Niels Chr. Geelmuyden: "Mer enn hjerne"

Utgitt: 2007
Forlag: Transit
Antall sider: 352

Få er utstyrt med en skarpere penn enn Niels Chr. Geelmuyden, og boka ”Mer enn hjerne” er slett ikke den første av hans bøker som har funnet veien til min boksamling. Med vidd, fandenivoldskhet og av og til ikke rent lite godmodig ondskap (om noe slikt finnes) går han løs på landets elite – ja, de som har turt å stille opp for å la seg portrettintervjue av selveste Geelmuyden. Etter hvert som hans ry som landets desidert beste portrettintervjuer har økt, er det vel knapt noen som tør å si nei lenger.

Det er ingen tvil om at det ligger hardt arbeid i forkant av hvert intervju. Uten meget inngående kunnskaper om dem han intervjuer, ville han heller ikke maktet å ta intervjuobjektene så til de grader på kornet som han gjør. Dessuten er han uredd når han går i gang med å beskrive de ulike personlighetene. Har intervjuobjektet en kroppslig skavank, unngår dette ikke Geelmuydens skarpe penn. Likevel blir det ikke plattheter ut av den grunn. Dette kombinert med hans sans for ordspill og bitende ironi, gjør at jeg knegger av latter gjennom bøkene hans.

Når Geelmuyden går løs på virkelig store personligheter og mindre, men mer kjente personligheter, er det fest! Geelmuyden detroniserer de fleste uansett. Boka rommer 30 portrettintervjuer med jussprofessor Carl August Fleischer, tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann, AKP-ML´eren Sigurd Allern, pianisten Leiv Ove Andsnes, korrupsjonsjeger Eva Joly, filosofen Arne Næss og idéhistorikeren Trond Berg Eriksen, bare for å nevne noen. Hvert av intervjuene har allerede stått på trykk i tidsskrifter (tidligere i Kapital, men nå er jeg ikke sikker på hvor man finner dem lenger).

Dersom du tidligere ikke har vært borti Geelmuydens bøker, håper jeg du ble litt fristet neste gang du skulle komme over en av hans bøker. Hans bøker fortjener absolutt en større leserskare enn hva han har i dag.

Andre bloggere som har omtalt boka:

Jeg leser

Dispolitteraten

Henrik Syse: "Måtehold i grådighetens tid"

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm AS
Antall sider: 140

Denne beskjedne lille boka havnet i min boksamling ved en ren tilfeldighet. Tittelen på boka har en god stund pirret min nysgjerrighet, og nå har jeg omsider fått lest den.

Inntil nokså nylig så det ut som om verdensøkonomien bare pekte oppover og oppover. Desto større var sjokket da finanskrisen kom. Plutselig var det tomt for penger i bunnsolide finansinstitusjoner. Hvordan kunne det være mulig?

Henrik Syse mener at grådighet har skylden for at det gikk som det gikk. Kun ved gjeninnføring av den gamle og trauste dyden måtehold, kan det skapes en bærekraftig økonomi. Dyden måtehold gjør seg for øvrig godt på de fleste av livets arenaer. I boka formulerer han det slik:

"Resonnementene er bygget på antakelsen om at et samfunn som tar til seg - og øver seg opp i måtehold og moderasjon ...... , vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn et samfunn som gir seg hen til overdreven nytelse."

Mange av problemstillingene som Syse tar opp i boka, er svært tankevekkende. Jeg synes han klarer å balansere hårfint på grensen mot moralisering. I bunn og grunn handler det om etiske grunnholdninger i livet. Dessuten evner Syse å gjøre vanskelige filosofiske problemstillinger lettfattelige og tilgjengelig for folk flest. Jeg er ganske sikker på at denne boka kommer til å prege en god del av de valgene jeg kommer til å stå overfor i tiden fremover.

Richard Yates: "Påskeparaden" (2010)

Utgitt på norsk: 2010
Opprinnelig utgitt i USA: 1976
Forlag: Forlaget Oktober
Antall sider: 218


Med ordene "ingen av Grimes-søstrene skulle få et lykkelig liv ...." innledes denne boka. Søstrene Sarah og Emily vokser opp som skilsmissebarn på 30-40-tallet i USA. Moren flytter konstant rundt, og jentene rekker aldri å slå rot noe sted. Faren har en noe fjern rolle i livene deres, og fremstår mer som en snill onkel som av og til finner på gøyale ting med dem. Søstrene beundrer ham fordi han skriver overskriftene i en avis, men egentlig er han "bare" korrekturleser, noe han skammer seg over.

