Gert Nygårdshaug: "Liljer fra Jerusalem" (2001)

En leilighet i Oslo blir brutt opp etter at eieren ikke har vist seg på flere uker. Det blir gjort funn av store mengder størknet blod, Jerusalem-liljer og noen kryptiske bøker om alkymi. Deretter omkommer et ektepar som følge av en bilbombe. Det viser seg snart at saken har forbindelse med noen nye funn i grotter ved Dødehavet, og hvor det kan stilles spørsmål ved hvem Jesus egentlig var. Fredric Drum og Skarphedin Olsen drar til Isreal og begynner å nøste i saken.

Dette er ikke den beste boka i serien om Drum og KRIPOS-etterforsker Olsen, men den er absolutt spennende.

Gert Nygårdshaug: "Kiste nummer fem" (1996)

KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsens kone og datter ble brutalt myrdet for et halvt år siden, og Skarphedin gikk deretter inn i en psykose, hvor han innbildte seg at han var bestefaren Fredric Drum. Nå som han er erklært frisk og er tilbake på jobb i KRIPOS, stiller imidlertid kollegaene hans seg spørsmål om han faktisk er frisk ...

Plutselig dukker det opp et hodeløst lik av en politimann i et hundehus på Oslos beste vestkant. Saken blir erklært som kistesak - den femte i rekken - dvs. at saken for en hver pris må unngå offentlighetens lys. Etter hvert viser det seg at etniske konflikter, nynazister og en gammel majakultur har tilknytning til saken. Men uansett hvor kritisk situasjonen er for Skarphedin Olsen, er hans nese for gourtmetopplevelser i aller høyeste grad til stede.

En spennende og også fornøyelig bok!

Gert Nygårdshaug: "Alle orkaners mor" (2005)

Mens gourmet-kokken og restauranteieren Fredric Drum er på en velfortjent ferie i Mexico, blir han oppringt av onkelen, KRIPOS-etterforsker Skarphedin Olsen. En venn av Skarphedin er forsvunnet i Mexicos jungel, og fryktes drept.

Mens Fredric og Skarphedin leter etter den forsvunne nordmannen, viser det seg at en massemorder går løs. Fredrics spesielle interesse for blant annet Maya-kulturen blir til uvurderlig hjelp for en heller handlingslammet og udugelig lokal politimann i etterforskningen av drapene. De begynner etter hvert å puste morderen i nakken, med fare for sin egen sikkerhet.

Boka er utrolig spennende og ikke minst interessant. Skarphedin og Fredrics felles interesse for god mat og drikke krydrer boka!

Mikael Niemi: "Populærmusikk fra Vittula" (2001)

Matti vokser opp i Vittula i Pajala, en svensk bygd "in the middle of nowhere" på grensen mot Finland. Nokså tidlig i oppveksten møter han tause Niila, en av fem søsken i en læstadianerfamilie.

Boka består av en samling enkeltstående episoder, hvor vi følger guttene gjennom oppveksten. Sammen opplever de rockens innmarsj, drømmen om å spille i band (som de etter hvert realiserer), Mattis sommerjobb som rottefanger, gjengoppgjør, gryende interesse for jenter, badstu- og drikkekulturen. Vi kommer tett inn på den typiske finske folkesjelen, hvor de fleste er fåmælte slitere.

Historiene er tidvis av litt vekslende kvalitet, men mest med virkelig gode historier. Som da faren etter en tur i badstua skal innføre Matti i mannsverdenen. Matti er overbevist om at faren nå skal gi ham en leksjon i seksuallivets gleder og farer. Istedet blir han innviet i hvem slekta har vært på kant med gjennom de siste generasjonene, og som han derfor bør holde seg unna. Det er ikke mange i bygda som går klar etter farens utlegninger.

Jeg storkoste meg med denne boka, som er både morsom og litt trist. Ofte ble jeg sittende og skratte høyt. Ikke minst pga. selvironien som gjennomsyret boka.

Jo Nesbø: "Snømannen" (2007)

Flere gifte kvinner har forsvunnet i årenes løp, uten at politiet har klart å finne noen lik. Da også Birte Becker blir borte, oppdager politiet med etterforskeren Harry Hole i spissen noen urovekkende fellestrekk mellom forsvinningene, som kan tyde på at det går en massemorder løs.

