Mads Larsen: "Lesbisk nigger" (2007)

Dette er en roman om mannen Robin som rømmer fra heterohelvetet til den greske øya Lesbos - en reise i seksuallivets gleder og sorger.

Boka er sikkert fin den, og jeg har absolutt ikke noe i mot erotisk litteratur. Like fullt ble det too much etter relativt kort tid, og jeg avsluttet boka uten å gidde å lese den ferdig. Jeg gir en treer fordi språket er godt, men jeg falt altså ikke for historien.

Utgitt: 2007

Forlag: Lydbokforlaget (Gyldendal står bak papirutgaven)

Oppleser: Christoffer Staib

Spilletid: 11 t 38 min.

Yann Martel: "Historien om Pi" (2003)

Eventyrlig og vakker!

Gutten Pi vokser opp i India, hvor faren hans eier en zoologisk hage. En dag bestemmer faren seg for at familien skal flytte til Vesten, og sammen med de fleste av dyrene går de ombord i et lasteskip. Skipet forliser imidlertid, og kun Pi og noen få av dyrene overlever. I en livbåt midt i Stillehavet forsøker han å overleve. Til slutt er det bare han og en bengalsk tiger som er igjen. Tigeren er livsfarlig, men gjennom kløkt og stort mot finner Pi utveier for ikke å bli angrepet. Men vil han noen sinne nå land? Historien er både spesiell og ikke minst nydelig skrevet! Dette er en bok man bare MÅ få med seg i løpet av livet! Her blir det terningkast fem - et sterkt sådan!

Utgitt: 2001
Originaltittel: Life of Pi
Utgitt i Norge: 2003
Oversatt: Bodil Engen
Forlag: Dinamo forlag
Antall sider: 347

Yann Martel

Linn Ullmann: "Nåde" (2003)

Linn Ullmann har siden debuten "Før du sovner" (1998) etablert seg som en av våre mest markante samtidsforfattere. Hun har flere prisbelønte romaner bak seg, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Ullmann er kjent for å utforske eksistensielle temaer som familie, minner, aldring og kjærlighet, ofte i et nøkternt og lavmælt språk. Med "Nåde" (2003) beveger hun seg inn i et av de mest tabubelagte og krevende spørsmålene: aktiv dødshjelp.

Handlingen dreier seg om Johan Sletten og hans kone, som lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap til tross for en betydelig aldersforskjell. Denne forskjellen blir stadig mer merkbar etter hvert som årene går. Når Johan blir alvorlig syk, og det blir tydelig at han snart skal dø, inngår ekteparet en pakt: Dersom livet til slutt blir uutholdelig for Johan, skal kona – som selv er lege – hjelpe ham med å avslutte det. Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, men de to er likevel enige om dette løftet. Når slutten nærmer seg, viser det seg imidlertid at problemstillingen er langt mer kompleks enn de hadde forestilt seg. Vil Johan virkelig dette når øyeblikket kommer? Og hva gjør løftet med forholdet mellom ektefellene?

Selv opplevde jeg høydepunktene i boka som Johans tilbakeblikk på livet sitt, særlig minnene fra hans første ekteskap og sønnen som kom ut av det. Disse scenene gir tyngde og dybde, og her viser Ullmann glimt av det litterære talentet hun er kjent for. Resten av boka opplevde jeg derimot som forutsigbar og lite engasjerende.

Det er åpenbart at Ullmann ikke først og fremst har ønsket å skrive et debattinnlegg for eller mot aktiv dødshjelp, men å skape et litterært verk som utforsker kjærlighet, nåde og menneskelig sårbarhet. For meg fungerte ikke dette helt. Romanen ble for stillestående, og jeg opplevde den rett og slett som kjedelig. Alf van der Hagen leser lydbokutgaven med en livstrøtt stemme, men det passet i grunnen greit til bokas grunnstemning.

