Forrest Carter: "Lille Tre" (1992)

Dette er en nydelig historie om Lille Tre, en foreldreløs indianergutt som vokser opp hos Besta og Bestefar. Den gjensidige kjærligheten mellom den lille gutten og besteforeldrene rørte meg dypt. Bestefaren lærer Lille Tre å forstå naturens språk, og han får med seg alt det en indianergutt bør vite.

De eneste truslene i tilværelsen er klapperslanger, kulde og "øvrigheta". Episoden der Bestefar redder Lille Tre fra å bli bitt av en klapperslange er betagende. Han overlever med nød og neppe selv. Lille Tres egne betraktninger og tanker rundt de ulike kristne sektene som prøver å vinne medlemmer, er fornøyelig!

På tross av all den trygghet og kjærlighet Lille Tre er omgitt med - takket være nettopp besteforeldrene - er ikke "øvrigheta" fornøyd. En dag bestemmer de at han må på barnehjem. Hvordan skal det nå gå med Lille Tre?

Historien er enkelt og naivt fortalt, sett fra Lille Tres ståsted. Nils Johnson leser med en følsom innlevelse som gjorde historien enda rikere for meg. Denne skjønne boka anbefales på det sterkeste!

Thomas Buergenthal: "Et lykkebarn" (2008)

Et historisk dokument

Forfatteren forteller i denne boka om sine opplevelser under andre verdenskrig og i årene etter dette. Som jøde ble både han og foreldrene internert i Auschwitz. Selv om minnene hans med årene har blitt svekket og mye er fortrengt, klarer Buergenthal å levendegjøre sitt vitnesbyrd.

Som 10 åring ble han skilt fra sine foreldre, og måtte klare seg som best han kunne på egen hånd. På mirakuløst vis overlevde han holocaust grunnet en rekke tilfeldigheter. Men farene var ikke over ved krigens slutt. For hvordan skulle han klare seg på egen hånd? Takket være nordmannen Odd Nansen reddet han livet i de kaotiske tidene som fulgte etter freden, da varemangel og sult fremdeles var et problem i Europa.

Buergenthal har viet hele sitt voksne liv til kampen for menneskerettigheter. Som dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag har han fulgt folkemordet i Rwanda, på Balkan etc.

Bokas styrke er at den er skrevet som et innlegg til forsoning - ikke til ytterligere hat. Dette er en viktig bok som virkelig kan anbefales! Trond Brænne leste nydelig!

Toril Brekke: "Drømmen om Amerika" (2006)

Håvard drømmer om å dra til Amerika. Året er 1825. Før han reiser, forelsker han seg i Elise, og de to gifter seg. Planen er at hun og broren Ansgar skal bli med til Amerika.

Natten før avreise blir Håvard arrestert for tyveri. Da amerikabåten er i ferd med å forlate Stavanger, oppdager Elise og Ansgar at Håvard ikke er med og de får høre om tyverianklagene. De møter den nye verden alene og uten penger. Elise oppdager at hun er gravid, og har ingen anelse om hun noen gang kommer til å treffe Håvard igjen.

I boka møter vi en rekke historiske personer, men hovedpersonene er oppdiktede. Dette er historien om en håndfull nordmenn som søkte lykken i Amerika, og vi får høre hvordan det gikk med denne gjengen med kvekere i deres første år i det nye landet.

Boka er i og for seg interessant, men den kjedet meg. Det hadde intet med Anne Krigsvolds opplesning å gjøre. Kanskje er det forfatterens ambisjon om å skrive en dokumentarisk og noen lunde korrekt historisk roman som tok knekken på nerven i boka. Jeg opplevde aldri å komme helt inn på personene i boka. Det er selvsagt befriende med et moderne svar på Ole E. Rølvågs bøker over samme tema, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese oppfølgerne til boka.

John Boyne: "Gutten i den stripete pyjamasen" (2006)

Gripende!


En vakker og uendelig trist bok, hvor noe av det grusomste som har skjedd i historien tolkes gjennom øynene til den lille gutten Bruno. Dette er en bok som kommer til å sitte lenge i kroppen. Jeg har lyst til å samle familien min rundt meg til høytlesning ...