De forsvunne kvinnene har alle blitt borte rett etter første snefall, og med en snømann plassert i hagene deres.

I jakten på Snømannen, som morderen blir kalt, dras vi som lesere fra skanse til skanse. Hver gang Snømannen synes å være avlsørt, dukker det opp nye momenter som tilsier at han fremdeles går løs. Han blir til slutt meget nærværende i kretsen rundt Harry Hole ...

Denne boka er åndeløs spennende og uhyggelig. Dennis Storhøi leser med en intens innlevelse og med det rette temperamentet!

Andre bloggere som har omtalt boka:

- Bokelskerinnen

Jo Nesbø: "Hodejegerne" (2008)

Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv.

Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene.

En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ...

Jeg har tidligere aldri lest noe av Jo Nesbø, men denne boka ga virkelig mersmak. Det var åndeløst spennende hele boka gjennom, og det var umulig å legge den fra seg. (Boka er filmatisert.)

Knut Nærum: "Monster" (2008)

Dette er en fremtidsvisjon om hva som skjer når polarisen snart er smeltet og isbjørnene søker sørover. Nærum har lagt handlingen til 2013 og Siv Jensen er statsminister. Isbjørnene utgjør en trussel mot turistnæringen. Og når de for alvor får sansen for menneskekjøtt, begynner uhyggelige ting å skje ...

Tidvis var boka svært spennende, og beskrivelsen av hotellkongen med klare paralleller til en helt umiskjennelig nålevende hotellkonge med påtatte miljøverninteresser riktig så morsom. Men i det store og hele halter boka betydelig. Jeg savnet Nærums velkjente humor, som det var altfor lite av. En svak treer fra min side, takket være en glitrende oppleser.

Knut Nærum: "Døde menn går på ski" (2004)

I denne kriminalromanen, som er anlagt som en parodi på André Bjerke alias Bernhard Borges kriminalromaner, møter vi ni venner som skal til fjells i påsken for å leke mordleken. Den som finner ut hvem morderen er, vinner 5 mill. kroner.

Verten Sverre Hartkorn har bl.a. invitert med seg en psykoanalytiker, som på mange måter har regien under påsketuren, og kommenterer og analyserer det som skjer underveis. De skal bo på Blåkamhytta, hvor det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen. Hytta befinner seg selvsagt utenfor mobildekning, slik at det ikke er mulig å ta kontakt med omverdenen.

Allerede ved ankomst viser det seg at noen har ligget i en av sengene, og dermed er rammen lagt for en riktig uhyggelig påske. Den ene etter den andre dør, og spørsmålet er selvsagt hvem som er morderen.

Jeg har tidligere lest absolutt samtlige av Bernhard Borges/André Bjerkes kriminalromaner, og synes denne parodien var mesterlig og meget fornøyelig! Lydbokutgaven er lagt opp som et hørespill, og var - humoren til tross - veldig skummel! ;-) Ekstra morsomt var det å få flashback fra "gamle dagers" radiohørespill, da hele familien satt samlet ved radioen for å høre siste episode av en hørespillserie!

Lars Mytting: "Hestekrefter" (2007)

Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. 

Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for. Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse? 

 Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt.

Utgitt: 2006

Forlag: Lydbokforlaget

Oppleser: Thorbjørn Harr

Spilletid: 7 t 37 min.

Lånt på biblioteket.

Haruki Murakami: "Vest for solen, syd for grensen" (2000)

Hajime er i slutten av 30-årene; vellykket både i privatlivet og i yrkeslivet. Vi får innblikk i to forhold han har hatt til kvinner, og som har betydd noe spesielt for ham. Shimamoto som han mistet kontakten med i 12 årsalderen, og Izumi som han endte med å svikte på verst tenkelig vis. Han kan aldri glemme Simamoto, og minnet om henne forfølger ham.

Hajime opplevde 20-årene som et eneste langt ensomt gjesp, men livet tok en positiv vending da han møtte henne som skulle bli hans kone, Yukiko. Sammen får de to døtre og livet smiler til ham. Men like fullt er han ikke helt fornøyd.

En dag dukker Simamoto opp igjen. Hvor langt er han villig til å gå for å få henne? Og hva får han?