Utgitt: 2003
Forlag: Lydbokforlaget (lydbok) / Forlaget Oktober (papirutgave)
Oppleser: Alf van der Hagen
Spilletid: 3 t 45 min

"Black Angel" (Regissør: Tinto Brass)

Innspilt: 2000
Spilletid: 128 minutter

Vi befinner oss i Italia i 1945 og krigennærmer seg slutten. Livia er gift med en høyt dekorert minister, og er på vei til Venezia for å møte sin elsker Helmut Schultz. Helmut er en SS offiser med sans for det gode liv, kvinner, vin, spill og sang. I Livia møter han en het, vansmektet gift kvinne som er villig til å gjøre alt for sin elskede. Det passer Helmut svært godt, for er det noe han er i konstant mangel på så er det penger. Spørsmålet er hvor langt han er villig til å gå ... for når det kommer til stykket har Livia også makt.

Dette er en helt midt-på-treet film med andre verdenskrig som kulisse. Filmen er krydret med hete elskovsscener, uten at jeg synes det løftet den noe vesentlig. Enten er det noe jeg går glipp av eller ganske enkelt ikke forstår, for dette er langt nær den første filmen jeg har sett som betegnes som et mesterverk, og hvor jeg på ingen måte er med på notene ... Jeg gir terningskast tre.

Arnulf Øverland: "En hustavle"

En hustavle


Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent,
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav å klage.
Døgnet har mange timer.

Året har mange dage.


Arnulf Øverland

"Tilbake til Provence" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2008

Spilletid: 95 min.

Agathe Villanova er en populær politiker. Da hun reiser tilbake til familiegodset i Provence for å hvile ut, blir det alt annet enn ferie. Nokså snart blir hun kontaktet av to menn som hun en gang kjente. De ønsker å lage et portrettprogram om henne, og i utgangspunktet stiller hun villig opp.

Etter hvert viser det seg at de to mennene har ulike motiver for hva de vil med portrettprogrammet. En av dem har opplevd å bli ydmyket kraftig av Agathe og ønsker hevn ...

I mellomtiden blir vi vitne til et familiedrama hvor Agathes søster vurderer å forlate familie og barn for sin elsker, den eldste av mennene som intervjuer Agathe. Samtidig settes det meste i Agathes liv på spissen. Kjæresten hennes forlater henne i protest mot at hun ikke ønsker å dele et mer konvensjonelt liv med ham. De fleste hun kjenner viser seg dessuten å være svært så aggressive mot henne, og hun lurer rett og slett på om hun har havnet på rett hylle her i livet og om det er politikken hun skal bruke resten av sitt liv på.

Denne filmen er blitt rost opp i skyene, men jeg ble ærlig talt nokså skuffet. Historien som sådan fenget ikke, og jeg synes heller ikke vi fikk se noe særlig av vakre Provence. Jeg har en film til liggende av Agnés Jaoui, og skal nok skru forventningene betydelig ned før jeg ser den ...

"Maria full of grace" (regissør: Joshua Marston)

Innspilt: 2004

Spilletid: 97 min.

I en landsby i Colombia bor den 17 år gamle Maria. Hun jobber på en lokal roseplantasje, og er relativt glad og lykkelig. Men så får hun sparken etter et sammenstøt med sjefen sin. Familien til Maria er avhengig av inntektene hennes, og det er dramatisk å stå uten arbeid i det fattige landet Colombia.

Maria lar seg lokke til å opptre som narkotikakurer. Med en mengde godt innpakkede poser med heroin i magen, befinner hun seg på et fly til New York. Drømmen er å begynne et nytt liv i USA. Imidlertid oppdager Maria raskt at tilværelsen i stedet blir en kamp om å overleve. Det er heller ikke enkelt å komme løs fra narkotikabakmennenes klør ...

Dette er en sterk film om sjebnen til mange fattige mennesker i Latin-Amerika, som tvinges til å bruke sin egen kropp som lager for det dødelige stoffet heroin. Dersom bare en kapsel løser seg opp i magen, betyr dette den sikre død.

Tove Nilsen: "Kreta-døgn" (2003)

Jeg trodde at jeg hadde en roman foran meg, og ble i utgangspunktet nokså overrasket over at dette nærmest var en selvbiografi om forfatterens eget forhold til Kreta. Da overraskelsen hadde lagt seg, var jeg klar til å nyte boka.

