Diane Setterfield; "Den trettende fortellingen" (2007)

Jeg synes boka var fin, men den "tok ikke av". Det jeg likte best var skildringen av lidenskapen for litteraturen.

Åsne Seierstad: "De krenkede" (2007)

Om barna i Tsjetsjenia

Mitt inntrykk er at enten så hater man Åsne Seierstad, eller så elsker man henne. Selv befinner jeg meg et sted i øvre del av midten.

Jeg synes Seierstad skriver godt, og det er interessant å lese bøkene hennes. I denne boka møter vi barnehjemsbarn som er ofre for en krig som har vart i mange år. Alle har mistet sine nærmeste. Vi møter den ene mer tragiske skjebnen etter den andre. Barn som aldri kommer til å bli veltilpassede individer i samfunnet. Barn som har sett og opplevd så mye grusomhet at det er vanskelig å sette seg inn i det. Barn som har blitt seksuelt misbrukt, og hvor de kriminelle handlingene på en måte har druknet oppe i alt det andre som skjer i landet. Ingen har stilt opp for dem, og det handler om å overleve på best mulig måte.

Så vidt jeg vet er det ingen som har skrevet disse barnas historie tidligere. Så all ære til Sierstad som faktisk har gjort det! Jeg blir en smule provosert over alle hatutfallene mot henne og hennes forfatterskap.

Hvis du har lyst til å lese mer om forholdene i Tsjetsjenia, anbefales novellesamlingen "Kuntas skygge" av Musa Mutaev.

Utgitt: 2007
Forlag: Cappelen
Antall sider: 383

Åsne Seierstad (Foto: Elin Høyland)

Lars Ramslie: "Fatso" (2004)

Rino er tykk, venneløs og ensom, har definitivt ikke draget på damene ... og er jomfru. Det eneste som står i hodet på ham er å debutere seksuelt. Besettelsen på sex er så sterk at den står i veien for et naturlig møte med kvinner. Dette er imidlertid ikke en roman om sex, men mest av alt om fravær av sex.

Rino bor i en leilighet som faren hans eier, og en dag bestemmer faren seg for at han skal leie ut et rom. Maria flytter inn, og det blir på mange måter vendepunktet i Rinos liv. Den tidligere så tomme leiligheten er med ett fylt av mennesker og liv, fest og moro. Og kvinner.

Spesielt sympatisk kan man ikke si at Rino er, der han hele tiden nokså kynisk fantaserer om og planlegger å få kvinnene rundt ham til sengs. Innerst inne lengter han imidlertid etter at noen skal bry seg om ham, ta på ham og holde armene rundt ham.

Tidvis ble jeg frastøtt av det direkte og vulgære språket i boka. Samtidig tror jeg at dette er noe av det mest ærlige som er skrevet om en ung mann som befinner seg i en situasjon som Rinos. Med forventninger om at han skal ta initiativ, være erfaren og selvsikker - og så være det stikk motsatte - er ingen enkel situasjon for dagens unge menn.

På et gitt tidspunkt tar Rino tak i livet sitt. Han slanker seg, bytter ut brillene med kontaktlinser og fikser seg opp, og opplever at omgivelsene plutselig "ser" ham. Og kanskje er det også håp for Rino til slutt ....

Utgitt: 2003

Lydboka er innspilt: 2004 

Forlag: Lydbokforlaget (lydbokutgaven)/Oktober forlag (papirutgaven)

Spilletid: 7t (344 sider)

Oppleser: Lars Ramslie

Lars Ramslie

Per Petterson: "Jeg forbanner tidens elv" (2008)

Utgitt: 2008
Lydboka er innspilt: 2008
Oppleser: Per Petterson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 5 t 43 min.

Året er 1989 og Arvid, 37 år, befinner seg i en personlig krise. Kvinnen han en gang forelsket seg i og har fått to barn med, elsker ham ikke og vil ikke lenger leve sammen med ham.

Samtidig får moren hans uhelbredelig kreft, og det eneste som står i hodet på henne er å reise tilbake til Danmark og stedet der hun kommer fra. Arvid følger etter, angivelig for å støtte moren, men kanskje mest av alt for å finne seg selv?