Etter hvert beveger søstrenes liv seg i vidt forskjellige retninger. Mens Sarah gifter seg og får tre sønner, går Emily på skole - først på college som hun grunnet dyktighet har vunnet et stipend til, og deretter på universitetet.

Selv om Sarah skjøt "gullfuglen" og fikk flotte Tony, er hun ikke lykkelig. Ikke bare drikker hun for mye, men mannen slår henne og latterliggjør henne for den minste lille ting. Sarah er en stolt kvinne og så dyktig er hun til å skjule mishandlingen at jeg som leser ble sittende og tenke "ble hun mishandlet, eller var dette noe hun bare fant på?"

Emily har en endeløs rekke av affærer med menn. Den ene etter den andre vandrer inn og ut av livet hennes. Som regel er det hun selv som dumper mennene, men de få gangene hun føler at hun nærmer seg noe som kan ligne lykke, er det hun selv som blir dumpet. Selv om hun er svært dyktig i de jobbene hun får, blir hun alltid forbigått av menn - slik skjebnen var for mange av datidens kvinner.

Jeg skal ikke røpe hva som blir endeliktet til søstrene, annet enn at det må ha vært uendelig frustrerende å være kvinne i datidens USA.

Denne boka har fått strålende kritikker. Selv er jeg mer måteholden i min begeistring. Tidvis var boka vel melodramatisk, og jeg klarte liksom ikke helt å leve meg inn i søstrenes skjebner. Noen ganger fikk fortellerstilen i boka dessuten noe fabellignende ved seg, og i tillegg til å skape avstand mellom hovedpersonene i boka og meg som leser, fjernet dette på en måte historien fra det virkelige liv. Nei, historien grep meg ikke. Tidligere har jeg kun lest "Revolutionary Road" av denne forfatteren, og den boka elsket jeg. Men "Påskeparaden" nådde altså ikke opp til disse høyder. Kan det ha noe å gjøre med at det er en mann som har forsøkt å tegne et par kvinneportretter, uten egentlig å kjenne kvinners måte å tenke og føle på? Og så har han rett og slett bommet på en del punkter? Jeg tror det. For finnes det menneske - mann eller kvinne - som ikke har noen idé om hva man ønsker seg av livet? Og som bare dilter formålsløst hit og dit og bare lar ting skje med en? Uten å stå for noe? Og uten å gripe inn i sin egen skjebne? Det var som om kvinnene i boka manglet et indre sjelsliv. I alle fall slapp jeg som leser ikke inn i det, og dermed ble beskrivelsene nokså endimmensjonale og uinteressante. Når jeg likevel mener at boka er grei nok, er det fordi den er svært godt skrevet. Terningkast fire.

Linda Olsson: "Taushetens konsekvenser" (2009)

Den dagen Adam Ankers datter Miriam brått og brutalt blir revet fra ham, mister Adam ikke bare sin fremtid. Nåtiden mister også sin mening, og dette gjør ham dessuten smertelig klar over hvor lite han egentlig vet om sin fortid. Moren hans oppdro ham i taushet, og han innser også at han selv har oppdratt sin datter i taushet. Og at dette neppe var veldig bra for henne …

Et år før datteren døde, var Adam innom et krigsmuseum i Auckland, og tilfeldigvis kom han i den forbindelse over et bilde av en ung mann ved navn Adam Lipski, født i Krakow i 1920. Han ble selv født med etternavnet Lipski, og det aner ham derfor at hans fortid kanskje ligger begravet i Polen et sted og har sammenheng med jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Han bestemmer seg for å forlate New Zealand og setter kursen mot Polen og senere også Sverige, hvor han har tilbrakt deler av sitt liv.

Gradvis avdekker han fragmenter av sin fortid. Han bestemmer seg også for å ta kontakt med Cecilia, en kvinne som i sin tid tvang ham til å velge mellom datteren og henne. Han valgte datteren, og prisen han betalte var at han aldri mer fikk kontakte datterens mor. Adam har imidlertid aldri glemt sin store kjærlighet …

Jeg opplevde denne boka som veldig var og tidvis nydelig. Noen ganger var det imidlertid litt vanskelig å få helt tak i historien, og det fløt litt ut for meg. Jeg fikk aldri helt tak i hvorfor Cecilia tvang Adam til å gjøre noe så dramatisk som å velge mellom sin egen datter og hennes og Adams kjærlighetsforhold. Spesielt dialogene mellom Cecilia og Adam ble tidvis noen ganger litt kunstige, som om det viktigste for forfatteren har vært å føre et poetisk språk. Ellers er det store spørsmålet om hvem vi er dersom vi ikke har en historie, fascinerende. Alt i alt likevel en fin bok, men den nådde ikke helt opp til ”Jeg vil synge deg stille sanger”.