Boka er filmatisert. 

Alexia Bohwim: "Frognerfitter" (2008)

Denne boka leste jeg fordi jeg var nysgjerrig på innholdet. Jeg visste på forhånd at dette ikke var en stor roman, men på mange måter var den enda dårligere enn det jeg hadde forventet. Det blir for mye oppramsing av episoder med fyll, sex og dop, uten at jeg helt skjønner hvor forfatteren vil.

Amy Bloom: "Lillian Leybs utrolige reise" (2008)

Etter at hele Lillians jødiske familie ble slaktet ned i Sovjet i 1924, flyktet hun til New York. Hun kan ikke glemme den lille datteren Sophie, som var fire år da nedslaktningen fant sted, men forsøker likevel å tilpasse seg sitt nye liv.

Nokså raskt får Lillian jobb som syerske ved et jødisk teater. Reuben og Meyer, far og sønn, tar henne under sine beskyttende vinger. Lillian er en meget vakker kvinne, og dette gir henne muligheter andre bare kan se langt etter. Hun blir Reubens elskerinne og Meyers skalkeskjul mht. hans homofili. Slik kunne livet hennes ha fortsatt, men så får hun høre at Sophie er i live og befinner seg i Sibir. Mot alles råd og med svært lite penger, begir hun seg ut på en hasardiøs reise for å finne datteren. Underveis utsettes hun for mange farer, og det er et under at hun overlever. Men vil hun klare å finne datteren sin igjen?

Denne historien ville nok ha gjort mer inntrykk på meg dersom den hadde vært forankret i en sann historie. Jeg slet med å komme ordentlig i gang, og måtte virkelig jobbe for å komme gjennom boka. Like fullt er dette en sterk historie om en kvinne som aldri gir opp, og som ofrer det som må til for å nå sine mål, tatt i betraktning de muligheter hun hadde. Boka er skrevet i presens, og nettopp dette gjorde at historien fikk et kunstig preg over seg.

Ketil Bjørnstad: "Til musikken"

Utgitt: 2004

Forlag: Aschehoug

Antall sider: 460

Etter å ha lest denne boka, var jeg ikke i tvil: Jeg måtte lese fortsettelsen - "Elven" - og det med en eneste gang!

Hovedpersonen lever noe i skyggen av sin eldre og mer krevende storesøster. Mellom ham og moren er det sterke bånd. Moren har ambisjoner mht hans pianistkarriere, og musikken binder dem sammen. Da moren plutselig forulykker, får dette stor betydning for hans liv. Faren glir bort både fra ham og søsteren, og får ikke en gang med seg at barna gir opp skolen.

En bok som virkelig kan anbefales! Terningkast fem!

Ketil Bjørnstad: "Elven"

Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 460

Jeg har fulgt Ketil Bjørnstads forfatterskap gjennom mer enn 20 år, og har lest nesten alt han har skrevet.

Romanen "Elven" er en veldig typisk Bjørnstad-bok, og er fortsettelsen av boka "Til musikken". Ingen andre enn nettopp han kunne ha skrevet den. Miljøet i den første boka er knyttet opp til en musikk-konkurranse med unge pianister - om prestasjonsangst, konkurranse, et lite og fortettet miljø i hovedstaden.

Hovedpersonen mister tidlig sin alkoholiserte og dramatiske mor, og han og søsteren må lene seg til en far som egentlig ikke er der for dem. Dette får stor innvirkning på hovedpersonen og hans evne til nærhet og kjærlighet. I denne fortsettelsen har han blitt litt eldre, og innleder et kjærlighetsforhold til sin avdøde store kjærlighets mor. En veldig vár og øm bok, som jeg likte svært godt.

Terningkast fem!

Bjørnstjerne Bjørnson: "Synnøve Solbakken"

Torbjørn Granlien bor på skyggesiden i dalen, mens Synnøve Solbakken bor på solsiden. Torbjørn er forelsket i Synnøve, men det er ikke lett for ham å nærme seg Synnøve, fordi hun som haugianer ikke deltar på tilstelninger for ungdommene på stedet.