Gjennom tilbakeblikk på de valg han har gjort så langt i livet, gjør Arvid opp status. Var det riktig å kutte ut studiene for å proletarisere seg på 70-tallet? Som maoist følte han det nemlig som et svik mot arbeiderklassen å ta høyere utdanning. Moren, som hele livet har stått ved samlebåndet på Freia, hadde i sin tid helt andre drømmer for Arvid, og opplevde det som et svik mot henne at sønnen ikke brukte de mulighetene han hadde.

Gjennom tilbakeblikkene til 60- og 70-tallet, får vi innblikk i hvordan Arvid møtte sin kone, forholdet hans til foreldrene og spesielt til den fjerne faren, og dels også de politiske og økonomiske forholdene som hersket på denne tiden. Alt i alt en meget flott bok, synes jeg! Den ble dessuten nydelig lest av forfatteren selv. Her blir det terningkast fem!

Gert Nygårdshaug: "Rødsonen" (2004)

Hodeløse lik dukker opp i Ny-Guinea, nærmere bestemt i Tanjung. Sistnevnte er liket av den norske etterforskeren som ble sendt dit for å oppklare mordet av en norsk representant for Regnskogfondet. Skarphedin Olsen blir bordret til Ny-Guinea, og Drum blir motvillig overtalt til å bli med.

Etter ankomsten finner Olsen ut at det drives ulovlig hogst av fredet tømmer, og at regnskogaktivistene ikke er veldig populære i området.

Drum får vite at det var nettopp i Ny-Guinea oldefaren hans, navnebroren Fredric Drum, forsvant for mange år siden.

Boka er drivende spennende, og inneholder også et høyst aktuelt aspekt, nemlig utbyttingen av regnskogen. Dette er den tiende og siste boka om Fredric Drum og Skarphedin Olsen, og her faller de siste brikkene på plass.

Gert Nygårdshaug: "Mengele Zoo" (1989)

Nydelig, nydelig, nydelig!

Gutten Mino lever i pakt med naturen sammen med familien sin i jungelen. Faren forsørger familien ved å jakte på sjeldne og vakre sommerfugler, som han preparerer og selger. Den kapitalistiske verden nærmer seg faretruende, og skogen hogges ned uten at urbefolkningen får ta del i rikdommene.

En dag blir alle i landsbyen massakrert, og kun Mino overlever. Han står nå helt alene og må klare seg selv. Hatet mot gringoene er stort, og nå starter en reise gjennom flere land. Mino blir terrorist, og det gode formålet er redning av regnskogen og menneskeheten. Kjærligheten til Maria, som sitter i fengsel pga. ham, holder ham oppe.

Boka kan leses som et oppgjør mot kapitalismen, som en vekker mht. alt vi moderne mennesker har mistet ved å fjerne oss fra naturen, og den er ikke minst et oppgjør mot vår oppfatning av hva terrorisme egentlig er. For hvem er nå egentlig "terroristene" i vårt samfunn? Boka gir mellom linjene også en forklaring på hvordan verden skaper terrorisme. Når "den siviliserte" verden truer et samfunn eller en minoritet, skapes det et hat som er egnet til å forrykke alt vi i dag kjenner til. Først og fremst er imidlertid dette en vakker og godt skrevet bok!

Dette var den første boka jeg leste av Nygårdshaug, men etter dette har jeg lest mange! Her blir det terningkast fem!

Utgitt: 1989
Lydboka er innspilt: 2008
Forlag: Cappelen
Oppleser: Helge Winther-Larsen
Spilletid: 16 t 43 min.

Gert Nygårdshaug

Gert Nygårdshaug: "Liljer fra Jerusalem" (2001)

En leilighet i Oslo blir brutt opp etter at eieren ikke har vist seg på flere uker. Det blir gjort funn av store mengder størknet blod, Jerusalem-liljer og noen kryptiske bøker om alkymi. Deretter omkommer et ektepar som følge av en bilbombe. Det viser seg snart at saken har forbindelse med noen nye funn i grotter ved Dødehavet, og hvor det kan stilles spørsmål ved hvem Jesus egentlig var. Fredric Drum og Skarphedin Olsen drar til Isreal og begynner å nøste i saken.

