John Steinbeck: "Dagdrivergjengen"

Danny og svirebrødrene hans lever på siden av det etablerte samfunnet i en liten by i California. Kameratgjengen - Dagdrivergjengen - lyver og stjeler, og alt handler om å skaffe seg mer å drikke.

Så arver Danny en gammel rønne av et hus, og inviterer kameratene til å bo der. Tidvis er konfliktnivået høyt, og som regel utløses konfliktene av misunnelse og sjalusi over at noen av dem har noe de andre ikke har, og som vedkommende ikke er villig til å dele med de andre. Det være seg drikkevarer, kvinner, penger etc. Men dersom en av gutta har noe og er villig til å dele med seg, er samholdet og lojaliteten rørende. Selv om guttene er fattige og ikke eier nåla i veggen, er dette ikke til hinder for at de ofte er svært så lykkelige. Historiene er ofte lattervekkende, særlig når episoder om å skaffe mer å drikke skildres. Oppfinnsomheten er tidvis uten grenser, som da en støvsuger fravristes han som har dame, for å skaffe mer vin til alle. For hva skal vel kompisen med en elektrisk støvsuger når han ikke en gang har innlagt strøm i huset?

Dette er en herlig liten bok, som gikk rett hjem hos meg, selv om guttene ikke er mors beste barn. Christoffer Staib leste boka med varm innlevelse.

John Steinbeck: "Alle tiders torsdag"

Vi er i Cannery Row i det solfylte California, og Doc har nettopp vendt tilbake fra krigen. I miljøet som Doc er en del av, møter vi et svært så fargerikt persongalleri som stort sett består av mennesker som lever på siden av det etablerte, outsiderne.

Doc har det ikke bra, og vennene er bekymret for ham. han er ensom og deprimert, og har forandret seg. Vennene er skråsikre på at det Doc egentlig trenger er en kvinne. Doc på sin side avviser vennenes forsøk på å hjelpe ham.

For å muntre opp Doc, bestemmer vennene hans seg for å lage en skikkelig fest for ham - en alle tiders torsdag ...

Steinbecks bøker er fornøyelige, og han beskriver outsidernes liv og levnet på en overbevisende måte. Denne boka har de ingredienser jeg forventer av en Steinbeck-bok: bøttevis med humor og varme!

Roy Jacobsen: "Marions slør" (2007)

Historien starter med funnet av et lik, en ung pakistansk kvinne med en avhugget hånd. Marion, politibetjent ved Oslo politikammer, deltar i teamet som blir satt inn til å etterforske drapet. Spørsmålet teamet stiller seg er om drapsmannen er en syk rasist eller om det dreier seg om et æresdrap. Den avdøde kvinnen pleide ikke å gå med slør, men var kledt i hijab og slør da hun ble funnet. Det kommer også frem at hun hadde en norsk kjæreste.

Dette er en annerledes krim, og handler dypest sett om fordommer i et flerkulturelt Norge. Boka er godt skrevet og gir grunnlag for ettertanke. Gisken Armand leser glitrende!

Roy Jacobsen: "Hoggerne" (2005)

For å få fullt utbytte av denne boka, bør man på forhånd lese Bokklubbens omtale for å orientere seg for tid og sted mht handlingen.

Vi er i den finske byen Suomussalmi i 1939, rett før russerne kommer. De brente jords taktikk er benyttet, og alle har flyktet. Bortsett fra en mann, vedhuggeren Timmo Vatanen. Han har nektet å dra fordi han ikke klarer å tenke seg en tilværelse noe annet sted enn nettopp der. Men hvordan skal han overleve i vinterkulden? Bli venner med russerne? Er de venner eller fiender?

Det viser seg at russerne er svært forkomne, og det oppstår kameratskap mellom Timmo og noen av dem. Dette er en bok om å overleve, om kameratskap, om å være mannfolk. Og for å overleve er det ikke bare rå muskelkraft som gjelder, men også en god porsjon kløkt.

