Truman Capote: "Med kaldt blod"

Utgitt: 1985
Originaltittel: In cold blood
Oversatt: Eldor Martin Breckan
Forlag for lydboka: Cappelen Damm
Spilletid: 13 t 17 min.


I 1959 ble familien Clutter brutalt drept. I begynnelsen antar politiet at det må være noen som kjente familien som står bak ugjerningen. Uhyggen brer seg i lokalmiljøet. Noen tenker tom. på å flytte fra stedet, fordi man ikke kan være sikre på om morderne vil finne på å slå til igjen.

Noen måneder senere arresteres de to unge mennene Hickock og Perry. Disse to ble kjent da de sonet sin forrige straff. Det fremkommer under etterforskningen at drapene på Clutter-familiens medlemmer har vært svært så kaldblodig. Spesielt den ene av mennene kjenner over hode ingen anger. Begge ble ikke overraskende dømt til hengning.

Capote fulgte rettssaken og boka er basert både på intervjuer av folk som kjente Clutter-familien og gjerningsmennene. Det bygges opp en spenning i boka som er til å ta og føle på, og noen ganger fikk jeg mer følelsen av å lese en kriminalroman enn en dokumentar. Som vanlig skriver Capote svært godt, og han graver seg dypt ned i gjerningsmennenes syke sinn.

Bjørn Sunquist leste med stor innlevelse og intensitet. Terningkast fem!

Laura Esquivel: "Hjerter i chili"

Tita og Pedro elsker hverandre, men fordi Titas mor har bestemt at Tita aldri skal få gifte seg og at hennes skjebne er å ta seg av moren så lenge hun lever, kan de aldri få hverandre. I stedet gifter Pedro seg med Titas søster Rosaura, og håper dermed at han likevel skal få være i nærheten av Tita. Men han har ikke tatt høyde for gamlemors haukeblikk som er over alt ...

I mens tilbringer Tita sitt liv på kjøkkenet, der hun tryller frem de mest fantastiske retter. Man får inntrykk av at det mexicanske kjøkken utelukkende består av mat som det reneste afrodisium, slik effekten på enkelte tidvis er.

Underveis skjer de mest magiske ting, og selv etter at Titas gamle mor er død, fortsetter denne onde og strenge kvinnen å plage Tita med sine formaninger. Årene går og spørsmålet er om Tita og Pedro noen gang skal få forløst sin kjærlighet til hverandre.

Jeg ble svært skuffet over denne boka, som jeg synes tar vel mye av. Fortellerstilen er heller banal, og når ikke opp mot Isabel Allende da hun var på sitt beste. Til det er den for klisjefylt og språket er for lettvint. Det som var bra med boka tross alt, var at den var lest ut i løpet av en formiddag. Den kommer neppe til å sette noen varige spor hos meg.

Truman Capote: "Frokost på Tiffany"

Utgitt: 1958
Originaltittel: Breakfast at Tiffany´s
Oversatt: Johan Fredrik Grøgaard
Forlag: Tiden
Antall sider: 117


Den navnløse jeg-personen av en forfatter bor i etasjen over Holly Golightly. Han registrerer at hun stort sett lever om nettene, og tæres av nysgjerrighet ang. hvem hun er. Stor er derfor hans forundring da hun en dag kommer krabbende opp en brannstige og hopper inn i hans leilighet, angivelig på flukt fra en overivrig beiler. Dette blir innledning til deres vennskap, som er rimelig forskrudd.

Holly er et sjarmerende troll av en kvinne. Hun vil ikke eies av noen, men alle vil gjerne ha en del av henne. Det følger nemlig mye liv og røre med Holly, som er sjarmerende naiv og beleven. Og mennene kan ikke unngå å bli betatt av henne, vakker som hun er. Etter hvert virker imidlertid livet hennes nokså tragisk der hun hele tiden er på jakt etter noe hun ikke vet hva er - kanskje en ro i tilværelsen som aldri synes å bli henne til del.