Dette er ikke av de mest spektakulære romanene Haruki Murakami har skrevet. Like fullt fenget den meg fra første side, fordi temaet er så universelt. Murakami skriver veldig godt i all sin enkelhet og det er lett å leve seg inn i hovedpersonenes liv.


Terningkast fem.

Haruki Murakami: "Kafka på stranden" (2005)

Utgitt: 2005
Originaltittel:

海辺のカフカ

Utgitt i Norge: 2007
Oversatt av: Ika Kaminka
Forlag: Pax
Antall sider: 574

Nok en fantasifull bok fra Murakami! En utrolig spennende og annerledes forfatter.

Boka er meget godt skrevet. Personskildringene er både morsomme og nyanserte. Historien er fascinerende og det er et flott driv i historien.

Terningkast fem.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boka:
- Siljes skriblerier - 27. januar 2013
- Lines bibliotek - 26. januar 2013
- Lattermilds bokblogg - 7. februar 2013
- Books and Monika - 8. april 2011
- Ebokhyllami - 26. januar 2013

Alberto Moravia: "Reisen til Roma" (2003)

Alberto Moravia (1907–1990) var en av Italias mest markante forfattere i det 20. århundre. Han debuterte i 1929 med «De likeglade», en roman som vakte oppsikt for sin skarpe kritikk av borgerskapet og sin utforskning av eksistensiell tomhet. Gjennom hele forfatterskapet kretset Moravia rundt temaer som fremmedgjøring, seksualitet, makt og moral, ofte skildret med en nesten klinisk nøkternhet. Hans bøker ble oversatt til en rekke språk og flere ble filmatisert.

«Reisen til Roma» («Il viaggio a Roma«) er en av Moravias senere romaner og kom på norsk i 2003. Den er på mange måter en svært annerledes bok, også innenfor hans eget forfatterskap.

Romanen skildrer en ung manns reise til Roma, og underveis møter han fire kvinner som på hver sin måte preger ham: moren (som har vært død i 15 år), farens kommende kone, en kvinne han treffer på veien til Roma, og hennes 12–13 år gamle datter. Forholdene han innleder – eller forestiller seg – til disse kvinnene, er preget av sterke seksuelle over- og undertoner. Det absurde, drømmeaktige preget ved historien gjør at det til tider er uklart hva som faktisk skjer, og hva som foregår i hovedpersonens fantasi.

Moravia er kjent for å utforske de mørke og ubehagelige sidene ved menneskets psyke, og her driver han dette enda lenger. Det er en roman som balanserer mellom psykologisk realisme og det surrealistiske, og som utfordrer leseren til å reflektere over forholdet mellom begjær, tabu og makt.

For meg ble dette en veldig annerledes bok. Den kan kanskje beskrives som Italias svar på Sveriges Strindberg – kompromissløs, intens og full av konfrontasjon med det ubehagelige. Selv om jeg ikke alltid vet helt hva jeg skal mene om de situasjonene Moravia skildrer, sitter jeg igjen med en fascinasjon for forfatterens evne til å gå rett inn i det forbudte og la det avsløre sider ved både individet og samfunnet.

Utgitt på italiensk: 1988
Originaltittel: Il viaggio a Roma
Utgitt på norsk: 2003
Forlag: N.W. Damm & Søn
Oversetter: Tommy Watz
Antall sider: 343

Herta Müller: "Mennesket er en stor fasan i verden"

Nobelprisvinner fra Romania

Herta Müller (f. 1953) er en rumensk-tysk forfatter som vokste opp i den tyskspråklige minoriteten i Banat i Romania. Hun levde under Nicolae Ceausescus diktatur, og erfaringene med overvåkning, frykt og undertrykkelse preger hele hennes forfatterskap. Müller debuterte i 1982 med «Niederungen» og fikk raskt et internasjonalt gjennombrudd, særlig etter at hun mottok Nobels litteraturpris i 2009. I sine romaner og prosatekster undersøker hun hvordan totalitære regimer griper inn i menneskers privatliv, språk og kropp, ofte med et helt særegent, billedrikt og fragmentert språk.

