"Der vi engang gikk" (Regissør: Peter Lindholm)

Historisk drama fra Helsinki

Så var den her endelig - filmen som er basert på Kjell Westös suksess-roman "Der vi en gang gikk"! Mens jeg i boka strevde med å holde orden på et meget rikholdig persongalleri, var dette betydelig enklere å forholde seg til i filmen. Men mange personer til tross - det er uansett rikmannsjenta Lucie, barndomsvennen og fotografen Eccu og arbeiderklassegutten Allu som står i fokus. 

I filmens åpningsscene blir vi vitne til en hjerteskjærende scene; Lucies foreldre forviser ei tjenestejente som har blitt gravid uten å være gift. Dvs. hun får en mulighet for å foreta fosterfordrivelse av Lucies far - får hun til dette, skal hun få lov til å fortsette i tjeneste hos dem. Tjenestejenta er imidlertid ikke hvem som helst. Hun er nemlig kjæresten til den største fagforeningspampen i Helsinki, og de skal absolutt gifte seg! Og hennes ufødte barn er ingen ringere enn ham vi senere skal bli bedre kjent med, nemlig Allu. Som vitne til forvisningen av tjenestejenta er Lucie, rundt 10-12 år gammel.

Noen år senere braker det løs i Helsinki, byen som er delt mellom overklassen og arbeiderklassen. Året er 1918 og nyheten om at tsaren i Russland er avsatt, har nådd Helsinki. Dette utløser den finske borgerkrigen som ble utkjempet mellom de røde og de hvite i perioden 27. januar til 15. mai samme år. Enok Kajander, Allus far, har en sentral rolle under borgerkrigen, men der andre turer frem med brutalitet, ønsker han først av alt rettferdighet. Og han mener at brutal vold ikke løser noen ting. Overklassen slår imidlertid ned på opprøret, og den første tiden som følger etterpå er preget av regelrett nedslakting av opprørerne. Spesielt Lucies bror Cedric kan ikke få nok hevn. Mistenksomheten mellom klassene preger også årene frem til utbruddet av andre verdenskrig, hvor finnene som kjent kjempet på samme side som nazistene en tid, fordi den røde fare ble ansett som en større trussel enn nazismen ...

Parallelt følger vi Lucie og hennes tidvis nokså utsvevende liv. Hun er så vakker at hun i ungdomsårene kan få hvem hun vil ha. Eccu er villt forelsket i henne, men han får henne bare i små, små doser - når hun vil. Eccu gifter seg med en annen, men klarer aldri å glemme Lucie ... Og Lucie, som tar for seg av absolutt alt livet kan by på, ser hvordan Eccu gradvis går til grunne i alkoholismens grep ... Idet andre verdenskrig nærmer seg krysses Lucie og Allus veier, og selv om Lucie er en god del eldre enn Allu, forhindrer ikke det at dette blir opptakten til en lidenskap hun knapt har opplevd noen gang. Så spørs det om klasseskillet mellom dem kan oppveies i en tid hvor bitterheten mellom overklassen og arbeiderklassen er så stor at de igjen står på hver sin side av i en krig. 

Denne gangen kan jeg virkelig si at jeg opplevde filmen som bedre enn boka. Noe imidlertid både boka og filmen lider litt under, er at det gapes over alt for mye. Dermed blir mange av partiene i hendelsesforløpet noe overfladisk behandlet. Blant annet synes jeg at romansen mellom Lucie og Allu fikk litt for liten plass i filmen. Kjell Westöes bok "Der vi engang gikk" er virkelig vel verdt å få med seg også. Ikke bare er den godt skrevet, men den omhandler også en del av historien som ikke har vært så mye belyst tidligere. 

Jessica Grabowsky er nydelig i rollen som Lucie, og Jakob Ôhrman i den krevende rollen som Eccu utviser store talenter som skuespiller. Jeg lot meg kanskje ikke begeistre fullt så mye av Andreas af Enehielm i rollen som Allu, kanskje mest av alt fordi jeg hadde dannet meg et nokså annerledes bilde av ham mens jeg leste boka. Når jeg likevel synes at dette har blitt en sterk, vakker og god film som fortjener terningkast fem (mens jeg ga boka en sterk firer), er dette fordi den tegner et veldig spennende tidsbilde i en by som har litt mer dramatisk historie å by på enn de øvrige nordiske hovedstedene. Nærheten til Russland og kommunismen har nok hatt mer å si her enn i resten av Norden. Jeg stiller ellers et stort, stort spørsmål ved hvorfor denne filmen ikke er blitt vist på norske kinoer. Filmen anbefales varmt!