Boka er meget velskrevet, og jeg beklager at den ikke var lenger.

Vigdis Hjorth: "Fordeler og ulemper ved å være til" (2005)

Alenemoren Nina har fått oppfylt en drøm; hun har kjøpt et pensjonat på Tjøme, som hun og datteren skal gjenåpne. Hun har store planer om alt hun skal få til og er en ukuelig optimist når hun gyver løs på store og små oppgaver. Gjestene kommer, og vi får innblikk i mange menneskeskjebner - ufrivillig barnløshet, utroskap, alkoholproblemer etc. Men tross optimisme i forhold til det meste - ting går ikke som planlagt ...

Boka er velskrevet, så hvorfor fenget den meg likevel ikke? Jeg tror det har sammenheng med oppleseren Petronella Barker. Stemmen hennes og måten hun leser på, får det meste til å virke så banalt. Dette har jeg opplevd med andre lydbøker hvor hun har lest. Fordi boka tross alt er velskrevet, gir jeg terningkast tre.

Vigdis Hjorth: "Hjulskift" (2007)

Tidligere har jeg ikke lest noe særlig av Vigdis Hjort, men denne boka ga mersmak.

Boka beskriver dynamikken i et gryende forhold mellom en akademikerkvinne og en uskolert mann. Har han noe andre menn med samme bakgrunn som kvinnen ikke har? Eller er han i bunn og grunn et lite "eksotisk" mellomspill før hun går videre i livet? For hvordan kan en litteraturprofessor og et menneske som aldri har lest en bok, virkelig klare å danne et felles ståsted for et samliv?

Tankene kvinnen tilkjennegir er rått ærlige, og vil sikkert provosere mange. Jeg har selv samme bakgrunn som kvinnen, og kjente meg veldig igjen. Hjort treffer spikeren på hodet! Hvordan det går med paret, står helt åpent på slutten. Det er mao. opp til leseren å tenke videre. Personlig tror jeg ikke det går.

Mark Haddon: "Noe til besvær" (2007)

George har blitt førtidspensjonert og alt ligger til rette for en behagelig tilværelse, hvor han kan dyrke sine interesser i full harmoni med seg selv og sine omgivelser. Han og kona Jean har det svært godt sammen, tror han ...

Sammen har de barna Katie og Jamie, som for lengst har flyttet hjemmefra. Vi følger familien Hall i ukene før Katies bryllup. Skjønt hvorvidt det blir bryllup når det kommer til stykket, er lenge et åpent spørsmål. Ingen i familien kan for øvrig fordra hennes utkårede - Ray - som anses som for enkel og lite intellektuell. Katie selv lider store kvaler; elsker hun virkelig Ray, er hun betatt av ham fordi han er så flink med sønnen hennes eller er hun mest av alt bare ute etter å ergre foreldrene gjennom sitt valg av ektemann?

Jamie er homse. Dette er et ikke-tema i familien, og han klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta med seg kjæresten Tony i bryllupet. Usikkerheten rundt dette fører til at Tony gjør det slutt, og Jamie er helt knust i kjærlighetssorg.

George oppdager samtidig hudforandringer på hoften sin, og er overbevist om at han har kreft. Dette kombinert med andre avsløringer, bringer ham inn i en eksistensiell krise. Uten å røpe mer av alle forviklingene som oppstår underveis, er det imidlertid betimelig å stille spørsmålet: kan det bli verre?

Historien er fortalt med bøttevis av engelsk humor og varme, og innblikkene i Georges´ katastrofe-tanker er rett og slett fornøyelige. Dette er en bok det er komplett umulig å legge fra seg når man først har begynt, og jeg er ikke i tvil om hvilken bok som blir den neste for mitt vedkommende; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter ...

Per Olov Enquist: "Kaptein Nemos bibliotek" (1991)

I begynnelsen var dette en høyst forvirrende bok med mange løse fragmenter, men etter hvert falt brikkene på plass. Dette er en ufattelig trist bok om fattigdom både i ånden og i fysisk forstand. Og om et bitte lite samfunns harde krav til 
"normalitet" og om det å passe inn.

