Roy Jacobsen: "Marions slør" (2007)

Et krimdrama om fordommer og menneskelighet

Da «Marions slør» kom ut i 2007, var Roy Jacobsen allerede kjent som en forfatter som evnet å bevege seg mellom ulike sjangre uten å miste sitt særpreg. Etter sosialrealistiske romaner som «Seierherrene» og historiske fortellinger som «Hoggerne» fortsatte han her med en samtidsroman forkledd som krim. «Marions slør» en fortelling som undersøker hva som skjer når kultur, tro og moral kolliderer i et moderne Norge. Jacobsen hadde på dette tidspunktet markert seg som en forfatter med et usedvanlig godt øre for språk og en evne til å skildre både enkeltmennesket og samfunnet rundt med like deler nøkternhet og empati.

Historien åpner dramatisk: En ung pakistansk kvinne blir funnet drept i Oslo. Hånden hennes er avhugget, og hun er kledd i hijab og slør, til tross for at hun i livet var kjent for å gå vestlig kledd. Drapet skaper uro, og spørsmålet som melder seg, er om gjerningsmannen er en syk rasist eller om det kan dreie seg om et æresdrap innenfor kvinnens egen familie.

Etterforskningen ledes av politibetjent Marion, en sterk og sammensatt kvinne som står midt i krysspresset mellom profesjonens krav og sine egne holdninger. Sammen med kollegene må hun navigere i et terreng preget av mistillit, taushet og kulturelle barrierer. Etter hvert som etterforskningen skrider frem, avdekkes lag på lag av løgner, frykt og skam, både hos de involverte og i samfunnet rundt.

Den drepte kvinnen hadde en norsk kjæreste, og dette viser seg å være en nøkkel til å forstå drapets bakgrunn. Gjennom denne relasjonen belyser Jacobsen hvordan kjærlighet kan bli livsfarlig når den utfordrer æreskodekser og tradisjonelle familieverdier. Samtidig viser han hvordan majoritetssamfunnet raskt tyr til stereotypier og mistenksomhet.

«Marions slør» er en annerledes krimroman. Her er det ikke først og fremst selve forbrytelsen, men det moralske og kulturelle landskapet som omgir den som er kjernen i historien. Roy Jacobsen bruker kriminalfortellingen som en inngang eller metode for å utforske temaer som integrering, fordommer og frykt for det fremmede. Resultatet er en bok som både engasjerer og utfordrer leseren.

Romanen stiller spørsmål som fortsatt er høyaktuelle: Hva betyr frihet i et samfunn der verdier brytes mot hverandre? Hvordan håndterer vi forskjeller uten å miste empati? Jacobsen unngår de enkle svarene. I stedet lar han karakterene møte både egne og andres fordommer, og viser hvordan disse kan prege selv dem som tror de står utenfor.

Språket er presist og lavmælt, og handlingen drives frem av små observasjoner og underliggende spenning snarere enn av ytre dramatikk. «Marions slør» er derfor ikke en tradisjonell “pageturner”, men en tankevekkende fortelling om mennesker fanget i hver sin virkelighet. Det er nettopp dette som gjør romanen så sterk: Den stiller oss overfor spørsmål om rett, moral og menneskelighet – uten å moralisere.

Boka er godt skrevet, velformet og gir grunnlag for ettertanke. Gisken Armands opplesning i lydbokutgaven løfter teksten ytterligere – nyansert, følsom og tro mot Jacobsens språk.

Utgitt år: 2007
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 220

Roy Jacobsen: "Hoggerne" (2005)

Kampen for å overleve – og for å bevare menneskeligheten

Da «Hoggerne» kom ut i 2005, var Roy Jacobsen allerede en av landets mest respekterte forfattere. Han hadde etablert seg som en skarp observatør av både samtid og historie, med en helt egen evne til å skildre vanlige menneskers livsvilkår i møte med store krefter. Etter debutboka «Fangeliv» (1982) og gjennombruddet med «Seierherrene» (1991) hadde Jacobsen bygget opp et forfatterskap preget av sosialrealistisk nerve, språklig presisjon og sterk menneskelig innsikt. I «Hoggerne» vender han blikket mot et mørkt og iskaldt hjørne av historien: den finske vinterkrigen.