Mens jeg leste denne boka, som knapt kan kalles en roman fordi den er så tynn, ble jeg meget imponert over språket og de skarpe personskildringene. Flere ganger måtte jeg stoppe opp og dvele ved de fullkomne setningene. Og ikke få ganger kom latteren trillende pga. enkelte beskrivelser. Som en av anmelderne på baksiden av boka skriver: "Jeg ville ikke ha forandret to ord i Frokost på Tiffany". Jeg kunne ikke ha vært mer enig! Denne lille boka er rett og slett fullkommen! Terningkast seks!

Andre som har skrevet om denne boka:
- Elida - 23. mai 2011

John Steinbeck: "Om mus og menn"

Boka rommer historien om George og Lennie, som lever et omflakkende liv som løsarbeidere på ulike gårder i California. Lennie er tilbakestående, og alle lurer på hvorfor George gidder å ta seg av ham. Men Lennie er en stor mann med kjempekrefter og som jobber for minst to, mens George er nokså liten og puslete - og det er tross alt hyggeligere å være to. Dessuten deler de to en drøm om å få seg en egen farm en dag.

Lennie elsker dyr, spesielt dyr med myk pels som han kan kose med. Gang på gang opplever han imidlertid at han tar livet av sine små venner, uten at det var meningen. Mang en gang har George reddet ham ut av vanskelige situasjoner, men like mange ganger har de vært nødt til å flykte med en hel bygd i helene.

En dag er imidlertid ikke George der, og oppasserens kone som ikke skjønner at Lennie er tilbakestående, blir vel nærgående. Og så går det forferdelig galt ...

Dette er en rørende fortelling av den typen Steinbeck er så god til å skrive. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha lest en stor roman i en liten bok.

Muriel Barbery: "Pinnsvinets eleganse" (2006)

En perle av en bok!


Utgitt i Frankrike: 2006
Utgitt i Norge: 2008
Originaltittel: L´elegance du hérrison
Oversatt: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg forlag
Antall sider: 345


Reneé er en 54 år gammel portnerkone i Paris. I hele sitt liv har hun forsøkt å gjøre seg selv så usynlig som mulig. Utad fremstår hun som en uvitende, uskolert kvinne som ikke har greie på noe som helst. Beboerne i bygningskomplekset behandler henne også som en ubetydelighet.

Men Reneé lever et dobbeltliv. Hun elsker nemlig litteratur, musikk og kunst - i smug. Ja, hun er riktignok en fattig og uskolert kvinne, men uvitende er hun langt fra. Og hun lever med den forestilling at dersom noen av beboerne skulle oppdage hvem hun egentlig er, ville hun få sparken på minuttet.

Rikmannsdatteren Paloma bor i bygningen hvor Reneé er portnerske. Hun er 12 år og lynende intelligent, men likevel dypt ulykkelig. Så ulykkelig at hun ikke ser noen vits i å leve lenger ...

Paloma gjennomskuer Reneés dobbeltspill, men først da japaneren Kakuro Ozu flytter inn i bygningen, flettes livene til disse tre menneskene sammen. Og plutselig skjer det ting som snur opp ned på det meste ...

Gjennom boka veksler Reneé og Paloma om å være fortellerstemmene, og gjennom dette grepet kommer vi som lesere svært tett inn på begge.

Dette er en fortryllende bok - faktisk noe av det vakreste jeg har lest, med fare for å bli klisjéfylt. Mens jeg leste, ble jeg fylt både av glede og sorg. Og jeg ønsket at boka aldri skulle ta slutt ... Jeg ble så uendelig glad i personene i boka. Beskrivelsen av beboernes firbente - både hunder og katter - er ganske enkelt rørende. At romanen ble vinner av den franske bokhandlerprisen i 2006, forundrer meg overhode ikke! Terningkast seks!

Boka er filmatisert.

Ivan Bunin: "Kjærlighetens grammatikk & andre fortellinger"

Ved et lykketreff kom jeg over den lille novellesamlingen, og det må ha vært tittelen på samlingen som gjorde at boka ble lest nokså umiddelbart etter at den var anskaffet.