«Mennesket er en stor fasan i verden» ble skrevet i 1986, da Müller var 33 år gammel, og er hennes tredje bok. Fortellingen følger mølleren Windisch, hans kone og datteren Amalie, som venter på utreisetillatelse fra Romania. De lever i en tilstand av venting, stillstand og tvetydig håp, der alt henger på myndighetenes nåde. Gjennom Windisch’ observasjoner før avreisen skildres overgrep, ydmykelser og vold på en måte som er både brutal og kjølig. Müller skriver uten «unødige» adjektiver, med et språk som fremstår nakent, fattigslig og repetitivt, og dette en stil som enten fascinerer eller provoserer leseren.

Jeg opplever at boka rommer en pussig sammenstilling av observasjoner og hendelser, som til tider blir så følelsesløst skildret at det virker nesten mekanisk. Samtidig kan det leses som en litterær strategi: å vise hvordan livet under diktaturet gjør menneskene til brikker i et system som fratar dem både verdighet og følelser.

Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg ikke likte denne boka særlig godt. Språket traff meg ikke, og den oppramsende stilen gjorde at jeg hadde problemer med å oppleve den som virkelig god litteratur. Hadde den vært hundre sider lengre, hadde jeg trolig ikke lest den ferdig. Det beste jeg kan si om den, er at den er svært original og at den gir et uvanlig perspektiv på livet i et samfunn styrt av frykt.

Samtidig er det interessant å plassere boka inn i Müllers forfatterskap som helhet. Hun skrev denne romanen tidlig i karrieren, og etter hvert har hun utviklet et langt mer komplekst og poetisk språk, noe som blant annet gjorde henne til Nobelprisvinner i 2009. Kanskje er det nettopp i hennes senere bøker jeg vil finne en litterær stemme som berører meg sterkere?

Opprinnelig utgitt på tysk: 1986
Utgitt på norsk: 2007
Originaltittel: Der Mensch ist ein grosser Fasan auf der Welt
Oversatt: Ottar Odland
Forlag: Tiden
Antall sider: 103

Henning Mankell: "Kineseren" (2008)

En hel bygd er slaktet ned og hele Sverige er i fullstendig sjokk. Saken vekker også internasjonal oppmerksomhet. Politiet står helt uten spor, og har absolutt ingenting å gå etter.

Dommeren Birgitta Roslin er i slekt med noen av ofrene, og hun starter sin egen etterforskning. Dette fører henne helt til Kina. Under oppholdet i Kina opplever hun merkelige ting. Det hele starter med at hun blir utsatt for veskenapping, og det kinesiske politiets håndtering av saken er høyst besynderlig. Hvilke motiver har de, og hva skjuler de? Har hendelsen noe å gjøre med det som skjedde i den svenske bygda?

Det viser seg etter hvert at noe av svaret på gåten rundt massakrene er å finne tilbake på 1800-tallet, både i Kina og i USA.

Boka gir et interessant bilde av dagens Kina og problemer med overbefolkning samt vestens måte å betrakte den kinesiske kulturen på. Et liv synes lite verdt. og det kan koste dyrt å komme i veien for større interesser.

Selv om boka er svært velskrevet, ble jeg ærlig talt litt skuffet. Skuffelsen skyldes nok i det alt vesentlige at denne boka har blitt for oppskrytt etter min mening.

Henning Mankell: "Italienske sko" (2006)

En tidligere lege lever alene på en øde øy ute i den svenske skjærgården. Her har han bodd de siste tolv årene etter at han begikk en alvorlig feil i sin legegjerning. Hele livet har han flyktet fra ubehageligheter, ja kanskje også fra seg selv.

Det store vendepunktet oppstår når han blir oppsøkt av sin store kjærlighet Harriet, som han sviktet på det groveste i sin ungdom. Etter dette blir hans velregulerte liv ikke det samme. Han opplever å bli stilt til ansvar for alle de valg han aldri tok. Dette medfører også at han selv får behov for å rydde opp i fortiden. I prosessen møter han til slutt seg selv. Hvem er han når det kommer til stykket?

Boka byr på en spennende reise inn i kompliserte mellommenneskelige relasjoner.

Mario Vargas Llosa: "Rampejenta" (2007)

En ulykkelig kjærlighetshistorie

Mario Vargas Llosa (f. 1936) er en av de mest sentrale latinamerikanske forfatterne i det 20. og 21. århundre, og en del av den såkalte «boom»-generasjonen sammen med blant andre Gabriel García Márquez og Julio Cortázar. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 2010 for sitt «kart over maktens strukturer og sine skarpe bilder av individets motstand, opprør og nederlag». Vargas Llosa har skrevet en rekke romaner, essays og politiske tekster, og hans forfatterskap beveger seg mellom samfunnskritikk, historiske fortellinger og psykologiske dramaer.