Jeg er selv Hellas-elsker, og Tove Nilsens beskrivelse av Kreta var besnærende. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne lukten av sjø, sol og gresk mat. Det er åpenbart at forfatteren har kommet nærmere inn på lokalbefolkningen enn hva den jevne turist opplever. Dermed klarer hun også å se turistene med grekernes egne øyne. Historiene om restauranteieren Kostas, som til tross for utmerkede råvarer på kjøkkenet opplever et sviktende salg fordi ingen gidder å gå opp bakken til hans restaurant, er nok dessverre en del av virkeligheten. Istedet velger turistene de kjipe restaurantene langs stranda. Hvem sa at gresk mat er kjedelig? Like kjedelig som norsk mat, dersom det norske kjøkken utelukkende skulle vurderes etter kvaliteten på veikro-maten langs vårt langstrakte land.

Ellers var en del av forfatterens tanker rundt grekernes syn på oss turister ikke akkurat noen bombe. Noen ganger syntes jeg at jeg som leser kom vel nært inn på forfatteren, men i det store og hele balanserte hun det hele rimelig greit.

Boka var egnet til å fremkalle egne minner om mange Hellas-ferier, og fikk meg til å lengte tilbake til dette gjestfrie landet, som er omgitt av asurblått hav og brennende sol. Nettopp det vi enkle turister vanligvis lengter etter ...

Utgitt: 2004
Lydboka er innspilt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Opplest: Tove Nilsen
Spilletid: 9t 25 min.

Dario Fo: "Flaggermusenes by" (2006)

Om Dario Fos barne- og ungdomsår

Jeg hadde aldri hørt om Dario Fo da jeg tilfeldigvis snublet over denne boka på et av vårens boksalg. Som den Italia-elsker jeg er, fanget imidlertid boka interesse.

I boka forteller Dario Fo om sine barne- og ungdomsår, fortrinnsvis i hjembyen Lagio Maggiore. Forfatteren formelig sprudler over av en fortellerevne av de sjeldne. Fo påstår nokså tidlig i boka at det er de første syv årene av et menneskes liv som er de mest interessante, idet det er da personligheten for alvor formes. Det er derfor nettopp denne perioden han vier størst plass når han forteller om sitt liv.

Hans beskrivelse av morfaren som en spilloppmaker med stor underholdningsverdi når han drar rundt og fallbyr sine egenproduserte grønnsaker, forfatterens egen utvikling som kunstner, hvordan han lærte å fortelle en god historie, hans første kjærlighet, tiden hans i det militære under andre verdenskrig og mye, mye mer - alt fortalt med en slik varme og humor at dette gikk rett hjem hos meg.

Boka anbefaes sterkt!

Utgitt i Norge: 2006

Originaltittel: Il paese dei Mezarát
Forlag: Spartacus
Oversatt: Tommy Watz
Antall sider: 258

Mustafa Can: "Tett inntil dagene" (2008)

Om å vokse opp med to kulturer
En fascinerende og ikke minst lærerik bok om hvordan det er å vokse opp som annen generasjons innvandrer, splittet mellom foreldrenes og sitt nye hjemlands kulturer. Dette er også en veldig optimistisk bok om at verden går videre. Mest av alt ble jeg rørt av den ømhet som forfatteren tilkjennegir mht. forholdet til sin mor, som aldri finner seg til rette i sitt nye hjemland.

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 270 

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk

Vladimir Bukovskij: "Det gjør vondt å være fri" (1981)

I denne boka skriver forfatteren om sine år som internert "pasient" på psykiatrisk klinikk - en straff han fikk fordi han hadde skrevet samfunnskritiske artikler mot det russiske regimet. Etter press fra Vesten slapp han gjennom Jernteppet. Livet i Vesten ble imidlertid ikke helt slik han hadde tenkt. Det som har gjort sterkest inntrykk på ham er den likegyldighet folk fra Vesten har til grunnleggende borgerrettigheter som frihet, retten til å velge, ytringsfriheten etc. Samt hangen til å la oss underholde av intetsigende ting ... Sånn sett en meget tankevekkende bok!

Karunesh - Punjab!

