Vetle Lid Larssen: "Norske helter" (2007)

Vetle Lid Larssen har skrevet mange gode bøker, men dette er ikke den beste dessverre ... selv om den i og for seg er godt skrevet.

Historien var for søkt til at den grep meg. Det som berget boka var at Mads Ousdal var oppleser.

Henrik Langeland: "Wonderboy" (2003)

Christian van der Hall, også kalt Wonderboy, er 34 år og allerede på vei mot toppen i finansverdenen. Året er 2000, dvs. da dot.com-selskapene nådde sitt høydepunkt i næringslivet, og unge jyplinger strødde om seg med imponerende titler. Christian har et nydelig hjem på Nordberg i Oslo, en vakker kone og to barn. Problemet er at han nesten aldri har tid til å være sammen med dem. Virkelig ille blir det når planene om et oppkjøpsraid i forlagsbransjen begynner å ta form. Kan dette gå bra?

Henrik Langeland gir oss her et fornøyelig innblikk i en verden de færreste av oss kjenner, men bare kan ane fra media. Dobbeltmoralen florerer og wannabe´s legger store krefter ned i å bygge opp image på falske premisser. Miljøet er dessuten kynisk og ingen midler forbudt i kampen om suksess. Hva svarer f.eks Christian, som knapt har lest en skjønnlitteratær bok i hele sitt liv, når Dagens Næringsliv ringer for å høre hvilken bok han har liggende på nattbordet? Innimellom all kynismen er det mye humor i boka, og ikke få ganger ble jeg sittende om humre.

Hanif Kureishi: "Gabriels gave" (2001)

Gabriel er 15 år da moren hans kaster ut faren. Hun er fed up av mannens tiltaksløshet og mangel på retning i livet sitt. Faren må ta til takke med en heller trist hybeltilværelse, og han er konstant blakk. Det lille han har går stort sett til øl, og han skylder penger i øst og vest. Samtidig flytter den øst-europeiske au pairen Hannah inn hos Gabriel og moren. Hannah har to store interesser i livet; å spise og se på TV. Moren har ansatt henne for å hindre at Gabriel havner på skråplanet. Selv er hun nemlig aldri hjemme.

Faren er en avdanket rocker som aldri ble berømt, noe han egentlig aldri har klart å avfinne seg med. Karrieren som bassist i Lester Jones´ band tok en brå slutt da han datt ned fra platåskoene sine en gang på 70-tallet, og ødela ankelen. Nå er han dypt deprimert og om mulig enda mer tiltaksløs.

Gabriel blir stående mellom foreldrene sine, og alle skilsmissebarn vil kjenne seg godt igjen i den kommunikasjonen som foregår mellom foreldrene via barnet. Gabriel får ikke tid til sitt eget liv fordi han må støtte foreldrene sine, og planene om å lage film legges på is.

En dag får han være med faren på besøk hos Lester Jones, og dette møtet blir vendepunktet ikke bare i Gabriels liv, men også i farens og etter hvert morens liv.

Dette er en herlig og morsom roman som jeg anbefaler på det varmeste!

Nicole Krauss: "Kjærlighetens historie" (2006)

Dette er en fascinerende historie som omfatter flere personer og går på flere plan. Felles for personene i boka er at de alle har et spesielt forhold til romanen "Kjærlighetens historie".

Den polske jøden Leo Gursky er en aldrende og svært ensom mann, som ser tilbake på livet sitt. Som den eneste overlevende i sin familie kom han til USA i 1945. Planen var å gjenforenes med hans elskede Alma, som han sendte av gårde til USA noen år før. Selv skulle han etter kort tid komme etter, men så begynte forfølgelsen av jødene og han måtte gå i dekning for å overleve. Årene gikk og Leo ble en mester i å være usynlig.

Han finner sin Alma. Hun hadde for lengst gitt opp å se Leo igjen i live og hadde giftet seg. Under overfarten til USA var hun gravid med Leos barn. Det forhold at Alma ikke kan forlate sin nåværende familie, gjør at Leos liv faller i grus. Det var nettopp tankene på Alma som hadde holdt motet oppe i ham i alle årene han hadde levd i dekning for nazistene.

Vi får innblikk i Leos ensomhet på hans gamle dager, der han bruker nesten alle midler for å forhindre at han ikke skal bli usynlig.

Parallelt følger vi den 13 år gamle Alma, som lever sammen med sin mor og broren Bird. Moren har fått i oppdrag å oversette "Kjærlighetens historie" fra spansk til engelsk. En dag krysses Leos og Almas veier.