Utgitt i Sverige: 2008
Originaltittel: Sonat til Miriam 
Utgitt i Norge: 2009
Forlag: Vigmostad og Bjørke
Oversatt: Bente Klinge
Antall sider: 333
ISBN: 9788241905698
Boka har jeg kjøpt selv

John Fante: "Spør støvet"

Arturo Bandini drømmer om å bli forfatter, men i en alder av 20 har han kun en publisert novelle med tittelen ”Og bikkja gjødde til langt på natt” å vise til. Han bor på et temmelig semmert hotell, og i perioder er det knapt så han har penger til mat. Hans kreativitet for å overleve er stor, men det går en grense for hvor langt han er villig til å synke for en matbit.

En dag treffer han meksikanerjenta Camilla Lopez i en bar hvor hun serverer. Dette blir innledningen til et hat-kjærlighetsforhold, hvor de begge fornedrer hverandre til det utålelige lavmål. Jo verre de behandler hverandre, jo mer tiltrekkes de av hverandre. For Arturo er Camilla ”Maja-prinsessen”. Mens Arturo forsøker å få flere noveller og til slutt en roman publisert, drar Camilla ham mer og mer inn i galskapen …

I begynnelsen fikk denne romanen meg til å tenke på Hamsuns ”Sult” fordi tematikken er så lik. Språket er imidlertid mer moderne, og bakteppet i historien er også annerledes. Boka er meget godt skrevet, og forfatteren går dypt, dypt inn i sinnet til hovedpersonen. Vekslingen mellom Arturos ømhet og kynisme var fascinerende lesning! Forfatteren Charles Bukowski , som står bak mange bøker om mennesker som lever helt på kanten av stupet i samfunnet, har skrevet forordet i boka.

Boka kom ut i USA i 1939 og regnes som sentral i amerikansk litteratur.

Utgitt: 1939

Originaltittel: Ask the Dust

Utgitt i Norge: 2007
Forlag: Arneberg 
Oversatt: Børge Lund
Antall sider: 223

Mario Vargas Llosa: "Paradiset på det andre hjørnet"

Utgitt på norsk: 2004
Original tittel: El paraiso en la otra esquina
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Kari og Kjell Risvik
Antall sider: 367


Mario Vargas Llosa har skrevet mange perler av noen bøker, så forventningene er alltid store hver gang jeg åpner en ny bok av denne forfatteren. Om det var tidspunktet jeg startet opp med den på eller noe annet som gjorde at den fikk en noe treg start, skal være usagt, men FOR en bok da jeg bare hadde pløyd meg gjennom de 100 første sidene!

Vi møter maleren Paul Gauguin, som levde i perioden 1848 – 1903, og hans mormor Flora Tristan, som levde i perioden 1803 – 1844. Gauguin følger vi i hans siste leveår, som han stort sett valgte å tilbringe på Tahiti etter en del bitre år i Frankrike. Etter at han valgte å følge sitt kunstnerkall og forlot sitt gode borgerlige liv med kone og fem barn, skulle hans liv følge en nedadstigende spiral hvor han til slutt mer eller mindre gikk til grunne. Ikke bare ble han fullstendig demoralisert, men sykdommen han pådro seg, hele tiden omtalt som ”den unevnelige sykdommen” og som mest sannsynlig var syfilis, gjorde livet hans til et helvete på jord. Han var for øvrig i konstant opprør mot det etablerte samfunnet. Tilbakeblikkene på hans tilværelse i Europa, hvor hans samtidige Vincent van Gogh og en rekke andre kunstnere innenfor impresjonismen, påvirket samfunnet og kunstnerlivet den gangen, er spennende lesning! Det var også spennende å bli bedre kjent med denne kunstneren og bakgrunnen for alle hans polynesiske bildemotiver.