«Rampejenta« er en av hans mer personlige og romantisk ladede romaner. Den forteller historien om Ricardo, en ung peruansk mann som flytter til Europa og som hele livet forblir bundet til sin kjærlighet til en kvinne han aldri fullt ut kan få. Hun kalles «Rampejenta» – en vakker, men uforutsigbar kvinne som stadig dukker opp i livet hans, bare for å forsvinne igjen. Forholdet mellom dem er preget av korte, intense møter fulgt av lange perioder med fravær, løgner og uoppfylte drømmer.

Romanen følger Ricardo gjennom ulike epoker og steder: fra ungdomstiden i Lima til Paris, London og Madrid. Han lever et tilsynelatende stabilt liv, men Rampejenta representerer lidenskapen og uroen som stadig river ham ut av balansen. Forholdet mellom dem er langt fra gjensidig. Hun er ofte manipulerende, distansert og opportunistisk, mens han elsker henne med en nesten selvutslettende hengivenhet.

For meg var dette en bok som fengslet fra første side. Llosa skriver vanvittig godt, med et språk som er både presist og rikt. Romanen blir mer enn en kjærlighetshistorie – den er også en refleksjon over besettelse, frihet, og hvordan noen relasjoner kan forme et helt liv, selv når de er ujevne og smertefulle.

Jeg gleder meg allerede til å lese mer av Vargas Llosa, og hans nyeste bok står øverst på leselisten min!

Utgitt i Norge: 2007
Utgitt i Spania: 2006
Original tittel: Travesuras de la niña mala
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 336

Del dette:

Yan Lianke: "Tjen folket!" (2008)

Utgitt: 2008
Originaltittel: Wei renmin fuwu
Oversatt: Brit Sæthre
Forlag: Font
Antall sider: 186

Soldaten Wu Dawang er ulykkelig gift, og tjenestegjør bl.a. som kokk for leirsjefen i en liten militærforlegning i Kina på slutten av 60-tallet. Leirsjefen er stort sett bortreist, og hans vakre kone forgår nærmest av kjedsomhet.

Etter hvert er det tydelig hva hun forventer av Dawang, og det er helt andre ting enn kokekunstene hans hun er ute etter. Dawang skjønner at han ikke har noe valg, og tross samvittighetskvaler befinner han seg raskt i en situasjon hvor han er elskeren til leirsjefens kone.

Kravene til at han skal stille opp kommer hyppigere og hyppigere, noe han for øvrig ikke har særlig mye i mot. Elskerinnen er nemlig noe ganske annet enn hans golde kone.

Etter som tiden går, avtar imidlertid begjæret, og elskerne går til ytterligheter for igjen å oppnå de store høyder. Ved å knuse og vandalisere Mao-symboler, blomstrer atter lidenskapen. Men alt har en ende - så også dette forholdet ...

Dette er en meget fornøyelig bok, som det bare er å gi seg fullstendig hen til! Jeg har aldri lest noe som ligner blant kinesisk litteratur tidligere!

J.M.G. Le Clézio: "Gullfisken" (2008)

J.M.G. Le Clézio (f. 1940) er en fransk forfatter med en omfattende og variert produksjon. Han debuterte i 1963 med romanen «Le Procès-Verbal» («Rapport om Adam«) og har siden skrevet en lang rekke romaner, noveller og essays. Le Clézio vokste opp både i Nice og i Mauritius, og mange av hans bøker bærer preg av en sterk interesse for identitet, migrasjon, kolonihistorie og møtet mellom kulturer. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 2008, det vil si samme år som «Gullfisken» kom ut på norsk, og ble av Svenska Akademien omtalt som en «forfatter av nye begynnelser, poetiske eventyr og sanselig ekstase, en oppdagelsesreisende i menneskeheten, innenfor og utenfor den dominerende sivilisasjonen».

«Gullfisken» forteller historien om Laila, en jente fra Marokko som ble kidnappet da hun var seks–sju år gammel. Hun blir kjøpt av den gamle damen Lalla Asma og vokser opp uten å kunne huske sitt egentlige opphav. Selv om det forventes at Laila skal tjene hos Lalla, behandler Lalla henne med omsorg og kjærlighet. Hun lærer henne å lese, skrive og regne. Dette er ferdigheter som blir Lailas redning senere i livet.