Novellene varierer fra en til rundt tredve sider, og det var slett ikke de lengste novellene som nødvendigvis gjorde sterkest inntrykk på meg. Kanskje var det den bitte lille novellen "En skjønnhet" som bet seg sterkest merke i meg - den om den lille gutten som blir forstøtt av sin far etter at kone nr. 2 er kommet i hus ...

Bunins noveller er preget av tristhet og melankoli, og det er først og fremst beskrivelsen av ulike stemninger som preger novellene hans. Han er dessuten en mester i å beskrive naturen og vare mellommenneskelige relasjoner, særlig kjærligheten mellom mann og kvinne på ulike nivåer. Novellen "Tre rubler" er ganske enkelt fantastisk! Den handler om et møte mellom en mann og en prostituert ungjente. Jeg likte også veldig godt den lengre novellen "Ved landeveien" som ender nokså overraskende, etter at det har bygget seg opp en spenning mellom en helt ung og uerfaren jente og en mann som planlegger å flykte sammen.

For øvrig vil jeg fremheve oversettelsen til norsk. Selv om novellene, som ble skrevet i perioden fra 1900 til rundt andre verdenskrig, men som omhandler tiden før tsarveldets fall, er oversatt til norsk i nyere tid, har oversetteren forsøkt å bevare det litt gammelmodige språklige preget. Og det passer veldig godt til disse novellene.

Novellesamlingen er ganske enkelt mesterlig!

Elias Canetti: "Stemmene fra Marrakech"

Stemningsrapport fra Marrakech!


Elias Canetti (f. 1905 d. 1994) var en tysk-språklig, bulgarskfødt, sefardisk-jødisk forfatter som mottok Nobels litteraturpris i 1981. Han utga en rekke bøker innenfor flere sjangere i løpet av sitt liv. "Die stimmen von Marrakesch" utkom i 1968. (Kilde: Wikipedia)

Det er vanskelig å gi en eksakt karakteristikk på hva slags bok dette egentlig er, og av den grunn er den listet opp som en uklassifisert bok på Wikipedia. På en måte er det en reiseskildring, og på en annen måte en slags stemningsrapport fra Marrakech. Boka gikk i alle fall rett hjem hos meg, og jeg fikk bare lyst til å kaste meg rundt og bestille billetter til Marrakech med en eneste gang!

Forfatteren vandrer rundt i Marrakech´ gater og smug, og skildrer det han opplever. Underveis støter han på kameler og et vanskjøttet esel, og han beveger seg rundt i soukene hvor han møter mennesker, deriblant også tiggere. Han har den undrende og nysgjerrige reisendes blikk, men måten han betrakter omgivelsene er likevel svært annerledes enn det man tradisjonelt forbinder med turisme.

Boka er delt inn i små kapitler med ulike temaer, og egner seg sånn sett godt til at man kan finne den frem og lese små snutter om gjen.

Språket er lekende og lett, og det var en nytelse å lese de korte skildringene av høyst ulik karakter. Størst inntrykk gjorde fortellingene om tiggerne, det mishandlede eselet, kvinnen forfatteren får øye på bak et gitter samt historiene til menneskene som vanket på restauranten "Sjeherazade".

Den som kunne kommet hjem fra en ferie med slike reiseskildringer i kofferten ... Her blir det toppkarakter!
 
Utgitt på tysk: 1968
Utgitt på norsk: 1982
Originaltittel: Die Stimmen von Marrakesch. Aufzeichnungen nach einer Reise
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 120
Nobels litteraturpris i 1981 

Knut Hamsun: "Rosa"

Opprinnelig utgitt: 1908
Lydbok innspilt: 2002
Opplest av: Nils Johnson
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 7 t 16 min.


"Rosa" fortsetter der "Benoni" sluttet. Rosas ekteskap med prokurator Arentsen har havarert, og hun er igjen tilbake i bygda - nå som en enslig kvinne uten økonomiske midler. En student på gjennomreise opptrer som jeg-person i boka, og det er hans besettende kjærlighet til Rosa som på mange måter driver handlingen frem.