Torbjørn kommer stadig opp i konflikter, og folkesnakket går. Han er stolt og temperamentsfull, og en gang holder dette nesten på å koste ham livet. Før han kan få Synnøve, må han imidlertid temme sin stolthet og sitt temperament.

Boka er selvsagt en klassiker. Bakteppet i romanen er livet på bygda for godt over 100 år siden, her beskrevet i nasjonalromantisk stil.

Brit Bildøen: "Alt som er" (2004)

Jeg likte denne boka, som handler om kjærligheten, herunder også svik. Hvilke valg har vi i livet? Hva er det som gjør at vi velger slik vi gjør?

Antony Beevor: "Berlin - nederlaget 1945 (2003)

Historie fortalt på en helt ny måte


Dette er den mest spennende historieboka jeg noen gang har lest om den annen verdenskrig! Lydboka er på nesten 20 timer, og på grunn av innholdet var det bare ikke mulig å harve over denne boka i full fart. Det var faktisk helt nødvendig å bryte den opp og bruke den tiden som trengtes, for å fordøye inntrykkene under veis. Det var en klar fordel å høre denne boka sammen med mannen min, fordi jeg da hadde noen å dele inntrykkene med.

Det sentrale i boka er kampen om å vinne den annen verdenskrig, og her står slaget om Berlin sentralt. Den som klarte å erobre Berlin, ville også erobre Europa.

Forfatteren tar for seg de siste månedene før krigens avslutning, og redegjør nærmest i dagbokform - fra dag til dag, time for time - hva som skjedde i denne perioden av historien. Den brutalitet som fant sted i krigens siste dager, med massevoldtekter, plyndring og drap, er rystende. Hvordan en hel generasjon kvinner klarte å fortsette livet etter det de opplevde, er en gåte. Spesielt gjorde det inntrykk på meg at da russerne frigjorde de jødiske fangene i konsentrasjonsleirene, ble kvinnene også der voldtatt. Som om de ikke allerede hadde lidd nok ...

Spillet mellom de allierte og Stalin er mesterlig beskrevet. Hvordan Stalin grovt utnyttet vestens frykt for den russiske bjørnen og brukte dette til sin egen fordel, og dermed klarte å få sin del av krigutbyttet, er historisk kjent, men sjeldent beskrevet så nærgående som her.

Beskrivelsen av Hitler, som på slutten ble mer og mer gal, og utstedte ordre i hytt og pine, ofte motstridende ordre, er også velkjent i historiebøkene.

De fakta som legges frem i boka virker historisk korrekt. Hvis jeg likevel skulle trekke inn noe jeg reagerte negativt på, må det være den ensidige fordømmelsen av Den røde arme, som skyld i det meste av det som foregikk av groteske handlinger.

Jeg kommer til å lese flere av Beevors bøkert!

Anonym: "Kongepudler" (2006)

En fornøyelig bok om maktkamp på høyeste hold, om skitne triks for å svekke motstandere og mele sin egen kake. Mange av episodene har klare paralleller til virkelige hedelser, slik at disse langt på vei er veldig gjenkjennelige.

Boka er imidlertid først og fremst interessant fordi jeg i likhet med mange andre blir sittende og lure på hvem som har skrevet den. For det må jo være en som kjenner hovedpersonene svært godt ...

Ingvar Ambjørnsen: "Natt til mørk morgen" (1997)

Umiskjennelig novellesamling fra Ambjørnsen!

Denne novellesamlingen er helt umiskjennelig Ambjørnsen-aktig, kanskje med unntak av at novellene først og fremst er mørke og uten den humoren som forfatteren er kjent for.