Innspilt: 2011
Originaltittel: Där vi en gång gått
Engelsk tittel: Where once we walked
Nasjonalitet: Finland
Språk: Svensk
Genre: Drama
Skuespillere: Jessica Grabowsky (Lucie), Jakob Ôhrman (Eccu), Andreas af Enehielm (Allu), Elmer Bäck (Enok Kajander), Kajsa Ek (Manda Salin) m.fl. 
Spilletid: 2 t

 Familien Kajander bor i Helsinkis slum .... 

... mens Lucie lever et bekymringsløst rikmannsliv i Helsinkis overklasse-bydel

Fotografen Eccu er vilt forelsket i Lucie

Lucie og Eccu

Allu og Lucie

Kjell Westö: "Der vi engang gikk" (2008)

Helsingfors i første halvdel av 1900-tallet

Kjell Westö (f. 1961) er en av Finlands mest anerkjente forfattere, og skriver på svensk. Han har gjennom hele sitt forfatterskap vært opptatt av Helsingfors og hvordan byens historie, kultur og sosiale lag preger menneskene som bor der. Westö har vunnet flere litterære priser, blant annet Nordisk råds litteraturpris i 2014 for «Svik 1938«. Romanen «Der vi engang gikk» («Där vi en gång gått«) fra 2006 fikk Finlandiaprisen og er et av hans mest sentrale verk, ikke minst fordi den kaster lys over en epoke i finsk historie som lenge har vært omgitt av stillhet: borgerkrigen i 1918 og dens ettervirkninger.

I romanen presenterer Westö et rikt og sammensatt persongalleri. Handlingen er lagt til første halvdel av det 20. århundre i Helsingfors, en tid preget av store sosiale kontraster, politisk uro og voldsomme samfunnsendringer. Sentralt står imidlertid tre skikkelser: Allu, Eccu og Lucie. Mens Eccu og Lucie tilhører overklassen, vokser Allu opp i slummen. Denne sosiale kløften blir tydelig gjennom hele romanen.

Eccu har en lovende karriere som fotograf foran seg, men livet hans tar en annen retning. Han ender som en desillusjonert alkoholiker, fanget mellom ambisjoner og virkelighet. Lucie er en kvinne som utfordrer tidens normer og konvensjoner, men prisen hun betaler er høy. Ingen vil gifte seg med henne, og hun blir stående som en outsider i sin egen klasse. Allu, som alltid har drømt om henne, får del i henne først når ingen andre lenger vil ha henne.

Gjennom deres livshistorier skildrer Westö en by i omveltning. Ville fester og høy champagneføring under alkoholforbudet står i kontrast til borgerkrigens sår og fattigdommens harde virkelighet. Første verdenskrig og borgerkrigen i 1918 danner et dramatisk bakteppe. Formuer går tapt, familier går til grunne, og noen utnytter kaoset til å skape seg en posisjon.

Dette er en bok som for mange finner har hatt en spesiell betydning. Westö våger å ta opp en epoke som deler av den finske befolkningen lenge har hatt vanskelig for å snakke om. Nettopp derfor kan romanen oppleves som mer sentral i Finland enn i Norge. Samtidig gir den et viktig innblikk i hvordan mennesker formes av sin tid, av krig, tap og klasseforskjeller – og hvordan de forsøker å finne mening i kaoset.

Jeg likte boken svært godt. Westö skriver levende og detaljrikt, men jeg kunne likevel ønsket at han hadde konsentrert seg om færre personer og gått mer i dybden på disse. Det store persongalleriet gjør at enkelte skjebner forblir litt overfladisk skildret. Likevel er dette en roman som fester seg, og som gir en sterk opplevelse av tid, sted og historiske brytninger.

I ettertid er boka filmatisert.

Utgitt i Finland: 2006
Originaltittel: Där vi en gång gått
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Erik Johs. Krogstad
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Jan Erik Madsen
Spilletid: 17 t 53 min.

Den finsk-svenske forfatteren Kjell Westö (f. 1961)