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk

"Yacoubian-bygningen" (Regissør: Marwan Hamed)

Yacoubian-bygningen i Kairo ble bygget i 1937 og huset i sin tid byens overklasse. Med tiden har forfallet gjort seg gjeldende, men fremdeles anses bygningen som et probert sted å ha sin adresse. I 1990-årenes Egypt var imidlertid de rikes boder på taket av bygningen blitt boliger for fattigfolk.

I filmen introduseres vi i all hovedsak for fire mannsskikkelser; en aldrende kvinnebedårer, en homofil sjefsredaktør, en rik bilselger som ønsker makt gjennom et liv som politiker samt en unggutt som ønsker å bli politimann, men som etter å ha blitt vraket av opptakskomiteen utelukkende grunnet sin ringe herkomst, i stedet blir en fanatisk islamist.

Gjennom disse fire mannsskikkelsene tegnes et bilde av et gjennomkorrupt Egypt. Det er ikke mulig å klare seg uten penger og forbindelser, og dersom man er fattig er man prisgitt sin skjebne.

Filmen er basert på Alaa Al-Aswanys roman med samme navn, og det er bare en ting å si om filmen: den er fantastisk! Alt som kan krype og gå av berømte egyptiske skuespillere har roller i denne prestisjetunge filmen, og jeg syntes rollebesetningen stemte godt med de bildene jeg i sin tid dannet meg av hovedpersonene i boka. Dette er absolutt en må-se-film!

Alaa Al Aswany: "Yacoubian-bygningen"

Fabelaktig romankunst!

Handlingen finner sted i Kairo, og alle hovedpersonene har på en eller annen måte tilknytning til Yacoubian-bygningen. Denne bygningen er fasjonabel, med mange velstående beboere. På taket bor tjenerskapet og de fattige.

Persongalleriet i boka beskrives fargerikt og levende, med ytterpunktene fra kvinnebedåreren Zaki el Dessoki og den homofile Hatem Rashid til den fattige vaktmestersønnen Taha el Shazli som ender som islamsk ekstremist. Vi møter også ulike kvinneskjebner - noen inntar offerrollen, mens andre tar skjebnen i egne hender.

Det egyptiske samfunnet beskrives som meget korrupt. Dersom man vil oppnå makt og fordeler, trenger man fremfor alt penger. Men også de mindre velbeslåtte har sine metoder; kjennskap til de rikes hemmeligheter og skampletter kan og blir utnyttet til fulle ...

Det er ikke ofte det utgis romaner av dette kaliberet! Da siste side var vendt, ønsket jeg bare mer! 

Boka er filmatisert.

Utgitt: 2008
Originaltittel: Imarat ya'qoubian
Oversatt: Linda Kjosaas
Forlag: Gyldendal

Antall sider: 259

Marilynne Robinson: "Gilead" (2007)

Vi befinner oss i den lille byen Gilead på midten av 50-tallet, og frikirkepastoren John Ames på 76 år - bokas jeg-person - vet at han står med et bein i graven. Han er i ferd med å etterlate seg en svært ung kone og deres syv år gamle sønn. Boka er ment som en kjærlighetserklæring og et slags testament til sønnen.

Pastoren forteller ikke bare sin egen livshistorie, men også brokker av sin fars og bestefars livshistorie. Alle var knyttet til kirken, og ofret sine liv til Gud og prestegjerningen.

Boka er virkelig nydelig skrevet, og forfatteren fikk også Pulitzer-prisen for den i 2005. Like fullt fenget den meg ikke. Dvs. den har absolutt sine høydepunkter, særlig der forfatteren frigjør seg fra beskrivelsen av prestegjerningen og skriver om ulike menneskeskjebner pastoren har kommet borti i løpet av sitt liv. For meg ble det rett og slett for mye om prekener til at boka klarte å engasjere meg. Når jeg likevel ikke gir dårligere karakter, skyldes dette det vakre språket i boka.