Benoni får sin Rosa og de gifter seg, men får han henne egentlig? Rosa er fjern og utilnærmelig og lite i stand til å vise og gi kjærlighet. Parallelt følger vi Macks datter Edvarda, baronessen, som er blitt enke. Hennes savn etter noe mer enn hva bygda kan tilby, blir tidvis nokså tragisk fremstilt. I mens går Benoni rundt og brisker seg med sin rikdom, og han fremstår som en nokså patetisk skikkelse.

Men tross uforløst kjærlighet og tragedie, ligger den lune humoren hele tiden på lur. Som da mennene i bygda med Benoni i spissen bestemmer seg for å begrave Macks badekar og badedyne for å få slutt på hans usømmelige livsførsel. Fornøyelig!

Heldigvis finner hovedpersonene, men unntak av fortelleren, en slags ro i tilværelsen til slutt. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest av Hamsun! Og heldigvis var Nils Johnson igjen tilbake som oppleser!

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek

Knut Hamsun: "Benoni"

Opprinnelig utgitt: 1908
Lydbok innspilt: 2002
Opplest av: Wenche Strømdahl
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 7 t 51 min.


Benoni Hartvigsen er postbud i en liten nordnorsk kystbygd. Som statsansatt har han en posisjon i bygda, selv om han ikke kan måle seg med de mer pengesterke. Han er svært betatt av prestedatteren Rosa, men skjønner at han ikke har noen mulighet til å oppnå hennes gunst.

På grunn av noen uheldige omstendigheter, hvor han selv bidrar til å nøre opp under rykter om at det har skjedd noe uanstendig mellom ham og Rosa, mister han stillingen som postbud. Men når det ser som svartest ut, kommer handelsmannen Mack ham til unnsetning. Plutselig er han i en posisjon hvor han faktisk er Mack sin kompanjong, og endelig blir også han invitert i selskaper på Sirilund.

Rosa er egentlig forlovet med unge Arentsen, som studerer juss, men Rosa svikter ham til fordel for Benoni. Med kløkt, dyktighet og ikke rent lite flaks blir Benoni etter hvert en velstående mann, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer unge Arentsen tilbake til bygda og etablerer seg som prokurator, og nå har Rosa "glemt" sine forpliktelser overfor Benoni.

Dette er en av Hamsuns perler! Boka er fornøyelig skrevet, og jeg gleder med til å lese fortsettelen i "Rosa"! Riktignok savnet jeg Nils Johnsons oppleserstemme, men Wenche Strømdahl kom ikke så verst ut av dette.

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek

Doris Lessing: "Det synger i gresset" (1950)

Opprinnelig utgitt: 1950
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: The grass is singing
Oversatt: Anna Bache-Wiig
Oppleser: Eli Krogh
Forlag: Lydokforlaget
Spilletid: 7 t 2 min.

Mary lever et relativt sorgløst og overfladisk liv på midten av 1900-tallet i en by, i det som i dag kalles Zimbabwe. Hun er stenograf, hvilket gjør henne økonomisk uavhengig. Verken kjærligheten eller nærhet til andre opptar henne noe særlig, og heller ikke det at venninnene gifter seg og får barn, stresser henne. Helt til hun ved en tilfeldighet overhører vennenes nedlatende beskrivelse av henne som kvinne; hvor håpløs hun er, at hun aldri kommer til å bli gift slik som HUN er osv. Med ett blir det svært viktig for henne å bli gift.

Nokså tilfeldig er det Dick hun gifter seg med, en fattig hvit farmer. Plutselig befinner hun seg langt ute i ødemarken sammen med et for henne fremmed menneske. Ekteskapet blir ikke slik hun hadde forestilt seg, og fattigdommen setter store begrensninger mht. hennes valgmuligheter. Da Dick blir syk og hun er nødt til å ta ansvar for farmen, oppdager hun i tillegg at mannen hun har giftet seg med er fullstendig udugelig. Mary vil bare vekk, men hun har ikke en gang penger til å stelle seg så pass at hun faktisk kan få en jobb. Ingen vil ansette henne slik som hun ser ut.