Melody Gardot - Goodnite

Sissel/Jan Garbarek - Molde Canticle

Souad: "Brent levende"

Utgitt: 2006
Original tittel: Brûlée vive
Oversatt: Eirin Pedersen
Forlag: Ganesa Forlag
Antall sider: 254


Dette er en sann historie om ei ung palestinsk jente som forelsker seg og innleder et forhold med naboens sønn. Han har lovet å gifte seg med henne, men svikter henne etter å ha tatt dyden hennes. Forholdet oppdages fordi hun blir gravid. Hun har dermed vanæret familien og svogeren hennes får i oppdrag å ta livet av henne.

Mirakuløst overlever hun, men hun er vansiret for livet, med brannskader i ansiktet. Hun klare å flykte og lever i dag i skjul - antakelig i Sveits. Hun tør fremdeles ikke å stå frem av frykt for at hennes slektninger skal oppspore henne og ta livet av henne.

Rent litterært er ikke dette et storverk, men historien er interessant og boka er sånn sett svært lesverdig.

John Lennon: "Imagine"

IMAGINE

Imagine there’s no Heaven
It’s easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today

Imagine there’s no countries
It isn’t hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace

You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions
I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world

You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will live as one

John Lennon

Aravind Adiga: "Hvit tiger" (2008)

Utgitt på engelsk: 2008
Utgitt i Norge: 2009
Originaltittel: The white tiger
Oversatt: Stian Omland
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 265 

Gjennom syv netter skriver Balram Halwai brev til Kinas statsminister. I brevet forteller han om sin reise som svært fattig fra en liten landsby i India - i den delen av landet som kalles Mørket - og frem til han finner Lyset og blir en velstående mann. 

I mange år arbeider Balram som sjåfør for den rike Mr. Ashok. På tross av at han selv oppfatter seg som et tenkende menneske, blir han ansett som dum og verdiløs. Og dette på tross av at Mr. Ashok faktisk behandler ham mye, mye bedre enn det som er det vanlige. Da Mr. Ashoks amerikanske kone kjører ned og dreper et barn i fylla, forventes det at Balram som deres tjener skal ta på seg skylden og om nødvendig gå i fengsel for sitt herskap. 

Selv om mange av de betraktninger Balram gjør seg bak sjåførsetet i herskapets bil er svært fornøyelige, er det også en trist klang i boka. Enkelte ganger ble jeg rasende over at mennesker kan bli behandlet slik som Balram. Så bygger det seg også opp et hat i Balram som til slutt får fatale konsekvenser for Mr. Ashok. Balram - også omtalt som den Hvite Tiger - slipper ut av buret sitt til slutt ... 

I boka får vi kjennskap til grådige slektninger som forventer at Balram skal sende det meste av det han tjener til dem, hvordan tjenerne holder hverandre nede, omfattende korrupsjon for i det hele tatt å ha sjangs til å lykkes m.m. 

Dette er en forfatter jeg kommer til å følge med stor spenning! Terningkast fem!

Andre bokbloggere som har omtalt boka:
- Knirk

Sadie Jones: "Utskudd" (2009)

Utgitt: 2009

Originaltittel: The outcast

Oversatt: Knut Ofstad

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 345

Lewis er syv år da faren vender hjem fra krigen i 1945. Han merker fort at faren egentlig ikke bryr seg særlig om ham. Moren elsker ham imidlertid over alt på jord, og de har noe helt spesielt sammen.

Tre år etter drukner moren mens hun og Lewis er på en av sine mange badeutflukter ved elven. Lewis klarer ikke å formidle hva som har skjedd, og spekulasjonene rundt hans skyld i det hele begynner snart å florere i nærmiljøet. Nokså raskt - litt for raskt - finner faren en ny kone, og gutten kommer helt i skyggen av deres liv.

Pga. forsømmelsen Lewis utsettes for, trekker han seg inn i seg selv. Hver gang han står oppe i vanskeligheter, får han ingen støtte fra faren. Absolutt ingen ting. Det er bare ingen der til å tale barnets sak. Han er ferdigdefinert som et vanskelig barn, og dette gjør at han også blir vanskelig å ha med å gjøre. Til slutt går han til ytterligheter i håp om å bli sett, men opplever i stedet å bli utstøtt.