Når Lalla dør, endrer alt seg. Laila blir livredd for sønnen Abel, som tidligere har forsøkt å voldta henne. Hun flykter, og dette blir starten på en rotløs tilværelse der hun stadig må kjempe for å overleve. På sin ferd møter hun både mennesker som hjelper henne og mennesker som forsøker å utnytte henne. Hver gang hun tror hun kan slå seg til ro, tvinges hun videre. Til slutt havner hun i USA, men heller ikke der finner hun fred. Først når hun vender tilbake til landsbyen der hun ble bortført mange år tidligere, opplever hun en form for forsoning.

Gjennom Lailas reise gir Le Clézio en sterk skildring av fattigdom, migrasjon, vold og utnyttelse, men også av håp og motstandskraft. Romanen kan leses som en fortelling om enkeltmenneskets kamp for verdighet i en verden der altfor mange mister sin frihet og identitet. Laila blir et bilde på de mange som lever i eksil – frarøvet sitt opphav, men stadig på leting etter en plass å høre til.

Boka er meget godt skrevet, med et språk som er både enkelt og poetisk. Jeg vil spesielt fremheve den nydelige oversettelsen til nynorsk av Ragnar Hovland, som gir teksten en egen rytme og tone.

«Gullfisken» er en bok som setter spor. Dette er nemlig en gripende historie om tap, overlevelse og søken etter tilhørighet.

Utgitt på fransk: 2008
Originaltittel: Poisson d’or
Utgitt i Norge: 2008
Oversetter: Ragnar Hovland
Forlag: Vigmostad Bjørke
Antall sider: 216

Stieg Larsson: "Jenta som lekte med ilden" (2007)

Da jeg leste denne boka, var det om lag et år siden jeg hadde lest "Menn som hater kvinner".

I denne boka er Lisbeth Salander virkelig ute i hardt vær. Etter et lengre opphold i utlandet og aktiviteter som har gjort henne økonomisk uavhengig, velger Lisbeth å etablere seg i Stockholm, selvsagt under dekknavn.

Parallelt følger vi Mikael Blomkvist, journalist i Millennium, mens han jobber med kontroversielle avsløringer av trafficing. Flere politikere, politifolk og kjente personer skal avsløres som horekunder.

Da journalistene Dag Svendson og Mia Bergman, paret som har kommet med avsløringene, blir funnet drept og dessuten liket av advokat Bjurmann - Lisbeth Salanders verge - dukker opp, peker alle spor mot Lisbeth. En storstilt politijakt er innstilt på å finne Salander. I tillegg lekker politiet til media, som gasser seg i detaljene i saken.

I denne boka kommer vi mer under huden på Lisbeth Salander. Jeg fant begynnelsen av boka noe langtekkelig med vel mye av uvesentlige detaljer. Etter hvert tok imidlertid boka seg opp, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg gledet meg veldig til den tredje boka!

Stieg Larsson: "Luftslottet som sprengtes" (2007)

Lisbeth Salander og faren Alexandr Zalatsjenko er innlagt på samme sykehus med alvorlige skader; hun med en skuddskade i hodet og han med skader etter datterens øksehugg. Lisbeth må gjennom en risikabel operasjon, og det er uvisst om det kommer til å gå bra.

Samtidig forbereder påtalemyndighetene rettssak mot Lisbeth, hvor hun er tiltalt på en rekke alvorlige punkter, blant annet drapsforsøk på faren.

Mikael Blomkvist sitter på omfattende dokumentasjon som skal avsløres i neste nummer av Millennium, som ledd i en plan om å renvaske Lisbeth Salander en gang for alle.

Boka er åndeløst spennende, og det var ganske enkelt ikke mulig å legge den fra seg. Som jurist koste jeg meg med gjengivelsen av rettssaken og i særdeleshet vitneutspørringen av psykiateren som sto bak innleggelsen av Salander da hun var i 12-13 årsalderen. Aktoratet har bygget hele sin strategi på psykiateren. Men hvilke motiver har han når det kommer til stykket? Dette er uten tvil den beste krimserien jeg noen gang har lest!