Parallelt følger vi bestemoren Floras liv. I sin samtid var hun en meget spesiell og sterk kvinne, som forlot sin voldelige og incestuøse mann sammen med sine to små barn. Med loven i hånd forsøkte ektemannen gang på gang å tvinge henne tilbake, og livet hennes ble til slutt en evig flukt. I første rekke oppsøkte hun farsslekten i Peru. Senere ble hun en foregangskvinne som reiste rundt i Frankrike og England for å vekke undertrykte arbeidere fra dvalen. Elendigheten som møtte henne over alt var helt ubeskrivelig. Hun møtte stor motstand fra det etablerte samfunnet hvor hun enn kom, og ble betraktet som en oppvigler. Som enslig kvinne ble hun dessuten forsøkt holdt nede med holdninger vi i dag grøsser av. For den gangen kunne ikke en kvinne farte rundt på egen hånd uten å bli betraktet som et ludder. I forhold til det puritanske livet Flora tross alt levde, blir dette et paradoks.

Llosa har valgt en meget spennende fortellerteknikk der han alternerer mellom Flora og Pauls liv. Han henvender seg til dem i dus-form, og på den måten kryper vi som lesere nesten under huden på hovedpersonene. Her er den typiske latin-amerikanske magiske realismen helt fraværende. Det synes jeg var befriende! Llosa skriver fantastisk godt! De svært forskjellige historiene om en bestemor og et barnebarn – på den ene siden et dypt, dypt alvor og på den annen side en fullstendig demoralisert verden hvor ingenting tas skikkelig alvorlig – ga boka en fin balanse. Jeg gir denne boka toppkarakter!

Terningkast seks.

Dave Boling: "Guernica"

Utgitt: 2010

Oversettere: Kari og Kjell Risvik

Forlag: Forlaget Press

Antall sider: 399

Da jeg fant denne boka i bokhandelen nylig, bare måtte jeg ha den! Helt siden jeg for noen år siden var i Madrid og så Picassos berømte maleri Guernica, har historien om den baskiske byen og for så vidt også maleriet fascinert meg.

I boka får vi innblikk i livet i Guernica både før, under og etter den tragiske hendelsen i 1937 hvor hele byen ble bombet sønder og sammen. Sentralt i fortellingen står Justo og brødrene hans, samt kvinnen Justo senere bestemte seg for å tilbringe sitt liv med, Mariangeles. De to får datteren Miren, som senere gifter seg med Miguel.

Livet i Guernica er fylt av harmoni og en slags lykke, selv om det i årene før og under den spanske borgerkrigen var knapphet på det meste. Folk hjalp hverandre når det trengtes, og det var et solid samhold mellom folk selv om de ikke var i slekt med hverandre. Etter hvert tilspisset situasjonen seg imidlertid mellom baskerne og det spanske folk, og plutselig kunne folk bli angitt og forsvinne sporløst. Livet var likevel på et vis til til å holde ut. Helt til den meningsløse dagen den 26. april 1937 ... Franco ga da klarsignal om at tyskerne kunne øve seg på å bombe en baskisk by, og tilfeldighetene ville ha det til at dette ble Guernica ... Fra da av ble livet ikke det samme.

I blodbadet som fulgte, var det knapt noen som ikke ble berørt i form av voldsomme tap. Mange av ofrene var dessuten kvinner og barn fordi bombingen fant sted på markedsdagen. Opp fra folkedypet steg etter hvert et hat så sterkt at det vel knapt kan sies å være over selv den dag i dag.

I bakgrunnen følger vi også PIcasso og hans raseri over det som skjedde i Guernica. Dette inspirerte ham til å male lidelsene. Maleriet som han kalte Guernica, befant seg i mange år i utlandet, og Picasso lovet å gi det som en gave til Spania den dagen landet hadde innført demokrati. Etter Francos fall ble det også ført tilbake til Spania, og kan nå ses på museet Reina Sofia i Madrid.

Denne boka ga meg mye. Ikke bare ga den grusomhetene i Guernica et slags ansikt, selv om menneskene i historien for en stor del er oppdiktet, men boka er også nydelig skrevet. Det var rett og slett trist å vende om den siste siden. Forfatteren av boka har brukt mange år på å skrive den, og boka er en hyllest til det baskiske folk som forfatteren har et spesielt forhold til. Denne boka kan virkelig anbefales!

Arnaldur Indridason: "Vannet" (2008)

Utgitt: 2007
Innspilt: 2008
Original tittel: Kleifarvatn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 10 t 23 min.

I forbindelse med målinger av den stadig synkende vannstanden i Keifarvatn, blir det gjort et likfunn. Til liket er det festet noe som viser seg å være et russisk overvåkningsapparat, og det er dessuten hull i likets kranium.