Språket i boka er enkelt og nakent, og beskrivelsen av Lewis og de voksnes uforstand er så vart og ømt fortalt at historien krøp under huden på meg. Dypest sett handler boka både om dobbeltmoral, om hvem som skal få lov til å sitte med retten til å definere sannheten om et annet menneske og om inngrodde holdninger til status og dets betydning i et samfunn, særlig der den makten som gjerne følger med høy sosial status misbrukes grovt. Det er imponerende at dette er en debutroman! Terningkast fem!

Truman Capote: "Sommeroverfart" (2006)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Summer Crossing
Oversatt: Knut Johansen
Forlag: Arneberg Forlag
Antall sider: 160


Det var med stor spenning jeg kastet meg over denne boka, som er utgitt av Arneberg forlag - et forlag jeg så langt har fått mange og svært gode leseropplevelser fra. Boka ble utgitt 20 år etter forfatterens død, og selv i dag er et uvisst hvorvidt forfatteren ville ha ønsket en utgivelse.

Boka handler om ungpiken Grady som sommeren 1945 velger å bli hjemme i New York, mens foreldrene drar på ferie til Europa. Dermed kan hun dyrke sin forelskelse i Clyde, et valg foreldrene neppe ville ha bifalt dersom de hadde kjent til romansen.

Foreldrene er imidlertid lykkelig uvitende om hva datteren foretar seg mens de er borte. De planlegger datterens debut i New Yorks selskapsliv, og lever fremdeles i den forestilling at datteren er svært så uskyldig.

Romansen med Clyde utvikler seg til noe lang mer alvorlig enn en uskyldig sommerflørt. Samtidig leker Grady seg med Peter, en gutt fra hennes eget sosiale sjikt. Peter er svært forelsket i Grady, og hun nyter dette til fulle ...

Boka holder et meget høyt litterært nivå. Capote strør om seg med metaforer, uten at dette noen gang opplevdes platt. Tvert i mot bidro det blomstrende språket til at lesingen ble en nytelse! Det er også fascinerende at en mann som Capote, med det livet han tross alt førte, presterte å skrive en så vakker roman - riktignok hvor tragedien hele tiden ligger på lur. Når jeg likevel ikke gir full skår til denne boka, er dette fordi det er noe uforløst ved historien på slutten - som om han egentlig ikke ble ferdig med den. Terningkast fem!

Dagbladets bokanmeldelse finner du her, og Aftenpostens her. 

Cormac McCarthy: "Veien" (2006)

Utgitt på engelsk: 2006

Utgitt på norsk: 2008

Originaltittel: The Road

Oversatt: Knut Ofstad

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 253

Det har skjedd en forferdelig katastrofe i verden, uten at vi får vite eksakt hva som har skjedd. Vi aner at kun få har overlevd. Far og sønn er på flukt sørover langs en vei, og over alt lurer det farer og fiender. Fare for å fryse i hel, fare for å sulte i hel, fare for å støte på noen av de få overlevende som i desperasjon kan komme til å frarøve dem det lille de har og kanskje til og med drepe dem og spise dem ...

Over alt møter de forfallet, det meste er nedbrent og et tykt lag av aske ligger over landskapet. Dessuten ligger det lik strødd over alt. Kjøpesentre og hus er for lengst utplyndret, og det er små marginer mellom liv og død. Faren har ett mål for øye; han må få sønnen i sikkerhet og de må komme bort fra kulden. Det store spørsmålet er om de klarer dette i tide ...

Dette er en av de mest spesielle bøkene jeg har lest på lenge. Boka er meget godt skrevet, og da jeg først var i gang klarte jeg ikke å legge den fra meg. Jeg må likevel innrømme at jeg ble litt skuffet over boka fordi jeg fra så mange hold har hørt at dette er noe av det beste man har lest noen sinne. Slik var det ikke for meg. Når det er sagt opplevde jeg beskrivelsen av forholdet mellom far og sønn som meget rørende og varmt - i grell kontrast til den virkelighet de forholder seg til og hvor det er den sterkes rett som gjelder. Terningkast fem!