Forholdet mellom de svarte og hvite beskrives på en sjokkerende måte. Rasismen er utbredt. Moses jobber som tjener for Mary og Dick. Fordi han har vokst opp ved en misjonsstasjon, er han både oppegående og bevisst sin egen verdi som menneske. Dette er meget provoserende for de hvite.

Mary forakter de svarte, men pga. ensomhet samt avstanden til Dick, den eneste hun kunne ha funnet støtte hos, tiltrekker Moses henne som mann. I datidens Zimbabwe var dette helt uhørt. Sakte men sikkert går Mary også fullstendig til grunne, og det hele ender tragisk.

Denne boka krøp under huden på meg. Ikke bare er boka glitrende skrevet, men historien er betagende. Jeg vekslet mellom å mislike Mary og synes synd på henne. Ektemannen Dick er også offer for omstendighetene. Han er godheten selv, men får absolutt ingenting til. Denne boka var altfor tynn! Her blir det terningkast seks!

Andre bokbloggere som har skrevet om boka:
- Reading Randi
- Knirk: Møte med Doris Lessing
- Elliken: En leseopplevelse
- Labbens bokblogg
- Boktanker

Mario Vargas Llosa: "Tante Julia og han som skriver" (2007)

Utgitt i Norge: 2007
Utgitt i Spania: 1977
Originaltittel: La tia Julia y el escribidor
Oversatt: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 378

I denne herlige boka, som visstnok skal være selvbiografisk, forteller forfatteren om Maritos liv fra 18 års alderen. Han jobber i en peruansk radioredaksjon, og radiokanalens største suksess er en såpeserie som er laget av den bolivianske manusforfatteren Pedro Camacho. Marito forsøker å livnære seg som forfatter, et yrke som det i Peru skal vise seg svært vanskelig å leve av.

Så forelsker Marito seg i tante Julia, som er 14 år eldre enn ham. I begynnelsen en nokså uskyldig affære, men etter hvert en besettelse. De er begge klar over at dersom forholdet blir oppdaget, vil det medføre en skandale uten sidestykke. Og selvsagt blir de oppdaget ... Og hvilken skandale! Maritos foreldre, som er bosatt i USA, kommer ilende til Peru for å avverge en katastrofe. Paret og noen venner flykter av gårde slik at de kan få giftet seg. Utfordringen ligger imidlertid i å finne en borgermester som vil vie dem, til tross for at Marito fremdeles ikke er myndig og ikke har innhentet sin fars samtykke.

Parallelt begynner Camacho å rote til historiene i såpeserien, og det stilles spørsmål ved om han er blitt helt forrykt. Personer som døde i tidligere episoder, dukker nemlig uforklarlig opp i senere episoder .....

Mens vi følger utviklingen både i Marito og tante Julias kjærlighetsforhold, skandalen i familien og rundt Camacho, introduseres vi for den ene mer fantastiske historien etter den andre.

Denne boka falt jeg ganske enkelt pladask for. Visst er den melodramatisk og noen ganger tar historiene helt av, men Llosas penn er så skarp og vittig at jeg ikke kunne bare meg for å bli helfrelst underveis! Dette er ganske enkelt en fantastisk herlig bok! 

Terningkast seks.

Ian McEwan: "Hjelp fra fremmede" (1982)

Utgitt: 1981
Oversatt til norsk: 1982
Originaltittel: The Comfort of Strangers
Oversatt: Geir Uthaug
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 163

Colin og Mary er på byferie. Byens navn blir aldri nevnt i boka, men det dreier seg uomtvistelig om Venezia. De har vært kjærester i syv år, og selv om de fremdeles er svært glade i hverandre, syder ikke forholdet over av lidenskap. Dagene går, de beveger seg gjennom labyrinter av smug og trange gater, og over utallige broer - gjerne på leting etter en egnet restaurant.