Vi befinner oss i den lille byen Suomussalmi, nordøst i Finland, i 1939, rett før russerne invaderer. Byen er lagt øde gjennom den såkalte brente jords taktikk, og innbyggerne har flyktet. Bare én mann er igjen: vedhuggeren Timmo Vatanen. Han nekter å forlate hjemtraktene, for han kan ikke forestille seg et liv noe annet sted. Skogen, veden, kulden og stillheten – alt dette er hans verden.

Men hvordan skal han klare seg når vinteren er som hardtest og kulden biter seg fast i marg og bein?

Når de russiske troppene omsider ankommer, står Timmo overfor et eksistensielt valg: Skal han flykte, kjempe eller prøve å samarbeide med fienden for å overleve? Det viser seg at russerne, som i utgangspunktet er fiender, er utmattet, frosne og sultne. Menneskene bak uniformene trer frem. Mellom Timmo og noen av soldatene vokser det frem en skjør form for kameratskap, bygget på nødvendighet, nysgjerrighet og et felles ønske om å overleve i et ugjestmildt landskap.

Dette er ingen tradisjonell krigsfortelling. Hos Jacobsen er det ikke slagene, men stillheten mellom dem, som står i sentrum.
Vi følger Timmo mens han hogger ved, bygger ly og forsøker å forstå disse fremmede mennene som plutselig har gjort krav på hans verden. Møtet mellom dem blir en stille studie i menneskelighet under ekstreme forhold der språkbarrierer, mistenksomhet og frykt gradvis viker for en ordløs forståelse. For å overleve kreves ikke bare rå styrke, men også en usedvanlig evne til tilpasning og klokskap.

«Hoggerne» er en fortettet roman om overlevelse, ensomhet og fellesskap. Jacobsen skildrer krigen på en måte som er både konkret og poetisk, nøktern og dypt eksistensiell.

Gjennom Timmo Vatanen viser han hvordan mennesket kan bevare sin verdighet midt i ødeleggelsen. I den frosne stillheten mellom vedhogging og våpenhvile ligger en erkjennelse: det som skiller fiender, kan være mindre enn det som binder dem sammen.

Språket er knapt og presist, uten et overflødig ord. Jacobsen lar naturen og stillheten tale. Vinterkulden blir nesten et eget vesen. Den er nådeløs, men også vakker. Det er en roman som minner oss om hvor tynn linjen mellom sivilisasjon og barbari kan være, og hvor mye som skal til for å bevare et snev av menneskelighet i møte med krigens galskap.

Dette er en bok om å overleve, om kameratskap, om å være mannfolk og om å tenke seg klokt gjennom livets mest ekstreme prøvelser.

Boka er så velskrevet at jeg ønsket sterkt at den hadde vært lenger.

Utgitt år: 2005
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 191

Vigdis Hjorth: "Fordeler og ulemper ved å være til" (2005)

Drømmen om å åpne et pensjonat

Vigdis Hjorth (f. 1959) er en av våre mest markante samtidsforfattere. Hun har et omfattende forfatterskap bak seg, der hun ofte skildrer eksistensielle spørsmål, mellommenneskelige relasjoner og de små og store konfliktene som former livene våre. Med sin særegne blanding av alvor, humor og en ofte nøktern, observerende fortellerstil har hun skrevet bøker som både provoserer, engasjerer og berører.

I «Fordeler og ulemper ved å være til» møter vi alenemoren Nina, som har fått oppfylt en drøm: hun har kjøpt et pensjonat på Tjøme som hun og datteren skal gjenåpne. Hun kaster seg optimistisk inn i prosjektet, full av planer og ideer. Optimismen hennes smitter i begynnelsen, men romanen viser også hvordan realiteten langsomt slår inn. Gjennom gjestene som kommer til pensjonatet, får vi glimt av ulike menneskeskjebner. Det er historier preget av ufrivillig barnløshet, utroskap, alkoholproblemer og personlige nederlag. Hjorth vever dermed enkeltmenneskers livserfaringer inn i rammen av Ninas prosjekt, og kontrasterer hennes ukuelige pågangsmot med kompleksiteten i andres liv.