Erlendur har gamle forsvinningssaker som spesialområde, og han blir umiddelbart interessert i å finne ut hva som er bakgrunnen for det som åpenbart ser ut som et mord. Mens etterforskningen pågår, får vi innblikk i noe som skjedde under den kalde krigen. Flere idealistiske islandske ungdommer studerte i Leipzig på 60-tallet, men oppholdet i en totalitær stat ble ikke helt som forutsatt. Noen forsvant mens andre ble utvist, og mistanken om angiveri tæret på studentenes samhold. Det viser seg at det er en forbindelse mellom det som skjedde i Leipzig og likfunnet. Hvem var mannen og hvorfor ble han drept?

Den som forventer seg det store plottet vil nødvendigvis bli skuffet over Indridasons bøker. Det som gjør at jeg liker bøkene om Erlendur er mer person- og miljøskildringene, og hvor hans privatliv er vel så interessant som krim-delen av bøkene. Jeg synes dette er den beste av bøkene om Erlendur så langt!

Johan Sebastian Welhaven: "Aftenstemning"

AFTENSTEMNING 

Naar en stille, solklar Dag

helder mildt og svinder,

mens i Hjemmets Velbehag

Skumringstiden rinder,

da kan Hjertet blidest slaae

og dets ømme Tanker gaae

som en rolig Flod, hvorpaa

Aftenrøden skinner.

Sidder jeg da uden Ord,


tabt i søde Minder,


ved du dog, min Elskte, hvor


Tanken os forbinder.


I dit Hjerte og i mit


paa en Vaar, der spirer frit,


paa et Haab, der vinker blidt,


Mindets Afglands skinner.

Veier jeg hvert Savn, som du


kjerligt overvinder,


ser jeg i det stille Nu



Smil paa dine Kinder,


sukker jeg vemodig glad:


Ak hvor sødt at følges ad


til paa fagre Dages Rad


Livets Aften skinner!

Jens Bjørneboe: "Ti bud til en ung mann som vil frem i verden"

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden


I


Det første bud er ganske lett.


De som er flest har alltid rett.


II


Tenk alltid på hva folk vil si.


Og ta den sterkestes parti.


III


Og tviler du, så hold deg taus


til du ser hvem som får applaus.


IV


Tenk nøye ut hva du bør mene.


Det kan bli dyrt å stå alene.


V


Følg ingen altfor høye krav.


Men si, hva du har fordel av.


VI


Si alle hva de gjerne hører.


Gå stille gjennom alle dører.


(For sannhet bringer sorg og nød,


mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII


Gå aldri oppreist. Snik deg frem.


Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII


Husk: Ingen mann kan roses nok.


Slik bygger man en venneflokk.


(Og i et brødre-paradis


har du den beste livspolis.)


IX


Av sladder husker du hvert ord


til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjel forteller


et ord til han som ryktet gjelder.)


X


Hvis siste bud blir respektert,


da er din fremtid garantert!


Følg dristig med i kamp mot troll,


men vis fornuftig måtehold!


Skrid tappert frem i livets strid,


én time forut for din tid.

Jens Bjørneboe: "Om ungdommens råskap"

Om ungdommens råskap

Vaare høye idealer vil de bare flire av
Stjele, myrde, banne, hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?
Meget burde de beundre: Dresden efterlot vi slik:
Som en tundra med fem hundre
med fem hundre tusen lik!
Meget burde de beundre:Vaar kultur er høy og rik!
Vi har kjempet for moralen, for et renslig, aand'lig liv.
Ungdommen er vill og galen, syk og raa og destruktiv!
For kulturen, for moralen, for et renslig, aand'lig liv!
Kampen gjaldt et renslig klima for kultur og disiplin
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Meget burde de beundre som de bare flirer av!
Stjele, myrde, brenne hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?

Jens Bjørneboe

Arnulf Øverland: "Du må ikke sove"

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til mig,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår blev jeg dømt.

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.

Ingen får vite, hvad der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der fins da vel skikkelig folk iblandt?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap

og tenke på hvad der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og opglødd av mødrenes fromme svig,

vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være,

du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådsvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i en flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg dig, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.

Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brand,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland

-1937-

Shel Silverstein: "Sebra"

Sebra

Jeg spurte en gang en sebra:



Er du sort med hvite striper

eller hvit med sorte striper?



Og sebraen så på meg og sa:



Er du sterk med svake sider


Eller svak med sterker sider?



Er du god med onde påfunn

eller ond med gode påfunn?



Er du glad med triste dager

eller trist med glade dager?



Er du flink med dumme innfall

eller dum med flinke innfall?



Og slik fortsatte og fortsatte

og fortsatte den,



og aldri, aldri, aldri, aldri

spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein