Philip Roth: "Hvermann" (2006)

Om alderdommens prøvelser

Vi følger hovedpersonen i boka fra hans oppvekst og frem til hans alderdom. Underveis i livet utsettes han for mange prøvelser - de fleste langt på vei selvforskyldte.

Døden er svært nærværende i hovedpersonens liv. Så mange mennesker som står ham nær dør at man faktisk kan si at dette - døden, forfallet og tapet - utgjør hovedtemaet i boka.

Det ene ekteskapet etter det andre ryker fordi hovedpersonen er notorisk utro. Og de nye kvinnene i hans liv er ikke nødvendigvis bedre enn de foregående - heller tvert i mot. Han erfarer at det er vanskelig å bygge et samliv utelukkende basert på erotisk tiltrekning, særlig når det er lite annet som binder ham og den utvalgte kvinnen sammen. Samtidig sliter han med den ene sykdommen etter den andre, og hans fysiske forfall finner han vanskelig å akseptere.

På grunn av hans valg gjennom livet, forakter sønnene hans ham. Til slutt aner vi at han også forakter seg selv.

Humoren som gjennomsyret den fantastiske romanen hans "Portnys besværlige liv", er helt fraværende i denne boka. Like fullt er dette en nydelig og vakkert skrevet bok, som får en til å tenke på hva som virkelig er viktig når man på et eller annet tidspunkt skal se tilbake på sitt eget levde liv. Ola Furuseths oppleserstemme passet perfekt til boka!

Utgitt: 2000
Originaltittel: Everyman
Utgitt i Norge: 2006
Oversatt: Tone Formoe
Forlag:  Lydbokutvalget (Aschehoug sto bak papirutgaven)
Oppleser: Ola G. Furuseth
Spilletid:  3 t 57 min. (antall sider i papirutgaven: 155)

Philip Roth

Tore Renberg: "Kompani Orheim"

Fantastisk om far-sønn-forholdet!

Utgitt: 2005

Forlag: Forlaget Oktober

Antall sider: 460

I denne boka, som er en fortsettelse av "Mannen som elsket Yngve", er Jarle blitt en voksen mann som ser tilbake på sine barne- og ungdomsår på 70- og 80-tallet. Faren er død, og han og kjæresten reiser til Stavanger for å delta i begravelsen.

Mor, far og Jarle var "Kompani Orheim". Utad en vellykket familie - innad alt annet enn idyll. For Jarles far - Terje - drikker. I tillegg er han voldelig. Ingen rundt Jarle - heller ikke den nærmeste familie - ser hva som foregår. Jarles venner synes tom. at faren hans virker så topp, og at det er så mye varme i hans familie. Jarle klarer ikke å formidle hvordan han egentlig har hatt det før han har fått barndommen på trygg avstand.

Mens Jarle skal finne ut av livets irrganger gjennom puberteten, en alder der de fleste har nok med seg og sitt, utvikler han seg til en bråmoden gutt med alt for mye ansvarsfølelse for foreldrene.

Denne boka tok innersvingen på meg. Den er glitrende skrevet, uten å bli sentimental. Jeg gir den toppkarakter! Terningkast seks!

Tore Renberg: "Farmor har kabel-TV / Videogutten"

Boka inneholder to romaner.

Farmor har kabel-TV: Farmor er 76 år og ensom. Sønnen hennes har aldri tid til å besøke henne, og hun treffer heller ikke barnebarnet sitt Arve selv om de bor like i nærheten av hverandre. Da Arve og kameraten Jonas en dag står i døra hennes, kjenner hun ikke Arve igjen.

Farmor har kabel-TV, og det er i første omgang dette som gjør at guttene besøker henne. De ønsker å se på musikkvideoer, som de gir karakterer. Ingen av dem har kabel-TV hjemme. Dette blir starten på et fint forhold mellom farmor og guttene. Men farmor er ikke bra; synet er sviktende, hun blir lett svimmel og er dårlig til beins.

Forholdet mellom farmor og guttene skildres på en øm og var måte. Guttenes undring over hva farmor tenker og det livet hun har levd, er helt herlig og samtidig litt vedmodig. Generasjonskløften minker imidlertid noe etter hvert. Men mens de har det som finest, skjer det uunngåelige ...

Videogutten: En dag kommer det en ny gutt i klassen, og Pål og Hasse liker ham ikke. Fredrik introduserer dem imidlertid for Videogutten, og de klarer ikke å la være å oppsøke ham. Videogutten har mengder med videoer, mest grove voldsfilmer, også forbudte filmer.

Inngangsbilletten til miljøet rundt Videogutten er at de må være med ulovlige ting som stjeling. De to guttene har forskjellig syn på dette, og det får konsekvenser for vennskapet deres. .... Tore Renberg skriver utrolig godt, og klarer på en helt unik måte å fange opp det som skjer i unge gutters liv i deres vanskeligste alder i oppveksten. Jeg anbefaler disse romanene varmt.

Tore Renberg: "Charlotte Isabel Hansen" (2008)

Morsom-trist om en studenttilværelse på "Høyden"

Utgitt: 2008
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 354

Jarle er i midten av 20-årene, og lever en relativt bekymkringsløs studenttilværelse i Bergen. Tilværelsen består av høytsvevende intellektuelle diskusjoner med medstudenter, helgefyll og damehistorier. 

En dag kommer det imidlertid et overraskende brev i posten. Uten at Jarle har visst noe som helst, har han vært far i ca. syv år. Lille Charlotte Isabel er nemlig resultatet av den famøse festen han var på da han gikk på gymnaset - den festen der det meste gikk galt. Den festen der han tilbragte en natt med en ukjent jente ...

Nå ønsker barnets mor at han skal stille opp som en mann, og ta vare på datteren en ukes tid. Hun skal nemlig til Syden.

Jarle er på ingen måte klar for å ta ansvar for et barn, men han tar imot datteren. Og lille Charlotte Isabel tar ham med storm fra første øyeblikk. Jarle er forbløffet over hvor oppvakt hun virker, og dessuten ser han seg selv i henne. Men selvsagt går ikke alt som forventet ...

Denne boka var bare utrolig rørende, uten å bli banal, og tidvis hylende morsom. For meg som selv har studert i Bergen, var det dessuten nostalgisk å lese om livet på "Høyden". Terningkast fem!

Tore Renberg: "Mannen som elsket Yngve" (2003)

Oppvekst i Stavanger på 1980-tallet

Utgitt: 2003
Lydboka er innspilt: 2008
Oppleser: Rolf Kristian Larsen
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 12 t 17 min.

Dette er en pubertetsroman fra oljebyen Stavanger på 80-tallet. Jarle kommer fra et borgerlig hjem, men dras etter hvert mot outsideren Helge. De spiller sammen i Mathias Rust Band.

Rent bortsett fra et vanskelig forhold til den alkoholiserte faren, som moren hans har skilt seg fra, og bekymringer for moren som etter hvert blir arbeidsløs, er Jarle en helt vanlig gutt. Hans ungdomstid handler om det vanlige; opprør, håpløse lærere, forelskelse, kviser, helgefyll og naive foreldre. Alt er helt normalt - inntil Jarle forelsker seg i Yngve ...

Jeg valgte lydbokvarianten. Og for en lydbok! Rolf Kristian Larsen - hovedrolleinnehaveren i filmen som er basert på boka - leser på kav stavangersk med stor innlevelse, og man sitter fjetret fra første stund ... Her blir det terningkast fem!

Orhan Pamuk: "Det tause huset"

Handlingen i boka er lagt til et gammelt hus i Gebze - huset der ingen snakker med hverandre - som eies av 90-åringen Fatma. Hun bor sammen med tjeneren, Recep, som er dverg. Det ligger i kortene at han har arvet husposten etter sin mor.

Om sommeren får Fatma besøk av sine tre foreldreløse barnebarn. Den eldste er Faruk, en alkoholisert historiker. Metin og Nilgün er hhv. skoleelev og student. Mens Metin ikke helt har funnet retningen i livet sitt, har Nilgün begynt å lefle med venstreradikale krefter.

Tidvis støter ungdommene på Hasan, Receps nevø, som er rasende på alle som har mer enn ham. Selv er han sønn av en fattig billettselger, og har omgang med en del uromomenter i den lille byen.

Fatma bærer på en mørk hemmelighet som ligger femti år tilbake i tid. Recep og hans bror er nemlig hennes avdøde manns barn, som han fikk med tjenestejenta i huset. Denne hemmligheten vokter hun godt, og hun nærer ingen varme følelser i fht. dette - for henne - høyst ufrivillige slektskapet.

Fatma, Recep, barnebarna og Hasan opptrer vekselsvis som jeg-personer i boka. Noen ganger var det (særlig i lydbokutgaven) vanskelig å holde rede på hvem som "snakket", og det var helt nødvendig for meg å sette opp en oversikt over personene. Da persongalleriet falt på plass for meg, kunne jeg nyte boka 100 %.

Pamuk skriver godt og jeg har veldig sansen for den fortellerteknikk han har benyttet. Vi følger hovedpersonene sommeren før militærkuppet i Tyrkia i 1980 - en tid med gryende politisk uro - og det var spennende å følge utviklingen. Jeg skal lese flere av hans bøker!

