seg frem til den ene sluttpakken etter den andre, var runden med replikken ”Alle skal få!” toppet med Reitens ”Jeg vil ha, jeg og!” til å hyle av latter av! Og var det noe vi gjorde mens vi så denne DVD´en, så var det til gangs å få trimmet lattermusklene!

Det er mulig jeg ikke vil anbefale å se hele DVD´en på en gang, slik som vi gjorde, fordi det ble litt ”too much” til slutt … Særlig ble jeg litt lei av parodien på Nils Gunnar Lie, hvor et slapt ”hei hei” gikk igjen vel mye. Men fordelt litt utover – hylende morsomt det også! Kjøper du denne DVD´en, anbefaler jeg at du ser den sammen med mange andre. Det gjør opplevelsen bare enda bedre!

"Anne Franks siste dager" (Regissør: Johan Engwall) - 1988

Heroiske enkeltskjebner


Miep Gies jobbet for faren til Anne Frank da tyskerne okkuperte Nederland under andre verdenskrig. Forskrekket ble både hun og andre nederledere vitne til restriksjonene og den fornedrende behandlingen alle jødene ble utsatt for. Da det ble klart at de jødene som ikke klarte å flykte, skulle samles inn og sendes til en leir for neppe å komme tilbake igjen, var hun ikke i tvil. Hun ville gjøre det som sto i hennes makt for å hjelpe familien Frank til å leve i dekning.

I loftsetasjen i familien Franks forretning gikk både familien Frank og noen av deres nærmeste venner i dekning. Miep Gies og de andre som jobbet i virksomheten risikerte livet for å skaffe nok mat til menneskene som levde i skjul i bygningen. Men aldri var de i tvil om at de gjorde det eneste rette.

Kjedsomheten var til å ta og føle på, og Anne Frank, som var i den mest opprørske delen av puberteteten, skrev som kjent dagbok for i det hele tatt å klare å holde ut. Der fikk hun utløp for alle sine frustrasjoner, som det ikke var rom for å ta ut under de forholdene familien levde under.

En dag skjedde det som vel nærmest var uunngåelig. En eller annen anga dem til nazistene. To års tilværelse i skjul var over og samtlige ble sendt til Auschwitz. Utgangen er kjent: bare far Frank overlevde oppholdet. Miep Gies holdt fortet inntil han vendte tilbake.

Historien er sterk fordi den er sann og grusom. Ut over å fortelle historien om familien Frank fra en annen synsvinkel enn den vi kjenner gjennom Anne Franks dagbok, gir filmen et interessant tidsbilde på forholdene i Amsterdam under andre verdenskrig. Det var i Nederland og Danmark nazistene møtte størst motstand. Her fant man seg ikke i nazistenes påfunn. Få stilte seg så sterkt i bresjen for jødene som nettopp nederlederne. Mens man i andre land snudde ryggen til og gjerne så en annen vei, gjorde nederlederne mye for å berge sine egne landsmenn, selv om de hadde en annen tro. Det forhindret dessverre ikke at nazistene nærmest rensket landet for jøder.

"Breakfast at Tiffany´s" (Regissør: Blake Edwards) - 1961

Denne herlige og fullkomne komedien er basert på Truman Capotes berømte roman med samme navn. I rollen som Holly møter vi sjarmerende Audrey Hepburn, og rollen er som skapt for nettopp henne!

Holly lever et meget ustrukturert liv og hennes drøm er å finne en Manhattan-millionær som hun kan gifte seg med. Hun sjarmerer alt og alle, og ingen kan unngå å bli besnæret av hennes fortryllende kvinnelighet. Heller ikke forfatteren Paul som flytter inn i leiligheten over Hollys ...

Nokså raskt flettes Pauls liv inn i Hollys liv, og så er også han hjelpeløst forelsket i henne, selv om han ser at hun er noe destruktiv som type. Like fullt appellerer hennes hjelpeløshet til hans beskyttertrang. Men Holly er ute etter noe annet enn en fattig forfatter. Hun vil gifte seg til rikdom. Drømmen er å ta for seg på Tiffany, en juvelerbutikk og et sted som får alle hennes negative tanker til å forsvinne på et blunk. For Tiffany er inkarnasjonen av lykke og vellykkethet i Hollys verden.

Sjelden har jeg sett en film etter å ha lest boka den er basert på, og erkjenner at filmen har sin helt egen eksistensberettigelse. Regissøren har også tatt seg noen kunstneriske friheter, uten at det gjorde noe som helst. Audrey Hepburn er ganske enkelt helt ubetalelig i rollen som Holly! Ikke til å undres over at denne filmen nevnes som en av 1001 filmer man bør se før man dør!

"The war of the roses" (Regissør: Danny DeVito) - 1989

Michael Douglas og Kathleen Turner spiller rollene som ekteparet som er i ferd med å gå fra hverandre. Dette blir innledning til en krig uten sidestykke, og med et gjensidig hat som får partene til å gå helt av hengslene i sin utspekulerte og fandivoldske plan om å ødelegge hverandre fullstendig.

I første rekke blir ektefellene ikke enige om hvem som skal ha huset, som de begge har lagt sjelen ned i for å oppnå drømmen om det perfekte hjem. Dersom den ene ikke får huset, skal i hvertfall ikke den andre få det. Ingen er villig til å fire en tomme på sine krav. I rollen som advokat og megler finner vi Danny De Vito, men selv han må innse at han intet har å tilføye mellom partene. Gradvis blir vi vitne til en ødeleggelse så total at det overgår alt man kan tenke seg.

Hovedrolleinnehaverne spiller rollene sine så mesterlig og med et så intenst hat at man nesten blir overbevist om at det ikke er et skuespill man er vitne til. Filmen er ganske enkelt fantastisk! Sin ondskapsfullhet til tross ...

"The hours" (Regissør: Stephen Daldry)

Tre sterke kvinneportretter


Innspilt: 2002
Originaltittel: The Hours
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Nicole Kidman, Julianne Moore, Meryl Streep, Stephen Dillane, Miranda Richardson, George Loftus, Charley Ramm, Sophie Wyburd, Lyndsay Marshal, Linda Bassett, Christian Coulson, Michael Culkin, John C. Reilly, Toni Collette, Ed Harris, Claire Danes
Spilletid: 114 min.
Basert på Michael Cunninghams roman "The Hours"


Filmen handler om tre forskjellige kvinner, som lever i tre ulike tidsperioder.

Først møter vi den berømte forfatteren Virginia Woolf (spilt av Nicole Kidman), mens hun skriver på romanen "Mrs. Dalloway" i 1923 et stykke utenfor London, samtidig som hun sliter med sin sinnssykdom. Livet er meget besværlig for henne, og hun ønsker egentlig bare å ta livet av seg, noe hun også gjør til slutt.

Laura Brown (spilt av Julianne Moore) er husmor i en forstad utenfor Los Angeles. I 1948 lever hun sammen med sin mann og sønn. Mannen er så utrolig lykkelig på hennes vegne, mens hun holder på å gå i frø. I forbindelse med en depresjon som nesten fører henne til selvmordets rand, leser hun "Mrs. Dalloway" og dette får skjebnesvangre konsekvenser for henne.

I nåtidens New York forbereder Clarissa Vaughn (spilt av Meryl Streep) selskap for sin AIDS-syke venn Richard. Han har nettopp vunnet en litterær pris for sin siste bok, og Clarissa vil hedre ham og minnet om sin store kjærlighet med en fest. Men Richard vil ikke ha noe oppstuss rundt sin person, uten at Clarissa øyensynlig ønsker å ta hensyn til dette.

Hvilken forbindelse har så disse tre kvinnene til hverandre? Svært mye skal det vise seg ...

Denne filmen gikk rett hjem hos meg! Nydelige skuespillerprestasjoner gjorde filmen meget flott, og temaet i filmen var interessant! Jeg skjønner svært godt at Nicole Kidman fikk Oscar for denne rollen, som er den beste jeg noen gang har sett henne prestere. Filmen ga meg dessuten lyst til å lese Virginia Woolfs bok "Mrs. Dalloway" på nytt. Her blir det terningkast fem!

Nicole Kidman som Virginia Woolf

Julianne Moore som Laura Brown

Meryl Streep som Clarissa Vaughan

Ed Harris som AIDS-syke Richard

"Marie Antoinette" (Regissør: Sofia Coppola) - 2006

Den purunge østerrikske barnebruden Marie Antoinette ankommer Versailles for å gifte seg med Ludvig XVI. Hun kjenner svært lite til livets harde realiteter, og tar temmelig fort for seg av rikdommene ved det franske hoffet. Den eneste hun har store problemer med å få, er mannen sin. Tiden går uten at han rører henne. Det antydes vel nærmest at han hadde større interesse for menn enn kvinner.

Til slutt blir presset på Marie Antoinette formidabelt fra alle hold. Man forventer at hun skal produsere en tronarving, og det hviskes og tiskes om hva som kan være galt med henne; er hun frigid? eller ufruktbar? er hun ikke i stand til å tenne mannen sin? osv. Samtidig ler man bak ryggen til den kommende tronarvingen om at han ikke er en skikkelig mann.

Sitt tomme liv fyller Marie Antoinette med store selskaper, spillegalskap, et formidabelt forbruk, sløseri og annet som vekker offentlighetens vrede. Her har ikke den vanlige mann i gata en gang til det daglige brød, og så lever tronarvingene over evne. Folkets vrede tilspisser seg da kongen dør, og Ludvig XVI og Marie Antoinette krones til konge og dronning av Frankrike. De får da også en datter og etter hvert også den etterlengtede tronarvingen.

Det bygges opp til opprør, og vi aner konturene av det som etter hvert ble den franske revolusjonen.

Filmen er innspilt i Versailles, og kulissene i filmen er følgelig storslagne. Tidvis var handlingen noe stillestående, samtidig som jeg tenkte at dette faktisk er et uttrykk for det livet adelen på den tiden levde: gudsjammerlig kjedelig ... Sånn sett ble også dette veldig autentisk! Jeg kan virkelig anbefale denne filmen, selv om den ikke er det aller beste jeg har sett av denne genren.

"No country for old men" (Regissør: Coen brothers) - 2007

En jeger - Llewelyn Moss - oppdager ved en tilfeldighet et åsted hvor flere menn er regelrett slaktet ned. En av bilene er lastet med heroin. Det sitter dessuten en døende mann i baksetet. I utkanten av åstedet finner han enda et lik og en koffert full av penger - to millioner dollar. Hva gjør et menneske når man vurderer sjansen for å bli oppdaget som minimal? Moss velger å ta pengene og stikker.

Før det har gått et døgn drar Moss tilbake til åstedet. Han har med seg vann til den døende mannen, som - viser det seg - ikke lenger er i live. Moss´ tilbakekomst til åstedet er selvsagt en tabbe. For mens han befinner seg der, dukker bakmennene opp. Nå kjenner de identiteten hans, og dermed starter en vill jakt på liv og død.

Filmen er hva jeg vil betegne som en perfekt thriller, idet den har alle ingrediensene som skal til. Den psykopatiske morderen spilles av Javier Bardem, som jeg i den senere tid har sett i mange flotte storfilmer ("Kjærlighet i koleraens tid" og "Goyas Ghost"). I denne filmen spiller han så overbevisende at jeg hadde blitt engstelig for å møte ham selv på høylys dag. Han fikk da også en Oscar for rollen.

Jeg gir toppkarakter til denne filmen!

"Frances" (Regissør: Graeme Clifford) - 1982

Dette er en klassiker av en film som jeg i årenes løp har sett utallige ganger. Den unge Hollywood-stjernen (Jessica Lange) som ønsker å hoppe av det tomme og innholdsløse livet som filmstjerne, og som hver gang ender opp med å bli tvangsinnlagt på psykiatrisk klinikk av sin mor ... Moren som fullbyrder sine egne drømmer gjennom datteren, og som er avhengig av sin datters suksess for selv å føle seg som et helt menneske ... Til slutt går hun så langt som å få datteren lobotomert for å få slutt på hennes opprørstrang. Historien er så hjerteskjærende og forferdelig at jeg blir like opprørt hver gang jeg ser denne filmen.

"Holocaust" (Regissør: Marvin J. Chomsky) - 1978

Jødeforfølgelse og motstandskamp i Tyskland


Da jeg så denne 7,5 timer lange mini-TV-serien våren 2009, var det nøyaktig 30 år siden sist jeg så den, og det var nok med ganske andre øyne jeg så filmen nå.

Den jødiske familien Weiss er en høyt ansett familie i Berlin på 30-tallet. Familiefaren er lege og driver en liten allmennpraksis. Han og Berta har barna Karl, Rudi og Anna. I åpningsscenen befinner vi oss i bryllupet til Karl og (ikke-jødiske) Inga i 1935. Etter som årene går innføres det stadig nye restriksjoner for jødene. Eiendom konfiskeres, tvangsdeportasjoner finner sted og drap på uskyldige begås.

Parallelt følger vi den ariske familien Dorf. Juristen Erik Dorf er i utgangspunktet en nokså godmodig jurist uten jobb. Da han tilbys en stilling under Heydrich, SS-sjefen personlig, er han skeptisk til Hitlers politikk. Men med årene utvikler han seg til å bli en skruppelløs massemorder, ikke minst pga. kona som er innbitt antisemitt og meget opptatt av at ektemannen skal bli en stor mann. All kritisk sans i forhold til det han er med på (systematisk utryddelse av jødene) er borte, og betraktningen av ham og hans utvikling er en studie i ondskapens natur.

Familien Weiss gjennomgår den ene prøvelsen etter den andre. Først blir Karl sendt til Buchenwald, deretter blir faren deportert til Warszawa. Så blir kona og de resterende barna fratatt hjemmet sitt, og så følger den ene hendelsen mer tragisk enn den andre. Selv om de jødiske hovedpersonene er fiktive, er hendelsene reelle nok. Det tredje riket hadde ikke plass for jøder, sigøynere, homofile, krøplinger, psykisk syke el.l., idet disse var å anse som undermennesker.

Filmen er så inni margen rystende, og det er vanvittig at mennesker er i stand til å begå slike grusomheter mot hverandre. Denne filmen var svært viktig da den kom for 30 år siden, men den er ikke mindre viktig den dag i dag. I årene som har gått siden filmen ble lansert, har det skjedd nye folkemord - til og med i det "siviliserte" Europa ...

"Varian´s war" (Regissør: Lionel Chetwynd) - 2001

USAs svar på Schindler


Den amerikanske journalisten Varian Fry befinner seg i Berlin i 1938, da han blir vitne til Hitlers fremmars og hatet mot jødene. Vel tilbake i New York forsøker han å fortelle om det han har opplevd, men blir møtt med motvilje, likegyldighet og benektning. Ingen kan tro på det han har å fortelle.

Fra noe uventet hold får Varian litt etter litt støtte, og sammen legger de planer for hvordan de skal redde noen ulykkelige fra den sikre død i Hitlers dødsleire. Med en liste på 200 navn og en fluktplan, ankommer Varian under dekke av en hjelpeorganisasjon til Tyskland i 1940. Det store spørsmålet er om de vil klare det de har satt seg fore, uten å bli avslørt.

En utrolig bra film med flotte skuespillere!

"She´s so lovely" (Regissør: Nick Cassavetes)

Innspilt: 1997
Originaltittel: She´s so lovely
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Sean Penn, Robin Wright Penn, John Travolta, Harry Dean Stanton, Debi Mazar, James Gandolfini, Gena Rowlands, Kelsey Mulrooney
Spilletid: 97 min.


Etter nesten å ha gått til grunne pga. rus og kriminalitet, møter kvinnen i filmen en mann (John Travolta) og sammen stabler de på beina et anstendig liv. De har fått to barn og et nydelig hjem i en brukbar del av byen.

Så nærmer den dagen seg da kvinnens tidligere kjæreste (Sean Penn) skal løslates etter å ha sonet en fengselsstraff på 10 år. Hun har aldri klart å glemme ham, som nesten ødela livet hennes.

Spøsmålet er hva som betyr mest for henne; det velordnede livet sammen med en mann hun kanskje aldri virkelig har elsket, eller et ødeleggende liv sammen med en katastrofe av en mann som hun en gang elsket intenst?

Her blir det terningkast fire.