Likevel må jeg innrømme at boka ikke fenget meg helt, til tross for at den er godt skrevet. Kanskje har det sammenheng med lydbokopplevelsen: oppleseren Petronella Barkers stemme og tonefall fikk mye av teksten til å fremstå som banalt. Jeg har opplevd det samme med andre lydbøker hun har lest. Derfor er jeg usikker på om det var boka eller innlesningen som skapte avstanden min til historien. Det jeg sitter igjen med, er en følelse av at Hjorth forsøker å utforske hva det vil si å holde fast i håpet når virkeligheten ikke spiller på lag, men budskapet nådde ikke helt inn til meg.

Terningkast: 3.

Utgitt: 2005
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 6 t 28 min.

Vigdis Hjorth: "Hjulskift" (2007)

Om et vanskelig kjærlighetsforhold

Vigdis Hjorth (f. 1959) er kjent for å skildre mellommenneskelige relasjoner med en rå ærlighet som både utfordrer og engasjerer. Hun skriver ofte om kjærlighet, familiebånd, maktspill og de små hverdagslige detaljene som rommer eksistensielle spørsmål. Med en nøktern, men skarp stil setter hun ord på dilemmaer mange kan kjenne seg igjen i, men som ikke alltid sies høyt.

I «Hjulskift» tar Hjorth for seg dynamikken i et gryende forhold mellom en akademikerkvinne og en uskolert mann. Kontrasten mellom dem er åpenbar: hun er litteraturprofessor, han har aldri lest en bok. Spørsmålet som driver romanen, er om slike ulikheter kan oversettes til et felles ståsted for et varig samliv. Har han noe å tilby som menn med hennes egen bakgrunn ikke har, eller blir han i bunn og grunn et kortvarig, nesten “eksotisk” mellomspill før hun vender tilbake til sitt eget miljø?

Fortellingen formidles gjennom kvinnens perspektiv, og tankene hun deler er ofte brutalt ærlige. De kan virke provoserende, men nettopp derfor oppleves de også så treffende. Som leser med liknende bakgrunn kjente jeg meg sterkt igjen i hennes refleksjoner. Hjorth treffer spikeren på hodet i beskrivelsen av hvordan klassereiser, dannelse og forventninger påvirker nære relasjoner.

Slutten er åpen og lar leseren selv trekke konklusjoner. For min del tror jeg ikke forholdet vil vare. Men styrken i boka ligger nettopp i at Hjorth ikke gir oss et klart svar – hun lar oss sitte igjen med spørsmålene og uroen, og det er dette som gir romanen kraft.

Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 4 t 56 min.

Mark Haddon: "Noe til besvær" (2007)

George har blitt førtidspensjonert og alt ligger til rette for en behagelig tilværelse, hvor han kan dyrke sine interesser i full harmoni med seg selv og sine omgivelser. Han og kona Jean har det svært godt sammen, tror han ...

Sammen har de barna Katie og Jamie, som for lengst har flyttet hjemmefra. Vi følger familien Hall i ukene før Katies bryllup. Skjønt hvorvidt det blir bryllup når det kommer til stykket, er lenge et åpent spørsmål. Ingen i familien kan for øvrig fordra hennes utkårede - Ray - som anses som for enkel og lite intellektuell. Katie selv lider store kvaler; elsker hun virkelig Ray, er hun betatt av ham fordi han er så flink med sønnen hennes eller er hun mest av alt bare ute etter å ergre foreldrene gjennom sitt valg av ektemann?

Jamie er homse. Dette er et ikke-tema i familien, og han klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta med seg kjæresten Tony i bryllupet. Usikkerheten rundt dette fører til at Tony gjør det slutt, og Jamie er helt knust i kjærlighetssorg.

George oppdager samtidig hudforandringer på hoften sin, og er overbevist om at han har kreft. Dette kombinert med andre avsløringer, bringer ham inn i en eksistensiell krise. Uten å røpe mer av alle forviklingene som oppstår underveis, er det imidlertid betimelig å stille spørsmålet: kan det bli verre?