Isabel Allende: "Summen av dagene" (2007)

Denne selvbiografiske boka fortsetter der Paula sluttet, og begynner med at Isabel Allende strør sin datters aske ut over like ved sitt hjem. Historien om hennes liv fortelles til datteren Paula.

Isabel Allende er usedvanlig åpen og ærlig i denne boka, og byr virkelig på seg selv. Vi får kjennskap til vanskelighetene hun og mannen Willie har hatt i sitt ekteskap, spesielt i de første årene. Videre forteller hun om sin innblanding i barnas liv, og tegner et bilde av en svigermor fra helvete. En svigermor som låste seg inn i sine barns hjem i tide og utide. Hennes kjærlighet til barna og barnebarna er så altoppslukende at hun ikke kunne la være. Samtidig viser hun at hun er i stand til å ta korrektiver.

Vi følger også Isabel Allende gjennom hennes forfatterskap, og får i så måte innblikk i hvorfor forfatterskapet hennes tidvis har vaklet som en følge av skrivesperre og mangel på ideer.

Dette er en avslørende bok om det å bli gammel og ikke takle det, om et levd liv med lidenskap og kjærlighet i fokus, om sterke familiebånd og en usvikelig lojalitet familiemedlemmene i mellom.

Jeg koste meg med boka, selv om den tidvis haltet noe. Jeg tror det har sammenheng med de utfordringer som alltid vil være til stede i en selvbiografisk bok, fordi forfatteren ikke har den nødvendige distansen til seg selv og nødvendigvis vil bagatellisere og forsvare egne valg og handlinger i håp om å fremstå som et gjennomgående godt og velmenende menneske.

Michael Ondaatje: "Annas bok" (2007)

Vi befinner oss på en gård i California på 70-tallet, hvor en far, datteren Anna og adoptivdatteren Claire bor. Begge jentene mistet sine mødre i barsel. Gårdsgutten Coop mistet foreldrene sine under dramatiske omstendigheter, og faren har også tatt ham under sine beskyttende vinger.

Da jentene er i 16-årsalderen innleder Anna og Coop et lidenskapelig forhold. Den dagen faren kommer over de elskende, omkalfatres alles liv. Faren støter datteren fra seg, og Coop flykter. Kun Claire blir igjen, men denne fatale hendelsen nevnes aldri med et ord mellom far og datter. Anna har i mellomtiden reist til Frankrike.

Mange år senere, møter Claire plutselig på Coop. Hans forhold til den heroinavhengige Bridget har kostet ham dyrt.

Plutselig begynner en helt ny historie i boka - denne gangen om den fattige analfabeten Roman og hans store kjærlighet Marie-Neige.

Jeg ventet lenge på å finne ut av hva disse to historiene hadde med hverandre å gjøre, og rent bortsett fra noen helt løse og vage tråder på slutten, fant jeg ikke ut av det. Jeg synes forfatteren burde ha skrevet to romaner i stedet for - noe kunstig - å forsøke å flette disse to historiene sammen.

Boka er imidlertid svært godt skrevet, men historiene tok på ingen måte virkelig tak i meg.

Johan Theorin: "Skumringstimen" (2007)

På begynnelsen av 70-tallet forsvant lille Jens på 6 år mens han ferierte hos sin morfar. Tross intens leting i det lille lokalsamfunnet på Öland, finner man ikke spor etter gutten.

Etter hvert går det rykter om at Nils Kant, en mann som forsvant noen år før Jens, har vist seg ved flere anledninger i skumringstimen. Det ryktes også at det ikke var han som kom hjem i en kiste noen år tilbake.

En dag får guttens morfar en slitt barnesko i posten. Moren Julia blir bedt om å komme til Öland for å hjelpe til med å finne ut hva som egentlig skjedde i forbindelse med sønnens forsvinning. Slutten av boka var meget overraskende.