Jeg ble veldig rørt av denne historien. Dersom jeg skulle ha valgt om igjen, ville jeg ha foretrukket å lese boka. Det krever nemlig stor konsentrasjon å henge med i svingene i nettopp denne boka.

Andre som har skrevet om boka:
- Siljes skriblerier - 23.02.2014
- My first, my last, my everything - 29. desember 2014 
- Bokstavelig talt - 30. desember 2013 

Jonas Hassen Khemiri: "Et øye rødt" (2005)

Humoristisk og herlig bok!

Da jeg først kom forbi det gebrokne språket, gikk denne boka rett hjem hos meg. Annen generasjons innvandrer som åpent og rått ærlig bretter ut om sine tanker og holdninger til sitt nye hjemland Sverige. Boka er kjempemorsom!

Utgitt i Sverige: 

Originaltittel: Ett öga rött

Utgitt i Norge: 2005

Forlag: Gyldendal

Oversatt (og gjendiktet): Andreas E. Østby

Antall sider: 209

ISBN: 9788205328921

Jette A. Kaarsbøl: "Den lukkede bok" (2004)

Ulykkelig kjærlighet innenfor ekteskapets rammer

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest! Jeg klarte ganske enkelt ikke å legge den fra meg.

Jette A. Kaarsbøl (f. 1961) debuterte med «Den lukkede bok» i 2003 i Danmark, og boken ble raskt en bestselger. Den fikk et bredt gjennomslag både hos lesere og kritikere, ikke minst fordi hun klarte å kombinere historisk presisjon med en moderne psykologisk innsikt. Romanen er en bredt anlagt fortelling fra København på slutten av 1800-tallet, og tar opp temaer som kjønn, ekteskap, kjærlighet, fortielser og de sosiale normenes makt over enkeltmennesket.

Handlingen kretser rundt Frederikke, en ung kvinne som gifter seg med Vilhelm, en fremadstormende lege. Hun drømmer om et kjærlighetsfylt ekteskap, men oppdager raskt at mannen hun elsker, er utilgjengelig for henne, både fysisk og følelsesmessig. Vilhelm bærer på en hemmelighet som datidens samfunn verken hadde språk eller rom for å håndtere, og dette preger hele deres samliv. Frederikke blir fanget i en situasjon der hun stadig lengter etter nærheten som aldri kommer, og hvor hun selv gradvis må finne en vei i et ekteskap uten gjensidighet.

Parallelt med Frederikkes skjebne får vi et levende bilde av København i en brytningstid. Her møter vi den gryende kvinnebevegelsen, nye tanker om seksualitet og ekteskap, og et samfunn som er i ferd med å løsne fra de gamle strukturene – men som samtidig holder individene fast i usynlige lenker. Kaarsbøl skildrer både selskapsliv, borgerlige fasader og den stille desperasjonen bak lukkede dører.

Det som imponerte meg mest, er hvordan Kaarsbøl formidler hovedpersonenes valg uten at vi som lesere fordømmer dem. Hun viser oss hvordan menneskers liv former seg innenfor tidens rammer – og hvordan valg som i dag kan virke uforklarlige, en gang var de eneste mulige. Spesielt kvinnens lengsel etter sin ektemann, og den intense sorgen over et ekteskap som aldri blir det hun drømmer om, grep meg sterkt.

«Den lukkede bok» er en roman om kjærlighet og svik, men også en skildring av stillhetens makt: alt det som ikke kan sies, og som derfor forblir skjult, bak lukkede bøker og lukkede dører.

Jeg ble fascinert både av historien og av Kaarsbøls språk, som er rikt og stemningsfullt uten å bli tungt. Romanen gir innsikt i en tid som på mange måter er fjern fra vår egen, men som likevel føles nær fordi den handler om grunnleggende menneskelige erfaringer: lengsel, håp og savn.

En uforglemmelig bokopplevelse, og en av de sjeldne romanene jeg vet jeg vil vende tilbake til.

Utgitt i Danmark: 2003
Originaltittel: Den lukkede bog
Utgitt i Norge: 2008
Oversetter: Erik Krogstad
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 506

Christian Jungersen: "Unntaket" (2006)

Uhyggelig fra første til siste side!