Nick Hornby: "Slam" (2007)

Sam er som 15 åringer flest; han er opptatt av seg og sitt. Skating er hans fremste interesse, men damer er heller ikke å forakte. Så langt i livet har han ikke hatt all verdens lykke på damefronten, og stor er derfor hans forundring når han får sjangs på vakre Alisa. Kan livet være herligere?

Men så begynner problemene. Han går lei av Alisa, som plutselig finner ut at hun er gravid og at Sam er faren. Mot alles råd ønsker hun å beholde barnet. Når livet går imot Sam, betror han seg til skateboardlegenden Tony Hawk - i form av en poster av idolet på gutterommet. Kan dette gå bra?

Boka begynner strålende, og mang en gang var Sams tanker og grublerier over det han står oppe i lattervekkende. Men så ble det på et tidspunkt nok, og resten av boka ble masete. Jeg gir en sterk treer grunnet svært god oppleser.

Nick Hornby: "High Fidelity" (1995)

En lettlest og fornøyelig bok! Når hovedpersonen katalogiserer platesamlingen sin og stadig finner på nye måter å gjøre dette på, måtte jeg dra på smilebåndet ... Det minnet meg på hvordan jeg selv holder på med min egen boksamling.

Dette er ingen dyp bok, men god underholdning.

Nick Hornby: "Fritt fall" (2005)

Denne boka kommer ikke helt opp mot "High Fidelity". Mulig min opplevelse av boka ble preget av oppleseren - Trond Peter S. Munch - som jeg syntes var litt slitsom i sin iver på å gi de ulike jeg-personene forskjellige stemmer.

Ian McEwan: "Den uskyldige"

Bakteppet for denne romanen er etterkrigstidens Berlin, en tid som preges av mistenksomhet og generell mistro menneskene imellom. Den unge og temmelig naive engelskmannen Leonard ankommer Berlin for å delta i et engelsk-amerikansk prosjekt, hvor formålet er å legge til rette for avlytting av russerne.

Under sitt opphold i Berlin treffer Leonard den noe eldre, fraskilte Maria og de innleder et intenst kjærlighetsforhold. Leonard rives med, men hans ungdommelige overmot truer med å ødelegge alt.

Ian McEwan er etter min oppfatning en av de virkelig store nålevende forfattere. Og for en gangs skyld er jeg glad for at jeg har mange uleste bøker igjen på en forfatters merittliste ...

Ian McEwan: "Tidebarn"

Utgitt: 2007

Originaltittel: The child in time

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 262

Barnebokforfatteren Stephen Lewis og kona opplever alle foreldres mareritt, nemlig å miste et barn - det eneste de har. Det er mens Stephen er på supermarkedet og handler at datteren Kate plutselig er sporløst borte.

Mens Stephen flyr gatelangs dag etter dag og leter fordi han nekter å gi opp tanken på å finne Kate igjen, beveger kona hans seg mer og mer inn i depresjonen og apatien. Ekteskapet rakner, og som McEwan skriver: "Hvis det fantes kjærlighet mellom dem, var den utenfor deres rekkevidde."

Verken Stephen eller kona klarer å forsone seg med at Kate er borte for alltid. Samtidig som Stephen forsøker å vende seg til tanken på at ekteskapet er over, slutter han imidlertid aldri å elske sin kone.

Stephen sitter for øvrig i en komité som skal se nærmere på barns vilkår. Beskrivelsen av dette arbeidet ble da boka kom ut i 1988 oppfattet som bitende kritikk mot regjeringen Thatcher.

Denne boka var nokså krevende å lese og handlingen beveger seg på mange plan. Det tok derfor litt tid å komme i gang, og den hadde heller ikke det samme "drivet" som de øvrige bøkene hans har. Til det er boka for kompleks og tar opp for mange temaer. Like fullt en meget lesverdig og godt skrevet bok, med en overraskende slutt!

Ian McEwan: "Svarte hunder"

Utgitt: 1987

Oversatt til norsk: 1990

Originaltittel: Black dogs

Oversatt av: Torleif Sjøgren-Erichsen 

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 174

I svært ung alder mistet Jeremy sine foreldre. Han er ekstremt opptatt av sine venners foreldre - så også da han møter sin kone. Hun har på sin side slitt i årevis med å løsrive seg fra foreldrene sine, og opplever at Jeremys fascinasjon for hennes foreldre setter hennes egen løsrivelsesprosess flere år tilbake.