Dette er ikke den beste boka i serien om Drum og KRIPOS-etterforsker Olsen, men den er absolutt spennende.

Gert Nygårdshaug: "Kiste nummer fem" (1996)

KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsens kone og datter ble brutalt myrdet for et halvt år siden, og Skarphedin gikk deretter inn i en psykose, hvor han innbildte seg at han var bestefaren Fredric Drum. Nå som han er erklært frisk og er tilbake på jobb i KRIPOS, stiller imidlertid kollegaene hans seg spørsmål om han faktisk er frisk ...

Plutselig dukker det opp et hodeløst lik av en politimann i et hundehus på Oslos beste vestkant. Saken blir erklært som kistesak - den femte i rekken - dvs. at saken for en hver pris må unngå offentlighetens lys. Etter hvert viser det seg at etniske konflikter, nynazister og en gammel majakultur har tilknytning til saken. Men uansett hvor kritisk situasjonen er for Skarphedin Olsen, er hans nese for gourtmetopplevelser i aller høyeste grad til stede.

En spennende og også fornøyelig bok!

Gert Nygårdshaug: "Alle orkaners mor" (2005)

Mens gourmet-kokken og restauranteieren Fredric Drum er på en velfortjent ferie i Mexico, blir han oppringt av onkelen, KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsen. En venn av Skarphedin er forsvunnet i Mexicos jungel, og fryktes drept.

Mens Fredric og Skarphedin leter etter den forsvunne nordmannen, viser det seg at en massemorder går løs. Fredrics spesielle interesse for blant annet Maya-kulturen blir til uvurderlig hjelp for en heller handlingslammet og udugelig lokal politimann i etterforskningen av drapene. De begynner etter hvert å puste morderen i nakken, med fare for sin egen sikkerhet.

Boka er utrolig spennende og ikke minst interessant. Skarphedin og Fredrics felles interesse for god mat og drikke krydrer boka!

Mikael Niemi: "Populærmusikk fra Vittula" (2001)

Matti vokser opp i Vittula i Pajala, en svensk bygd "in the middle of nowhere" på grensen mot Finland. Nokså tidlig i oppveksten møter han tause Niila, en av fem søsken i en læstadianerfamilie.

Boka består av en samling enkeltstående episoder, hvor vi følger guttene gjennom oppveksten. Sammen opplever de rockens innmarsj, drømmen om å spille i band (som de etter hvert realiserer), Mattis sommerjobb som rottefanger, gjengoppgjør, gryende interesse for jenter, badstu- og drikkekulturen. Vi kommer tett inn på den typiske finske folkesjelen, hvor de fleste er fåmælte slitere.

Historiene er tidvis av litt vekslende kvalitet, men mest med virkelig gode historier. Som da faren etter en tur i badstua skal innføre Matti i mannsverdenen. Matti er overbevist om at faren nå skal gi ham en leksjon i seksuallivets gleder og farer. Istedet blir han innviet i hvem slekta har vært på kant med gjennom de siste generasjonene, og som han derfor bør holde seg unna. Det er ikke mange i bygda som går klar etter farens utlegninger.

Jeg storkoste meg med denne boka, som er både morsom og litt trist. Ofte ble jeg sittende og skratte høyt. Ikke minst pga. selvironien som gjennomsyret boka.

Jo Nesbø: "Snømannen" (2007)

Flere gifte kvinner har forsvunnet i årenes løp, uten at politiet har klart å finne noen lik. Da også Birte Becker blir borte, oppdager politiet med etterforskeren Harry Hole i spissen noen urovekkende fellestrekk mellom forsvinningene, som kan tyde på at det går en massemorder løs.

De forsvunne kvinnene har alle blitt borte rett etter første snefall, og med en snømann plassert i hagene deres.

I jakten på Snømannen, som morderen blir kalt, dras vi som lesere fra skanse til skanse. Hver gang Snømannen synes å være avlsørt, dukker det opp nye momenter som tilsier at han fremdeles går løs. Han blir til slutt meget nærværende i kretsen rundt Harry Hole ...