Bestevenninnene Malene og Iben jobber sammen på Dansk Institutt for Folkemord. En dag mottar begge drapstrusler på mail. Gradvis endrer stemningen seg på kontoret. Ingen liker den nye bibliotekaren Anne-Lise. Kan det være hun som har sendt mailene? Eller er det Camilla, som aldri forteller noe særlig om sitt privatliv? Og hva med enkelte av folkemorderne Malene og Iben har skrevet om? F.eks. den etterlyste sadisten Mirko Zigic?

Etter hvert som paranoiaen truer med å ødelegge arbeidsmiljøet, vokser uhyggen mellom de fire kvinnene. Tom. bestevenninnene Malene og Iben begynner å lure på hverandre. Kan de virkelig stole på hverandre?

Historien fortelles ved at vi følger hver av kvinnene vekselsvis gjennom hele boka. En side ved boka er thriller-elementet. En annen og mer interessant side ved den er hva som skjer mellom mennesker i et lite arbeidsmiljø når de utsettes for et sterkt press. Den gjensidige demoniseringen kvinnene utsetter hverandre for, gjør etter hvert at man aldri kan være sikker på hvem som er skyldig eller uskyldig. Dette er virkelig en av de bedre bøkene jeg har lest i denne genren! Boka er tykk, men en skikkelig page-turner! Her blir det terningkast fem!

Utgitt i Danmark: 2004
Originaltittel: Undtagelsen
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Erik Krogstad
Antall sider: 670

Christian Jungersen

Erling Jepsen: "Kunsten å gråte i kor" (2008)

Bokas jeg-person, 11 årige Allan, vokser opp i et indremisjonsmiljø på Søderjylland i Danmark på 60-tallet. Hans store helt er faren. Etter hvert går det opp for Allan at det eneste faren er virkelig god på, er å holde taler i begravelser. Han begynner derfor å planlegge andres død for å bringe faren frem i et bedre lys.

Allans far er stadig på randen til selvmord, og Allan ser det som sin livsoppgave å holde farens nerver i balanse. Alt er ikke som det skal i familiens hans, men Allan klamrer seg til normaliteten og forsvarer faren i ett og alt når familiens hemmeligheter truer med å komme opp til overflaten. Så lenge faren har det bra, har han, moren og søsteren det bra. At søsteren av og til må sove på sofaen med faren, mener Allan er i sin skjønneste orden "for etterpå blir jo far så glad". Bak Allans idyllisering av familien sin og spesielt faren, aner vi konturene av vold, misbruk og voksnes manipulering av barn. Moren snur seg bare en annen vei, og orker ikke å ta inn over seg det som skjer.

Denne boka tok fullstendig innersvingen på meg gjennom sin rørende og triste skildring av en dysfunksjonell familie sett gjennom en naiv og troskyldig 11 årings øyne. Når jeg i tillegg vet at boka nærmest er selvbiografisk, gjør den ekstra inntrykk. Trond Brænnes oppleserstemme var nydelig!

Carsten Jensen: "Vi, de druknede" (2008)

Utkom første gang: 2006
Lydboka er innlest: 2008
Oppleser: Jan Erik Madsen
Originaltittel: Vi, de druknede
Oversatt fra dansk: Mie Hidle
Forlag: Cappelen
Spilletid: 25 t 5 min.

Carsten Jensen forteller her historien om den danske øya Marstal og dens innbyggeres forhold til havet. I boka følger vi fire generasjoner over 100 år frem til den andre verdenskrigs slutt. Mennene hadde stor utferdstrang og det var ikke uvanlig at de som valgte sjømannsyrket ble borte i 2-3 år av gangen. Tilbake satt kvinnene, og ikke sjelden opplevde de ikke å få mennene sine hjem fordi havet tok liv. Samtidig lå fremtidshåpet nettopp i havet og spesielt i sjømannsyrket.

På mange måter er dette en reiseskildring. Vi følger flere skikkelser og deres ferd mot fjerne farvann. Og det er de mest fantastiske historier - både morsomme, grufulle og triste - vi får innblikk i. Albert som leter etter sin forsvunnede far, som har bosatt seg med ny familie på Samoa, den grusomme styrmannen O´Connor som treffer fatale beslutninger for besetningen på skipet, Klara hvis største frykt er at sønnen skal bli sjømann ... Mange historier flettes inn i hverandre. Bakteppet i boka er Marstals vekst og fall som sjøfartsby, herunder også skipsfartens utvikling.

Boka er glitrende og anbefales sterkt! Terningkast fem!