Da svigermoren June Tremaine ligger for døden, ønsker hun at Jeremy skal skrive hennes biografi. Hun og ektemannen Bernhard har levd fra hverandre i mange år, og det er derfor ikke helt uproblematisk at hun avslører hemmelighetene i deres ekteskap. Gradvis avdekker hun gamle minner. Bernhard forsøker å fritte ut Jeremy, og hver gang sitter vi igjen med spørsmålet om hva som er den egentlige sannheten om deres liv. Junes marerittaktige drømmer om de svarte hundene er lenge myteomspunnet. Hva var det som skjedde?

Vi får også være med på reiser til Polen og til Berlin i forbindelse med murens fall.

Alt i alt er dette en meget vellykket roman, som det er vel verdt å få med seg! McEwan er en glitrende forteller som mesker seg med ordene på en lekende og elegant måte.

Ian McEwan: "Ved Chesil Beach"

Utgitt: 2007

Oversatt til norsk: 2008

Originaltittel: On Chesil Beach

Oversatt: John Erik Bøe Lindgren

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 162

En fascinerende roman om hvordan stolthet og selvrettferdighet kan ødelegge alt mellom to mennesker som står på terskelen til å tre inn i ekteskapet ... Og om hvor annerledes alt kunne ha vært dersom drømmer og forventninger ikke hadde blitt kvalt med taushet.

Ian McEwan har en sjelden evne til å formidle og komme tett inn på mennesker som har problemer med å komme tett inn på seg selv. En perle av en bok!

Anita Nair: "Elskerinne" (2007)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Mistress
Oversatt: Heidi Grinde
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 528

Anita Nair er en av de siste spennende nykommerne fra India. Etter å ha lest debutromanen hennes "Damekupeen", som var fantastisk, kastet jeg meg begjærlig over denne. "Elskerinne" er en bok om et kjærlighetsforhold mellom en ulykkelig gift indisk kvinne og en vestlig journalist. Nair tar et spennende grep ved at vi får innblikk i alle de impliserte personenes tanker og følelser. En onkel av kvinnen, som hele sitt liv har gått sine egne veier, får også slippe til.

Vi får innblikk i hvilke forventninger kvinnen og hennes ektemann har hatt til ekteskapet, og hvorfor de hele tiden skuffer hverandre. Ektemannen skjønner hva som skjer, men er på mange måter ute av stand til å forhindre det som skjer.

"Elskerinne" når ikke helt opp til debutromanen, men er virkelig lesverdig! Terningkast fire.

Anita Nair: "Damekupeen" (2006)

Utgitt: 2006
Originaltittel: Ladies coupé
Oversatt: Bente Klinge
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 350

Denne boka tok meg med storm! Vi møter flere kvinneskjebner fra dagens India. Kvinnene møtes i en togkupe - en egen kupe for damer - og hver og en av dem forteller sin historie. Spennet i historiene som fortelles er stort, og vi får sånn sett innblikk i hvordan kvinner fra ulike sosiale lag lever sin liv. Dette er historier om overgep, kvinneundertrykkelse, om å ofre seg for familien etc. Boka anbefales varmt! Terningkast fem!

Simonetta Agnello Hornby: "Mandelplukkersken" (2007)

Da Mennulara, Alfallipe-familiens husholderske, dør, starter spekulasjonene og en rykteflom som savner sidestykke i den lille sicilianske landsbyen Roccacolomba. For hvem var denne kvinnen, som opprinnelig kom fra svært fattigslige kår og som på ingen måte var boklig lærd, og som Alfallipe-familien lot forvalte sin formue og sine eiendommer?

I boka beskrives klasseskillet mellom samfunnets øvre og nedre sosiale skikt. Alfallipe-familiens medlemmer levnes liten ære, der de fremstilles som en gjeng udugelige, griske og ondskapsfulle mennesker. Og som fattig skal du ikke tro at du er noe, spesielt ikke dersom du er en kvinne. Å være fattig, kvinne og at på til begavet - nei, det står ikke til troende ...

Få kjenner den hele og fulle sannheten om Mennulara, mandelplukkersken. Var hun det hedersmennesket hun fremsto som før sin død, eller var hun en slu bedragerske som tilsnek seg midler som tilhørte Alfallipe-familien? Etter som handlingen skrider frem, får vi som lesere innblikk i mengder med løse fragmenter som til slutt danner et helt bilde av hvem den lite meddelsomme kvinnen egentlig var.

Boka er meget velskrevet, og mang en gang ble jeg sittende og humre. Beskrivelsen av sladderens krumspring og vesen er mesterlig! Jeg storkoste meg med den!