Jeg opplevde boka som godt skrevet, men skummel var den på ingen måte. Fordi jeg hadde hørt så mye bra om boka på forhånd, må jeg si at jeg ble temmelig skuffet. Jeg tror likevel at jeg vil gi denne forfatteren en ny sjanse.

Anita Amirrezvani: "Blomster og blod" (2008)

Vi befinner oss i Persia i det 1700 århundre, og en 14 år gammel jente med en lys fremtid er snart gifteklar. Men så dør faren og alt, absolutt alt, forrykkes. Etter at hun og moren har brukt opp alt av oppsparte midler, tvinges de til å oppsøke hjelp hos farens halvbror og hans kone i byen Isfahan.

Selv om onkelen er et godt menneske, forventes det at de bidrar i husholdningen, og nokså snart blir de han og hans kones hardt arbeidende tjenere. Jenta, som også er bokas jeg-person, har talenter innen teppeknytting, og onkelen er ansatt hos sjahen som lenge har sett verdien og kunsten i persiske tepper. Onkelen har drevet med tepper i omtrent hele sitt liv, og han tilbyr sin niese opplæring i den edle kunst.

Etter hvert tvinger omstendighetene jenta til å akseptere en fornedrende sigheh, som er en slags ekteskapspakt. Dvs. egentlig er det en fordekt måte å gi et løst seksuelt forhold et snev av anstendighet i datidens strenge moralske samfunn. Skjønt det var ikke mer anstendig enn at det ble holdt strengt hemmelig. Da jentas beste venninne blir tvangsgiftet med den samme mannen, bygger det seg opp til en dyp konflikt som bare kan løses ved at jenta velger den ytterste fattigdom i stedet for å forlenge sighehen ... For hva har hun å tilby når hun verken har medgift eller sin møydom i behold?

Forfatteren er selv fra Iran, men er oppvokst i San Francisco. Hun har gjort reseach i mange år for å kunne skrive denne boka på en så autentisk måte som mulig. Tidvis kunne jeg omtrent kjenne luktene fra basarene, og beskrivelsen av kvinnene i sjahens harem og kivingen dem i mellom, var fornøyelig lesning. Selv om dette ikke er et skjønnlitterært storverk, og historien tidvis er både forutsigbar og til og med banal, storkoste jeg meg med den!

Åsa Linderborg: "Meg eier ingen" (2008)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Mig äger ingen
Oversatt: Nina Aspen
Forlag: Versal
Antall sider: 274

Forfatteren Åsa Linderborg forteller i boka "Meg eier ingen" om oppveksten hos sin far og forholdet dem i mellom. Moren forlot dem da hun var fire år, selv om hun visste at mannen hennes var alkoholiker.

Åsas oppvekst var ikke som andres. Faren drakk og var stort sett pengelens en gang og bestandig. Hadde det ikke vært for besteforeldrene og en tante, ville mangelen på mat og rene klær vært illevarslende. Like fullt forgudet Åsa sin far! For henne var han Sveriges beste metallherder, den sterkeste og morsomste, og hun var hans lille prinsesse. Etter som årene gikk, ble det imidlertid mer og mer tydelig hvor utilstrekkelig faren var. Alkoholen styrte livet hans i stadig større grad, og det var ikke liv laga for henne å leve sammen med ham. Som en konsekvens av dette flyttet hun til sin mor i 14 års alderen. Etter dette gikk det for alvor nedover med faren.

Da Åsa skrev boka, var faren død. Med kjærlighet og ømhet beskriver hun oppveksten og følelsene sine for faren. Tidvis var det mest skammen som fylte henne - etter hvert skyldfølelsen for å ha sviktet ham.

Boka er nydelig skrevet og full av sårhet og ømhet. Jeg er veldig glad for å ha lest denne lille perlen av en bok, etter anbefaling fra mange! Ekstra sterk er boka fordi den er selvbiografisk. Her blir det terningkast fem! 

Boka er filmatisert.