Carsten Jensen

Kate Jacobs: "Fredagsstrikkeklubben" (2007)

Georgias garnbutikk er møtested for kvinner på jakt etter nye strikkeoppskrifter. Praten går livlig for seg over en kopp kaffe, og etter hvert bestemmer de seg for å starte en fredagsstrikkeklubb.

I begynnelsen møtes kvinnene faktisk for å strikke, men etter hvert som de blir bedre kjent og mer involvert i hverandres liv, går det opp for dem at det er mer enn bare strikkingen som binder dem sammen.

Georgia har datteren Dakota med en mann som sviktet henne under graviditeten. Plutselig dukker han opp i livet hennes etter flere års fravær for å bli bedre kjent med datteren sin. Han nærer dyp respekt for Georgia, men da det ser ut til å kunne oppstå søt musikk mellom dem, oppdager Georgia at hun har fått kreft. Da er kvinnefellesskapet godt å ha! Samtidig oppdager hun kvaliteter hos Dakotas far, som viser at han har modnet betydelig i de senere år.

Kan det bli god litteratur av en bok om strikking? Tja ... Jeg tror dette er en bok som enten går rett hjem eller som man forkaster som banal. Det spørs litt hvor man er i livet selv. Selv om dette ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest, var den rett og slett koselig.

Kajsa Ingemarsson: "Små sitroner gule" (2008)

Det meste rakner i Agnes´ liv. Hun mister jobben etter å ha avvist sjefens seksuelle trakassering, samtidig som kjæresten forlater henne til fordel for en annen kvinne. Men da alt er som mørkest, dukker det opp en unik sjanse. Agnes får nemlig tilbud om å være med på å starte opp restauranten som etter hvert får navnet "Små sitroner gule".

Meny og vinvalg settes nennsomt sammen for å gjøre akkurat denne restauranten til noe helt spesielt. Håpet er at restauranten skal vekke oppsikt og bli en suksess. Like fullt renner ikke gjestene akkurat ned dørene ...

Så begynner ryktene å svirre om at den berømte matskribenten Lola planlegger å avlegge restauranten en visitt. Agnes og de andre medarbeiderne gjør det de kan for å servere retter av ypperste klasse, men uten å føle at de lykkes 100 %. Den de antar er Lola avlegger etter hvert mange visitter, men hvor blir det av anmeldelsen hennes? Mens de venter på Lolas dom, ser det mørkt ut mht. restaurantens berettigelse ...

Denne boka fenget meg ganske enkelt ikke. Jeg tror det skyldes at historien ble for grunn, og ikke ga meg noe. Oppleseren gjorde for øvrig en svært hedelig innsats, og det var nok derfor jeg ikke la den fra meg midtveis i lesingen.

Khaled Hosseini: "Tusen strålende soler" (2007)

Denne boka klarte jeg ikke å legge fra meg!

Khaled Hosseini (f. 1965) er en afghansk-amerikansk forfatter som debuterte med «Drageløperen» (2003), en roman som raskt ble en internasjonal bestselger og satte Afghanistan på det litterære verdenskartet. Han har bakgrunn som lege, men etter suksessen som forfatter har han viet seg helt til skrivingen og til sitt humanitære engasjement for flyktninger og krigsofre. Hosseinis bøker kjennetegnes av at de kombinerer store historiske begivenheter med intime menneskelige historier – ofte om kjærlighet, familie og lojalitet under ekstremt vanskelige forhold.

I «Tusen strålende soler» (2007, norsk utgave samme år) tar han leseren med til Afghanistan gjennom tre tiår, fra 1970-årene via den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen til Talibans brutale styre. Historien kretser rundt to kvinner: Mariam og Laila.

Mariam vokser opp som utenomekteskapelig barn og blir giftet bort til Rasheed, en eldre, brutal mann i Kabul. Hennes liv blir preget av underkastelse og vold, og hun lærer tidlig hva det vil si å være rettsløs kvinne i et patriarkalsk samfunn. Mange år senere møter vi Laila, som mister familien sin i et bombeangrep og tvinges inn i ekteskap med den samme Rasheed. Dermed blir hun og Mariam hustruer under samme tak – først fiender, men gradvis forbundsfeller.

Gjennom deres relasjon skildrer Hosseini en fortelling om søsterskap, overlevelse og motstand. Til tross for fornedrelsen og volden de utsettes for, vokser et sterkt fellesskap mellom dem. De finner i hverandre en form for kjærlighet og lojalitet som gir styrke i møte med regimets og ektemannens brutalitet.

