Victoria Hislop: "Øya" (2007)

Utgitt: 2005
Originaltittel: The Island
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Jan Schei
Forlag: Schibsted
Spilletid: 13 t.

Alexis har ingen anelse om hvilke hemmeligheter moren Sofia har holdt skjult for henne gjennom hele oppveksen, da hun tilkjennegir overfor moren at hun ønsker å reise til Kreta sammen med kjæresten Ed. Moren vokste opp på Kreta før hun giftet seg og flyttet til London, og hun skjønner nå at hun er nødt til å innvie datteren i forholdene hun kommer fra. Hun utstyrer Alexis med et brev som hun skal levere til hennes gamle venn Fortini, og i dette brevet ber hun Fortini fortelle alt.

Alexis ankommer Kreta og oppsøker Fortini. Hun får da høre historien som knytter familien hennes til øya Spinalonga, en tidligere koloni for spedalske. Hennes innsikt i familieforholdene gjør noe med henne. Der moren så svik, ser hun lidenskap og kjærlighet. Dette får avgjørende betydning for hennes egne valg.

Dette er en hjerteskjærende historie om en tid da det var knyttet mange fordommer til spedalskhet og faren for smittsomhet, om kjærlighet og svik, om livet på øya Spinalonga på godt og vondt og ikke minst om samhold i et gresk lokalsamfunn. Spinalonga eksisterer i virkeligheten, selv om det er noen år siden spedalske ble isolert fra samfunnet. Denne historien rørte meg dypt. Jeg opplevde boka er godt skrevet og Gisken Armand leste den med stor innlevelse. 

I ettertid har mange kritisert denne boka som en typisk lettvekter innenfor bestselgergenren. Jeg ønsker imidlertid å understreke at Victoria Hislop var den første som brukte fortellergrepet med en rammefortelling og en roman i romanen - en oppskrift mange har kopiert i ettertid. Og selv om boka ikke kommer til å bli stående som en mesterlig roman for ettertiden, var det ingen som hadde fortalt den fascinerende historien om Spinalonga, de spedalskes øy, før henne. Historien som sådan er både spennende, trist og opprørende.

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Bokelskerinnen

Her har jeg skrevet om Spinalonga. 

Anthony Bourdain: "Kokkejævler"

Utgitt på norsk: 2003

Forlag: Schibsted
Antall sider: 294

Det er noen år siden jeg leste denne boka, men jeg glemmer likevel ikke hvordan jeg skogglo meg gjennom den. Alt fra beskrivelsen av den lille gutten som ikke liker noe som helst, men som plutselig går inn for å ta innersvingen på foreldrene sine. Fra den dagen han bestemmer seg for at rå østers skal gå ned på høykant, skal mat komme til å stå i sentrum i resten av hans liv.

Forfatteren jobber seg møysommelig opp fra oppvasken i de kjipeste restauranter til å bli en virkelig anerkjent kokk. Gjennom boka fravristes den ene hemmeligheten etter den andre i restaurantbransjen. Visste du forresten hvorfor man aldri bør velge fisk som dagens på en søndag eller mandag? Tenk deg at de ferste råvarene er levert kanskje så sent som torsdag om du er heldig, og har ligget på kjøla hvor dørene har gått opp og igjen minst tusen ganger før den ligger på fatet ditt som "dagens" på søndag ... Da får du nemlig ikke lyst på fisk! Og bestiller du biff som "well done" - vær da sikker på at du får det dårligste stykke kjøtt som kan oppdrives på dette kjøkkenet!

Eller visste du hvorfor maten du lager hjemme på ditt eget kjøkken aldri kan bli den samme som på en fin restaurant? På en fin restaurant bruker man aldri lettprodukter ... Sånn er det med DEN saken ... Og så er det selvsagt noe med sjalottlauk og garnityr!

Med humor og vidd beskrives hverdagen på kjøkkenet. Og trodde du at intriger kun var noe som foregikk på kvinnearbeidsplasser, tar du skammelig feil! Det er bare litt mer komplisert når intrigene oppstår mellom menn som har de skarpeste kniver som sine viktigste arbeidsredskaper ... Den tøffeste kokken har flest og styggest kutt og brannsår på hendene sine.

Dersom du er glad i mat og lurer på hva som egentlig foregår i kulissene når du besøker en fin restaurant, er dette boka for deg! Jeg for min del har kjøpt 10-15 eksemplarer av denne boka. Personlig har jeg kun et eksemplar selv - resten er gitt bort i presanger. ;-)