En kveld går de seg bort og støter på Robert og hans kone Caroline. Etter dette blir ingenting det samme. Hvem er disse menneskene og hva vil de dem egentlig? Og hva er det som skjer med Colin og Mary?

Romanen er nydelig skrevet! Mellom linjene i ferieidyllen aner man en uhygge som vokser frem. Fortellingen har noe Roald Dahlsk over seg, uten at jeg vil røpe mer av handlingen. Selv klarte jeg ikke å legge fra meg boka før siste side var vendt.

Ian McEwan: "Amsterdam"

Utgitt: 1998
Antall sider: 192


I bokas åpningsscene befinner vi oss i bisettelsen av Molly, som er død etter et lengre sykeleie som fullstendig pleietrengende. Enkemannen George ønsker ikke å holde noen minnegudstjeneste, fordi han ikke holder ut tanken på at Mollys forhenværende elskere skal utveksle blikk mens han holder tale.

Vernon Halliday er sjefsredaktør i avisen The Judge, og Clive Linley er en berømt komponist. De er venner og begge har i sin tid vært Mollys elskere. Til stede er også utenriksminister Julian Garmony, også han en tidligere elsker av Molly.

Etter bisettelsen dukker det opp noen kompromitterende bilder av Julian, og George ønsker at Vernon skal lage et skandaleoppslag i The Judge, som knuser Julian en gang for alle. Vernon tar i mot denne muligheten begjærlig, men møter motstand, også hos vennen Clive.

Ufornødent planlegger Vernon oppslaget som han tenker skal revitalisere The Judge. Han har tenkt på alt - en artikkel som skal trykkes i tilfelle Julian begår selvmord som følge av oppslaget er allerede ferdigskrevet ... Samtidig arbeider Clive med det som skal bli hans bidrag i konkurransen om å lage tusenårsskifte-symfonien over alle. Selv ikke da han blir vitne til en voldtekt griper han inn, fordi han akkurat da har fått en ny ide om et partitur i symfonien sin. Og dette er for viktig for ham til at han har tid til å bry seg om det som skjer. Men på tross av Vernon og Clives selvtilfredshet om sin egen fortreffelighet, går ting selvsagt ikke som planlagt.

Dette er en historie om maktkamp, anstendighet, ondskap og moralske dilemmaer på et meget høyt nivå. Plottet er mesterlig bygget opp! McEwan fikk sitt store gjennombrudd med denne romanen, som endte med en velfortjent Booker-pris.
Labben har skrevet om denne boka på sin blogg. 

Irène Némirovsky: "David Golder" (2009)

Om grådighet på mange plan

Utgitt i Frankrike: 1929
Utgitt i Norge: 2009
Oversetter: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg Forlag
Antall sider: 189

Idenne romanen, som var Irène Némirovskys debutroman og som også utkom mens hun levde (i 1929), møter vi forretningsmannen og jøden David Golder. En gang var han en fattig mann som giftet seg med en fattig pike, men med årene har han slått seg opp og blitt svært velstående. Han og kona Gloria har fjernet seg fra sine opprinnelige røtter, og helst vil de glemme at de er jøder. Ekteparet har også fått datteren Joyce, som nå nærmer seg 20 år.

Uansett hvor mye penger David Golder tjener, er det aldri nok for hans griske kone og datter. De vil bare ha mer, mer, mer ... Golder går bokstavlig talt over lik for å oppnå mer profitt. Han støter kompanjongen sin ut i kulden, med den følge at kompanjongen tar sitt eget liv.

Da Golders helse begynner å skrante og livet hans henger i en tynn tråd, er han ikke lenger i stand til å få forretningene til å gå rundt. Samtidig er verdensøkonomien på sammenbruddets rand. Det går opp for ham at alt hans kone og datter er opptatt av, er pengene han så langt har vært i stand til å skaffe dem. Når pengestrømmen opphører, er han ikke lenger interessant.

Boka er glitrende skrevet! Få klarer som Némirovsky å krype inn i under huden til personene hun skriver om! På denne måten gir hun personene et mye dypere sjelsliv enn mange av dagens bestselgende forfattere er i nærheten av å klare. I akkurat denne boka er det besnærende å lese om hva penger i deres ytterste konsekvens er i stand til å gjøre med mennesker.