Romanen gir også et bredere bilde av Afghanistans nyere historie. Mens verden ser landet gjennom nyhetsbilder og overskrifter, lar Hosseini oss oppleve krigen, undertrykkelsen og Talibans inntog på nært hold, gjennom kvinnenes liv. Dermed får vi både det store historiske bakteppet og den intime, personlige erfaringen av hva krig og diktatur gjør med enkeltmennesker.

Det jeg setter mest pris på med denne boken, er at Hosseini aldri faller for fristelsen til å bli sentimental. Selv når han skildrer de mest hjerteskjærende hendelsene, gjør han det med en nøkternhet som gir romanen en enda større kraft.

«Tusen strålende soler» er en sterk og rørende roman om kjærlighet, håp og utholdenhet under ekstreme forhold. Den minner oss om at selv i de mørkeste tider kan vennskap og solidaritet være livsnødvendige kilder til styrke.

Utgitt på engelsk: 2007
Originaltittel: A thousand splendid suns
Utgitt på norsk: 2007
Oversetter: Elisabet W. Middelthon
Forlag: Vigmostad Bjørke
Antall sider: 428

Victoria Hislop: "Øya" (2007)

Utgitt: 2005
Originaltittel: The Island
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Jan Schei
Forlag: Schibsted
Spilletid: 13 t.

Alexis har ingen anelse om hvilke hemmeligheter moren Sofia har holdt skjult for henne gjennom hele oppveksen, da hun tilkjennegir overfor moren at hun ønsker å reise til Kreta sammen med kjæresten Ed. Moren vokste opp på Kreta før hun giftet seg og flyttet til London, og hun skjønner nå at hun er nødt til å innvie datteren i forholdene hun kommer fra. Hun utstyrer Alexis med et brev som hun skal levere til hennes gamle venn Fortini, og i dette brevet ber hun Fortini fortelle alt.

Alexis ankommer Kreta og oppsøker Fortini. Hun får da høre historien som knytter familien hennes til øya Spinalonga, en tidligere koloni for spedalske. Hennes innsikt i familieforholdene gjør noe med henne. Der moren så svik, ser hun lidenskap og kjærlighet. Dette får avgjørende betydning for hennes egne valg.

Dette er en hjerteskjærende historie om en tid da det var knyttet mange fordommer til spedalskhet og faren for smittsomhet, om kjærlighet og svik, om livet på øya Spinalonga på godt og vondt og ikke minst om samhold i et gresk lokalsamfunn. Spinalonga eksisterer i virkeligheten, selv om det er noen år siden spedalske ble isolert fra samfunnet. Denne historien rørte meg dypt. Jeg opplevde boka er godt skrevet og Gisken Armand leste den med stor innlevelse. 

I ettertid har mange kritisert denne boka som en typisk lettvekter innenfor bestselgergenren. Jeg ønsker imidlertid å understreke at Victoria Hislop var den første som brukte fortellergrepet med en rammefortelling og en roman i romanen - en oppskrift mange har kopiert i ettertid. Og selv om boka ikke kommer til å bli stående som en mesterlig roman for ettertiden, var det ingen som hadde fortalt den fascinerende historien om Spinalonga, de spedalskes øy, før henne. Historien som sådan er både spennende, trist og opprørende.

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Bokelskerinnen

Her har jeg skrevet om Spinalonga. 

Richard Herrmann: "Med kniv om natten - og andre mord"

Alle som har rukket å bli godt voksen, husker Richard Herrmanns radiostemme fra 70-tallet. For meg er det nostalgi å høre lydbøker med stemmen hans. Dessuten er mord-historiene fascinerende!

Richard Herrmann: "Seks skudd ved stengetid og andre mord"

"Seks skudd ved stengetid og andre mord" inneholder noen av de mest berømte mordsakene gjennom de siste 100 år i Englands historie. Det er fornøyelig å høre Richard Herrmann lese sine egne historier!

Vi får bl.a. høre om Ruth Ellis som drepte sin døgenikt av en ektemann og om James Hanratty som blir avslørt på grunn av en talefeil.

I den siste historien tar Herrmann for seg britenes diskusjoner for og i mot dødsstraff.

Richard Herrmann: "Mine gleders by"

Richard Herrmann forteller Londons historie gjennom 2000 år. Herrmanns fortellerglede og enorme kunnskaper om London og Englands historie er fornøyelig "lesning"! Og det er ikke den ting han ikke berører; om populære og mindre populære konger og dronninger, kjente politikere, storbrannen i 1666, Wrens gjenoppbygging av byens kirker, pubens historie, Citys særegne status i London, sentrale fakta om Themsen, det flerkulturelle London - kort sagt det meste.