Historien er fortalt med bøttevis av engelsk humor og varme, og innblikkene i Georges´ katastrofe-tanker er rett og slett fornøyelige. Dette er en bok det er komplett umulig å legge fra seg når man først har begynt, og jeg er ikke i tvil om hvilken bok som blir den neste for mitt vedkommende; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter ...

Per Olov Enquist: "Kaptein Nemos bibliotek" (1991)

I begynnelsen var dette en høyst forvirrende bok med mange løse fragmenter, men etter hvert falt brikkene på plass. Dette er en ufattelig trist bok om fattigdom både i ånden og i fysisk forstand. Og om et bitte lite samfunns harde krav til 
"normalitet" og om det å passe inn.

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk

"Yacoubian-bygningen" (Regissør: Marwan Hamed)

Yacoubian-bygningen i Kairo ble bygget i 1937 og huset i sin tid byens overklasse. Med tiden har forfallet gjort seg gjeldende, men fremdeles anses bygningen som et probert sted å ha sin adresse. I 1990-årenes Egypt var imidlertid de rikes boder på taket av bygningen blitt boliger for fattigfolk.

I filmen introduseres vi i all hovedsak for fire mannsskikkelser; en aldrende kvinnebedårer, en homofil sjefsredaktør, en rik bilselger som ønsker makt gjennom et liv som politiker samt en unggutt som ønsker å bli politimann, men som etter å ha blitt vraket av opptakskomiteen utelukkende grunnet sin ringe herkomst, i stedet blir en fanatisk islamist.

Gjennom disse fire mannsskikkelsene tegnes et bilde av et gjennomkorrupt Egypt. Det er ikke mulig å klare seg uten penger og forbindelser, og dersom man er fattig er man prisgitt sin skjebne.

Filmen er basert på Alaa Al-Aswanys roman med samme navn, og det er bare en ting å si om filmen: den er fantastisk! Alt som kan krype og gå av berømte egyptiske skuespillere har roller i denne prestisjetunge filmen, og jeg syntes rollebesetningen stemte godt med de bildene jeg i sin tid dannet meg av hovedpersonene i boka. Dette er absolutt en må-se-film!

Alaa Al Aswany: "Yacoubian-bygningen"

Fabelaktig romankunst!

Handlingen finner sted i Kairo, og alle hovedpersonene har på en eller annen måte tilknytning til Yacoubian-bygningen. Denne bygningen er fasjonabel, med mange velstående beboere. På taket bor tjenerskapet og de fattige.

Persongalleriet i boka beskrives fargerikt og levende, med ytterpunktene fra kvinnebedåreren Zaki el Dessoki og den homofile Hatem Rashid til den fattige vaktmestersønnen Taha el Shazli som ender som islamsk ekstremist. Vi møter også ulike kvinneskjebner - noen inntar offerrollen, mens andre tar skjebnen i egne hender.

Det egyptiske samfunnet beskrives som meget korrupt. Dersom man vil oppnå makt og fordeler, trenger man fremfor alt penger. Men også de mindre velbeslåtte har sine metoder; kjennskap til de rikes hemmeligheter og skampletter kan og blir utnyttet til fulle ...

Det er ikke ofte det utgis romaner av dette kaliberet! Da siste side var vendt, ønsket jeg bare mer! 

Boka er filmatisert.

Utgitt: 2008
Originaltittel: Imarat ya'qoubian
Oversatt: Linda Kjosaas
Forlag: Gyldendal

Antall sider: 259

Marilynne Robinson: "Gilead" (2007)

Vi befinner oss i den lille byen Gilead på midten av 50-tallet, og frikirkepastoren John Ames på 76 år - bokas jeg-person - vet at han står med et bein i graven. Han er i ferd med å etterlate seg en svært ung kone og deres syv år gamle sønn. Boka er ment som en kjærlighetserklæring og et slags testament til sønnen.

