Utgitt: 2002
Oversatt: Tom Lotherington
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 54
Yuko Akitas to lidenskaper i livet er Haiku-dikt og snø. Han trosser faren for å bli poet, og de inngår et kompromiss: hver vinter får han skrive 77 Haiku-dikt, og resten av tiden skal han bruke på andre ting.
Alle diktene hans handler bare om en ting: snø! Diktene er vakre, men totalt fargeløse. En dag Yuko er oppe i fjellene for å finne inspirasjon til diktene sine, kommer han over en nedfrosset, vakker kvinne. Han forelsker seg i henne, og klarer aldri å glemme denne kvinnen.
For å bli en fullmoden dikter, må Yuko beherske malekunst, musikk, kalligrafi og kjærligheten. Han reiser av gårde for å gå i lære hos mesteren Suseki, en blind mann som skal lære ham om fargene. Det viser seg etter hvert at den nedfrossete kvinnen er den gamle mannens store kjærlighet. Sammen legger de ut på en reise for å finne kvinnen.
Denne lille boka er ganske enkelt skjønn! Språket er poetisk og vakkert, og historien er som en fabel. Neste gang jeg leser denne boka, kommer jeg nettopp derfor til å velge lydbokutgaven! Terningkast fem!