Denne boka er åndeløs spennende og uhyggelig. Dennis Storhøi leser med en intens innlevelse og med det rette temperamentet!

Andre bloggere som har omtalt boka:

- Bokelskerinnen

Jo Nesbø: "Hodejegerne" (2008)

Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv.

Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene.

En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ...

Jeg har tidligere aldri lest noe av Jo Nesbø, men denne boka ga virkelig mersmak. Det var åndeløst spennende hele boka gjennom, og det var umulig å legge den fra seg. (Boka er filmatisert.)

Knut Nærum: "Monster" (2008)

Dette er en fremtidsvisjon om hva som skjer når polarisen snart er smeltet og isbjørnene søker sørover. Nærum har lagt handlingen til 2013 og Siv Jensen er statsminister. Isbjørnene utgjør en trussel mot turistnæringen. Og når de for alvor får sansen for menneskekjøtt, begynner uhyggelige ting å skje ...

Tidvis var boka svært spennende, og beskrivelsen av hotellkongen med klare paralleller til en helt umiskjennelig nålevende hotellkonge med påtatte miljøverninteresser riktig så morsom. Men i det store og hele halter boka betydelig. Jeg savnet Nærums velkjente humor, som det var altfor lite av. En svak treer fra min side, takket være en glitrende oppleser.

Knut Nærum: "Døde menn går på ski" (2004)

I denne kriminalromanen, som er anlagt som en parodi på André Bjerke alias Bernhard Borges kriminalromaner, møter vi ni venner som skal til fjells i påsken for å leke mordleken. Den som finner ut hvem morderen er, vinner 5 mill. kroner.

Verten Sverre Hartkorn har bl.a. invitert med seg en psykoanalytiker, som på mange måter har regien under påsketuren, og kommenterer og analyserer det som skjer underveis. De skal bo på Blåkamhytta, hvor det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen. Hytta befinner seg selvsagt utenfor mobildekning, slik at det ikke er mulig å ta kontakt med omverdenen.

Allerede ved ankomst viser det seg at noen har ligget i en av sengene, og dermed er rammen lagt for en riktig uhyggelig påske. Den ene etter den andre dør, og spørsmålet er selvsagt hvem som er morderen.

Jeg har tidligere lest absolutt samtlige av Bernhard Borges/André Bjerkes kriminalromaner, og synes denne parodien var mesterlig og meget fornøyelig! Lydbokutgaven er lagt opp som et hørespill, og var - humoren til tross - veldig skummel! ;-) Ekstra morsomt var det å få flashback fra "gamle dagers" radiohørespill, da hele familien satt samlet ved radioen for å høre siste episode av en hørespillserie!

Lars Mytting: "Hestekrefter" (2007)

Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. 

Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for. Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse? 

 Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt.

Utgitt: 2006

Forlag: Lydbokforlaget

Oppleser: Thorbjørn Harr

Spilletid: 7 t 37 min.

Lånt på biblioteket.

Haruki Murakami: "Vest for solen, syd for grensen" (2000)

Hajime er i slutten av 30-årene; vellykket både i privatlivet og i yrkeslivet. Vi får innblikk i to forhold han har hatt til kvinner, og som har betydd noe spesielt for ham. Shimamoto som han mistet kontakten med i 12 årsalderen, og Izumi som han endte med å svikte på verst tenkelig vis. Han kan aldri glemme Simamoto, og minnet om henne forfølger ham.

Hajime opplevde 20-årene som et eneste langt ensomt gjesp, men livet tok en positiv vending da han møtte henne som skulle bli hans kone, Yukiko. Sammen får de to døtre og livet smiler til ham. Men like fullt er han ikke helt fornøyd.

En dag dukker Simamoto opp igjen. Hvor langt er han villig til å gå for å få henne? Og hva får han?

Dette er ikke av de mest spektakulære romanene Haruki Murakami har skrevet. Like fullt fenget den meg fra første side, fordi temaet er så universelt. Murakami skriver veldig godt i all sin enkelhet og det er lett å leve seg inn i hovedpersonenes liv.


Terningkast fem.

Haruki Murakami: "Kafka på stranden" (2005)

Utgitt: 2005
Originaltittel:

海辺のカフカ

Utgitt i Norge: 2007
Oversatt av: Ika Kaminka
Forlag: Pax
Antall sider: 574

Nok en fantasifull bok fra Murakami! En utrolig spennende og annerledes forfatter.

Boka er meget godt skrevet. Personskildringene er både morsomme og nyanserte. Historien er fascinerende og det er et flott driv i historien.

Terningkast fem.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boka:
- Siljes skriblerier - 27. januar 2013
- Lines bibliotek - 26. januar 2013
- Lattermilds bokblogg - 7. februar 2013
- Books and Monika - 8. april 2011
- Ebokhyllami - 26. januar 2013

Alberto Moravia: "Reisen til Roma" (2003)

En veldig annerledes bok! Forfatteren kan kanskje beskrives som Italias svar på Sveriges Strindberg.

Boka skildrer en ung manns forhold til fire kvinner - ganske absurd. Om det er moren (som har vært død i 15 år), farens vordende kone, en kvinne han har møtt på vei til Roma eller hennes 12-13 årige datter, er alle forholdene preget av seksuelle over- og undertoner.

Jeg kommer til å lese mer av denne forfatteren.

Herta Müller: "Mennesket er en stor fasan i verden"

Opprinnelig utgitt på tysk: 1986
Utgitt på norsk: 2007
Originaltittel: Der Mensch ist ein grosser Fasan auf der Welt
Oversatt: Ottar Odland
Forlag: Tiden
Antall sider: 103 

Mølleren Windisch, kona hans og datteren venter på utreisetillatelse fra Romania, og boka inneholder en pussig sammenstilling av Windisch´ observasjoner før avreise. Overgrep og vold blir skildret på en naken og følelseskald måte, uten bruk av "unødige" adjektiver.

Jeg vet at forfatteren har fått en rekke litterære priser for sine bøker, men selv likte jeg ikke denne boka i det hele tatt. Språket er så nakent, fattigslig og oppramsende i stilen at den i mine øyne ikke fremstår som god litteratur. Når jeg likevel klarte å komme gjennom den, var det fordi den er en tynn liten sak av en bok. Dersom boka hadde vært 100 sider lenger, hadde jeg faktisk ikke giddet å lese den ferdig. Det "beste" jeg kan si om boka, er at den er VELDIG original.

Herta Müller skrev for øvrig denne boka i 1986, dvs. i en alder av 33 år. Hun mottok Nobels litteraturpris i 2009, altså i en alder av 56 år, og det etter å ha skrevet 22 bøker i følge Wikipedia. "Mennesket er en stor fasan i verden" var hennes tredje bok. Jeg vil anta at hun må ha vokst som forfatter i løpet av de årene som har gått siden hun utga sine første bøker. Kanskje forsøker jeg meg på en av de nyere romanene etter hvert.

Henning Mankell: "Kineseren" (2008)

En hel bygd er slaktet ned og hele Sverige er i fullstendig sjokk. Saken vekker også internasjonal oppmerksomhet. Politiet står helt uten spor, og har absolutt ingenting å gå etter.

Dommeren Birgitta Roslin er i slekt med noen av ofrene, og hun starter sin egen etterforskning. Dette fører henne helt til Kina. Under oppholdet i Kina opplever hun merkelige ting. Det hele starter med at hun blir utsatt for veskenapping, og det kinesiske politiets håndtering av saken er høyst besynderlig. Hvilke motiver har de, og hva skjuler de? Har hendelsen noe å gjøre med det som skjedde i den svenske bygda?

Det viser seg etter hvert at noe av svaret på gåten rundt massakrene er å finne tilbake på 1800-tallet, både i Kina og i USA.

Boka gir et interessant bilde av dagens Kina og problemer med overbefolkning samt vestens måte å betrakte den kinesiske kulturen på. Et liv synes lite verdt. og det kan koste dyrt å komme i veien for større interesser.

Selv om boka er svært velskrevet, ble jeg ærlig talt litt skuffet. Skuffelsen skyldes nok i det alt vesentlige at denne boka har blitt for oppskrytt etter min mening.