Pastoren forteller ikke bare sin egen livshistorie, men også brokker av sin fars og bestefars livshistorie. Alle var knyttet til kirken, og ofret sine liv til Gud og prestegjerningen.

Boka er virkelig nydelig skrevet, og forfatteren fikk også Pulitzer-prisen for den i 2005. Like fullt fenget den meg ikke. Dvs. den har absolutt sine høydepunkter, særlig der forfatteren frigjør seg fra beskrivelsen av prestegjerningen og skriver om ulike menneskeskjebner pastoren har kommet borti i løpet av sitt liv. For meg ble det rett og slett for mye om prekener til at boka klarte å engasjere meg. Når jeg likevel ikke gir dårligere karakter, skyldes dette det vakre språket i boka.

Isabel Allende: "Summen av dagene" (2007)

Denne selvbiografiske boka fortsetter der Paula sluttet, og begynner med at Isabel Allende strør sin datters aske ut over like ved sitt hjem. Historien om hennes liv fortelles til datteren Paula.

Isabel Allende er usedvanlig åpen og ærlig i denne boka, og byr virkelig på seg selv. Vi får kjennskap til vanskelighetene hun og mannen Willie har hatt i sitt ekteskap, spesielt i de første årene. Videre forteller hun om sin innblanding i barnas liv, og tegner et bilde av en svigermor fra helvete. En svigermor som låste seg inn i sine barns hjem i tide og utide. Hennes kjærlighet til barna og barnebarna er så altoppslukende at hun ikke kunne la være. Samtidig viser hun at hun er i stand til å ta korrektiver.

Vi følger også Isabel Allende gjennom hennes forfatterskap, og får i så måte innblikk i hvorfor forfatterskapet hennes tidvis har vaklet som en følge av skrivesperre og mangel på ideer.

Dette er en avslørende bok om det å bli gammel og ikke takle det, om et levd liv med lidenskap og kjærlighet i fokus, om sterke familiebånd og en usvikelig lojalitet familiemedlemmene i mellom.

Jeg koste meg med boka, selv om den tidvis haltet noe. Jeg tror det har sammenheng med de utfordringer som alltid vil være til stede i en selvbiografisk bok, fordi forfatteren ikke har den nødvendige distansen til seg selv og nødvendigvis vil bagatellisere og forsvare egne valg og handlinger i håp om å fremstå som et gjennomgående godt og velmenende menneske.

Michael Ondaatje: "Annas bok" (2007)

Vi befinner oss på en gård i California på 70-tallet, hvor en far, datteren Anna og adoptivdatteren Claire bor. Begge jentene mistet sine mødre i barsel. Gårdsgutten Coop mistet foreldrene sine under dramatiske omstendigheter, og faren har også tatt ham under sine beskyttende vinger.

Da jentene er i 16-årsalderen innleder Anna og Coop et lidenskapelig forhold. Den dagen faren kommer over de elskende, omkalfatres alles liv. Faren støter datteren fra seg, og Coop flykter. Kun Claire blir igjen, men denne fatale hendelsen nevnes aldri med et ord mellom far og datter. Anna har i mellomtiden reist til Frankrike.

Mange år senere, møter Claire plutselig på Coop. Hans forhold til den heroinavhengige Bridget har kostet ham dyrt.

Plutselig begynner en helt ny historie i boka - denne gangen om den fattige analfabeten Roman og hans store kjærlighet Marie-Neige.

Jeg ventet lenge på å finne ut av hva disse to historiene hadde med hverandre å gjøre, og rent bortsett fra noen helt løse og vage tråder på slutten, fant jeg ikke ut av det. Jeg synes forfatteren burde ha skrevet to romaner i stedet for - noe kunstig - å forsøke å flette disse to historiene sammen.

Boka er imidlertid svært godt skrevet, men historiene tok på ingen måte virkelig tak i meg.

Johan Theorin: "Skumringstimen" (2007)

På begynnelsen av 70-tallet forsvant lille Jens på 6 år mens han ferierte hos sin morfar. Tross intens leting i det lille lokalsamfunnet på Öland, finner man ikke spor etter gutten.