Selv om boka utkom i 1929, er det første gang den nå foreligger på norsk. Det er forlaget Arneberg som har sørget for å revitalisere Némirovskys forfatterskap for norske lesere.

Irène Némirovsky: "Hett blod" (2008)

Utgitt i Norge: 2008
Originaltittel: Chaleur du sang
Oversatt: Kjell Olaf Jensen
Forlag: Arneberg forlag
Antall sider: 128


Vi befinner oss i en liten fransk landsby i årene før andre verdenskrig bryter ut, og det er Sylvestre, eller onkel Silvio som han kalles, som forteller historien. Hver gang det har vært noen form for dramatikk i familien, har han vært i nærheten - som regel som tilskuer. Etter hvert viser det seg at han også har hatt en aktiv rolle i fortiden.

Sylvestre har aldri giftet seg, og bor alene i et hus langt fra folk. Ekteparet Erard ser på overflaten ut til å være det perfekte par, men det viser seg at kona Helene har skjult noe fra sin fortid for mannen sin. Når datterens mann blir funnet etter å ha druknet i elva, dukker familiehemmelighetene opp til overflaten. Disse avsløres lag for lag, og livsløgner og forstillelse må vike for sannheten som tvinger seg frem. Sentralt står ungdommens "hete blod", som gjør at lidenskapen gjerne vinner over moralen.

Dette er enda en bok som har dukket opp fra Nemirovskys etterlatenskaper, og som er publisert årtier etter hennes død i et av nazistenes gasskamre. Historien er glitrende og elegant fortalt! Terningkast seks!

Irène Némirovsky: "Sjelenes herre" (2007)

Legen Dario Asfar og hans kone Clara ankommer Nice i 1930-årenes Frankrike. Clara føder sønnen Daniel, og i mens er Dario på en desperat jakt etter penger for å skaffe mat til familien sin. Over alt møtes han med skepsis og fremmedhat fordi han er utlending med et slavisk utseende.

Etter noen år kommer Dario Asfar seg opp og frem, takket være en lukurativ legepraksis som "sjelenes herre". Men til hvilken pris ...

Dette er en besettende roman som setter seg i ryggmargen. Forfatteren var selv jøde og ble offer for nazistenes jødeforfølgelse. Sånn sett er boka også interessant som et bilde på de antisemittistiske holdningene som preget Europa før andre verdenskrig (og som faktisk gjorde det mulig for nazistene å gjøre det de gjorde mot jødene). Némirovskys personskildringer er glitrende, og jeg vil faktisk gå så langt som å sammenligne henne med Dostojevskij.

Irène Némirovsky: "Storm i juni" (2006)

Flukten fra Paris


I bokas første del - Storm i juni - skildres tyskernes innmars i Frankrike i 1940. Vi følger flere familiers desperate flukt fra Paris. Ulikhetene mellom de rikes, middelklassens og de fattiges måte å takle situasjonen på, er beskrevet både med alvor, varme og humor.

I bokas andre del - Dolce - følger vi livet i en liten fransk landsby etter at okkupasjonen er et faktum. Viktigheten av å holde fienden på avstand balanseres hårfint med bruk av kløkt for å oppnå fordeler overfor tyskerne, slik at krigen på et vis blir til å holde ut.

Dette er en av de beste romanene jeg noen sinne har lest! Det burde vært mulig å gi terningkast åtte. Nemirovsky skriver som en gud. Litterært er dette intet mindre enn et mesterverk! Det er tragisk at hun aldri fikk anledning til å fullføre sitt storverk fordi hun som jøde selv ble offer for krigens mest uhyggelige skjebne.