Ambjørnsen er helt rå i sin beskrivelse av hverdagen til mennesker som lever på siden av samfunnet; ensomme, preget av rusproblemer, sykdom, uten fremtidsvyer ... Ingenting pakkes inn. På tross av alt det mørke og alvorstunge, blir jeg slått av hvor vakkert Ambjørnsen beskriver menneskene og spesielt naturen. Flere av novellene hørte jeg om igjen flere ganger. Novellen jeg likte best var "Skogens hjerte" om tante Lissy, mens jeg opplevde "Electric ladyland" som den råeste.

Utgitt: 1997

Lydboka er innspilt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Oppleser: Anders Ribu

Spilletid: 3 t 40 min.

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen: "Innocentia park" (2004)

Om midtlivskrise og vendepunkter

Eiendomsmagnaten Thomas Mader har kommet til et vendepunkt i livet sitt. Han er så trett og lei av livet sitt at han vil ut av det. Forholdet til kona og den udugelige sønnen hans er elendig. Han bestemmer seg for å selge firmaet sitt, og han begynner å gå. Men mens han er i ferd med å realisere drømmen om å melde seg ut av sitt eget vante liv, skjer det uventede. Først havner sønnen hans i koma mens han oppholder seg i Malaga. Så forsvinner en ung gutt i Innocentia Park ...

Ambjørnsen skriver som vanlig svært godt. Det jeg liker best med hans bøker er den mørke humoren. Denne gangen er hovedpersonen ikke fullt så kynisk som Ambjørnsens figurer pleier å være, og det gir ham et skinn av sympati - selv når han lyver og dekker til virkeligheten. Mads Ousdal - en av mine yndlingsopplesere - gjorde opplesningen nydelig.

Utgitt: 2004

Lydboka er innspilt: 2004

Forlag: Cappelen Damm

Oppleser: Mads Ousdal

Spilletid: 8 t 8 min.

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen: "Hvite niggere" (1986)

Humoristisk og fandenivoldsk

Denne boka oppdaget jeg ca. 20 år for sent. Tiden har slitt litt på romanens konsept, men den er like fullt lesverdig i 2008. Ambjørnsen er hel umiskjennelig i stilen, og han pakker ikke noe inn når han skildrer menneskene i boka. Humoren ligger alltid på lur.

Utgitt: 1986

Lydboka er innspilt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Oppleser: Trond Brænne

Spilletid: 14 t.

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen: "Den siste revejakta" (1988)

Om dop, vold og outsidere

Carl F. Vang drømmer om et rolig og vanlig liv sammen med familien sin. Men først har han et siste opplegg han må gjennomføre. I boka skildres et miljø der kriminalitet, dop og rå vold florerer. Sånn sett er dette en veldig klassisk Ambjørnsen-bok, men kanskje råere enn ellers.

Da en venninne av Carl dør av en overdose, strammes grepet i miljøet. Carl for sin del holder seg til de midlere narkotiske stoffene - både hva gjelder eget forbruk og handel - samtidig som vi blir vitne til at også dette bidrar til angst og noja. Vennskap blir satt på prøve, og spørsmålet er om det er mulig for Carl å komme gjennom det siste opplegget uten varig men. Blant annet er politiet i hælene på ham og kompisene, særlig fordi det hele ikke lenger "bare" dreier seg om hasj, men også heroin.

Denne boka er usedvanlig godt skrevet! Miljøskildringene virker så autentiske og realistiske at handlingen tok tak i meg. Det er ikke uten grunn at denne boka har blitt en klassiker.

Boka er filmatisert. 

Utgitt: 1983
Lydboka er innspilt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Nicolai Cleve Broch
Spilletid: 9 t 21 min.

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen: "Delvis til stede" (2004)

Novellekunst på sitt beste!

I denne samlingen på syv noveller beskriver Ambjørnsen menn som på et eller annet vis ikke får til livene sine. Følelser og stemninger er glitrende beskrevet. Som fortvilelsen til mannen som nettopp har mistet sin kone og kommer hjem til et hus fullstendig rasert av innbruddstyver. Det er som om han mister grepet på seg selv etter dette, og han melder seg ut av sin vante tilværelse.