Etter hvert går det rykter om at Nils Kant, en mann som forsvant noen år før Jens, har vist seg ved flere anledninger i skumringstimen. Det ryktes også at det ikke var han som kom hjem i en kiste noen år tilbake.

En dag får guttens morfar en slitt barnesko i posten. Moren Julia blir bedt om å komme til Öland for å hjelpe til med å finne ut hva som egentlig skjedde i forbindelse med sønnens forsvinning. Slutten av boka var meget overraskende.

Jeg opplevde boka som godt skrevet, men skummel var den på ingen måte. Fordi jeg hadde hørt så mye bra om boka på forhånd, må jeg si at jeg ble temmelig skuffet. Jeg tror likevel at jeg vil gi denne forfatteren en ny sjanse.

Anita Amirrezvani: "Blomster og blod" (2008)

Vi befinner oss i Persia i det 1700 århundre, og en 14 år gammel jente med en lys fremtid er snart gifteklar. Men så dør faren og alt, absolutt alt, forrykkes. Etter at hun og moren har brukt opp alt av oppsparte midler, tvinges de til å oppsøke hjelp hos farens halvbror og hans kone i byen Isfahan.

Selv om onkelen er et godt menneske, forventes det at de bidrar i husholdningen, og nokså snart blir de han og hans kones hardt arbeidende tjenere. Jenta, som også er bokas jeg-person, har talenter innen teppeknytting, og onkelen er ansatt hos sjahen som lenge har sett verdien og kunsten i persiske tepper. Onkelen har drevet med tepper i omtrent hele sitt liv, og han tilbyr sin niese opplæring i den edle kunst.

Etter hvert tvinger omstendighetene jenta til å akseptere en fornedrende sigheh, som er en slags ekteskapspakt. Dvs. egentlig er det en fordekt måte å gi et løst seksuelt forhold et snev av anstendighet i datidens strenge moralske samfunn. Skjønt det var ikke mer anstendig enn at det ble holdt strengt hemmelig. Da jentas beste venninne blir tvangsgiftet med den samme mannen, bygger det seg opp til en dyp konflikt som bare kan løses ved at jenta velger den ytterste fattigdom i stedet for å forlenge sighehen ... For hva har hun å tilby når hun verken har medgift eller sin møydom i behold?

Forfatteren er selv fra Iran, men er oppvokst i San Francisco. Hun har gjort reseach i mange år for å kunne skrive denne boka på en så autentisk måte som mulig. Tidvis kunne jeg omtrent kjenne luktene fra basarene, og beskrivelsen av kvinnene i sjahens harem og kivingen dem i mellom, var fornøyelig lesning. Selv om dette ikke er et skjønnlitterært storverk, og historien tidvis er både forutsigbar og til og med banal, storkoste jeg meg med den!

Åsa Linderborg: "Meg eier ingen" (2008)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Mig äger ingen
Oversatt: Nina Aspen
Forlag: Versal
Antall sider: 274

Forfatteren Åsa Linderborg forteller i boka "Meg eier ingen" om oppveksten hos sin far og forholdet dem i mellom. Moren forlot dem da hun var fire år, selv om hun visste at mannen hennes var alkoholiker.

Åsas oppvekst var ikke som andres. Faren drakk og var stort sett pengelens en gang og bestandig. Hadde det ikke vært for besteforeldrene og en tante, ville mangelen på mat og rene klær vært illevarslende. Like fullt forgudet Åsa sin far! For henne var han Sveriges beste metallherder, den sterkeste og morsomste, og hun var hans lille prinsesse. Etter som årene gikk, ble det imidlertid mer og mer tydelig hvor utilstrekkelig faren var. Alkoholen styrte livet hans i stadig større grad, og det var ikke liv laga for henne å leve sammen med ham. Som en konsekvens av dette flyttet hun til sin mor i 14 års alderen. Etter dette gikk det for alvor nedover med faren.

Da Åsa skrev boka, var faren død. Med kjærlighet og ømhet beskriver hun oppveksten og følelsene sine for faren. Tidvis var det mest skammen som fylte henne - etter hvert skyldfølelsen for å ha sviktet ham.