Andre bloggere som har omtalt boka:
Groskro
Janke
Av en annen verden
Les mye
Solgunn sitt

Åsa Linderborg

Jonas Gahr Støre: "Å gjøre en forskjell" (2008)

I denne boka, som er noe av det mest spennende og interessante jeg har lest innenfor genren politikk, følger vi Jonas Gahr Støre gjennom en del år av hans liv som politiker. I den sammenheng er det hans rolle som Norges utenriksminister som står mest sentralt.

Gahr Støre er usedvanlig åpen i sine betraktninger rundt Norges visjoner og rolle i ulike konfliktområder i verden. Hva enten det dreier seg om konflikten i Midtøsten, kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, Norges forhold til Russland spesielt i nordområdene, viktigheten av satsning på helse i u-landene, klimapolitikk eller norske muslimers bekymringer rundt egne ungdommer på ville veier, er han like engasjert. Samtalene med den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk fant jeg spesielt interessant. Pamuk forsøker å forklare det tyrkiske sinnet, og de diskuterer hva som må til for å sikre Tyrkia en plass i EU.

Samtidig som boka fikk meg til å endre en del tidligere synspunkter og holdninger, inneholder boka et spennende historisk tilbakeblikk i vår nære fortid. Dette er et sterkt politisk manifest man uansett politisk tilhørighet bare må bøye seg i støvet for! Oddvar Helland leste svært godt!

Tove Nilsen: "Vingetyven" (2008)

Elisabeth lever et svært normalt liv sammen med sin 15 årige datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun er i en fase i livet der blikket er rettet mer innover i seg selv enn det å følge med hva datteren foretar seg. Blant annet tviler hun på sin egen tiltrekningskraft som kvinne.

Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de er i ferd med å bli invadert av den 40 årige mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet i området. Han er imidlertid helt besatt av Regine, og spionerer på henne. Regine registrerer at hun møter på denne mannen, som for henne er helt ukjent, vel ofte, men uten å reflektere særlig over det.

Etter hvert som Henry sirkler seg inn på livet til Elisabeth og Regine, stiger uhyggen. For hva er han egentlig ute etter, og hva er han i stand til å finne på?

Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er flere nivåer i boka. En side ved boka er det psykologiske thrillerelementet, en annen side er å følge Elisabeth som godt voksen kvinne gå i gang med runde nummer to i kjærlighetslivet. Boka er rett og slett god!

Rebecca Miller: "Pippa Lees hemmelige liv" (2008)

Pippa Lee har vært gift med den tretti år eldre ektemannen Herb i en mannsalder. Nå nærmer hun seg 50 år, og Herb har solgt huset deres slik at de kan flytte til et bokompleks for eldre. Dette bokomplekset kalles "Rynkeby" på folkemunne.

Pippa kan på alle mulige måter se tilbake på et lykkelig samliv med Herb, hvor hun har gjort alt som har stått i hennes makt på å fremstå som en perfekt hustru for Herb og en god mor for deres to barn. Men med fremtidsutsikter i Rynkeby, skjer det noe dramatisk med henne. Skjønt der sartere sjeler kanskje ville ha fått et nervøst sammenbrudd, begynner Pippa i stedet i reflektere over hva som er årsaken til at hun har endt opp akkurat her.

Gjennom tilbakeblikk til sin ville ungdomstid - en periode som var villere enn for de aller, aller fleste - finner hun på et vis svar på hva som gjorde at hun foretok de valg hun gjorde. Og det var først på dette stadiet at boka tok av for mitt vedkommende. For maken til hemmeligheter som Pippa skjuler skal man lete lenge etter. Spennende var det også å lese om hennes distanserte forhold til moren - noe som har satt sitt preg på Pippas forhold til sin egen datter. På veien mot det mer konforme livet, har imidlertid Pippa mistet mye av seg selv. Men er det for sent å finne tilbake til dette, selv i en alder av 50?

Dette er en herlig bok om å finne seg selv. Spennende og fargerike personskildringer krydret historien og gjorde den i tillegg morsom å lese.

Gunnhild Øyehaug: "Vente, blinke" (2008)

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!