Samtidig som Ambjørnsen beskriver en viss kynisme hos mennene i novellene, er det også utrolig mye sårhet. En sårhet det av og til kan være vanskelig for kvinner å begripe fordi menn rett og slett uttrykker dette på en annen måte enn kvinner. Like fullt er den der i rikt monn.

På tross av de mange irrasjonelle grep mennene i novellene foretar seg i sine liv, opplevde jeg at historiene trakk meg med slik at jeg faktisk kunne forstå hvorfor de handlet nettopp slik de gjorde. Som tittelen på novellesamlingen antyder, handler disse om menn som (tilsynelatende) bare er delvis til stede i sine egne liv.

Dette er den beste novellesamlingen jeg har lest. Novellene kan med fordel leser om og om igjen. Her blir det terningkast seks!

Utgitt: 2003

Lydboka er innspilt: 2008

Forlag: Cappelen Damm

Oppleser: Mads Ousdal

Spilletid: 5 t

Ingvar Ambjørnsen

Monica Ali: "Blått som Alentejo" (2007)

Det er godt mulig at denne boka ville gjort seg bedre dersom jeg hadde lest den selv, i stedet for å kjøre gjennom lydbokutgaven. For meg tok boka aldri helt av, og jeg fikk litt følelsen av at det har gått litt inflasjon i bøker fra andre deler av verden.

Monica Ali: Brick Lane" (2008)

Utgitt i England: 2003
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: Brick Lane
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Oppleser: Laila Goody
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 17 t 22 min.

Jeg hadde ikke de helt store forventningene til denne boka etter å ha lest "Blått som Alentejo" av samme forfatter. Stor var derfor min overraskelse da jeg ble revet med fra første side.

Nazneen reiser fra landsbygda i Bangladesh til London for å inngå et arrangert ekteskap med den mye eldre mannen Chanu. Hun kan ikke et ord engelsk og er helt prisgitt mannen sin. Det er ikke en dårlig mann faren hennes har valgt for henne, men kjærligheten mangler.

Nazneen savner liv mellom veggene i leiligheten i Brick Lane, men blir i stedet gående i årevis og høre på mannens enetaler om både det ene og det andre. Mannen hennes er opptatt av å få forfremmelse på jobben, men uansett hvor mange eksamener han tar på folkeuniversitetet, skjer det ingenting. Han takler den engelske hverdagsrasismen dårlig, og blir gradvis mer bitter og til slutt en temmelig patetisk mann.

Mens årene går og Nazneen blir mor, utvikler hun seg til å bli en sterk og selvstendig kvinne som er fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. En dag møter hun den yngre og radikale Karim, og dette møtet blir skjebnesvangert.

Vi får også innblikk i brevvekslingen mellom Nazneen og hennes søster Hasina, som er utstøtt fra familien fordi hun valgte å gifte seg med en mann mot familiens vilje.

Det som bergtok meg i denne boka var det sterke og levende portrettet som blir tegnet av Nazneen. Boka er dessuten meget velskrevet, og Laila Goody leste den helt nydelig. Terningkast seks!

Boka er filmatisert.

Émile Ajar: "Med livet foran seg" (1980)

En utrolig sår bok om 14 år gammel arabisk gutt som vokser opp hos en polsk-jødisk kvinne (Madame Rosa) i Paris. Historien fortelles av gutten, som ser verden gjennom sine barneøyne.

Det verste som kan skje er at forsorgen skal komme på besøk, og da kvinnen etter hvert begynner å lide av demens, gjør han alt han kan for å skjule dette for omverdenen. Han fantaserer om moren, som for mange år siden forlot ham hos Madame Rosa ...

En skjønn liten bok som noen absolutt burde vurdere å gi ut igjen!

Romanen ble hdret med Franrkikes fornemste litteraturpris - "Goncourt-prisen" - i 1975. 

Forfatteren skrev romanen under pseudonym.

Utgitt i Frankrike: 1975

Originaltittel: La vie devant soi

Utgitt første gang i Norge av Gyldendal: 1976

Min utgave er utgitt av Bokklubben: 1980 

Oversatt: Anne Elligers

Antall sider: 175

Etterord av Haagen Ringnes