Simonetta Agnello Hornby: "Arvetanten" (2008)

Costanza Safamita fødes inn i en aristokratisk familie på Sicilia på 1800-tallet. Rett etter fødselen støter moren henne fra seg, og Costanzas oppvekst finner etter dette sted blant tjenerskapet på kjøkkenet. Hennes far Domenico elsker henne svært høyt, men skjønner tidlig at det er best for datteren ikke å ha noe særlig med moren å gjøre.

Forholdet mellom Costanza og ammen Amalia vokser seg sterkt i disse årene, men hun klarer ikke å slukke Costanzas lengsel etter kjærlighet og aksept fra moren. Morens kjærlighet er imidlertid forbeholdt sønnene.

Bakteppet i romanen er den politiske situasjonen på Sicilia. Adelens posisjon i samfunnet står for fall, og mafiaen er klar til å overta maktposisjonene. Føydalsamfunnet truer med å rakne i sammenføyningene, og det er av største viktighet å være inne med de riktige personene. Intrigering for å splitte og herske skjer over en lav sko.

Costanza vet svært lite om kjærligheten, men en dag forelsker hun seg voldsomt i markien av Sabbiamena. Han er forgjeldet og blakk. Han er imidlertid den vakreste mannen Costanza har sett, og hans gode manerer gjør sterkt inntrykk på henne. Ham vil hun ha! Hun får ham, men innser etter hvert at han er utilgjengelig for henne. Ikke elsker han henne og ikke synes han å ha til hensikt å fullbyrde ekteskapet. Men en dag snus rollene som den tilbedende og den beundrede, og det er ikke alle like glade for ...

Som sin fars øyesten kommer Costanza i konflikt med sine brødre, som synes det er dypt urettferdig at hun skulle få det meste av verdi etter Safamita-slekten. Misunnelse, sjalusi og stolthet ødelegger svært mye av Safamita-slektens siste rester av ære ...

Denne boka er enda bedre enn debutromanen "Mandelplukkersken", synes jeg. Hornby har en sjelden evne til å beskrive menneskenaturen i alle dens fasetter. Dessuten beskriver hun naturen og matretter på en slik måte at man nesten kjenner luktene. Dette er en historisk roman med virkelige hendelser som bakgrunnsstoff, og jeg nøt boka fra første til siste side.

Arto Paasilinna: "Den elskelige giftblandersken" (2008)

Linnea Ravaska er 77 år og bor på sitt lille røde torp inne i Finlands skoger. Livet kunne ha vært perfekt dersom det ikke hadde vært for at fostersønnen og hans kriminelle kompiser hver måned ankommer for å hygge seg med pensjonen hennes ...

Til slutt blir Linnea desperat. Når verken politiet eller andre kan hjelpe henne med å bli kvitt røverbanden, ser hun seg nødt til å pønske ut en løsning på egen hånd.

Paasilinna har igjen levert en strålende roman full av finsk humor og vidd, blandet sammen med en dæsj røverhistorie og spenning.

Jeg savnet Ivar Nørves oppleserstemme (det er han som har lest inn de andre bøkene av Paasilinna som har kommet i lydbokformat), men det fungerte like fullt greit med Frøydis Armand.

Arto Paasilinna: "Kollektivt selvmord" (2007)

En vanvittig tragikomisk bok i typisk Paasilinna-stil!

To menn treffer uventet på hverandre i en låve, hvor de begge har tenkt å ta sitt eget liv. Det hele ender med at den ene redder livet på den andre, og at de bestemmer seg for å hjelpe andre mennesker som befinner seg på selvmordets rand. Deretter utvikler historien seg i en meget uventet retning. Mens de kjører gjennom Finmark, nedover Europa og til slutt havner i Portugal, bestemmer menneskene de ønsker å redde seg istedet for å finne det perfekte stedet å gjøre selvmord på. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre. Samtidig sitter latteren og humoren løst, og jeg ble mange ganger sittende og humre og le av ting som egentlig var til å grine av.

John Steinbeck: "Perlen"

Dette er en tankevekkende bok om hva som skjer når lykken plutselig står i døren hos en familie i et miljø hvor alle er like fattige og ikke har all verdens utsikter til bedre kår. Skildringen av hva som skjer med den fattige familien som har funnet en verdifull perle, og ikke minst med omgivelsene, er fascinerende. Til slutt ønsker den fattige familien at de aldri hadde funnet perlen, fordi den bare bringer ulykke. Misunnelse fra omgivelsene har da ødelagt alt for dem.

Til å begynne med syntes jeg Thoralv Maurstads opplesning var vel svulstig, men det vennet jeg meg fort til.