Utgitt: 2004 (mange år etter forfatterens død)

Originaltittel: Suite Française

Utgitt i Norge: 2006

Forlag: Arneberg forlag

Andre omtaler av boka:

- Siljes skriblerier - 24. februar 2013

- Bokstavelig talt - 24. februar 2013

- Jeg leser - 3. mars 2013
- ebokhyllami - 7. mars 2013

Arto Paasilinna: "De hengte revenes skog" (1983)

En herlig finsk røverhistorie! Arto Paasilinna er en forfatter jeg først nylig har gjort meg kjent med, og jeg er helt betatt!

Dette er den beste boka av ham jeg hittil har lest. Historien står ikke til troende, men det er en uvesentlig detalj. Paasilinna skriver godt, og historien er gjennomsyret av en fandenivoldsk humor. Helt herlig!

Arto Paasilinna: "Den ulende mølleren" (2006)

En av Paasillinnas aller beste!




En dag dukker Gunnar Huttunen opp i en nordfinsk bygd. Han kjøper den falleferdige mølla, og alle i bygda mener at han må være splitter pine gal. Men han setter mølla i utmerket stand og folk strømmer til for å benytte seg av Huttunens tjenester. Hadde det ikke vært for at Huttunen må ule litt som en ulv når noe går ham i mot, ville livet ha fortsatt som før.

Folk får ikke sove pga. Huttunens uling nattestid og blir besatt av tanken på å få ham innesperret på galehus. Dette blir starten på en jakt på liv og død.

Dette er nok en bok fra Paasilinna, som det bare er å gi seg over til og la seg begeistre av. Men selv om humoren ligger under hele tiden, rommer romanen et dypere alvor. Temaet er hva som skjer med mennesker som skiller seg ut fra hopen og er litt annerledes i et lokalsamfunn der reglene er definert på forhånd av trangsynte og snevre mennesker. Dette er en historie om vold og maktmisbruk overfor et menneske som ikke kan forsvare seg mot en dom fra øvrigheten om at han er sinnsyk. Huttunen kjemper i mot av alle krefter, men hvor lenge vil han klare seg ute i ødemarken?

Boka rørte meg dypt og jeg vil virkelig anbefale den! Terningkast seks!


Utgitt i Finland: 1981
Originaltittel: Ulvova mylläri
Utgitt i Norge: 2006
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 218

Arto Paasilinna 

Chaim Potok: "Mitt navn er Asher Lev"

Utgitt i USA: 1972
Utgitt i Norge: 1973
Originaltittel: My Name is Asher Lev
Oversatt: Inger og Anders Hagerup
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 279

I et ortodoks jødisk hjem i Brooklyn vokser Asher Lev opp. Det viser seg snart at han har en kunstnerisk gave, i de første barneårene som tegner og senere som maler. Faren, som har ofret seg for menigheten og følger rabbiens minste vink, selv om dette går på tvers av hva han som privatperson måtte ønske, er dypt fortvilet over sønnen. Han har helt andre planer for sønnen, og ønsker at han skal følge i hans fotspor. Det er dessuten helt uhørt for en ortodoks jøde å livnære seg som kunstner.

For Asher betyr kunsten alt. Han er helt avhengig av å få utfoldet seg for i det hele tatt å være i stand til å leve. Faren går derfor motvillig med på at Asher skal gå i lære hos den berømte jødiske kunsteren Jacob Kahn, etter rabbiens anbefaling. Rabbien har imidlertid satt som vilkår at kunsten ikke må komme i konflikt med den jødiske lære.

Det viser seg etter hvert helt umulig for Asher å begrense sin kunstneriske utfoldelse til de rammer som er satt. Han maler blant annet nakne damer, noe som gjør det umulig for foreldrene å komme på debututstillingen hans. Den dagen han henter inspirasjon fra den kristne religionshistorie, har han imidlertid gått for langt. Kan familien og det jødiske miljøet akseptere dette? Og er han villig til å betale den pris det koster å ofre alt for kunsten sin?

Dette er en utrolig sterkt historie om å gå sin egne veier, og trosse kravet om å ofre individuell frihet fremfor klanens samhold. Terningkast seks!

Romanen "Asher Levs gave" er en frittstående fortsettelse av "Mitt navn er Asher Lev".