Foruten at boka er utrolig lærerik, har det vært nostalgisk å høre Herrmanns "London-stemme". Etter å ha hørt denne lydboka, får jeg lyst til å kaste meg over alt han har skrevet - kanskje spesielt bøkene om konger og dronninger av England.

Ernest Hemingway: "Sneen på Kilimanjaro og andre noveller"

Gjorde ikke allverdens inntrykk

Lydboka er innspilt: 2004
Oversatt: Gunnar Larsen
Oppleser: Finn Schau
Spilletid: 2 t 25 min.

Novellesamlingen inneholder syv noveller; "Sneen på Kilimanjaro", "Gammel mann på brua", "Et rent, pent sted med god belysning", "Oppe i Michigan", "I et fremmed land", "Moderne" og "Slik vil du aldri få det".

Overraskende nok gjorde ikke denne novellesamlingen det helt store inntrykket på meg. Mulig jeg burde ha hørt gjennom lydboken en gang til ...

Her blir det terningkast tre.

Ernest Hemingway: "Og solen går sin gang" (1926)

Mellomkrigstristesse


Utgitt første gang: 1929
Originaltittel: The sun also rises
Oversatt: Gunnar Larsen
Lydboka er innspilt: 2007
Oppleser: Finn Schau
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 6 t 49 min.


Hovedpersonene i boka er overklassekvinnen Brett Ashley og den amerikanske journalisten Jacob Barnes. De lever et nokså sorgløst liv - først i Paris og deretter i Pamplona, hvor de drar på ferie. Brett sjarmerer alt som kan krype og gå av menn - også Jacob, eller Jake som han kalles. Under alt det tilsynelatende glade og sorgløse, lurer imidlertid noe annet ... som om hovedpersonene ikke tør å kjenne etter av frykt for å havne ned i depresjonen ...

Det som først og fremst gjorde inntrykk på meg i denne boka, var stemningen rundt hovedpersonene. En mellomkrigs-tristesse som var til å ta og føle på ...

Ellers handler boka om ikke gjengjeldt kjærlighet, og om en mann som strekker seg langt i håp om å få noen smuler. Som leser forstår jeg ikke hvorfor han fascineres av denne 100% egosentriske kvinnen som kun kommer krypende de gangene hun ligger nede for telling, og som selv ikke da gir ham det han vil ha.

Hemingway er en glitrende forfatter, og selv om det kanskje ikke er denne boka som har gjort størst inntrykk på meg, fortjener boka terningkast fem!

Ernest Hemingway: "Edens have"

Hemingways beste roman!


Utgitt: 1986 
Originaltittel: The garden of Eden
Oversatt: Peter Magnus
Lydboka er innspilt: 2005
Oppleser: Mai-The Duc
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 8 t. 15 min.


Dette er boka Hemingway - slik jeg har forstått det - aldri ble helt ferdig med før han tok sitt eget liv. Etter å ha lest de fleste av Hemingways bøker, er det like fullt denne som for meg står som den beste.

Tittelen på boka er dypt ironisk. "Et ekteskap fra helvete" hadde vært mer dekkende. Forfatteren som drar på bryllupsreise med sin kone, og har ambisjoner om å skrive, blir stadig forsøkt avledet av sin unge kone. Hun går til slutt alt for langt i sin iver på å dra ham bort fra skrivingen, og det får fatale konsekvenser for ekteskapet.

Det var en veldig positiv opplevelse å "lese" denne som lydbok! Duc Mai-The er uovertruffen som oppleser! Han burde benyttes mer som oppleser!

Her blir det terningkast seks!

Anne-Kat Hærland: "Krig og fred og religion og politikk og sånn" (2005)

I denne herlige boka, som Anne-Kat Hærland skrev mens hun sonet straffen sin for fyllekjøring, harselerer hun med alt og alle - også seg selv. I typisk Anne-Kat-stil slynger hun ut påstander både om alvorlige og mindre alvorlige temaer, og hun gjør narr av bl.a. fordummende journalistikk og kjente mennesker. Særlig Bondevik og Svarstad Haugland får gjennomgå.

Å høre Anne-Kat Hærland lese selv, gjorde boka ekstra morsom! Hun er munnrapp, svært morsom, lite selvhøytidlig og byr på seg selv så det holder!

Alt i alt en fin bok som et herlig avbrekk mellom mer alvorlige bøker og seriøs litteratur!