Boka er nydelig skrevet og full av sårhet og ømhet. Jeg er veldig glad for å ha lest denne lille perlen av en bok, etter anbefaling fra mange! Ekstra sterk er boka fordi den er selvbiografisk. Her blir det terningkast fem! 

Boka er filmatisert.

Andre bloggere som har omtalt boka:
Groskro
Janke
Av en annen verden
Les mye
Solgunn sitt

Åsa Linderborg

Jonas Gahr Støre: "Å gjøre en forskjell" (2008)

I denne boka, som er noe av det mest spennende og interessante jeg har lest innenfor genren politikk, følger vi Jonas Gahr Støre gjennom en del år av hans liv som politiker. I den sammenheng er det hans rolle som Norges utenriksminister som står mest sentralt.

Gahr Støre er usedvanlig åpen i sine betraktninger rundt Norges visjoner og rolle i ulike konfliktområder i verden. Hva enten det dreier seg om konflikten i Midtøsten, kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, Norges forhold til Russland spesielt i nordområdene, viktigheten av satsning på helse i u-landene, klimapolitikk eller norske muslimers bekymringer rundt egne ungdommer på ville veier, er han like engasjert. Samtalene med den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk fant jeg spesielt interessant. Pamuk forsøker å forklare det tyrkiske sinnet, og de diskuterer hva som må til for å sikre Tyrkia en plass i EU.

Samtidig som boka fikk meg til å endre en del tidligere synspunkter og holdninger, inneholder boka et spennende historisk tilbakeblikk i vår nære fortid. Dette er et sterkt politisk manifest man uansett politisk tilhørighet bare må bøye seg i støvet for! Oddvar Helland leste svært godt!

Tove Nilsen: "Vingetyven" (2008)

Elisabeth lever et svært normalt liv sammen med sin 15 årige datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun er i en fase i livet der blikket er rettet mer innover i seg selv enn det å følge med hva datteren foretar seg. Blant annet tviler hun på sin egen tiltrekningskraft som kvinne.

Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de er i ferd med å bli invadert av den 40 årige mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet i området. Han er imidlertid helt besatt av Regine, og spionerer på henne. Regine registrerer at hun møter på denne mannen, som for henne er helt ukjent, vel ofte, men uten å reflektere særlig over det.

Etter hvert som Henry sirkler seg inn på livet til Elisabeth og Regine, stiger uhyggen. For hva er han egentlig ute etter, og hva er han i stand til å finne på?

Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er flere nivåer i boka. En side ved boka er det psykologiske thrillerelementet, en annen side er å følge Elisabeth som godt voksen kvinne gå i gang med runde nummer to i kjærlighetslivet. Boka er rett og slett god!

Rebecca Miller: "Pippa Lees hemmelige liv" (2008)

Pippa Lee har vært gift med den tretti år eldre ektemannen Herb i en mannsalder. Nå nærmer hun seg 50 år, og Herb har solgt huset deres slik at de kan flytte til et bokompleks for eldre. Dette bokomplekset kalles "Rynkeby" på folkemunne.

Pippa kan på alle mulige måter se tilbake på et lykkelig samliv med Herb, hvor hun har gjort alt som har stått i hennes makt på å fremstå som en perfekt hustru for Herb og en god mor for deres to barn. Men med fremtidsutsikter i Rynkeby, skjer det noe dramatisk med henne. Skjønt der sartere sjeler kanskje ville ha fått et nervøst sammenbrudd, begynner Pippa i stedet i reflektere over hva som er årsaken til at hun har endt opp akkurat her.

Gjennom tilbakeblikk til sin ville ungdomstid - en periode som var villere enn for de aller, aller fleste - finner hun på et vis svar på hva som gjorde at hun foretok de valg hun gjorde. Og det var først på dette stadiet at boka tok av for mitt vedkommende. For maken til hemmeligheter som Pippa skjuler skal man lete lenge etter. Spennende var det også å lese om hennes distanserte forhold til moren - noe som har satt sitt preg på Pippas forhold til sin egen datter. På veien mot det mer konforme livet, har imidlertid Pippa mistet mye av seg selv. Men er det for sent å finne tilbake til dette, selv i en alder av 50?

Dette er en herlig bok om å finne seg selv. Spennende og fargerike personskildringer krydret historien og gjorde den i tillegg morsom å lese.

Gunnhild Øyehaug: "Vente, blinke" (2008)

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

Vigdis Hjorth: "Tredje person entall" (2008)

Om et dysfunksjonelt mor-datter-forhold

Vigdis Hjorth (f. 1959) er en forfatter som ofte kretser rundt det ubehagelige og det tabubelagte – hun skriver om familieforhold, kjærlighet, svik og selvforakt med en ærlighet som både provoserer og fascinerer. Hun skyr ikke de mørke sidene av menneskelivet, men går tvert imot tett inn på dem, og det er kanskje dette som gjør bøkene hennes så urovekkende virkningsfulle.

I «Tredje person entall» møter vi Hulda Kråkefjær. Historien presenteres som nedtegnelser hun har gjort mens hun soner en fengselsstraff for drapsforsøk på sin elsker. En fengselslege fatter interesse for denne tilsynelatende vellykkede akademikerkvinnen. Når Hulda nokså overraskende tar sitt eget liv, bestemmer legen seg for å offentliggjøre hennes historie.

Gjennom Huldas stemme får vi gradvis forstå hvorfor alt gikk så fryktelig galt. Hun lever et destruktivt liv, fylt av selvforakt, promiskuøsitet, one night stands og mengder med alkohol. Hun er en kvinne som aldri har lært å elske eller å bli elsket, og hun fornedrer seg selv gang på gang. Etter hvert ser vi hvordan mye av dette kan spores tilbake til forholdet til moren – en selvmedlidende kvinne som først og fremst er opptatt av egne behov. Hun støtter Hulda når hun er på bunnen, men når datteren lykkes, må hun jekke henne ned. Det virker som morens største drivkraft er å ha “rett”, selv om det betyr å ødelegge datterens selvtillit.

Som leser ble jeg rasende på moren! Den manipulerende måten hun bruker skyld, trusler og til og med selvmordstrusler for å få kontroll over Hulda, er uutholdelig. Hun opptrer adekvat utad, men snur om til ren psykisk terror mot datteren. Det er vondt å lese, men også dypt fengslende.

Lydboka er dessuten nydelig lest av Gisken Armand, noe som løfter opplevelsen ytterligere. «Tredje person entall» er uten tvil den beste boka jeg hittil har lest av Vigdis Hjorth. Den er mørk, intens og samtidig klokkeklar i sin skildring av et ødelagt mor–datter-forhold.

Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 11 t 55 min.

Knut Nærum: "De dødes båt" (2008)

Krimforfatteren Kjell Nilsen har fått låne en slags skrivestue på det idylliske Sørlandet, nærmere bestemt på Kjørholmen. Fiskeren Eilert Eliassen forteller ham om bøken, et overnaturlig vesen som pleier å slå til på midtsommernatten, og påpeker at man gjør best i å holde seg innendørs denne natten - sånn for sikkerhets skyld.

Etter et par ukers tid dukker utleieren og hennes familie og venner opp. Advarsler fra Eilert tas ikke alvorlig, for nå skal alle kose seg! Vi aner et motsetningsforhold mellom rike Oslo-folk og de innfødte på stedet, beskrevet på en herlig, humoristisk måte.

Mens gjestene innretter seg på stedet, blir kosmetikkdronningen Malin funnet drept, og uhyggen brer om seg. Og det skal vise seg at hun ikke er den siste som ferierer på stedet med livet som innsats ...

Privatdetektiven Oberan Qvist står overfor et mysterium som kan ha to ulike vinklinger; er det bøken som igjen har slått til, eller befinner morderen seg blant gjestene? Det er nemlig utelukket at noen andre kan ha utført drapet på Malin og de som etter hvert følger ...

Denne boka er rett og slett en hysterisk morsom krimparodi sydd over samme lest som Andre Bjerke alias Bernhard Borges bøker. Det er bare å gi seg hen til boka!